1.\tHva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r:
\nFor renovasjonsbransjen er den fraksjonerte selskapsstrukturen den st\u00f8rste utfordringen. Det er 51 kommunale\/ interkommunale selskaper som har individuelle l\u00f8sninger p\u00e5 alt fra driftssystemer til antall avfallsfraksjoner og sorteringsmuligheter.
\nDet er n\u00f8dvendig med mer like systemer, st\u00f8rre enheter og at kravene som m\u00f8ter bransjen blir fulgt opp av n\u00f8dvendig finansiering og betydelig f\u00e6rre individuelle systeml\u00f8sninger.
\nDe fleste av selskapene blir for sm\u00e5 til \u00e5 h\u00e5ndtere endringene som kommer i forhold til kompetanse, innovasjon og finansiering. I tillegg blir alle de ulike ordningene forvirrende for innbyggerne. De ulike ordningene gj\u00f8r kommunikasjon dyrt og krevende, og innbyggerne blir ikke s\u00e5 gode til \u00e5 sortere som de kunne blitt.<\/p>\n
Avfallsbransjen kan ikke bli mer sirkul\u00e6r uten hjelp fra produsenter og materialselskapene. Produsentene m\u00e5 bruke mer gjenvunnede r\u00e5varer, eller bli p\u00e5lagt \u00e5 ha en stor andel av gjenvinnbare materialer i sine produkter. Uten en ettersp\u00f8rsel etter resirkulerte r\u00e5varer, vil vi ikke f\u00e5 et fungerende marked som kan bedre \u00f8konomien for gjenvinningsbransjen. Det m\u00e5 legges restriksjoner p\u00e5 hvor mange, og hvor \u201ckompliserte\u201d plasttyper som kan brukes i produktene.<\/p>\n
Vi har godt fungerende nedstr\u00f8msl\u00f8sninger for plastemballasje, glass- og metallemballasje. Produsentansvaret m\u00e5 utvides slik at all plast; alt metall og gjenvinnbart glass kan kildesorteres i husholdningene. I dag er det for komplisert for innbyggerne \u00e5 finne ut om de har emballasjeplast, eller plast, og de kaster derfor for mye i restavfallet.<\/p>\n
a.\tManglende teknologier?
\nDen st\u00f8rste utfordringen ift. til teknologi er at den er for fragmentert. Norge er for sm\u00e5 til \u00e5 ha mange ulike l\u00f8sninger. \u00c5 ha felles forutsigbare l\u00f8sninger for alle innbyggerne vil sannsynligvis v\u00e6re b\u00e5de rimeligere og gi bedre kvalitet p\u00e5 avfallet enn teknologiske l\u00f8sninger for \u00e5 f\u00f8lge opp at innbyggerne sorterer riktig.
\nFor behandling av avfallet er videre utsortering et omr\u00e5de som trenger teknologiutvikling. I tillegg til mer regionale industrialiseringsprosesser for materialgjenvinning, s\u00e6rlig for treverk og st\u00f8rre fraksjoner som ikke egner seg for transport.<\/p>\n
b.\tManglende eller ineffektive reguleringer?
\nReguleringer som krav til utsortering av tekstiler kommer uten n\u00f8dvendige systemer. Kravene kan ikke overlates til bransjen \u00e5 l\u00f8se. Bakgrunnen for det nye tekstildirektivet fra EU var \u00e5 hindre tekstiler \u00e5 ende opp p\u00e5 uregulerte deponier i den 3. verden, og bidra til \u00e5 redusere karbonavtrykket fra bransjen gjennom mer materialgjenvinning. Skal vi lykkes med dette m\u00e5 tekstiler til ombruk reguleres som avfall, og kommunene m\u00e5 ha ansvaret for innsamling. Skal UFF, Fretex og andre fortsette sin innsamling burde den v\u00e6re kun etter avtale med kommunene, med krav til sortering i Norge og lokal energigjenvinning for det som ikke kan ombrukes eller materialgjenvinnes. L\u00f8sningen MDIR har valgt gir oss ikke mulighet til \u00e5 hindre at ombrukselskapene fortsetter \u00e5 sende restene fra innsamlingen sin til den 3.verden, da dette er billigere enn \u00e5 betale for energigjenvinning i Norge. Produsentene m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 betydelig strengere krav til andelen av deres produkter som skal innsamles og materialgjenvinnes. Som tidligere nevnt m\u00e5 det ogs\u00e5 p\u00e5 plass krav om mye st\u00f8rre andel av gjenvunnede materialer i produktene.<\/p>\n
Reglene for selvkost gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 koordinere innsamling og h\u00e5ndtering av fraksjoner som egentlig er like. Mindre strenge krav til sortering for n\u00e6ringsavfall gj\u00f8r at vi henter ut mindre av disse ressursene. Selvkostprinsippet utfordrer muligheten for innovasjon og utvikling av avfallet som r\u00e5vare nedstr\u00f8ms.<\/p>\n
Som offentlige akt\u00f8rer er tilgangen p\u00e5 offentlige innovasjonsmidler og st\u00f8tteordninger begrenset.<\/p>\n
c.\tManglende kunnskap eller bevissthet?
\nFor \u00e5 kunne ombruke mer m\u00e5 vi ha tilgang p\u00e5 reparat\u00f8rer. Dette gjelder s\u00e6rlig innenfor elektronikk og tekstil, hvor det er stor mangel p\u00e5 fagarbeidere.<\/p>\n
En digitalisering av bransjen vil kreve tilgang p\u00e5 kompetanse med begrenset tilgang. Dette kunne v\u00e6rt l\u00f8st med mer nasjonale ordninger, fremfor at alle skal ha sine egne hoder.<\/p>\n
d.\tMangelfulle avgifter eller subsidier?
\nProdusentansvarsordningene dekker ikke de driftskostnadene de er ment \u00e5 dekke, og de tar ikke h\u00f8yde for de store ulikhetene som er knyttet til kostnaden ved \u00e5 drive renovasjon i et langstrakt land som Norge, hvor noen har flere mil og gjerne b\u00e5treiser mellom hver abonnent, mens andre har alle abonnenter innenfor noen f\u00e5 mils radius.
\n\u00d8kte kostnader knyttet til \u00f8kt brannfare fra batterier dekkes heller ikke.<\/p>\n
Skattlegging av bruk av jomfruelige r\u00e5varer, og positive \u00f8konomiske incentiver for bruk av gjenvunnet materialer b\u00f8r generelt vurderes. Jomfruelig trevirke er for billig, uttak av skog b\u00f8r beskattes slik at det ogs\u00e5 reflekterer tap av natur og biologisk mangfold.<\/p>\n
Bruk av fjernvarmeanlegg og energigjenvinning m\u00e5 settes i sammenheng med \u00f8nsket om \u00f8kt materialgjenvinning. Norge b\u00f8r se til Danmark der de n\u00e5 bygger ned fjernvarmeanlegg, til fordel for \u00f8kt sirkularitet.<\/p>\n
MVA p\u00e5 reparasjoner b\u00f8r fjernes.<\/p>\n
e. Manglende markeder?
\nDet mangler fungerende nedstr\u00f8msmarkeder som s\u00f8rger for
\nmaterialgjenvinning for plast, tekstil, trevirke
\nFungerende markeder for ombruk av elektriske produkter<\/p>\n
f. Annet?<\/p>\n
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?
\nProdusentansvarsordningene for plast, glass og metall m\u00e5 omfatte alt plast, glass og metall, og ikke v\u00e6re forbeholdt emballasjeprodukter.<\/p>\n
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.<\/p>\n
– Mer omfattende produsentansvar, slik at eksisterende nedstr\u00f8msl\u00f8sninger for
\nkildesortering kan brukes til mer enn emballasje<\/p>\n
– \u00d8kte krav til bruk av resirkulerte r\u00e5stoffer i produkter<\/p>\n
– Produkter som settes p\u00e5 markedet m\u00e5 ha krav til materialgjenvinnbarhet<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r: For renovasjonsbransjen er den fraksjonerte selskapsstrukturen den st\u00f8rste utfordringen. Det er 51 kommunale\/ interkommunale selskaper som har individuelle l\u00f8sninger p\u00e5 alt fra driftssystemer til antall avfallsfraksjoner og sorteringsmuligheter. Det er n\u00f8dvendig med mer like systemer, st\u00f8rre enheter og at kravene som\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-124","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=124"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":299,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124\/revisions\/299"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=124"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=124"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=124"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}