{"id":203,"date":"2024-09-19T20:08:12","date_gmt":"2024-09-19T18:08:12","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/?p=203"},"modified":"2024-09-19T20:08:12","modified_gmt":"2024-09-19T18:08:12","slug":"norske-trevarer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/2024\/09\/19\/norske-trevarer\/","title":{"rendered":"Norske Trevarer"},"content":{"rendered":"<p>H\u00f8ringsinnspill fra Norske Trevarer<br \/>\nDette er h\u00f8ringsinnspillet fra Norske Trevarer til regjeringens ekspertgruppe for virkemidler for \u00e5 fremme sirkul\u00e6re aktiviteter.<\/p>\n<p>Norske Trevarer representerer n\u00e6rmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som produserer d\u00f8rer, vinduer, trapper og innredninger i tre. Vi har n\u00e6rmere 4600 dyktige medarbeidere, 10,8 milliarder i omsetning og 170 l\u00e6rlinger.<\/p>\n<p>Nedenfor har vi besvart de sp\u00f8rsm\u00e5lene ekspertgruppen \u00f8nsker svar p\u00e5.<\/p>\n<p>1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r?<br \/>\nHele n\u00e6ringslivet opplever \u00f8kte krav om og forventninger til sirkul\u00e6re produkter og bruk av sekund\u00e6re r\u00e5varer fra kunder, investorer, banker og myndigheter. V\u00e5re medlemmer bruker tre som r\u00e5vare i sin produksjon, og her er det et stort potensial for mere gjenbruk og ombruk, men det mangler retur ordninger, kunnskap, bevissthet og et marked som er klar for de sirkul\u00e6re varene vi kan levere. Vi har noen f\u00e5 medlemmer som bruker ombrukt tre i sine innredninger, men dette m\u00e5 kj\u00f8pes i utlandet. For \u00e5 sikre st\u00f8rre grad av sirkul\u00e6re forretningsmodeller m\u00e5 det legges til rette for mere ombruk og det m\u00e5 stimuleres til produksjon av ombrukte plater.<\/p>\n<p>St\u00f8rst forventninger er det kanskje vindusprodusenter som m\u00f8ter, og her er det et stort potensial for \u00e5 ta bruk resirkulerte materialer forutsatt at kasserte vindusruter bil materialgjenvunnet. Til tross for at de fleste vindusruter som kasseres i dag er farlig avfall, omfattes kun fem prosent av kasserte vinduer i Norge av produsentansvarsordningen Ruteretur. Majoriteten av de resterende 95 prosent av vinduene h\u00e5ndteres ikke p\u00e5 en m\u00e5te som bidrar til sirkul\u00e6r\u00f8konomi. Det betyr at glass fra en halv million vindusruter g\u00e5r til spille hvert \u00e5r. Glasset graves ned p\u00e5 avfallsdeponier uten at det blir gjenvunnet eller brukt p\u00e5 nytt! Glass fra kasserte vinduer kunne blitt brukt til \u00e5 produsere isolasjon til 440 nye eneboliger eller til \u00e5 lage over 30 000 nye trelags isolerglassruter \u2013 hver eneste m\u00e5ned. Det er konsekvensene av at 95 prosent av de kasserte vinduene i dag ikke omfattes av en produsentansvarsordning.<br \/>\nDette er ikke holdbart for produsentene av vinduer og vindusruter, glassmestere eller for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. Spesielt ikke n\u00e5r vi vet at vindusruter lages av kvartssand, som er en meget begrenset ressurs, og vil forsvinne om noen f\u00e5 ti\u00e5r. Bruk av gjenvunnet glass reduserer energibehovet og klimagassutslippene betydelig. Hele 50 prosent av CO2 utslippet i et vindu kommer fra glasset, og det er et vesentlig bidrag til reduksjon av CO2 om man kan bruke resirkulert glass.<br \/>\nBransjen selv \u00f8nsker \u00e5 bidra, men er avhengig av at avfallsforskriften oppdateres om man skal utvide ordningen. Bedriftene trenger en ny l\u00f8sning \u2013 og det haster!<br \/>\nVi har i dag en velfungerende ordning for retur av ruter, men denne omfatter bare vinduer som er farlig avfall p\u00e5 grunn av milj\u00f8giften PCB i fugelimet (PCB-ruter). N\u00e5 st\u00e5r valget mellom \u00e9n felles l\u00f8sning, eller et lappeteppe av l\u00f8sninger, som vil v\u00e6re d\u00e5rligere for milj\u00f8et og dyrere for b\u00e5de vanlige forbrukere og bedriftskunder. N\u00e6ringslivet selv, faktisk alle akt\u00f8rene i verdikjeden, \u00f8nsker seg \u00e9n felles l\u00f8sning. De \u00f8nsker at alle vindusruter skal inng\u00e5 i den allerede etablerte Ruteretur-ordningen. Dette veldrevne og kostnadseffektive systemet har v\u00e6rt landsdekkende siden oppstarten i 2002, og har 350 innsamlingspunkter over hele landet. En utvidelse av ordningen vil gj\u00f8re det enklere og billigere for alle parter, og samtidig sikre en h\u00f8yere grad av ombruk og materialgjenvinning.<br \/>\nEneste hinder for at vinduer og vindusglass (isolerglassruter) i dag ikke kan g\u00e5 fra line\u00e6r til sirkul\u00e6r \u00f8konomi, er manglende og ineffektive reguleringer.<\/p>\n<p>Kompetanse og bevissthet<br \/>\nTeknologiutvikling med nye produkter og produksjonsmetoder gj\u00f8r at snekkerfabrikker trenger p\u00e5fyll av kompetanse for \u00e5 utvikle seg og sikre konkurransekraft. Snekkerbedriftene er gjerne lokalisert i distriktene, med et avgrenset arbeidsmarked. For \u00e5 sikre tilgang til ny arbeidskraft m\u00e5 det v\u00e6re lokalt utdanningstilbud til de lokale arbeidsplassene. Det b\u00f8r foreligge klare f\u00f8ringer for hvordan dimensjoneringsarbeidet skal utf\u00f8res i praksis og hvordan innspill fra r\u00e5dgivende organer skal vektlegges i endelige vedtak. Det vises spesielt til Yrkesoppl\u00e6ringsnemnda og dens mandat i forbindelse med videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringstilbud i fylkene.<\/p>\n<p>I dag bruker fylkene et indikatorsett for \u00e5 avdekke behovet for l\u00e6rlinger, men dette er gjerne basert p\u00e5 tall fra eksisterende l\u00e6rebedrifter og deres oppl\u00e6ringskontor. Der det ikke er lokale utdanningstilbud, eller i fag som er lite popul\u00e6re, kan det mangle tradisjon og samarbeidsarenaer for \u00e5 melde inn ettersp\u00f8rsel etter l\u00e6rlinger, og vi har derfor store m\u00f8rketall for mangel p\u00e5 l\u00e6rlinger i en rekke fag og i en rekke regioner. Dette mener Norske Trevarer m\u00e5 l\u00f8ses ved at fylkene sp\u00f8r alle bedrifter om de trenger l\u00e6rlinger.<br \/>\nN\u00e5r skoleplassene er etablert, m\u00e5 bedrifter og oppl\u00e6ringskontor arbeide med rekruttering av unge til de relevante skoleplassene. Man m\u00e5 vise nye grupper, ikke minst jenter, hvilke sirkul\u00e6re og b\u00e6rekraftige muligheter som er i industrien. I tillegg m\u00e5 r\u00e5dgivere i ungdomsskole og videreg\u00e5ende ta utgangspunkt i behovet for arbeidskraft lokalt og informere elevene om hvilke utdanningstilbud man b\u00f8r velge dersom man \u00f8nsker \u00e5 ha gode muligheter for en karriere lokalt.<\/p>\n<p>Innholdet i utdanningene m\u00e5 gjenspeile teknologiutviklingen i industrien. Raskere omstilling stiller krav til hyppigere oppdateringer av l\u00e6rere, l\u00e6replaner og undervisningsutstyr. L\u00e6rere b\u00f8r f\u00e5 tilgang til noen studieplasser i klasser p\u00e5 Industrifagskolen, slik at de f\u00e5r en f\u00e5r en oppdatering p\u00e5 den kompetansen bedriftene ettersp\u00f8r. L\u00e6replanene m\u00e5 oppdateres ved behov i faglig r\u00e5d. N\u00e5r det gjelder undervisningsutstyr, er de i bruk en br\u00f8kdel av tiden. Her m\u00e5 man derfor se p\u00e5 modeller for deling av undervisningsutstyr, og deling av undervisningskompetanse p\u00e5 ny teknologi, gjerne i samarbeid med lokale industribedrifter.<\/p>\n<p>Selv om man f\u00e5r flere unge, med bedre kompetanse, inn i industrien vil den eksisterende arbeidsstokken v\u00e6re ryggraden i produksjonen i lang tid fremover. Det er derfor viktig \u00e5 satse p\u00e5 livslang l\u00e6ring og legge til rette for kompetanseheving som sikrer \u00f8kt produktivitet og omstillingsevne, b\u00e5de for den enkelte og for bedriften. Dette gjelder spesielt for \u00e5 \u00f8ke b\u00e6rekraften i bedriften.<\/p>\n<p>2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?<br \/>\nDet er her viktig at forbrukeren bruker sin p\u00e5virkningskraft.<br \/>\nRiktig innretning av virkemidlene er avgj\u00f8rende: skaper vi ettersp\u00f8rsel for de gode klima- og energil\u00f8sningene, kan norsk byggen\u00e6ring og industri b\u00e5de kutte utslipp og bygge klimal\u00f8sninger b\u00e5de hjemme og ute i verden. Siden byggevarer i stor grad produseres til hjemmemarkedet, har norske myndigheter stor p\u00e5virkningskraft &#8211; ikke minst som bestiller.<\/p>\n<p>Vindu<br \/>\nDet er bare en mindre endring av avfallsforskriften som skal til for at v\u00e5r vindusprodusentene skal bli mer sirkul\u00e6r. Avfallsforskriftens kapittel 14, om kasserte isolerglassruter, begrenser dagens utvidede produsentansvar for vinduer og vindusglass til bare \u00e5 omfatte PCB-ruter. Dermed omfatter det utvidede produsentansvaret kun fem prosent av de ruter som kasseres.<\/p>\n<p>Kompetanse<br \/>\nBransjeprogrammene b\u00f8r etableres som en varig ordning for utvikling av nye korte moduler. I tillegg m\u00e5 finansieringen av fagskolen styrkes, og det b\u00f8r etableres en tilsvarende finansieringsordning for etterutdanningstilbud ved universitet og h\u00f8yskoler. Norske Trevarer er opptatt av at forsknings- og innovasjonspolitikken i st\u00f8rre grad underst\u00f8tter de n\u00e6ringspolitiske ambisjonene. I nullutslippssamfunnet vil ettersp\u00f8rselen etter klimal\u00f8sninger \u00f8ke, og det er n\u00f8dvendig \u00e5 forsterke de nasjonale forskningsprogrammene for \u00e5 dekke det \u00f8kende behovet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 programmer m\u00e5 i st\u00f8rre grad tilpasses norsk bedriftsstruktur for ikke \u00e5 v\u00e6re for store og generelle. Virkemidlene i hele innovasjonskjeden m\u00e5 styrkes og de m\u00e5 virke sammen, slik at utviklingen ikke stoppes f\u00f8r produktet er kommersielt interessant.<\/p>\n<p>3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.<br \/>\nReguleringer og prislapper p\u00e5 avfall vil dytte markedet i riktig retning. Retur ordninger blir avgj\u00f8rende, utover det som er forh\u00e5ndsdefinert fra EU. Alle produsenter har et utvidet produsentansvar. Ruterretur sin ordning for glass er godt etablert og velfungerende, og hele bransjen roper p\u00e5 at den ogs\u00e5 skal utvides til \u00e5 gjelde alle isolerglass.<\/p>\n<p>Utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter er virkemiddelet som m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 gj\u00f8re produksjon av vinduer og vindusglass og h\u00e5ndteringen av kasserte isolerglassruter sirkul\u00e6r. Det vil gi produsenter tilgang til sekund\u00e6re r\u00e5varer og sikre at alt glass g\u00e5r til materialgjenvinning, samtidig som milj\u00f8gifter tas ut av kretsl\u00f8pet.<br \/>\nAlt myndighetene trenger \u00e5 foreta seg, er \u00e5 endre noen paragrafer i avfallsforskriftens kapittel 14, slik at produsentansvaret for isolerglassruter ikke lenger er begrenset til bare \u00e5 omfatte PCB-ruter.<br \/>\nRuteretur har utarbeidet forslag til nytt kapittel 14 i avfallsforskriften som oversendes Klima- og milj\u00f8departementet i l\u00f8pet av \u00e5ret. Forslaget underbygges av grundige utredninger og rapporter, som blant annet viser at et utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter er fordelaktig for milj\u00f8 og klima (milj\u00f8regnskap utf\u00f8rt av Norsus) og at det er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt (samfunns\u00f8konomisk analyse utf\u00f8rt av inFuture).<br \/>\nRuteretur har ogs\u00e5 kartlagt hvordan utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter vil p\u00e5virke ber\u00f8rte akt\u00f8rer. Det kan dokumenteres at b\u00e5de produsenter av isolerglassruter og vinduer, avfallsbesittere, byggeiere, avfallsselskaper og milj\u00f8organisasjoner \u00f8nsker at det etableres et utvidet produsentansvar for alle isolerglassruter i regi av Ruteretur. Akt\u00f8rene peker p\u00e5 at Ruteretur gj\u00f8r en god jobb og at det er dette selskapet som b\u00f8r ta ansvaret for alle kasserte isolerglassruter fremover.<br \/>\nSiden oppstarten i 2002 har Ruteretur samlet inn over \u00e9n million PCB-ruter fra hele landet. Milj\u00f8giften PCB har blitt destruert og glasset fra rutene har blitt materialgjenvunnet. Takket v\u00e6re Ruteretur har Norge blitt et foregangsland for h\u00e5ndteringen av kasserte isolerglassruter. Det gir oss et godt utgangspunkt for \u00e5 h\u00e5ndtere \u00f8kte krav til innsamling og materialgjenvinning. N\u00e5r Ruteretur n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5ta seg ansvaret for alle kasserte isolerglassruter, er dette en unik mulighet for Norge. Ruteretur har stor kompetanse og solide eiere som sikrer h\u00f8y oppslutning om ordningen.<br \/>\nEn utvidelse av dagens Ruteretur-ordning vil v\u00e6re bra for milj\u00f8et, forenkle hverdagen for n\u00e6ringslivet \u2013 og ikke minst l\u00f8se et stort avfallsproblem for samfunnet raskt.<\/p>\n<p>Kunnskap og forskning<br \/>\nEn retur ordning for tre er ogs\u00e5 viktig for at vi skal kunne bli et sirkul\u00e6rt samfunn \u2013 det er viktig her at vi har kunnskapen hvilke trevarer som kan gjenbrukes og til hvilket form\u00e5l.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/files.teststeder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/571\/ninja-forms\/2\/Horingsinnspill-fra-Norske-Trevarer.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Horingsinnspill-fra-Norske-Trevarer.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>H\u00f8ringsinnspill fra Norske Trevarer Dette er h\u00f8ringsinnspillet fra Norske Trevarer til regjeringens ekspertgruppe for virkemidler for \u00e5 fremme sirkul\u00e6re aktiviteter. Norske Trevarer representerer n\u00e6rmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som produserer d\u00f8rer, vinduer, trapper og innredninger i tre. Vi har n\u00e6rmere 4600 dyktige medarbeidere, 10,8 milliarder i omsetning og 170 l\u00e6rlinger. Nedenfor har vi besvart de\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-203","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/203","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=203"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/203\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":312,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/203\/revisions\/312"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=203"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=203"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=203"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}