H\u00f8ringsinnspill til ekspertgruppen for virkemidler for \u00e5 fremme sirkul\u00e6r \u00f8konomi<\/p>\n
DF\u00d8 (Direktoratet for forvaltning og \u00f8konomistyring) er et direktorat med rundt 800 ansatte, fordelt p\u00e5 kontorer i Oslo, Trondheim og Stavanger. Vi er organisert i seks divisjoner og leverer tjenester til statlige virksomheter innen omr\u00e5der som regnskap, l\u00f8nn, arbeidsgiveransvar og \u00f8konomistyring. Innen offentlige anskaffelser bist\u00e5r vi b\u00e5de stat og kommuner med r\u00e5dgivning, kunnskapsformidling, utvikling av verkt\u00f8y og fremmer gr\u00f8nn innovasjon og b\u00e6rekraftige anskaffelser.<\/p>\n
DF\u00d8 har en omfattende satsning p\u00e5 b\u00e6rekraft i offentlige anskaffelser. V\u00e5r handlingsplan for \u00f8kt andel klima og milj\u00f8vennlige anskaffelser og gr\u00f8nn innovasjon, som ble publisert i 2021 og skal revideres i 2025, har spesielt fokus p\u00e5 sirkul\u00e6re anskaffelser. Vi har utviklet anbefalinger for krav og kriterier som hjelper offentlige virksomheter med \u00e5 gjennomf\u00f8re sirkul\u00e6re anskaffelser i praksis.<\/p>\n
For \u00e5 styrke overgangen til sirkul\u00e6re anskaffelser, mener DF\u00d8 at det er avgj\u00f8rende \u00e5 p\u00e5virke virksomhetenes valg. Tiltak som kartlegging og m\u00e5ling av effekter er essensielle for denne omstillingen. Interne rutiner, bevisst pengebruk og kontroll kan bidra til at ansatte tar mer sirkul\u00e6re valg. For eksempel har Statens innkj\u00f8pssenter prioritert ombruk og gjenvinning i en avtale om IKT-utstyr, hvor lav pris p\u00e5 gjenbrukte produkter ble vektet h\u00f8yere enn nye produkter.<\/p>\n
Disse valgene styres ikke prim\u00e6rt av anskaffelsesloven, men ligger hos de offentlige virksomhetene selv. DF\u00d8 bist\u00e5r med verkt\u00f8y og r\u00e5dgivning, som krav og kriterier for sirkul\u00e6re anskaffelser, hvordan man kartlegger og m\u00e5ler effekter, og mye mer. Virksomheter som trenger st\u00f8tte kan ogs\u00e5 benytte DF\u00d8s sparretelefon for veiledning og sparring knyttet til konkrete situasjoner. Samtidig er det utfordrende at anskaffelsesregelverket, som skal regulere hvordan anskaffelsesprosessen skal foreg\u00e5, er tilpasset tilbydere av nye vare og fungerer mindre godt p\u00e5 brukte varer. Det er ogs\u00e5 praktiske problemer med \u00e5 s\u00f8rge for at ansatte reparerer fremfor \u00e5 kj\u00f8pe nytt, kj\u00f8per brukt fremfor \u00e5 kj\u00f8pe nytt.<\/p>\n
I tillegg anbefaler DF\u00d8 at ekspertgruppen foresl\u00e5r konkretiseringer av hvordan ulike sektorer og akt\u00f8rer skal bidra til at vi oppn\u00e5r en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi og et lavutslippssamfunn (jf. Riksrevisjonens anbefalinger knyttet til klimam\u00e5lene). Her er det behov for bedre adgang til \u00e5 innhente data fra virksomhetene og at innhentingen kan bli automatisert. Det er ogs\u00e5 viktig at slik statistikk blir publisert.<\/p>\n
For \u00e5 lykkes m\u00e5 det jobbes gjennom og p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5. For statlige virksomheter er krav gjennom tildelingsbrev og fellesf\u00f8ringer en god driver for \u00e5 bidra til endring. I tillegg b\u00f8r det stilles krav til oppf\u00f8lging i den enkelte virksomhet. Virksomhetens \u00f8verste ledelse er helt sentral for \u00e5 f\u00e5 til endring i en enkeltvirksomhet. Gjennom \u00e5 benytte styringslinjene aktivt kan man sikre en forpliktelse og gjennomf\u00f8ring fra \u00f8verste niv\u00e5 i en virksomhet og bidra til endringer i en sirkul\u00e6r retning ned p\u00e5 medarbeiderniv\u00e5.<\/p>\n
DF\u00d8 anbefaler at utvalget ser n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan budsjettprosesser fungerer i statlig sektor. Flere opplever at innrettingen av ett\u00e5rige budsjetter ikke oppfordrer til \u00e5 redusere utgifter og forbruk der det kanskje hadde v\u00e6rt mulig. Utvalget b\u00f8r utrede om det er mulig \u00e5 bruke budsjettet til \u00e5 gi fordeler til de som reduserer forbruket. Det kan ogs\u00e5 ses til Danmark som har gjort fors\u00f8k med fler\u00e5rige budsjetter. Videre har vi eksempler p\u00e5 at virksomhetene selv kan bruke budsjettering og styring av budsjettposter til \u00e5 motivere til lavere forbruk. Et universitet gjorde to hovedgrep. M\u00f8belkj\u00f8p ble lagt direkte p\u00e5 instituttenes budsjett, slik at det ble mindre penger til faglige seminarer og lignende dersom de kj\u00f8pte nye m\u00f8bler. Og det ble \u00abforbudt\u00bb \u00e5 kj\u00f8pe nytt om tilsvarende finnes p\u00e5 ombrukstorget (side p\u00e5 intranettet). Slike tiltak er ofte ganske effektive. Utvalget b\u00f8r se p\u00e5 hvordan man kan motivere til \u00e5 bruke budsjettene til \u00e5 vri til lavere forbruk av nytt, b\u00e5de for offentlig og privat sektor.<\/p>\n
DF\u00d8 anbefaler ogs\u00e5 utvalget \u00e5 se p\u00e5 ulike typer insentiver for \u00e5 redusere forbruket. Dette g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 f\u00f8ringer i tilsagnet til \u00e5 inng\u00e5 ny leiekontrakt, at de b\u00f8r bli p\u00e5lagt kartlegging av eksisterende m\u00f8bler og inventar, eller gitt s\u00e6rlige f\u00f8ringer om at virksomheten skal ombruke eller ombygge m\u00f8bler og inventar. Budsjettene for flytting b\u00f8r ogs\u00e5 premiere ombruk, reparasjoner og redesign, og mindre raushet for kj\u00f8p av nytt inventar. Generelt b\u00f8r det ses n\u00e6rmere p\u00e5 budsjettstyring som virkemiddel til \u00e5 redusere forbruk. Har virksomheten strammere budsjetter eller mer kontroll rundt bestillinger p\u00e5 rammeavtale, blir en naturlig konsekvens et lavere forbruk. Samtidig m\u00e5 det settes av budsjettposter til sirkul\u00e6re tiltak som reparasjoner, eller \u00e5 kj\u00f8pe bedre kvalitet s\u00e5 det blir lenger levetid.<\/p>\n
DF\u00d8 anbefaler at ekspertgruppen ser n\u00e6rmere p\u00e5 ulike virkemidler som kan legge til rette for nye sirkul\u00e6re forretningsmodeller. Dette kan for eksempel v\u00e6re st\u00f8tteordninger. Plikter knyttet til \u00e5 redusere forbruk kan ogs\u00e5 tvinge frem nye forretningsmodeller. Innovasjon gjelder ikke bare produkter, tjenester og bygg\/anlegg, men ogs\u00e5 endringer i bestillingsm\u00e5ter, levering og lignende. DF\u00d8 har mye kunnskap om hvilke barrierer innkj\u00f8ps-Norge opplever for \u00e5 i st\u00f8rre grad s\u00f8ke og ettersp\u00f8rre innovasjon gjennom sine anskaffelser. I tillegg er det viktig \u00e5 se p\u00e5 hvordan anskaffelsesprosessene fremmer innovasjon. Utfordringene samfunnet st\u00e5r overfor krever at vi tenker innovativt om hvordan vi l\u00f8ser offentlige oppgaver mer effektivt og sirkul\u00e6rt. N\u00e5r behovet tilsier at en tjeneste b\u00f8r leveres p\u00e5 en ny m\u00e5te, basert p\u00e5 nye forretningsmodeller, kan det inneb\u00e6re endrede prosesser og nye (digitale) st\u00f8tteverkt\u00f8y for offentlig ansatte. \u00c5 tilrettelegge anskaffelsesprosessene slik at de er tilpasset \u00f8kt involvering av brukere og markedet, ha egnede kontraktsvilk\u00e5r osv. er en forutsetning for at ny praksis skal gi gevinster.<\/p>\n
Videre er det behov for et system for \u00e5 innhente brukte byggevarer og \u00e5 distribuere dem til den nye bygge- og anleggsplasser. Det er behov for b\u00e5de \u00f8konomisk og praktisk st\u00f8tte til \u00e5 etablere ombruksplattformer for brukte byggevarer. Det b\u00f8r etableres varige og funksjonelle l\u00f8sninger p\u00e5 flere produktomr\u00e5der i Norge. Etter DF\u00d8 syn vil det trolig ikke fungere vente til private akt\u00f8rer initierer slike l\u00f8sninger p\u00e5 eget initiativ, her b\u00f8r det tas et offentlig initiativ. En ombruksplattform kan imidlertid gjerne brukes av b\u00e5de private og offentlige akt\u00f8rer. DF\u00d8 har f\u00e5tt utredet alternative l\u00f8sninger for en digital markedsplass for ombruk. Ogs\u00e5 andre kategorier enn byggevarer kan v\u00e6re aktuelle.<\/p>\n
Det er behov for \u00e5 utrede tiltak for at kommuner kan samarbeide for \u00e5 eie og dele sammen. Det er videre uklarheter rundt mulighetene til \u00e5 bytte m\u00f8bler og inventar, her b\u00f8r det utredes og eventuelt vurderes endringer. Uklarhetene gjelder blant annet at kommuner er ulike rettssubjekt og MVA-problematikk. Det er ogs\u00e5 praktiske utfordringer rundt \u00e5 bytte, og at dette er uvant.
\nEn fremtid hvor flere kommuner deler maskiner og m\u00f8bler, kanskje ogs\u00e5 med andre typer virksomheter med samme behov, vil spare b\u00e5de penger og milj\u00f8. Staten er ett rettssubjekt, men det er likevel ikke en utpreget delekultur i staten. Her b\u00f8r ogs\u00e5 utredes mulige endringer.<\/p>\n
Som nevnt over har vi hjemmel i anskaffelsesloven til \u00e5 fastsette obligatoriske milj\u00f8krav (standardiserte minimumskrav). Oppdragsgiver m\u00e5 da ta slike krav inn i sine anskaffelser. Det er ikke sanksjonsmuligheter dersom oppdragsgiver unnlater \u00e5 ta inn kravene. Det kan likevel ha en stor effekt i praksis. DF\u00d8 vurderer at obligatoriske milj\u00f8krav f\u00f8rst og fremst fungerer knyttet til valg i ordin\u00e6re anskaffelser. Standardiserte minimumskrav som fremmer sirkul\u00e6r\u00f8konomi kan med fordel utredes n\u00e6rmere. M\u00e5l om sirkularitet vil ha stor kompleksitet og mange elementer. Her er det viktig \u00e5 legge til rette for innovasjon og nytenkning og at de offentlige (og private) virksomhetene f\u00e5r stor frihet til hvordan de l\u00f8ser oppgaven. Men at det settes m\u00e5l og at virksomhetene blir m\u00e5lt. DF\u00d8 mener at plikter b\u00f8r v\u00e6re knyttet resultat og at plikten treffer hele virksomheten. Det vil da v\u00e6re fokus mot resultatet, uavhengig av om virksomheten velger \u00e5 anskaffe l\u00f8sningen eller gj\u00f8re oppgaven i egen regi.<\/p>\n