{"id":2375,"date":"2019-06-03T07:44:07","date_gmt":"2019-06-03T05:44:07","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/?p=2375"},"modified":"2019-06-03T07:44:07","modified_gmt":"2019-06-03T05:44:07","slug":"spiss","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/2019\/06\/03\/spiss\/","title":{"rendered":"SPISS"},"content":{"rendered":"

 <\/p>\n

SPISS er en privat spesialpedagogisk virksomhet som har spesialisert seg p\u00e5 autismespektertilstander. For tiden er vi fire veiledere i SPISS. Vi veileder og gir oppl\u00e6ring til p\u00e5r\u00f8rende, fagfolk og ikke minst til barn, unge og voksne med egne autismespektertilstander. Vi jobber over hele landet og er opptatt av \u00e5 gi hands-on, praktisk og anvendelig bistand. I v\u00e5rt arbeid m\u00f8ter vi mange familier og fagfolk som er p\u00e5 s\u00f8ken etter \u201cmatnyttig\u201d hjelp og som opplever at rammene det offentlige hjelpeapparatet jobber under er for begrensede til \u00e5 kunne gi den tilgjengeligheten og praktiske st\u00f8tten de trenger. Som private tilbydere er vi p\u00e5 den ene siden glade for at det er mye jobb til oss, men p\u00e5 den annen side lei oss for at dette ikke kan tilbys gjennom det offentlige systemet.<\/p>\n

Som privat akt\u00f8r i markedet vil vi med dette si noe om hvilke svakheter vi ser i systemet, hvilke behov vi ser som ikke blir fylt og hva vi mener b\u00f8r gj\u00f8res med dette.<\/p>\n

Svakheter og utfordringer i systemet
\nDet legges store ressurser i diagnostisering, b\u00e5de fra barne og ungdomspsykiatrien og habiliteringstjenesten. Det er ventelister og utredning kan ta lang tid, spesielt dersom symptomene er uklare. Dette gjelder f\u00f8rst og fremst for barn med Asperger og barn med komorbide tilstander. Mange familier tror de skal f\u00e5 hjelp n\u00e5r utredningen er i gang og i alle fall n\u00e5r diagnosen er stilt. Hva slags hjelp barna og foreldrene f\u00e5r, viser seg \u00e5 v\u00e6re mangelfull og gjerne tilfeldig rundt i landet v\u00e5rt. Mange opplever ogs\u00e5 \u00e5 bli overlatt til seg selv, dette gjelder ogs\u00e5 for mange barnehager og skoler. De fleste f\u00e5r tilbud om kurs som tar for seg diagnoser og enkle tiltak, men innholdet er ofte generelt og lite praktisk. Det krever stor grad av faglig kunnskap og praktisk erfaring, for \u00e5 kunne nyttiggj\u00f8re seg informasjonen og tilpasse det til hvert enkelt barn.<\/p>\n

De fleste foreldre som f\u00e5r barn med ASF har ingen forutsetninger for \u00e5 finne ut hva de b\u00f8r gj\u00f8re. De pr\u00f8ver \u00e5 skaffe seg informasjon som best de kan. De g\u00e5r p\u00e5 kurs, leser det de kommer over, leter p\u00e5 nettet og snakker med andre p\u00e5r\u00f8rende. De trenger praktisk veiledning der noen kommer hjem til dem, er sammen med dem, blir kjent med barnet og jobber med barnet. Foreldrene m\u00e5 f\u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re metodene vi velger \u00e5 bruke for \u00e5 l\u00e6re barnet vanlige dagligdagse ferdigheter, sammen med veileder. Videre m\u00e5 de f\u00e5 hjelp til \u00e5 tilrettelegge deler av livet, som er tilpasset barnet med diagnose, s\u00f8sken og familiens livsstil.<\/p>\n

Forst\u00e5else av diagnosen ASF
\nVi forst\u00e5r ASF som en utviklingsforstyrrelse og dermed som en funksjonshemming, ikke som en psykisk lidelse. Det inneb\u00e6rer f\u00f8rst og fremst en praktisk tiln\u00e6rming. Vi mener det b\u00f8r legges vekt p\u00e5 tilrettelegging og etablering av ferdigheter de mangler. Kjernesymptomene ved ASF er manglende kommunikasjonsferdigheter og begrensede og snevre interessefelt, dermed er samtaleterapi problematisk og enkelte ganger direkte skadelig. Personer med ASF har problemer med \u00e5 forst\u00e5 og forholde seg til indre prosesser og st\u00f8rrelser de ikke kan se eller h\u00f8re, de trenger f\u00f8rst og fremst \u00e5 l\u00e6re hverdagsferdigheter. Siden utviklingsforstyrrelsen er gjennomgripende, har de problemer p\u00e5 mange omr\u00e5der i livet. Trening av spr\u00e5k og kommunikasjon er derfor viktig. Hvordan ber man om hjelp, hvordan sette grenser for andre, hvordan forklare egne utfordringer, hvordan oppn\u00e5 ting man \u00f8nsker og hvordan unng\u00e5 ting man ikke \u00f8nsker. Dette er eksempler p\u00e5 utfordringer mange har, selv om de er flinke til \u00e5 snakke. Mangelen p\u00e5 denne type ferdigheter f\u00f8rer ofte til store og alvorlige atferdsutfordringer som er vanskelig \u00e5 takle for omgivelsene. Atferdsutfordringer l\u00f8ses ikke gjennom samtaler og medisiner, men ved \u00e5 endre betingelsene rundt de med diagnose, tilrettelegging og etablering av probleml\u00f8sningsferdigheter.<\/p>\n

Snevre og ensartede interessefelt er gjennomg\u00e5ende hos barn og voksne med ASF. Mangelen p\u00e5 kommunikasjonsferdigheter og dermed sosial forst\u00e5else kan ogs\u00e5 f\u00f8re til store utfordringer. Mange forst\u00e5r ikke hvorfor de skal l\u00e6re ting de verken er interessert i eller har bruk for her og n\u00e5. Dette kan ogs\u00e5 f\u00f8re til atferdsutfordringer som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 l\u00f8se. For eksempel krav-sensitivitet, samarbeidsproblemer og skolevegring. Her er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 tidlig etablere skreddersydde motivasjonssystemer, som tegn\u00f8konomi og premiering, s\u00e5 det \u00e5 gj\u00f8re litt kjedelige ting ogs\u00e5 l\u00f8nner seg for barn og ungdom med ASF.<\/p>\n

Psykoedukasjon (dvs. oppl\u00e6ring i egen tilstand\/diagnose) er viktig, men med vekt p\u00e5 empowerment, egne styrker og utfordringer og hvordan man kan hjelpe seg selv. Dagens psykoedukative tiltak g\u00e5r ofte p\u00e5 at personen med ASF skal kunne mye om hva ASF er, dvs. teoretisk kunnskap, med for lite praktisk fokus. Psykoedukative tiltak kan ikke v\u00e6re manualbaserte (f\u00f8lge en ferdig mal), men m\u00e5 v\u00e6re individualiserte og formidle at ASF ikke er en sykdom eller \u201cfeil\u201d, men heller en annerledes m\u00e5te \u00e5 tenke og v\u00e6re p\u00e5 (enn det som gjelder flertallet). Psykoedukasjon b\u00f8r v\u00e6re en selvf\u00f8lgelig rett som f\u00f8lger diagnostiseringen og b\u00f8r gis av de som har utredet. Psykoedukasjon m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 omfattende og varig som den enkelte har behov for.<\/p>\n

V\u00e5re forslag til tiltak:<\/p>\n

ASF er ingen psykisk lidelse. BUP og annen psykiatri b\u00f8r ikke v\u00e6re behandlende instans.
\nLovfestet rett til m\u00e5lrettet og evidensbasert innsats (for eksempel EIBI, TEACCH eller lignende) uansett hvor man bor.
\n\u00d8ke antall studieplasser ved h\u00f8yere utdanning innen atferdsanalyse.
\nKrav til veiledere om grundig og praktisk kjennskap til metoder og tiln\u00e6rming som har vist seg effektive og som er godt dokumentert.
\nVernepleiere rekrutteres til skoler og barnehager, og ansettes p\u00e5 like vilk\u00e5r som l\u00e6rere med tilsvarende lang utdanning.
\nKrav om utredning og diagnostisering innen fire uker etter henvisning.
\nM\u00f8teveiledning m\u00e5 vike til fordel for \u201chands-on\u201d-veiledning.
\nHabiliteringstjenesten m\u00e5 ogs\u00e5 gi veiledning i hjemmet etter skoletid.
\nTett samarbeid mellom instanser.<\/p>\n

Hilsen SPISS v\/ Eli Marte Rusten, Dag Gladmann S\u00f8rheim, Steinar Skomedal og Torill Fj\u00e6ran-Granum<\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innspill til utvalget.<\/p>\n","protected":false},"author":402,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-2375","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2375","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/402"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2375"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2375\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2417,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2375\/revisions\/2417"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2375"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2375"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/autismeogtourettesutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2375"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}