Mine innspill, gjelder stortsett byggen\u00e6ringen.<\/p>\n
1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r:
\na. Manglende teknologier?
\nVi anser at det finnes gode l\u00f8sninger innenfor dagens utvalg av teknologier og plattformer for \u00e5 \u00f8ke graden av sirkularitet betydelig. Det mangler mest p\u00e5 ettersp\u00f8rsel siden, s\u00e5 det er mye viktigere \u00e5 ettersp\u00f8rre sirkul\u00e6re produkter og l\u00f8sninger for \u00e5 kunne stimulere markedet \u00e5 g\u00e5 i riktig retning. Les begrunnelse under.<\/p>\n
b. Manglende eller ineffektive reguleringer?
\nDagens innkj\u00f8pstrategi og strategi for kommuner som er offentlige utbyggere er \u00e5 kj\u00f8pe nytt, alltid. Det \u00e5 begynne \u00e5 snu p\u00e5 disse strategiene, fokusere p\u00e5 bruk og rehabilitering av dagens eksisterende byggemassen, i stedet for \u00e5 skape imponerende arkutektprosjekter p\u00e5 uber\u00f8rt natur. Det nye moderne M\u00c5 bli \u00abbruke eksisterende bygg\u00bb og ikke \u00abbygge ny\u00bb. Det \u00e5 bevare naturen p\u00e5 en riktig m\u00e5te, vil med engang tvinge alle kommuner til \u00e5 snu seg til allerede utbygde og asfalterte omr\u00e5der, med eksisterende bygg.
\nDet \u00e5 innf\u00f8re krav for demontering og forbud p\u00e5 \u00abriving\u00bb vil gj\u00f8re at eksiterende byggningsmasser vil bli bevart mest mulig, og tilgang p\u00e5 ombruksprodukter vil ogs\u00e5 \u00f8ke. Med st\u00f8rre tilgang p\u00e5 ombrukte produkter vil eksisterende verdikjede for byggematerialer m\u00e5tte snu seg og spesialisere seg innfor sirkul\u00e6re bygg og materialer og ombruk.
\nOgs\u00e5 er det absolutt viktigste regulering man kan gj\u00f8re er \u00e5 p\u00e5legge alle produsenter av byggevarer, produkter og materialer noe som heter \u00abindividuell produsent ansvar\u00bb. DVS at produsentene blir faktisk p\u00e5lagt \u00e5 finne en sirkul\u00e6r l\u00f8sning for varer de selger, etter f\u00f8rste liv. Per i dag finnes det mange ulike felles produsentansvar ordninger, for eks for EE-avfall. Denne ordningen HAR ikke \u00f8kt ombruk eller reparasjons fokus, men heller eksport av EE-avfall ut av landet hvor andre f\u00e5r v\u00e5re problemer. Blir produsentene p\u00e5lagt \u00e5 f\u00f8lge opp produktet hele livstid selv etter f\u00f8rste, andre og alle bruksfaser, og hele veien til resirkulering, blir produsenter KLOKERE p\u00e5 design og utforming etter sirkul\u00e6re prinsipper.
\nMye av dette som vi nevner her blir allerede foresl\u00e5tt i EU-sin \u00abFit for 55\u00bb pakke, s\u00e5 mye av dette forplikter vis oss til via E\u00d8S-samarbeidet. Men da kan ikke norske myndigheter trenere implementering av disse reglene i et byr\u00e5kratisk mareritt, og la andre europeiske produsenter ha et fortrinn i form av modenhet de f\u00e5r ved \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 observere og diskutere disse kommende direktivene, noe som ikke gj\u00f8res i det hele tatt av norske myndigheter.<\/p>\n
c. Manglende kunnskap eller bevissthet?
\nDet er enorm gap i line\u00e6r varehandel n\u00e5r det gjelder sirkul\u00e6r kunnskap. Dette gapet m\u00e5 lukkes innad i utdanningssektor, akademia, n\u00e6ringslivet OG ikke minst hos politikere. Jeg pleier \u00e5 sammenligne denne endringer med da HMS reglene kom til Norge for \u00e5 bli; det er en investering ingen selskaper kan la v\u00e6re \u00e5 skaffe kompetanse og kunnskap p\u00e5, ellers blir de utkonkurrert. Hvis det offentlige bestemmer seg for \u00e5 sette sirkul\u00e6re prinsipper \u00f8verst p\u00e5 agenda, over pris som oftest gjelder i dag, vil dette skape n\u00f8dvendig incentiv for innhenting av kunnskap.<\/p>\n
d. Mangelfulle avgifter eller subsidier?
\nOmbruk og reparasjon har MOMS belastning, det \u00e5 belaste like mye MOMS p\u00e5 produktet hver gang produktet blir solgt p\u00e5 nytt er uhensiktsmessig hvis man \u00f8nsker \u00e5 fremme ombrukte varer p\u00e5 markedet og \u00abbremse\u00bb nykj\u00f8p. Avgiftssystemer b\u00f8r helles endres og p\u00e5legge forurensende delen av produktlivet, s\u00e6rlig hvis produktet er egnet kun til deponi eller forbrenning. Forurenser betaler fungerer ikke i dag, fordi dere belaster ikke ektere forurenser, alts\u00e5 (over)produsent av vare.<\/p>\n
e. Manglende markeder?
\nVi mener at det er veldig viktig at det vises en sterkere ettersp\u00f8rsel fra det offentlige n\u00e5r det gjelder sirkul\u00e6re l\u00f8sninger innen bygge- og anleggsbransjen. L\u00f8sninger som reparasjon, ombruk og resirkulert innhold i produkter b\u00f8r v\u00e6re f\u00f8rste valget i alle offentlige anbud. Hvis det offentlige bestemmer seg for \u00e5 sette sirkul\u00e6re prinsipper \u00f8verst p\u00e5 agenda, over pris som oftest gjelder i dag, vil dette skape n\u00f8dvendig endring i handlem\u00f8nstre og p\u00e5 hele marked.<\/p>\n
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?
\nLine\u00e6re handle systemer er altfor effektive og gjennomsyrer alle transaksjoner i v\u00e5rt samfunn, vi har ekstremt f\u00e5 sirkul\u00e6re eksempler i v\u00e5rt n\u00e6ringsliv (kun 2,4 % av norske ressurser bli brukt p\u00e5 en eller annen m\u00e5te igjen). S\u00e5 jeg forst\u00e5r ikke sp\u00f8rsm\u00e5let, rett og slett. Transformasjonen vi st\u00e5r ovenfor er s\u00e5 enorm og n\u00f8dvendig, at regjeringen kan ikke lenger sl\u00f8se tid og penger p\u00e5 \u00e5 forlenge livet til eksisterende modeller. Det snakkes for eksempel om dyrtid og bedre kj\u00f8pekraft hos familier, selv om de aller fleste har fremdeles s\u00e5 h\u00f8y kj\u00f8pekraft at de kan kj\u00f8pe alt nytt fremfor \u00e5 bevare det man har. Investeringsbudsjetter i kommuner i Norge er up\u00e5virket, ingen stans for nybygg og overgang til rehabilitering er igangsatt verken i kommunikasjon eller i planer. Repearasjon snakkes fremdeles ikke opp, MOMS fritak er ikke tatt i bruk.
\nJeg forst\u00e5r rett og slett ikke hvilke virkemidler det refereres til her ettersom det finnes ingen for sirkul\u00e6r \u00f8konomi i dag.
\nMarkedet er klart til \u00e5 snu seg, men da m\u00e5 det v\u00e6re en tydelig og reell endringsskifte hos det offentlig for \u00e5 vise vei.<\/p>\n
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.
\n1. Begynn \u00e5 snakk h\u00f8ylytt om eksisterende forbruk som en ting som bidrar til naturtap og store utslipp, og vend i positiv retning med at det finnes enormt med l\u00f8sninger for \u00e5 kj\u00f8pe mindre, bedre kvalitet, reparere og ombruke. Tegn positivt bilde, for \u00e5 f\u00e5 folk med, og ikke moraliser. Alle de fleste er innforst\u00e5tt at dagens forbruksniv\u00e5 er helt ut av kontroll, s\u00e5 folk er klare for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 reisen.
\n2. Begynn \u00e5 gi signaler til n\u00e6ringslivet, s\u00e6rlig til byggebransjen at deres produkter m\u00e5 bli bedre, v\u00e6re lengre og kunne repareres og vedlikeholdes. Det offentlige b\u00f8r gi klart signal at rehabilitering og vedlikehold av eksisterende bygg er det som skal v\u00e6re hovedsatsingen til alle kommuner fremover. Alle investeringsprosjekter b\u00f8r sees p\u00e5 med ny lys, og ha sirkul\u00e6r tankegang fremmet i fokus. Med \u00e5 satse p\u00e5 en slik strategi bevarer man ogs\u00e5 enorme deler av norsk natur.
\n3. Kommuniser EU-poltikk bedre for \u00e5 f\u00e5 kommende direktiver til \u00e5 bli diskutert i norsk n\u00e6ringsliv, som ikke eksisterer innenfor kunstige geografiske rammer som E\u00d8S avtale skaper for Norge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Mine innspill, gjelder stortsett byggen\u00e6ringen. 1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r: a. Manglende teknologier? Vi anser at det finnes gode l\u00f8sninger innenfor dagens utvalg av teknologier og plattformer for \u00e5 \u00f8ke graden av sirkularitet betydelig. Det mangler mest p\u00e5 ettersp\u00f8rsel siden, s\u00e5 det er mye viktigere \u00e5\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-122","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=122"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":298,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122\/revisions\/298"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=122"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=122"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=122"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}