{"id":386031,"date":"2020-12-21T15:47:18","date_gmt":"2020-12-21T14:47:18","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/?p=386031"},"modified":"2020-12-22T11:10:10","modified_gmt":"2020-12-22T10:10:10","slug":"oecd-rapport-nasjonale-kontaktpunkt-viktige-drivere-for-ansvarlig-naeringsliv-men-ma-styrkes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/nyheter\/oecd-rapport-nasjonale-kontaktpunkt-viktige-drivere-for-ansvarlig-naeringsliv-men-ma-styrkes\/","title":{"rendered":"OECD-rapport: Nasjonale kontaktpunkt viktige drivere for ansvarlig n\u00e6ringsliv, men m\u00e5 styrkes"},"content":{"rendered":"

20-\u00e5rs markering<\/h3>\n

OECD markerte 20-\u00e5rsjubileet for nasjonale OECD-kontaktpunkt med et webinar og lansering av rapporten \u00abNational Contact Points for Responsible Business Conduct \u2013 Providing access to remedy. 20 years and the road ahead\u00bb. Klikk her for \u00e5 laste ned rapporten<\/a>.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/figure>Rapporten viser til styrker og svakheter ved ordningen. En rekke nasjonale kontaktpunkt har bidratt betraktelig til \u00e5 l\u00f8se klagesaker, som er relevant for andre land, myndigheter og n\u00e6ringsliv. Ordningen har bidratt til oppreising for ofre og sikret rettigheter til arbeidstakere og utsatte grupper. Disse gode resultatene overskygger dessverre ikke utfordringene. En rekke kontaktpunkt fungerer ikke godt nok. For \u00e5 klare \u00e5 h\u00e5ndtere \u00f8kte utfordringer og kompleksitet i sp\u00f8rsm\u00e5l rundt ansvarlig n\u00e6ringsliv, s\u00e6rlig i h\u00e5ndteringen av klagesaker, er det viktig at kontaktpunktene blir styrket.<\/p>\n

Paneldebatt: Viktige resultater av Kontaktpunktenes arbeid, men ogs\u00e5 utfordringer<\/h3>\n

Leder av Norges kontaktpunkt, Frode Elgesem, satt i panelet p\u00e5 20-\u00e5rs markeringen. Han trakk frem eksempler p\u00e5 hvordan kontaktpunktenes klagebehandling har bidratt til resultater i form av oppreisning og endringer i selskapers rutiner og adferd mot et ansvarlig n\u00e6ringsliv. Rapporten inneholder eksempler p\u00e5 20 klagesaker som har f\u00f8rt til konkrete resultater, hvorav to er saker behandlet av det norske Kontaktpunktet. Elgesem viste ogs\u00e5 til at det norske kontaktpunktet har utarbeidet et eget kompendium om ti banebrytende klagesaker<\/a> h\u00e5ndtert av kontaktpunktordningen.<\/p>\n

\"Paneldiskusjon
Panel ledet av OECDs Cristina Tebar Less med Winand Quaedvlieg fra BIAC, Frode Elgesem fra Norges Kontaktpunktet og Blake Harwell fra TUAC.<\/figcaption><\/figure>\n

Kontaktpunktene – ekspertorgan for ansvarlig n\u00e6ringsliv<\/h3>\n

Leder av OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig n\u00e6ringsliv, Christina Kaufmann, fokuserte i sitt \u00e5pningsinnlegg p\u00e5 at rapporten viser at ordningen har gitt en rekke resultater i form av oppreisning og avtaler. Det er totalt 49 kontaktpunkt, 16 flere enn da ordningen ble opprettet for 40 \u00e5r siden. Disse har h\u00e5ndtert over 500 klager i mer enn 100 land. Verden har endret seg enormt p\u00e5 denne tiden. Det er \u00f8kt kompleksitet i sakene \u2013 med et spekter av temaer som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, finans, milj\u00f8, klima og skatt.<\/p>\n

Kontaktpunktene b\u00f8r optimalt sett kunne fungere som ekspertorgan for ansvarlig n\u00e6ringsliv. Men ordningen har betraktelige svakheter, med stort sprik mellom kontaktpunktenes kompetanse og ressurser. Dette bidrar til \u00e5 svekke systemet og undergraver prinsippet om like konkurransevilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet. Det er viktig at myndighetene f\u00f8lger opp sine OECD-forpliktelser og s\u00f8rger for at Kontaktpunktene er velfungerende og har tilstrekkelige ressurser og kompetanse.<\/p>\n

BIAC og TUAC – gode resultater, men ogs\u00e5 utfordringer<\/h3>\n

BIAC trakk s\u00e6rlig frem det positive for selskap \u00e5 delta i kontakptunktenes klagesaksbehandling, ved at det er en \u00e5pen og tilgjengelig ordning med konstruktiv dialog og et fremadrettet perspektiv som <\/span>stimulerer til interne endringer i selskaper. Utfordringen er en rekke svake kontaktpunkt.<\/p>\n

TUAC sa at deres unders\u00f8kelser har vist at mellom 2,5 og tre millioner arbeidstakere har dratt nytte av avgj\u00f8relser i kontaktpunktordningen. To av fem klagesaker omhandler organisasjonsfrihet, som har f\u00f8rt til avtaler. Dette er en viktig milep\u00e6l, som ikke kunne oppn\u00e5s p\u00e5 annen m\u00e5te, sa TUAC. De viste til at selv om ordningen har oppn\u00e5dd mye, er det dessverre ogs\u00e5 mange saker som ikke har f\u00f8rt til dialog, og for mange saker blir avvist av Kontaktpunktene.<\/p>\n

Myndigheters handling m\u00e5 til.<\/h3>\n

Myndighetene i de 49 landene som har forpliktet seg til retningslinjene har gjort det med m\u00e5l \u00e5 bidra til like konkurransevilk\u00e5r, og \u00abfunctional equivalence\u00bb i ordningen. Men det er en lang vei dit. OECD-rapporten viser til at myndigheter kan og b\u00f8r investere mer i Kontaktpunktene, gjennom \u00e5 s\u00f8rge for at de har kompetent personell, ressurser og en adekvat organisering.<\/p>\n

Les mer om hvordan de ulike kontaktpunktene opererer i rapporten.<\/a> Se s\u00e6rlig Annex B som gir oversikt over Kontaktpunktenes organisering: «Key data on NCPs (2019)».<\/p>\n

OECD watch lanserte evaluering av de 49 kontaktpunktene<\/h3>\n

I forbindelse med 20-\u00e5rs markeringen lanserte OECD watch en rapport<\/a> som sammenligner hvordan de 49 kontaktpunktene fungerer og etterlever prinsippene i Retningslinjene. Norges Kontaktpunkt kommer godt ut i unders\u00f8kelsen, men har notert oss noen forbedringspunkter, som \u00e5 publisere v\u00e5r virksomhetsplan.<\/p>\n

Se webinaret p\u00e5 YouTube<\/h3>\n

Hele webinaret er tilgjengelig p\u00e5 Youtube<\/a>, og alle dokumenter og informasjon om de ti eksemplene p\u00e5 klagesaker finner du ved \u00e5 klikke her.\u00a0<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kontaktpunktordningen har gitt oppreising for ofre, rettigheter til arbeidstakere og bidratt til et ansvarlig n\u00e6ringsliv, men myndigheter m\u00e5 styrke kontaktpunktene.<\/p>\n","protected":false},"author":323,"featured_media":386057,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-386031","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"language":"nb-NO","acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/386031","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/users\/323"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=386031"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/386031\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":386065,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/386031\/revisions\/386065"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media\/386057"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=386031"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=386031"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=386031"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}