Vestland fylkeskommune har sendt inn innspelet under til regjeringa si industrimelding. Arbeidet i Vestland byggjer, som omtala i innspelet, p\u00e5 industriell symbiose og sirkul\u00e6r \u00f8konomi. Fylkeskommunen sender derfor innspelet ogs\u00e5 til ekspertgruppa for verkemidlar for sirkul\u00e6re aktivitetar:<\/p>\n
Viser til invitasjon til \u00e5 gi innspel til stortingsmeldinga om industri.<\/p>\n
Vestland er det st\u00f8rste verdiskapingsfylket i Noreg, det st\u00f8rste eksportfylket, det st\u00f8rste kraftfylket, men \u00f2g det st\u00f8rste utsleppsfylket.<\/p>\n
Vestland har stor aktivitet i sentrale verdikjeder i industriutviklinga. 25 % av Noreg sin fornybare energi kjem fr\u00e5 Vestland. Vestland har industrielle knytepunkt med store satsingar for \u00e5 ytterlegare redusere utsleppa, men fortsetja levere kritiske produkt som til d\u00f8mes aluminium, silisium og titan. Fylket husar verdsleiande testfasilitetar, produksjonsanlegg, distribusjonsanlegg og kundar innanfor nye verdikjeder som hydrogen og ammoniakk og biogass. Gjennom sin vesentlege posisjon innanfor utstyrs- og tenesteleverand\u00f8rar og produksjonsst\u00f8tte innanfor olje og gass st\u00e5r fylket midt oppe i den st\u00f8rste omstillinga sidan 1970-talet. Mange akt\u00f8rar har allereie starta omstillinga og slik er b\u00e5de verdikjedene for havvind og berekraftige marine l\u00f8ysingar viktige verdikjeder. Dei industrielle knytepunkta er \u00f2g hj\u00f8rnesteinsbedrifter i lokalsamfunn i fylket.<\/p>\n
Verdiskapinga innanfor eksportretta verdikjeder med h\u00f8g grad av omstilling gjev Vestland ikkje berre ein moglegheit, men \u00f2g ei forplikting til \u00e5 g\u00e5 i bresjen for den gr\u00f8ne omstillinga. Dersom Vestland lukkast med \u00e5 kutte klimagassutsleppa, skape nye gr\u00f8ne arbeidsplassar og auke eksporten, vil ogs\u00e5 Noreg lukkast med gr\u00f8n omstilling.<\/p>\n
Vestland fylke er ogs\u00e5 sentral i fire-partssamarbeidet Missions (nasjonal samhandlingsmodell). Rolla fylkeskommunene kan ta i oppf\u00f8lginga av industrimeldinga, dreg dermed b\u00e5de nytte av og bidrar til dette.<\/p>\n
Industriell symbiose med fleirbruk, sambruk og gjenbruk for berekraftig verdiskaping
\nSkal Norge og Vestland n\u00e5 m\u00e5la om utsleppskutt, auke i fastlandseksporten og fleire gr\u00f8ne arbeidsplassar, m\u00e5 me frikopla verdiskaping fr\u00e5 klimagassutslepp. Me g\u00e5r samstundes inn i ei periode med tydelegare knappheit p\u00e5 sentrale innsatsfaktorar som kraft, areal og anna infrastruktur, kapital og kompetanse. Me m\u00e5 fleirbruke, sambruke, og gjenbruke innsatsfaktorane om me skal n\u00e5 m\u00e5la v\u00e5re.<\/p>\n
Vestland fylkeskommune og Innovasjon Norge har derfor g\u00e5tt saman om prosjektet Gr\u00f8n region Vestland. Med oss har vi ogs\u00e5 den regionale partnarskapen, N\u00e6ringsforum Vestland, som styringsgruppe, med til d\u00f8mes arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonar, verkemiddelapparat, utdanningsinstitusjonar og n\u00e6ringslivsrepresentantar.<\/p>\n
300 innovasjonsprosjekt er identifisert. Desse inng\u00e5r i Vestlandsportef\u00f8ljen som no best\u00e5r av 19 hubbar med aktivitet innanfor industri, energiomstilling og marin-bio. Det grunnleggande prinsippet er industriell symbiose med fleirbruk, sambruk og gjenbruk av innsatsfaktorane og systematisk arbeid knytt til f\u00f8resetnadene og interessentane rundt. Slik optimaliserer ein produksjonen innanfor og p\u00e5 tvers av nye, gr\u00f8ne verdikjeder for at bedriftene kan lukkast med \u00e5 kutte kostnadene, redusere utsleppa og auke konkurranseevna i internasjonale marknader, og dermed skalere opp dei nye gr\u00f8ne verdikjedene.<\/p>\n
Gjennom Gr\u00f8n region Vestland samlar, analyserer og deler me erfaringar, gir tilgang p\u00e5 kompetanse og nettverk og set felles problemstillingar p\u00e5 agendaen.<\/p>\n
Samarbeid mellom regjering, fylkeskommune og nasjonale og regionale akt\u00f8rar er naudsynt
\nIndustrimeldinga m\u00e5 legge til rette for at statlege f\u00f8ringar og verkemidlar bygger opp under utvikling og berekraftig skalering av verdikjedene og set inn tiltak for \u00e5 redusere barrierane. I ei tid med h\u00f8g grad av teknologisk utvikling, behov for omstilling og endringar i rammevilk\u00e5r kjem nye faktorar fram undervegs, som krev at det blir gjort nye vurderingar. L\u00f8ysingane m\u00e5 balansere behovet for langsiktige rammevilk\u00e5r, med dynamikk og fleksibilitet for \u00e5 m\u00f8te nye rammevilk\u00e5r. Her m\u00e5 Noreg bygge vidare p\u00e5 v\u00e5re tradisjonar med samarbeid og dialog og sikre gode grunnlag for viktige politiske vegval.<\/p>\n
At Gr\u00f8n region Vestland er eigd og styrt av fylkeskommunen og Innovasjon Norge, med N\u00e6ringsforum Vestland som styringsgruppe, gjer oss uavhengige av einskilde bedrifter og omr\u00e5de sine utfordringar og interesser. Samstundes gjer dialog med og fokuset p\u00e5 konkrete hubbar, at ein kan legge grunnlaget for eit meir dynamisk og form\u00e5lstenleg verkemiddelapparat.<\/p>\n
Gjennom arbeidet i Gr\u00f8n region Vestland har behovet for langsiktige rammevilk\u00e5r og utfordringane knytt til barrierane kraft og nett, kompetanse, areal og infrastruktur og kapital blitt l\u00f8fta fram.<\/p>\n
D\u00f8me p\u00e5 konkrete tema som er viktige \u00e5 l\u00f8fte opp i industrimeldinga er:
\n-fleirbruk, sambruk og gjenbruk av areal og industribygningar som alternativ til nybygg og nedbygging av ur\u00f8rt natur
\n-fleirbruk og sambruk av energi gjennom gr\u00f8ne lagringsmedium som hydrogen og batteri, og bruk av restvarme for frigjering av elektronar i topplasttimar i nettet
\npolitiske reguleringar og rammevilk\u00e5r for berekraftig r\u00e5vareproduksjon
\n-utvikling og spissing av verkemiddel retta mot konsortium av bedrifter for \u00e5 bygge og dele kunnskap og kompetanse p\u00e5 industrielle symbiosar og oppskalering av nye gr\u00f8ne verdikjeder
\n-pilotering for \u00e5 teste ut nye verkemiddel for gr\u00f8n n\u00e6ringsutvikling
\n-fasilitering av prosessar for \u00e5 skape synergi mellom ulike statlege og fylkeskommunale verkemiddel
\n-oppskalering av aktivitet p\u00e5 omr\u00e5de med h\u00f8g investeringsrisiko<\/p>\n
Fylkeskommunen har her ei viktig rolle: Vi kjenner dei lokale forholda for \u00e5 skape nye gr\u00f8ne verdikjeder og kan synleggjera moglege nasjonale og regionale grep og konsekvensen av endringar i rammevilk\u00e5r og tiltak.<\/p>\n
Konkrete roller fylkeskommunen kan ta er:
\n-\u00c5 la fylkeskommunane som sitt n\u00e6r akt\u00f8rane f\u00e5 ei tydelegare rolle i forvaltinga av fond og tilskotsordningar som st\u00f8ttar utvikling av ny gr\u00f8n industri, irekna forskings- og innovasjonsarbeid.
\n-Forsterke fylkeskommunane sin rolle i kartlegging og utvikling av kritisk kompetanse i bedrifter og verdikjeder, der utvikling av ny kunnskap, kompetansedeling og -bygging i bedrifter og verdikjeder og studietilbod har komplement\u00e6re roller.
\n-Vestland fylkeskommune med tilh\u00f8yrande prosjekt og samarbeidspartnarar stiller seg gjerne til disposisjon for utpr\u00f8vingar og piloteringar av til d\u00f8mes nye verkemiddel eller overf\u00f8ringar av oppg\u00e5ver fr\u00e5 nasjonalt til regionalt niv\u00e5.<\/p>\n
Innspel etter rundebordsm\u00f8ter med Industrien i Vestland
\nGjennom to rundebordsamtalar har dei 10 st\u00f8rste industrielle knytepunkta i Vestland, regionale og nasjonale politikarar og arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar diskutert kritiske suksessfaktorar og barrierar for \u00e5 lykkast med utsleppskutt og verdiskaping. Ved det fyrste rundebordsm\u00f8tet var klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland Eriksen til stades, og ved det andre b\u00e5de n\u00e6ringsminister Cecilie Myrseth og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.<\/p>\n
Vestland er Norges st\u00f8rste eksportfylke, men ogs\u00e5 fylket med h\u00f8gast del utslepp. Dei industrielle knutepunkta leverer produkt med l\u00e5ge CO2-avtrykk samanlikna med resten av verda, men har likevel framleis store utslepp: 47 % av Vestland sine utslepp kjem fr\u00e5 industri, olje og gass i all hovudsak fr\u00e5 overnevnte. 22 % fr\u00e5 sj\u00f8fart. Utstyrs- og tenesteleverand\u00f8rane er i h\u00f8g grad retta inn mot olje og gass.<\/p>\n
Klimapartnerskap med Industrien
\nVi treng at Klimapartnarskapet med industrien sv\u00e6rt raskt fyllast med innhald, der klimapolitikk, n\u00e6ringspolitikk, energipolitikk og finanspolitikk blir satt i samanheng og byggjer p\u00e5 fakta og dialog med alle partar. Vi treng rask handling og langsiktige rammevilk\u00e5r med tverrpolitisk einigheit og like vilk\u00e5r som dei marknadane norsk industri konkurrerer med. Til d\u00f8mes b\u00f8r \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 biokol, og omvendt prising av negative utslepp v\u00e6re ein del av dialogen.<\/p>\n
CO\u2082- fond
\nDen norske CO\u2082-avgifta er klimapolitikk. N\u00e5r avgifta skal trappes opp til 2000 kroner pr. tonn i 2030, gir det meir f\u00f8reseielege vilk\u00e5r for bedriftene sine investeringsplanar og bidreg til \u00e5 gjere gr\u00f8ne l\u00f8ysingar l\u00f8nsame. Innan 2030 vil CO\u2082-avgifta gi staten inntekter p\u00e5 rundt 180 milliardar kroner. Industrien meiner politikken b\u00f8r vere i samsvar med tilsvarande ordning i EU. Ein b\u00f8r opprette eit CO2-fond med tilbakef\u00f8ring av deler av midlane fr\u00e5 CO2-avgifta som finansiering av klimatiltak.<\/p>\n
Frikvoter
\nGjennom klimakvotesystemet f\u00e5r bedrifter tillating til \u00e5 sleppe ut ei viss mengde klimagassar. For kvart \u00e5r reduserast den samla mengda kvoter. Definerte verksemder f\u00e5r tildelt kvoter vederlagsfritt (frikvoter). I tillegg er det sal av kvotar. Ved meir enn 15 % endring i utslepp, f\u00e5r bedriftene i dag endra tildeling i frikvoter. Dette gir eit disinsentiv for \u00e5 gjera store kutt i utslepp. Det b\u00f8r derfor jobbast for ei endring, slik at det er produksjonsendring og ikkje utsleppsendring som ligg til grunn for slik avkorting.<\/p>\n
Kraft, energi og nett
\nDet m\u00e5 vere ein nasjonal konsensus om behovet for auka produksjon fr\u00e5 alle fornybare energikjelder og energieffektivisering, samstundes som vi tek vare p\u00e5 naturmangfaldet og ur\u00f8rt natur. Det er viktig \u00e5 forsere konsesjonshandsaminga der det er mogleg, for utbygging av nett og infrastruktur som sikrar nok energi der det trengst, og for meir fornybar energiproduksjon i omr\u00e5de med lite konfliktar.<\/p>\n
Regjeringa og Statnett legg til grunn at det skal v\u00e6re mognad og gjennomf\u00f8ringsevne som skal v\u00e6re hovudkriterium ved tildeling av kraft. Det betyr at umodne prosjekter og prosjekt som ikkje klarar \u00e5 n\u00e5 tidsfristar m\u00e5 takast ut eller hamne lenger bak i k\u00f8en for \u00e5 gje rom til andre prosjekt. Havvind vil p\u00e5 lang sikt b\u00e5de vere viktig for \u00e5 produsere ny fornybar energi og for verdiskaping i alle delar av verdikjeda. Elektrifisering av oljefelt gir utsleppskutt, men ogs\u00e5 forbruk av regulerbar kraft. Havvind i omr\u00e5de der ein allereie har konsesjonar og infrastruktur, vil kunne gi tilgang til meir kraft og prosjekt for leverand\u00f8rindustrien p\u00e5 kort og mellomlang sikt.<\/p>\n
Differansekontraktar
\nHydrogen er avgjerande for \u00e5 lykkast med klimaomstillinga her heime og vil ogs\u00e5 v\u00e6re et bidrag til Europa sin energi- og klimaomstilling. I dag bremsast ettersp\u00f8rsel av uvisse om produksjon, og produksjonen ute blir p\u00e5 grunn av usikkerheit om ettersp\u00f8rsel. For at Norge skal innfri egne klimam\u00e5l, er det avgjerande at det raskt etablerast ordningar med differansekontrakter som gjer det mogleg for norske verksemd \u00e5 ta investerings-beslutningar for produksjon og bruk av hydrogen. Dette gjeld ogs\u00e5 andre framtredande teknologiar for \u00e5 akselerere den gr\u00f8ne industriutviklinga.<\/p>\n
Kompetanseutvikling
\nEin m\u00e5 framsnakke industrien si evne til systematisk utvikling av kompetanse. Omstilling og etablering av nye verdikjeder stiller h\u00f8ge krav til kompetanseutvikling i alle delar av samfunnet. Vi treng samhandling for ny kunnskap, kompetansebygging og -deling i og blant bedrifter og relevante utdanningar.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Vestland fylkeskommune har sendt inn innspelet under til regjeringa si industrimelding. Arbeidet i Vestland byggjer, som omtala i innspelet, p\u00e5 industriell symbiose og sirkul\u00e6r \u00f8konomi. Fylkeskommunen sender derfor innspelet ogs\u00e5 til ekspertgruppa for verkemidlar for sirkul\u00e6re aktivitetar: Viser til invitasjon til \u00e5 gi innspel til stortingsmeldinga om industri. Vestland er det st\u00f8rste verdiskapingsfylket i Noreg,\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-178","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/178","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=178"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/178\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":197,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/178\/revisions\/197"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=178"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=178"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=178"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}