Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er en ikke-kommersiell ordning for tredjepartssertifisert milj\u00f8ledelse. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn ble stiftet av LO, NHO, Virke og SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner i 2003. Stiftelsen forvalter og utvikler sertifiseringskriterier for god styring for kontinuerlig forbedring innen klima og milj\u00f8, herunder ressursbruk og sirkul\u00e6r\u00f8konomi. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn tilbyr ogs\u00e5 digitalt styringsverkt\u00f8y og tiltaksbank for sertifiserte virksomheter. Med over 11 000 sertifiserte virksomheter, er Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er den mest brukte ordningen for tredjepartssertifisert milj\u00f8ledelse i Norge.<\/p>\n
Milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisering og Milj\u00f8fyrt\u00e5rns digitale verkt\u00f8y er i all hovedsak rettet mot sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMBer). Vi har kriterier for ca. 60 bransjer, og svarer derfor p\u00e5 mer generelt grunnlag enn det gruppen ettersp\u00f8r. Innspillet fokuserer p\u00e5 hvordan SMBer p\u00e5 tvers av bransjer kan bidra til en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi.<\/p>\n
Manglende kunnskap og bevissthet er en stor utfordring for at n\u00e6ringslivet som helhet skal bli mer sirkul\u00e6rt, og en s\u00e6rlig utfordring for SMBene. For eksempel svarer under halvparten av SMBer i Sparebank1 sitt b\u00e6rekraftsbarometer (2023) at de er forberedt p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg nye regelverk knyttet til b\u00e6rekraft. Vi opplever at de mindre bedriftene i liten grad har forutsetninger for \u00e5 ta inn over seg omfanget av endringer samfunnet n\u00e5 skal gjennom og egen rolle i omstillingen.<\/p>\n
Kompleksiteten i en sirkul\u00e6r overgang utgj\u00f8r en egen utfordring. Alle kan til en viss grad bli mer sirkul\u00e6re, men \u00e5 g\u00e5 bort fra det line\u00e6re krever samarbeidsformer, markedsplasser, teknologi, kunnskap og \u00f8konomiske incentiver langt unna realiteten i n\u00e6ringslivet i dag. Dette er forhold som er utfordrende \u00e5 endre for de mindre bedriftene. Mangelen p\u00e5 sirkul\u00e6r infrastruktur begrenser SMBers potensiale for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re i s\u00e6rlig grad. M\u00e5lrettet virkemiddelbruk p\u00e5 disse omr\u00e5dene kan bedre SMBenes forutsetninger.<\/p>\n
\u00d8konomi er ogs\u00e5 en utfordring. Overgangen til mer sirkul\u00e6re forretningsmodeller kan kreve investeringer som f\u00f8rst gir uttelling p\u00e5 lengre sikt. Selv mindre endringer i retning mer sirkularitet er ikke n\u00f8dvendigvis l\u00f8nnsomt p\u00e5 kort eller mellomlang sikt. Skattesystemet og m\u00e5lrettede avgifter og subsidier kan gi SMBer incentiver til \u00e5 treffe sm\u00e5 og store beslutninger som bidrar til \u00f8kt sirkularitet.<\/p>\n
Milj\u00f8fyrt\u00e5rn som virkemiddel for \u00f8kt bevissthet og mer sirkul\u00e6re handlinger<\/p>\n
Milj\u00f8fyrt\u00e5rn legger til rette for at virksomheter, i hovedsak SMBer, tar valg som bidrar til \u00e5 gj\u00f8re samfunnet mer sirkul\u00e6rt. Blant annet m\u00e5 alle sertifiserte virksomheter oppfylle kriterier til innkj\u00f8p og avfallsh\u00e5ndtering.<\/p>\n
Milj\u00f8fyrt\u00e5rn har i tillegg bransjespesifikke sertifiseringskriterier, kategorisert i henhold til milj\u00f8tema benyttet i EUs standarder for b\u00e6rekraftsrapportering. Over 20 bransjer har kriterier i kategorien \u00abressursbruk og sirkul\u00e6r\u00f8konomi\u00bb.<\/p>\n
Bygg og anlegg er bransjer med betydelig potensiale for mer sirkul\u00e6re praksiser. SMBer har begrenset p\u00e5virkningsmulighet p\u00e5 de store systemiske endringene som rehabilitering fremfor nybygg, markedsplasser for brukte materialer og masseh\u00e5ndtering, systemer for deling av innhold i masser og materialer. Det finnes likevel omr\u00e5der der ogs\u00e5 mindre akt\u00f8rer har muligheter til \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re. De ca. 1500 milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifiserte virksomhetene i bygg og anlegg skal ha m\u00e5l og konkrete tiltak for avfallsreduksjon og \u00f8kt ombruk. Virksomheter med mer enn 30 ansatte skal erstatte eller supplere vesentlige innkj\u00f8p med mer milj\u00f8vennlige varer \/ tjenester. De skal ogs\u00e5 tilrettelegge for at kunder tar milj\u00f8vennlige valg ved \u00e5 informere om og tilby milj\u00f8vennlige alternativer, og oppfordres til \u00e5 kartlegge og kontakte relevante initiativ for sirkul\u00e6rt samarbeid.<\/p>\n
Ogs\u00e5 i andre bransjer stiller Milj\u00f8fyrt\u00e5rn spesifikke krav relatert til ressursbruk og sirkul\u00e6r\u00f8konomi. For eksempel skal butikker informere aktivt om returordninger, erstatte eller supplere produkter med mer milj\u00f8vennlige alternativer, og tilby kunden oppl\u00e6ring og informasjon om mest mulig b\u00e6rekraftig brukspraksis og slutth\u00e5ndtering av produkter. Sertifiserte virksomheter innen IT og kommunikasjon skal ha tydelige f\u00f8ringer for innkj\u00f8p av datasentertjenester, herunder hvordan overskuddsvarme gjenbrukes, materialgjenvinning av servere og ombruk av server-komponenter. Bransjekriteriene for IT og kommunikasjon bygger i stor grad p\u00e5 \u00f8kodesignforordningen. V\u00e5r erfaring tilsier at slike tiltak er viktige i seg selv, og de bidrar til bevisstgj\u00f8ring om virksomhetens milj\u00f8avtrykk.<\/p>\n
Overgangen til et sirkul\u00e6rt samfunn fordrer at vi stiller krav til produkter og verdikjeder, men ogs\u00e5 til virksomheter som s\u00e5dan. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn bidrar til det siste; helhetlig omstilling i bedrifter og deres \u00f8kosystem. V\u00e5r erfaring er at SMBers modenhet for \u00e5 bidra til den sirkul\u00e6re overgangen varierer. For enkelte er det bevisstgj\u00f8rende og effektfullt \u00e5 ta sirkul\u00e6re hensyn inn i en innkj\u00f8psrutine, for eksempel \u00e5 vurdere behov for \u00e5 kj\u00f8pe nytt. Andre virksomheter tar sirkul\u00e6re hensyn i forretningsutviklingen og vurderer nye forretningsmodeller. Veiledningen til Milj\u00f8fyrt\u00e5rns sertifiseringskriterier bevisstgj\u00f8r sertifiserte virksomheter p\u00e5 egen rolle i overgangen fra en line\u00e6r til en sirkul\u00e6r \u00f8konomi. Den gir konkrete bransjespesifikke r\u00e5d om tiltak virksomheten kan iverksette, og utfordrer virksomhetene til \u00e5 vurdere strategi og forretningsmodell i lys av overgangen fra line\u00e6re til sirkul\u00e6re markeder.<\/p>\n
Milj\u00f8fyrt\u00e5rn bidrar gjerne til ekspertgruppens arbeid. V\u00e5re sertifiseringskriterier ligger p\u00e5 Milj\u00f8fyrt\u00e5rns nettside. Vi kan dele utdypende veiledning dersom gruppen er interessert i mer informasjon. Vi kan v\u00e6re behjelpelige ang\u00e5ende rapportering og indikatorer som grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid blant SMBer.<\/p>\n
For mer informasjon, ta kontakt eller se v\u00e5r nettside www.miljofyrtarn.no.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er en ikke-kommersiell ordning for tredjepartssertifisert milj\u00f8ledelse. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn ble stiftet av LO, NHO, Virke og SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner i 2003. Stiftelsen forvalter og utvikler sertifiseringskriterier for god styring for kontinuerlig forbedring innen klima og milj\u00f8, herunder ressursbruk og sirkul\u00e6r\u00f8konomi. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn tilbyr ogs\u00e5 digitalt styringsverkt\u00f8y og\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-221","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/221","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=221"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/221\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":281,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/221\/revisions\/281"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=221"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=221"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=221"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}