Innledningsvis:
\nEnvir er lokalisert \u00e5tte minutter fra Bergen sentrum, p\u00e5 Laksev\u00e5g, der vi har et av de mest komplette anleggene i verden for gjenvinning av lett forurenset jord og gravemasser (LFM).
\nLFM utgj\u00f8r over halvparten av alt avfall fra bygg- og anleggsbransjen. I 2022 ble det levert 2,638 millioner tonn LFM til mottak, mens 2,608 millioner tonn LFM ble deponert, if\u00f8lge SSB.
\nDet betyr at bare1,1 % ble gjenvunnet!
\nEUs rammedirektiv for avfall, som ogs\u00e5 gjelder for Norge, krever at 70 prosent (vekt) av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall g\u00e5r til ombruk og materialgjenvinning.
\nEnvirs anlegg og tilsvarende anlegg gjenvinner opp mot 80 %. De norske storbyene har for \u00f8vrig et eget m\u00e5l om 65 % materialgjenvinning av alt avfall innen 2030.
\nI perioden 2024-2026 kommer det nye jordvaskeanlegg i Oslo, Asker og Bergen. De kan behandle over 1 million tonn LFM \u00e5rlig. F\u00f8rst ut var Envir sitt, som ble \u00e5pnet av byr\u00e5dsleder Christine Meyer 22. august. Alle anleggene har en sentral plassering, som er en forutsetning for \u00e5 lykkes, fordi kort transportavstand gj\u00f8r det l\u00f8nnsomt for entrepren\u00f8rene \u00e5 benytte anleggene samtidig som transportbesparelsen er det som gir mest reduksjon i klimaavtrykket.
\nDe fire gjenvinningsanleggene for LFM som har v\u00e6rt i drift i Norge noen \u00e5r er i hovedsak lokalisert mindre sentralt, med unntak av Rimol Milj\u00f8park i Trondheim. Disse har slitt med \u00e5 f\u00e5 inn masser og med \u00e5 f\u00e5 ut de gjenvunne massene. De kan behandle 7-800 000 tonn \u00e5rlig, men ut fra de tallene vi har sett utnyttes under halvparten av den totale kapasiteten. (If\u00f8lge SBB gjenvinnes bare 30 000 tonn, men her m\u00e5 det \u00e5penbart v\u00e6re mangler i rapporteringen).
\nMed den satsningen som n\u00e5 skjer flere steder i landet i regi av mange ulike selskap er det n\u00e5 en unik mulighet til \u00e5 gj\u00f8re vesentlige grep for \u00e5 \u00f8ke gjenvinningsgraden av LFM. \u00c5 bidra til at den satsningen som skjer n\u00e5 lykkes, vil gi en kraftig reduksjon i den st\u00f8rste avfallsfraksjonen fra bygg- og anlegg og v\u00e6re et vesentlig bidrag til det gr\u00f8nne skiftet.
\n1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r:
\na. Manglende teknologier?
\nDelvis. Innen jordvaskeanlegg er det tre store, etablerte internasjonale produsenter, teknologien er velkjent, det er Norge som har v\u00e6rt sen med \u00e5 ta den i bruk. Samtidig har det skjedd lite teknologiutvikling i m\u00f8te med de nye behovene og forventningene til det gr\u00f8nne skiftet. Kompetansen som m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 drive et jordvaskeanlegg gir i seg selv et godt utgangspunkt for videre teknologiutvikling. Jordsmonn og bergarter har store lokale variasjoner. \u00c5 ha slike anlegg i lokalmilj\u00f8et \u00e5pner ogs\u00e5 for \u00e5 teste ut vasking av mange andre avfallsfraksjoner, for eksempel fra vegdrift eller betongindustrien.
\nFor jorddamping, som er en mindre fraksjon av LFM (varmebehandling av kjemisk ren jord som er infisert av skadelige fremmede arter), er Norge ledende innen utvikling av teknologi og metode, men selv om Envirs anlegg har v\u00e6rt i drift i tre \u00e5r, er denne teknologien enn\u00e5 i en tidlig fase.
\nb. Manglende eller ineffektive reguleringer?
\nJa, myndighetene skiller ikke mellom levering til deponi og levering til gjenbruk, de fremst\u00e5r som likestilte alternativer i regelverket.
\nJa, det kreves ofte sand, grus og pukk fra rene masser (overskuddsmasser eller steinbrudd), selv om man kunne ha brukt gjenvunne sand, grus og pukk fra forurensede masser.
\nJa, ogs\u00e5 i forhold til reguleringsplaner og arealplaner. Transport er b\u00e5de den st\u00f8rste kostnadsfaktoren og den st\u00f8rste utslippsfaktoren. For at anleggene skal v\u00e6re attraktive for bransjen m\u00e5 de ligge sentralt. Da genererer de en del tungtrafikk der de ligger, men sparer kommunen og regionen for en betydelig menge kj\u00f8rekilometer totalt sett. Utfordringen er at slike anlegg ikke har v\u00e6rt med i kommunenes arealplan-tenkning, og i planprosessene ser de ulike myndigheter kun p\u00e5 lokal trafikk\u00f8kning og ikke p\u00e5 total-besparelsen kommunen og regionen oppn\u00e5r. Det er en stor etablerings-hemsko.
\nc. Manglende kunnskap eller bevissthet?
\nJa. Avfallsregnskapet til SSB har ikke med lett forurensede jord- og gravemasser (LFM). I 2022 viste avfallsregnskapet 12,07 millioner tonn avfall. I tillegg kom 2,608 millioner tonn LFM som ble deponert, av totalt 2,638 millioner tonn som ble levert til mottak.
\nHadde avfallsregnskapet vist 12,07 + 2,638 = 14,708 millioner tonn, ville ulike myndigheter lettere sett at LFM utgj\u00f8r nesten 20 % av den totale avfallsmengden. N\u00e5r LFM ikke regnes med, har man heller ikke politikk for \u00e5 gj\u00f8re noe med dette problemet. Beregninger fra EarthresQue viser at over halvparten av avfallet fra bygg- og anlegg som havner p\u00e5 deponi er LFM.
\nJa. I levetidsanalysen for byggr\u00e5stoff til DIRMIN er ikke gjenbruk en kategori. Akt\u00f8rer som gjenvinner, f\u00e5r ikke rapportere inn. Direktoratet sin oversikt dekker kun ressurser fra jomfruelige kilder, ikke de sirkul\u00e6re kildene. Levetidsanalysen er ment som et planleggingsverkt\u00f8y for kommunene.
\nd. Mangelfulle avgifter eller subsidier?
\nJa, i p\u00e5vente av en karbonavgift for bygg og anlegg burde det v\u00e6re en bel\u00f8nning for \u00e5 levere LFM til behandling fremfor deponi, og for \u00e5 bruke gjenvunne LFM-masser.
\ne. Manglende markeder?
\nDelvis. Vi tror at s\u00e5 lenge anleggene er sentralt plassert, slik at entrepren\u00f8rene sparer transporttid p\u00e5 \u00e5 levere gravemasser og hente gjenvunne sand, grus og pukk, er markedet til stede, men det vil v\u00e6re en konkurranse med mobile og stasjon\u00e6re pukkverk som bruker rene overskuddsmasser eller masser fra jomfruelige kilder. Det er mindre krevende regelverk og betydelig lavere investering \u00e5 sette opp et pukkverk enn et jordvaskeanlegg, og det er en stor risiko for at slike pukkverk tar vekk markedsgrunnlaget for jordvaskeanleggene. Uten marked for gjenvunne LFM vil massene havne p\u00e5 deponi.
\nf. Annet?
\nRegler og retningslinjer for f\u00f8ring av klimaregnskap m\u00e5 sikre at deponi f\u00e5r en h\u00f8y negativ verdi og gjenbruk en tilsvarende positiv verdi. Klimaregnskapene m\u00e5 inkludere transport hele veien og tur\/retur.
\n2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?
\nKrav om at milj\u00f8 skal vektlegges minimum 30 % i offentlige innkj\u00f8p er viktig, men terskelverdien er for h\u00f8y, dette gjelder s\u00e6rlig for graving og masseh\u00e5ndtering.
\nKrav om utslippsfrie anleggsplasser betyr lite sammenlignet med krav om gjenbruksmasser, alts\u00e5 at forurensede masser leveres til gjenbruk og at man bruker gjenvunne masser fremfor sand, grus, pukk fra jomfruelige kilder. Utslippsfrie anleggsplasser betyr store investeringer i dyre maskiner fra utenlandske produsenter, mens krav om gjenbruksmasser stimulerer utvikling av lokal sirkul\u00e6r\u00f8konomi. Her b\u00f8r myndighetene endre fokus.
\n3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.
\nDet b\u00f8r innf\u00f8res en bel\u00f8nning for \u00e5 levere LFM til behandling fremfor deponi, og for \u00e5 bruke gjenvunne LFM-masser.
\nLFM og gjenvunne LFM m\u00e5 inn i avfallsregnskapet til SSB og levetidsanalysene for byggr\u00e5stoff til Direktoratet for mineralforvaltning, for \u00e5 synliggj\u00f8re at LFM utgj\u00f8r nesten 20 % av alt avfall i Norge og opptar mye deponikapasitet. Samtidig er det en potensielt stor, kortreist og klimasmart byggr\u00e5stoff-ressurs.
\nOppdatere standarder* og anskaffelsesregelverk for \u00e5 sikre at det b\u00e5de finnes marked for gjenvunne masser og at slike ikke un\u00f8dvendig diskrimineres i regelverk og anskaffelser.
\n* Norsk Standard har allerede satt ned en standardiseringskomite for varmebehandling av jord, der Envir deltar. M\u00e5let er en egen standard for gjenvunnet, varmebehandlet jord innen utgangen av 2025. Dette er en begynnelse.<\/p>\n
Versjon med lenker vedlagt som word-dokument<\/p>\n
P\u00e5 vegne av Envir
\nTormod Carlsen
\nStyreleder<\/p>\n
www.envir.com<\/p>\n