Norske Lakseelver representerer 128 forvaltningslag i de norske lakseelvene. Vi takker for muligheten til \u00e5 levere innspill til ekspertgruppen. V\u00e5rt innspill omhandler akvakulturindustrien og svarer ut de sp\u00f8rsm\u00e5lene ekspertgruppen har stilt.<\/p>\n
1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r:
\na. Manglende teknologier?<\/p>\n
b. Manglende eller ineffektive reguleringer?
\nOppdrett reguleres av akvakulturlovverket. Dette er n\u00e5 inne i en fullstendig revisjonsprosess gjennom NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for b\u00e6rekraftig verdiskaping og den p\u00e5g\u00e5ende Havbruksmeldingen, som forventes \u00e5 legges fram fra regjeringen i Q2 2025.
\nDet p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 et arbeid med regelverk for Havbruk til havs. Se Fiskeridirektoratets temaside.
\nI dag foreg\u00e5r nesten all produksjon av oppdrettslaks langs norskekysten i \u00e5pne merder, der fiskeskit, f\u00f4rrester, notimpregnering, smittestoffer og parasitter slippes direkte ut i de frie vannmassene. Det beregnes at for hver kilo oppdrettslaks som produseres, er det 0,5 kilo slam som slippes ut i fjordene. I 2024 produserte Norge totalt 1 517 516 tonn oppdrettslaks og 86 338 tonn regnbue\u00f8rret, noe som tilsvarer 800 685 tonn slam fra oppdrettsfisk.
\nPotensialet for produksjon av biogass fra fiskeslam er enormt, med et anslag p\u00e5 opptil 3-4 TWh med dagens lakseproduksjonsvolum. I tillegg vil man med resirkulering av slammet kunne dekke behovet for fosforgj\u00f8dsel tilsvarende hele det svenske landbruket, hvert \u00e5r.
\nS\u00e5 lenge det fortsatt er tillatt \u00e5 produsere laks i \u00e5pne merder, vil det v\u00e6re tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re en sirkul\u00e6r\u00f8konomi hvor man til fulle nyttiggj\u00f8r seg energien og resirkulerer fosforet. Det vil gjelde b\u00e5de i fjordene og ved eventuelt havbruk til havs. I en tid hvor det er stor diskusjon om naturinngrep i forbindelse med \u00e5 bygge ut ny energiproduksjon, er det \u00e5penbart at man m\u00e5 benytte seg av det energipotensialet som ligger i dette avfallet.<\/p>\n
Dagens regulering av vekst i oppdrett
\nI dag er kysten delt i 13 produksjonsomr\u00e5der (PO), hvor det er regelverket i Trafikklyssystemet som bestemmer hvorvidt det kan bli vekst, frys eller nedtrekk i produksjonskapasitet. I 2024 er 7 av 13 POer stengt for vekst. \u00c5rsaken til dette er at lakselusp\u00e5f\u00f8rt d\u00f8delighet p\u00e5 vill laksesmolt er h\u00f8yere enn 10% n\u00e5r disse passerer oppdrettsmerdene p\u00e5 vei ut av fjordene. Bakgrunnen for d\u00f8deligheten p\u00e5 villaks er dagens produksjonsmetoder, hvor oppdrettslaksen produseres i \u00e5pne merder og der lakselus oppformeres i store antall. Villakssmolt fra enkelte elver har i noen tilfeller over 50% d\u00f8delighet p\u00e5 grunn av lakselus.
\nEttersom oppdretterne m\u00e5 forholde seg til myndighetsfastsatte lakselusgrenser p\u00e5 0,5\/0,2 voksne hunnlus per oppdrettslaks, avhengig av tid p\u00e5 \u00e5ret, behandles oppdrettslaksen med medikamenter og med mekanisk\/termisk avlusning. Dette medf\u00f8rer h\u00f8y d\u00f8delighet p\u00e5 oppdrettslaks (16,7% i landsgjennomsnitt i 2023). I 2023 d\u00f8de ca. 65 millioner oppdrettslaks etter utsett i \u00e5pne merder i sj\u00f8. Dette er f\u00f8rst og fremst en dyretragedie, men det representerer ogs\u00e5 et gigantisk matsvinn og ressurssl\u00f8sing. Med en snittvekt p\u00e5 2,5 kilo, representerer det et tap p\u00e5 162 000 tonn matfisk.
\nTil sammenligning er d\u00f8delighetstall hos enkelte selskaper som produserer oppdrettslaks i lukket teknologi (Aquafuture i Br\u00f8nn\u00f8ysund) < 5%.<\/p>\n
NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for b\u00e6rekraftig verdiskaping, peker p\u00e5 hvilken vei Norge m\u00e5 ta for \u00e5 skape fortsatt vekstmulighet i akvakultur, samtidig som p\u00e5virkningen p\u00e5 vill laksefisk og milj\u00f8et generelt reduseres.
\nI NOUen ble Milj\u00f8fleksibilitet lansert som en vei mot en b\u00e6rekraftig og sirkul\u00e6r\u00f8konomisk akvakultur. Gjennom tilbud om \u00f8kt produksjonskapasitet (MTB) ved \u00e5 bytte ut \u00e5pne merder med produksjon i 0-utslippteknologi, skal oppdrettsselskapene stimuleres til omlegging av teknologien.
\nOvergangen er f\u00f8rst og fremst begrunnet med \u00e5 skape en oppdrettsindustri som ikke p\u00e5virker villaksen, men 0-utslippl\u00f8sninger vil ogs\u00e5 bidra til en stor oppside gjennom mulighetene til \u00e5 utnytte slammet og resirkulerer fosfor.
\nMed en forventet kraftig \u00f8kning i oppdrettsvolum i 0-utslippteknologi gjennom Milj\u00f8fleksibilitet, vil muligheten for \u00e5 samle opp slam bli enda st\u00f8rre enn dagens volum. If\u00f8lge en beregning gjort av Ragn-Sells, kan dette \u00f8ke til det dobbelte i l\u00f8pet av 10 \u00e5r, men det fordres da at det stilles krav til 0-utslippl\u00f8sninger innen et gitt tidspunkt.<\/p>\n
c. Manglende kunnskap eller bevissthet?
\nd. Mangelfulle avgifter eller subsidier?<\/p>\n
e. Manglende markeder?
\nSj\u00f8matr\u00e5det markedsf\u00f8rer norsk sj\u00f8mat \u2013 deriblant oppdrettslaks. Det er forel\u00f8pig ikke villighet hos Sj\u00f8matr\u00e5det \u00e5 skille mellom oppdrettslaks produsert i 0-utslippl\u00f8sninger og laks fra \u00e5pne merder med stort milj\u00f8avtrykk. En innf\u00f8ring av forskjellige kvaliteter vil \u00f8ke markedet for et milj\u00f8vennlig produkt.<\/p>\n
f. Annet?
\n2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?
\nI akvakulturloveverket som n\u00e5 er under behandling i Havbruksmeldingen.
\n3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.
\n\u2022 En innvekslingsordning med \u00f8kt vekst i ny teknologi, slik det er foresl\u00e5tt i NOU 23:2023.
\n\u2022 Et avgiftsregime for akt\u00f8rer som fortsetter \u00e5 produsere oppdrettslaks i \u00e5pne merder. Dette avgiftsregimet v\u00e6re basert p\u00e5 f\u00f4r-forbruket, ettersom det er enkelt \u00e5 m\u00e5le. Avgiftsregimet kan ogs\u00e5 knytes mot \u00f8kt grunnrenteskatt eller \u00f8kt produksjonsavgift.
\n\u2022 Et forbud mot produksjon av laks i \u00e5pne merder langs kysten innen 2032.
\n\u2022 Et forbud mot bruk av \u00e5pne merder p\u00e5 havet. Kunnskapen om milj\u00f8effekten p\u00e5 vill laksefisk ved oppdrett til havs i \u00e5pne merder er lav, men r\u00f8mmingsfaren vil v\u00e6re betydelig og potensielt katastrofal. Ut fra en sirkul\u00e6r ressurstankegang vil det v\u00e6re feil \u00e5 tillate dette.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Norske Lakseelver representerer 128 forvaltningslag i de norske lakseelvene. Vi takker for muligheten til \u00e5 levere innspill til ekspertgruppen. V\u00e5rt innspill omhandler akvakulturindustrien og svarer ut de sp\u00f8rsm\u00e5lene ekspertgruppen har stilt. 1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r: a. Manglende teknologier? b. Manglende eller ineffektive reguleringer? Oppdrett reguleres\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-151","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/151","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=151"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/151\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":319,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/151\/revisions\/319"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=151"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=151"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=151"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}