{"id":2009,"date":"2019-04-02T10:03:07","date_gmt":"2019-04-02T08:03:07","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/?p=2009"},"modified":"2019-04-02T10:04:39","modified_gmt":"2019-04-02T08:04:39","slug":"fellesorganisasjonen-fo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/2019\/04\/02\/fellesorganisasjonen-fo\/","title":{"rendered":"Fellesorganisasjonen FO"},"content":{"rendered":"

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Autisme- og Touretteutvalget
\nHelse- og omsorgsdepartementet
\nPostboks 8011 Dep.
\n0030 OSLO<\/p>\n

Deres referanse
\nV\u00e5r referanse
\nV\u00e5r dato<\/p>\n

18\/00015-31
\n28.03.2019<\/p>\n

FOs innspill til Autisme- og Touretteutvalget
\nFellesorganisasjonen (FO) organiserer 29 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. V\u00e5re medlemmer jobber innenfor et bredt spekter av helse-, omsorgs- og velferdstjenester.<\/p>\n

FO vil takke for muligheter til \u00e5 gi innspill p\u00e5 konferansen 6.desember 2018 og skriftlig innspill til Autisme- og Touretteutvalget. Som profesjonsforbund er FO opptatt av \u00e5 v\u00e6re viktig samarbeidspartner og bidragsyter i utvikling av velferdsstaten og velferdstjenestene.<\/p>\n

Innspillskonferansen i desember 2018 var strukturert rundt fem hovedomr\u00e5der\/tema:
\n1. Barnehage og skole
\n2. Studier, arbeid og aktivitet
\n3. Bolig og fritid
\n4. Helse- og omsorgstjenester
\n5. Hverdagsliv \/familieliv<\/p>\n

Vi gir nedenfor en generell kommentar i tillegg til innspill p\u00e5 hvert omr\u00e5de\/tema fra innspillskonferansen:
\n\u2022 FO \u00f8nsker en endring fra dagens vergem\u00e5lslovgivning til et beslutningsst\u00f8ttesystem.
\n\u2022 FO \u00f8nsker en rettighetskoordinator i alle kommuner og bydeler som kan bidra med informasjon og r\u00e5dgivning til personer med funksjonsnedsettelser og deres familier.
\n\u2022 FO mener alle skal ha rett til \u00e5 velge hvor, hvordan og med hvem man \u00f8nsker \u00e5 bo. Det krever flere endringer, blant annet kommunenes praksis med \u00e5 knytte tjenester og boligmasse sammen.
\n\u2022 FO er opptatt av alle barns rett til undervisning av god kvalitet. Det krever et undervisningsmilj\u00f8 med rom for alle, at skolebygg og oppl\u00e6ringsmateriell er tilgjengelig for alle og et bredt tverrfaglig tilbud.
\n\u2022 FO krever en arbeidsmarkedspolitikk som sikrer at alle med funksjonsnedsettelse som \u00f8nsker \u00e5 jobbe, f\u00e5r mulighet til det.
\n\u2022 FO mener det er behov for tiltak som retter seg mot \u00e5 styrke den enkeltes mulighet for \u00e5 velge leveform, familierelasjoner, rett og mulighet til \u00e5 delta i kulturliv, fritidsaktiviteter og \u00e5 delta i trossamfunn.<\/p>\n

Generelle innspill
\nAutismespekterforstyrrelser ikke en ensartet gruppe og det er stort spenn i b\u00e5de utfordringsbilde, hjelpebehov, og tilleggsdiagnoser. Det handler om ulike utviklingsforstyrrelser som; vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd. Det er store individuelle forskjeller fra alvorlig psykisk utviklingshemning og sv\u00e6rt lite spr\u00e5k, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt spr\u00e5k. Dette gjenspeiler seg ogs\u00e5 i store variasjoner i funksjonsniv\u00e5, men mange har store og sammensatte behov og trenger tjenester og oppf\u00f8lging gjennom hele livet.<\/p>\n

Selvbestemmelse og beslutningsst\u00f8tte
\nFN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) sl\u00e5r fast at menneskerettighetene gjelder alle, ogs\u00e5 personer med funksjonsnedsettelse. Konvensjonen utdyper hvordan menneskerettighetene skal bli en realitet for personer med funksjonsnedsettelse.<\/p>\n

Selvstendiggj\u00f8ring og selvbestemmelse er viktige forutsetninger for \u00f8kt samfunnsdeltakelse. CRPD skal styrke enkeltpersoners mulighet til \u00e5 v\u00e6re hovedakt\u00f8r i eget liv. Derfor vektlegges b\u00e5de viktigheten av sosiale relasjoner og inkludering. Sosiale relasjoner styrker autonomi og gir mulighet til \u00e5 bygge sosialt nettverk og sosial posisjonering. Naturlig l\u00e6ring i samhandling med andre mennesker er ofte beste l\u00e6ringsarena. Forventninger avstemmes, vennskap bygges og sosial kompetanse utvikles.<\/p>\n

For eksempel er det allmenn oppfatning at utviklingshemning ikke gir forutsetning for \u00e5 ta ansvar for eget liv eller avgj\u00f8relser knyttet til \u00f8konomi, utdanning, arbeid eller samliv. Fortsatt mener mange at en ikke vet sitt eget beste eller kan gj\u00f8re \u00abviktige\u00bb valg p\u00e5 vegne av seg selv.<\/p>\n

Det er behov for \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med holdninger til personer med funksjonsnedsettelser. Holdningene v\u00e5re styres av kunnskap. Allmennkunnskap om funksjonsnedsettelse og utviklingshemning er ofte sv\u00e6rt begrenset.<\/p>\n

FO mener dagens vergem\u00e5lslovgivning m\u00e5 endres slik at det blir tydelig at alle avgj\u00f8relser skal utledes p\u00e5 grunnlag av personens generelle interesser, identitet og personlighet dersom personen ikke kan uttrykke seg selv (se formulering i CRPD general comment no.1 ). Loven m\u00e5 bringes i samsvar med CRPD. Det krever at ulike modeller for beslutningsst\u00f8tte utredes for endring eller erstatning av dagens vergem\u00e5lsordning. FO h\u00e5per utvalget initierer eller st\u00f8tter behovet for \u00e5 igangsette slike tiltak.<\/p>\n

Selvbestemmelse er n\u00f8kkelen til \u00e5 leve livet i tr\u00e5d med egne forutsetninger, \u00f8nsker og valg. Familieliv for personer med utviklingshemming etter at de har blitt voksne er i liten grad tema i dag. Som barn fremheves gjerne utfordringer for familien, foreldre og s\u00f8sken. Dette er selvf\u00f8lgelig viktig, men de fleste av oss lever et lenger voksenliv enn tiden som barn og ungdom. Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen \u00abKartlegging av levek\u00e5rene til personer med utviklingshemming i samiske omr\u00e5der\u00bb viser blant annet at utviklingshemmede opplever mer mobbing, d\u00e5rligere psykisk helse, d\u00e5rligere boforhold og mindre selvbestemmelse enn \u00f8vrig befolkning. Unders\u00f8kelsen viser at personer med utviklingshemming med samisk bakgrunn har en ekstra s\u00e5rbarhet og i enda st\u00f8rre grad opplever mobbing, d\u00e5rligere psykisk helse, d\u00e5rligere boforhold og mindre selvbestemmelse.<\/p>\n

Kompetanse og kunnskap
\nMennesker med store og sammensatte behov er en uensartet gruppe. Felles er likevel behovet for godt koordinerte tjenester som ytes av personell med h\u00f8y og riktig kompetanse, det inneb\u00e6rer \u00f8kt behov for kvalifisert personell som kan ivareta sosiale \u2013 og helsemessige utfordringer. Vernepleiere har i tillegg til helsefaglig kompetanse ogs\u00e5 s\u00e6rlig kompetanse p\u00e5 funksjonshemming og utviklingshemming, selvbestemmelse, menneskerettigheter.
\nUtdannings- og kompetanseniv\u00e5 til ansatte m\u00e5 \u00f8kes for \u00e5 sikre forsvarlige tjenester og ivareta kompleksiteten av utfordringer til barn, unge og voksne med ulike funksjonsnedsettelser. Ansatte skal bidra med tilrettelegging av gode fysiske og samfunnsmessige rammer, i tillegg til sosiale arenaer som f.eks. jobb og fritid og ikke minst at helse blir m\u00f8tt med riktig og tilstrekkelig kompetanse.
\nVi har de siste \u00e5rene opplevd flere urovekkende saker med alvorlig rutinesvikt og manglende rammer for forsvarlige tjenester til utviklingshemmede. En viktig del av en h\u00f8gskoleutdanning er fokus p\u00e5 utvikling av og kritisk forst\u00e5else av egen praksis, og forst\u00e5else for begreper som selvbestemmelse og tilrettelegging for egne valg. Et grunnkurs vil aldri v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 gi kompetanse i ut\u00f8velse av selvbestemmelse og andre rettigheter som f.eks. rett til seksuelt liv, arbeidsliv, fritid osv. slik at de blir i tr\u00e5d med CRPD.
\nVernepleiere som profesjon har s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester. S\u00e6rlig har personer med utviklingshemning v\u00e6rt, og er fortsatt, en tydelig brukergruppe for vernepleierens yrkesut\u00f8velse. Det er ogs\u00e5 den eneste profesjonen med autorisasjon som helsepersonell kombinert med sosialfaglig kompetanse. Vernepleierne er derfor n\u00f8kkelprofesjon i helse- og omsorgssektoren.<\/p>\n

Barnehage og skole
\nStadig flere barn f\u00e5r undervisning utenfor ordin\u00e6re klasser. Barn som tas ut av ordin\u00e6re klasser, risikerer \u00e5 miste b\u00e5de oppl\u00e6ring de har krav p\u00e5, og mulighet for \u00e5 bygge relasjoner med andre barn og unge. Samtidig g\u00e5r vi som samfunn glipp av mulighet til \u00e5 bygge ned barrierer mellom mennesker.
\nForskning tyder p\u00e5 at det b\u00e5de er mulig, og til fordel for elever med behov for spesialundervisning, \u00e5 bli inkludert i en ordin\u00e6r klasse. FO mener spesialskoler og spesialklasser kan v\u00e6re til hindrer for oppbygging av kompetanse om inkludering i skolen. Samtidig har Norge lange tradisjoner med \u00e5 st\u00f8tte foreldres rett til \u00e5 velge barnehage-\/skoletilbud ut i fra hva de mener er best for sine barn. Vi m\u00e5 jobbe for \u00e5 sikre tilbud til \u00e5 m\u00f8te alle barns behov. N\u00e6rskolen skal ikke velges bort fordi det mangler faglig tilbud som andre skoler gir.<\/p>\n

Vi mener oppl\u00e6ringsloven m\u00e5 endres slik at alle elever uansett behov, sikres rett til oppl\u00e6ring fra fagpersonell med godkjent utdanning og undervisningskompetanse. Skolene m\u00e5 ha et bredt tverrfaglig tilbud som sikrer tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har en naturlig plass i skolen og er viktige profesjoner i et tverrfaglig skoletilbud.<\/p>\n

Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9A-2 p\u00e5legger kommunen \u00e5 legge til rette for et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring. En satsning for \u00e5 heve kompetanse i skolen er n\u00f8dvendig. Videre m\u00e5 helse- og sosialfaglig kompetanse bli anerkjent som viktig kompetanse i skolen. En mer tverrfaglig skole der ulike profesjoner supplerer hverandre og milj\u00f8terapeutisk arbeid gis st\u00f8rre plass, er viktig forutsetning for \u00e5 lykkes med inkluderingsarbeidet.<\/p>\n

FO mener det er godt dokumentert at en tverrfaglig skole bidrar til bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 for elever. Ansatte med vernepleie- og sosialfaglig kompetanse har bred kunnskap om barns psykososiale helse og bidrar til \u00e5 sikre tidlig innsats og bedre oppf\u00f8lging.<\/p>\n

Studier, arbeid og aktivitet
\nLivslang l\u00e6ring er et viktig politisk m\u00e5l i Norge. M\u00e5let m\u00e5 gjelde hele befolkningen, for de med eller uten utviklingshemning eller funksjonsnedsettelse. CRPD p\u00e5legger statene \u00e5 innrette utdanning slik at personer med funksjonsnedsettelse ikke stenges ute fra utdanningssystemet. Norge er juridisk forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge opp dette, selv om vi i dag. er langt unna det.<\/p>\n

I NOUen \u00abP\u00e5 lik linje\u00bb er et foresl\u00e5tt tiltak under skole og utdanning \u00e5 starte opp fors\u00f8k med tilbud om h\u00f8yere utdanning. I dag har personer med utviklingshemning ingen mulighet for utdanning etter videreg\u00e5ende, utover 1-2 \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole. Det finnes ingen studier med n\u00f8dvendig tilrettelegging for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse. FO mener det m\u00e5 iverksettes fors\u00f8ksprosjekter og oppbygging av tilpassede studietilbud.<\/p>\n

NAV er tillagt ansvar f\u00e5r \u00e5 tilby oppf\u00f8lging til personer med behov for arbeidsrettet bistand. Det er behov for flere og \u00f8remerkede VTA-plasser til personer med utviklingshemning. Ansvaret for VTA-plasser til personer med utviklingshemning m\u00e5 forbli et statlig ansvar, p\u00e5 lik linje med ansvaret for VTA-plasser til andre grupper.<\/p>\n

For \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid og f\u00e6rre p\u00e5 st\u00f8nad har NAV en rekke arbeidsrettede tjenester til enkeltpersoner (arbeidss\u00f8kere) og bedrifter (arbeidsgivere). Etatens virkemidler og ressursbruk er imidlertid mest rettet mot arbeidsrettet bistand til enkeltpersoner.<\/p>\n

Ordin\u00e6rt arbeid for flest mulig m\u00e5 v\u00e6re m\u00e5let. FO etterlyser mer fokus p\u00e5 mulighet for ordin\u00e6rt arbeid for personer med utviklingshemning. Diagnosen utviklingshemning gir oftest fritak fra arbeidsevnevurdering. Da f\u00e5r de i liten grad mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve ut tilrettelagt arbeid, eller andre tiltak i regi NAV. Resultatet blir gjerne dagsenter eller aktivitetstilbud i kommunal regi som eneste tilbud. Gode l\u00f8sninger er n\u00e5r det gj\u00f8res en reell arbeidsevnevurdering, uten at dette medf\u00f8rer \u00f8konomisk reduksjon, usikkerhet eller \u00e5 bli hjemmev\u00e6rende uten tilbud.<\/p>\n

Bolig og fritid
\nI dag har personer med funksjonsnedsettelse eller utviklingshemning ingen reell valgfrihet med hensyn til hvor og hvordan de skal bo, og med hvem. Tjenester er i hovedsak knyttet til boform eller botilbud, og det er i liten grad mulig for personer med utviklingshemning \u00e5 skille dette. Trenger du bistand, hjelp og st\u00f8tte i hverdagen blir du tilvist bolig og mister mulighet til \u00e5 velge hvor du vil bo.<\/p>\n

Bygging av stadig st\u00f8rre kollektive boformer er en utvikling i strid med politiske m\u00e5lsettinger og f\u00f8ringene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

For at personer med utviklingshemning skal ha et godt bomilj\u00f8 m\u00e5 tjenestene knyttes til person og ikke til virksomhet \/institusjon. Dette var et hovedpunkt i Ansvarsreformen, og er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 skille institusjonstjenester og individuell oppf\u00f8lging i kommunale tjenester. Dagens situasjon har i stor grad blitt en \u00abhybrid\u00bb der det fattes individuelle vedtak samtidig som hjelpen gis etter en institusjonsmodell.<\/p>\n

Helse- og omsorgstjenester og kompetanse
\nFN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) legger til grunn at kompetanse og h\u00f8yere utdanning er avgj\u00f8rende for \u00e5 bygge gode tjenester. Det viser til at tilrettelegging av faglig forsvarlige tjenester og god omsorg og oppl\u00e6ring krever kompetanse. Dette er et sentralt og viktig punkt p\u00e5 alle livsarenaer og i et livsl\u00f8psperspektiv.<\/p>\n

FO \u00f8nsker \u00e5 presisere at et helhetlig tilbud ikke bare handler om behandling og oppf\u00f8lging av barn, ungdom og voksne med utviklingsforstyrrelser. Det m\u00e5 ogs\u00e5 omfatte tilbud til familiene. P\u00e5r\u00f8rendeinformasjon, veiledning, avlastning og andre hjelpetiltak m\u00e5 inkluderes for at det skal v\u00e6re et helhetlig tilbud.<\/p>\n

P\u00e5r\u00f8rende er ikke bare foreldre. Ogs\u00e5 andre familiemedlemmer som tante og onkel, besteforeldre og ikke minst s\u00f8sken er en viktig del av nettverket og p\u00e5r\u00f8rende som m\u00e5 inkluderes. S\u00f8sken lider ofte under at de ikke f\u00e5r tilstrekkelig oppf\u00f8lging og utvikler selv vansker som trenger oppf\u00f8lging.<\/p>\n

Tjenestene er b\u00e5de ulikt organisert, ulikt dimensjonert og av ulik kvalitet. Det gir store utfordringer og ulikheter i tjenestetilbudene p\u00e5 alle niv\u00e5er. I tillegg kommer utfordringer knyttet til aldersinndeling. Mange fylker og kommuner deler tjenestene i barn\/ungdom og voksne. Utfordringen med deling p\u00e5 alder medf\u00f8rer mange un\u00f8dvendige overganger og endringer b\u00e5de for bruker og p\u00e5r\u00f8rende.<\/p>\n

For eksempel har vi en foresp\u00f8rsel fra en familie der det er flere familiemedlemmer med autismespekterforstyrrelser, og de etterlyser egne senter som gir tilbud til familiene (uavhengig av alder), noe som bla. finnes i Australia.<\/p>\n

Utfordringene gir seg ogs\u00e5 utslag i behandlingstilbud og muligheter. For eksempel tilbud om Eibi, en fagprosedyre for tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling for f\u00f8rskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Stortinget har vedtatt at spesialisthelsetjenesten skal informere om og tilby dette. Kommunene har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp og gjennomf\u00f8re tiltakene, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det oppst\u00e5r diskusjoner og uenigheter fordi spesialisttjenestene informerer om og anbefaler Eibi, samtidig som realiteten er at f\u00e5 f\u00e5r muligheten til \u00e5 motta et slikt tilbud. Blant annet p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 midler, kompetanse og oppl\u00e6ring og uenighet i metodevalg.
\nForeldre kommer i skvis. De \u00f8nsker et tilbud som anbefales, men som de reelt sett ikke f\u00e5r. Enkelte velger \u00e5 flytte, og vi f\u00e5r en situasjon der flere og flere opplever \u00e5 havne i situasjon som velferdsflyktninger.<\/p>\n

Eibi-problematikken er viktig, ikke bare med tanke p\u00e5 denne s\u00e6rskilte fagprosedyren, men fordi den viser kompleksiteten og utfordringer knyttet til faglig tiln\u00e6rming, kompetanse og \u00f8konomi\/kapasitet (b\u00e5de i 1. og 2. linje) og ulikt lovverk. Det handler om skiller mellom oppl\u00e6ring og behandling.<\/p>\n

Dette er utfordringer FO h\u00e5per Autisme- og Touretteutvalget vurderer og kommer med klare avklaringer og anbefalinger p\u00e5.<\/p>\n

Hverdagsliv \/familieliv
\nPersoner med nedsatt funksjonsevne har lik rett p\u00e5 deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, ferie, og idrett. Det skal gis n\u00f8dvendig bistand for full inkludering i samfunnet og s\u00f8rge for \u00e5 forhindre isolasjon og segregering. Dette gjelder ogs\u00e5 retten til tros- og livssynsfrihet, til familieliv og seksuell helse.<\/p>\n

\u2022 Ingen skal p\u00e5tvinges \u00e5 leve i familielignende konstellasjoner som ofte finnes i institusjoner eller bofelleskap
\n\u2022 Ingen skal oppleve at de blir p\u00e5tvunget en tro eller et livssyn mot sin vilje, men det skal aktivt legges til rette for at mennesker med tilknytning til en religion skal f\u00e5 praktisere troen ut i fra egne behov og \u00f8nsker. gjennom deltakelse i religi\u00f8se
\n\u2022 Mange med en funksjonsnedsettelse opplever at deres seksualitet er tabubelagt og er ofte avhengig av tjenesteyteres evne til \u00e5 skape et seksualvennlig milj\u00f8. Kunnskap om kj\u00f8nns- og seksualitetsmangfold m\u00e5 \u00f8kes for \u00e5 gi en \u00e5pen og normkritisk tiln\u00e6rming.<\/p>\n

Mennesker som bryter med normene for kj\u00f8nn og seksualitet sliter oftere med psykiske utfordringer enn majoritetsbefolkningen, samt opplever oftere sanksjoner som mobbing og vold.<\/p>\n

Personer med utviklingshemning utsettes for overgrep i langt st\u00f8rre grad enn befolkningen for \u00f8vrig. Det er en 2 \u2013 3 ganger s\u00e5 stor risiko for \u00e5 utsettes for seksuelle overgrep enn befolkningen for \u00f8vrig. Her m\u00e5 ulike tiltak for \u00e5 forebygge overgrep styrkes, \u00f8kt kompetanse om seksualitet, om h\u00e5ndtering av seksuelle overgrep og ikke minst trenger vi \u00e5 \u00f8ke gjenkjennelseskompetanse p\u00e5 hva overgrep er.<\/p>\n

FO mener det er behov for tiltak som retter seg mot \u00e5 styrke den enkeltes mulighet for \u00e5 velge leveform, familierelasjoner, rett og mulighet til \u00e5 delta i kulturliv, fritidsaktiviteter og \u00e5 delta i trossamfunn m.v. Vi h\u00e5per utvalget kommer med refleksjoner og anbefalinger av n\u00f8dvendige tiltak som styrker disse omr\u00e5dene<\/p>\n

Konklusjon
\nFO h\u00e5per utvalget behandler og innstiller p\u00e5 konkrete tiltak som vil \u00f8ke levek\u00e5rene for personer med funksjonsnedsettelse og utviklingsforstyrrelser. Dette er 6 punkter vi vi mener vil bidra:<\/p>\n

\u2022 FO h\u00e5per utvalget st\u00f8tter behovet for \u00e5 f\u00e5 utredet ulike former for beslutningsst\u00f8tte, og behovet for endring av dagens vergem\u00e5lsordning.
\nEt beslutningsst\u00f8ttesystem vil ogs\u00e5 bidra til \u00f8kt samfunnsdeltakelse og likestilling for personer med utviklingshemming.<\/p>\n

\u2022 Det er et kommunalt ansvar \u00e5 veilede familier og enkeltpersoner med behov for st\u00f8tte og tjenester. I dag fungerer tjenesten for d\u00e5rlig. FO \u00f8nsker at utvalget ser p\u00e5 hvordan en rettighetskoordinator vil kunne bidra og sikre at viktig informasjon n\u00e5r personer med funksjonsnedsettelser og deres familier i rett tid.<\/p>\n

\u2022 Alle har rett til \u00e5 velge eget hjem. F\u00e5 personer med funksjonsnedsettelse har i dag en reell mulighet til \u00e5 velge eller bestemme bosted eller boform. Norsk boligpolitikk har som hovedm\u00e5l at flest mulig skal eie eget hjem. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 omfatte personer med utviklingshemning. Da m\u00e5 bost\u00f8tteordningene og kommunenes praksis med \u00e5 knytte tjenester og boligmasse sammen endres.<\/p>\n

\u2022 Inkluderende oppl\u00e6ring av god kvalitet m\u00e5 sikres gjennom et undervisningsmilj\u00f8 som har rom for alle og ved at skolebygg og oppl\u00e6ringsmateriell er tilgjengelig for alle. Skolene m\u00e5 ha et bredt tverrfaglig tilbud som sikrer tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har en naturlig plass i skolen og er viktige profesjoner i et tverrfaglig skoletilbud.<\/p>\n

\u2022 FO etterlyser en arbeidsmarkedspolitikk som sikrer at alle med utviklingshemning som \u00f8nsker \u00e5 jobbe, f\u00e5r en slik mulighet. Det forutsetter tilstrekkelig oppf\u00f8lging av arbeidstakere og arbeidsgivere, gjennom hele yrkeskarrieren. FO mener ansvaret for arbeidsmarkedstiltak fortsatt m\u00e5 v\u00e6re statlig.<\/p>\n

\u2022 FO mener det er behov for tiltak som retter seg mot \u00e5 styrke den enkeltes mulighet for \u00e5 velge leveform, familierelasjoner, rett og mulighet til \u00e5 delta i kulturliv, fritidsaktiviteter og \u00e5 delta i trossamfunn. Vi h\u00e5per utvalget kommer med forslag p\u00e5 utredninger og anbefalinger av n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 styrke disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Med vennlig hilsen<\/p>\n

Sign. Sign.
\nMimmi Kvisvik Gry Reinsnos<\/p>\n

18-00015-31-FOs-innspill-til-Autisme-og-Touretteutvalget-Pdf.pdf<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

FOs innspill til Autisme- og Touretteutvalget.<\/p>\n","protected":false},"author":402,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-2009","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2009","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/402"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2009"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2009\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2039,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2009\/revisions\/2039"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2009"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2009"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2009"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}