Fortidsminneforeningen er en norsk, ideell organisasjon som arbeider for bevaring av kulturminner og historiske bygninger i Norge. Grunnlagt i 1844, er det landets eldste forening dedikert til kulturarv, med et m\u00e5l om \u00e5 sikre at viktige kulturhistoriske objekter og milj\u00f8er tas vare p\u00e5 for fremtiden. Foreningen spiller en sentral rolle i \u00e5 fremme bevaringsarbeid gjennom oppkj\u00f8p, restaurering og formidling av kunnskap om landets arkitektur og kulturhistorie. Den er kjent for \u00e5 ha reddet mange ikoniske bygninger, og arbeider tett med b\u00e5de h\u00e5ndverkere, myndigheter og frivillige i lokalmilj\u00f8et. Fortidsminneforeningens uttalelse gjelder byggebransjen:<\/p>\n
a)\tManglende teknologier:
\nMange tekniske l\u00f8sninger baserer seg p\u00e5 teknologi som er s\u00e5rbar, har kort levetid og er kostbar. Teknologien er ofte vanskelig \u00e5 gjenbruke, og ender opp som avfall.
\nMer enn at det er manglende teknologier i byggebransjen er det en utfordring at byggebransjen ofte kan v\u00e6re for teknologioptimistisk. Vi mener at b\u00e5de gamle og nye bygg i st\u00f8rre grad b\u00f8r ta i bruk passive systemer med lang tradisjon fremfor avanserte teknologiske l\u00f8sninger. Passive l\u00f8sninger krever mindre energi, lite vedlikehold og er enkle \u00e5 reparere.<\/p>\n
b)\tManglende eller ineffektive reguleringer?
\nRiving:
\nI dag er det for lett \u00e5 rive st\u00e5ende bygg. \u00d8kt rivetakt truer ikke bare v\u00e5re kulturminner. Det er ikke b\u00e6rekraftig \u00e5 rive fullt fungerende bygninger. Potensialet i et st\u00e5ende bygg b\u00f8r v\u00e6re premissgiver for videre utvikling. Vi anbefaler derfor at det b\u00f8r innf\u00f8res et generelt riveforbud i overordnede reguleringer, hvor s\u00f8knad om dispensasjon og eventuell annen bevisbyrde m\u00e5 ligge p\u00e5 utbygger.<\/p>\n
Krav til bygningers og bygningsdelers ytelse
\nKrav til bygningers og bygningsdelers ytelse, i utgangspunktet ofte velmenende krav, \u00f8ker utskiftingstakten av bygningsdeler. Eksempler p\u00e5 dette er brannkrav til trapperomsd\u00f8rer, bygningsdelers U-verdi og krav til ventilasjon.<\/p>\n
Fremtidige krav, som for eksempel krav som f\u00f8lge av EUs nye bygningsenergidirektiv, vil etter all sannsynlighet eskalere utskiftingstakt av velfungerende bygningsdeler.<\/p>\n
Fremtidige tekniske forskrifter, byggdetaljblader og reguleringer etc. b\u00f8r legge til rette for oppgradering av eksisterende bygningsdeler fremfor utskifting.<\/p>\n
Videre b\u00f8r det stilles strengere krav til produsenter og utf\u00f8rende p\u00e5 tekniske anlegg om mer robuste systemer som er enkle \u00e5 reparere og som varer lengre. Bransjen m\u00e5 oppfordres til \u00e5 likestille reparasjon av eksisterende tekniske anlegg med nye installasjoner. En slik endring vil kreve endring i lovverk\/forskrifter, bransjestandard og forsikringspraksis.<\/p>\n
c)\tKunnskap\/bevissthet (kvalitet)
\nVi opplever at det en generell mangel p\u00e5 materialforst\u00e5else og vilje til vedlikehold b\u00e5de i bransjen og blant byggeiere.<\/p>\n
Nye materialer, eksempelvis trevirke, har generelt d\u00e5rligere kvalitet enn eldre materialer, og har dermed kortere levetid (f. eks. nye vinduer kontra eldre). Utskifting av bygningsdeler kan i mange tilfeller forkorte levetiden til et bygg fremfor \u00e5 forlenge den.<\/p>\n
Det m\u00e5 bygges opp en kompetanse blant h\u00e5ndverkere i materialkunnskap og reparasjonskunnskap. Tradisjonsh\u00e5ndverket m\u00e5 bli et satsningsomr\u00e5de i byggesektoren.<\/p>\n
d)\tMangelfulle avgifter eller subsidier
\nSubsidier:
\nEksisterende st\u00f8tteordninger, for eksempel st\u00f8tteordninger fra Enova til en\u00f8koppgradering av eksisterende bygninger, krever i dag utskiftning av store mengder og ofte velfungerende bygningsmaterialer. Fremtidige st\u00f8tteordninger b\u00f8r prioritere tiltak som ivaretar mest mulig av eksisterende bygningsmaterialer og bygningsdeler, der det er mulig. Det b\u00f8r gis st\u00f8tte til sm\u00e5- og mellomstore tiltak, siden disse gir raskt utslag p\u00e5 energibruken uten at det medf\u00f8rer store klimagassutslipp n\u00e5.<\/p>\n
Momsfritak:
\nDet b\u00f8r v\u00e6re momsfritak p\u00e5 reparasjoner av bygningsdeler kontra utskiftning og fullskala ombygginger.<\/p>\n
Avgifter:
\nAvgifter b\u00f8r brukes bevisst, og konsekvensen av innf\u00f8ring av avgifter b\u00f8r utredes. Vi anbefaler i f\u00f8rste omgang at man vurderer \u00e5 \u00f8ke avgifter p\u00e5 deponering av byggavfall.<\/p>\n
e)\tManglende markeder
\nVi mener at markedet for \u00e5 reparere kontra \u00e5 skifte ut er tilstede, men de siste ti\u00e5rene har stimulert til utskiftning fremfor reparasjon. Dette har videre f\u00f8rt til et kunnskapshull i bransjen, og bygningseiere r\u00e5des derfor oftere til \u00e5 skifte ut bygningsdeler.<\/p>\n
f)\tAnnet
\nHus bygget i Norge f\u00f8r 1950 er i stor grad sirkul\u00e6re. De er laget for \u00e5 vedlikeholdes og repareres, og med materialer som i hovedsak er kortreiste og milj\u00f8vennlige. Ved \u00e5 stimulere til tiltak p\u00e5 disse som forlenger disse husenes bygningsfysikk og materialbruk vil de kunne forbli i bruk lengre, og beholdes sirkul\u00e6re.<\/p>\n
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?
\nDet er behov for endringer i lovgivningen og en endringsholdning blant h\u00e5ndverkere, huseiere\/eiendomsbesittere og i n\u00e6ringslivet tilknyttet byggebransjen (som forsikringsbransjen, materialprodusenter og -import\u00f8rer).<\/p>\n
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.
\n1. \u00d8kt \u00f8konomisk st\u00f8tte til prosjekter hvis hensikt er \u00e5 bevare og reparere eksisterende bygninger og bygningsdeler.
\n2. Momsfritak p\u00e5 reparasjon av byggematerialer og bygningsdeler for \u00e5 fremme vedlikehold fremfor utskifting.
\n3. Oppl\u00e6ring og st\u00f8tte til tradisjonsh\u00e5ndverk, slik at det bygges opp en kompetent arbeidsstyrke som kan utf\u00f8re reparasjoner og restaurering i stedet for \u00e5 erstatte.<\/p>\n
Sirkul\u00e6r praksis er en viktig del av Fortidsminneforeningens arbeid, og vi ber derfor om et m\u00f8te med ekspertgruppen for \u00e5 diskutere aktuelle l\u00f8sninger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Fortidsminneforeningen er en norsk, ideell organisasjon som arbeider for bevaring av kulturminner og historiske bygninger i Norge. Grunnlagt i 1844, er det landets eldste forening dedikert til kulturarv, med et m\u00e5l om \u00e5 sikre at viktige kulturhistoriske objekter og milj\u00f8er tas vare p\u00e5 for fremtiden. Foreningen spiller en sentral rolle i \u00e5 fremme bevaringsarbeid gjennom\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-210","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/210","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=210"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/210\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":284,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/210\/revisions\/284"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=210"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=210"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=210"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}