Undertegnede har intervjuet over 100 norske reparat\u00f8r-bedrifter og skrevet boka \u00abKan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparat\u00f8rsamfunn\u00bb (Spartacus forlag 2024). Reparat\u00f8rbransjen er kreative kompetanse-arbeidsplasser som s\u00f8rger for lengre levetid for tingene v\u00e5re og mindre s\u00f8ppel. \u00c5 gj\u00f8re bransjen mer sirkul\u00e6r inneb\u00e6rer i hovedsak tiltak som gir mer reparasjon, alts\u00e5 at bransjen kan vokse og ansette flere.
\nReparat\u00f8rbransjen i Norge anno 2024 i stor grad er uorganisert og undervurdert. Her er mine innspill, basert p\u00e5 intervjuene med sykkelreparat\u00f8rer, skomakere, systuer, m\u00f8beltapetserere, hvitevare-reparat\u00f8rer, verkt\u00f8yreparat\u00f8rer og mobilfiksere over hele landet:
\n1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r:
\na. Manglende teknologier? NEI
\nb. Manglende eller ineffektive reguleringer? JA
\nc. Manglende kunnskap eller bevissthet? DELVIS (spesielt i offentlig sektor)
\nd. Mangelfulle avgifter eller subsidier? JA
\ne. Manglende markeder? DELVIS (offentlig sektor kj\u00f8per nesten ikke reparat\u00f8rtjenester)
\n2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?
\nMOMS: Det er b\u00e5de tyngende og urettferdig at reparat\u00f8rbransjen m\u00e5 kreve inn 25% mva til staten, spesielt for de verkstedene med lavest l\u00f8nnsomhet (skomakerne, m\u00f8beltapetsererne og systuene). Fritak for mva (hvor de fortsatt kan trekke fra inng\u00e5ende mva, slik forlagsbransjen gj\u00f8r), ville v\u00e6re et godt bidrag til \u00e5 styrke bransjen. NB det b\u00f8r ikke skapes inntrykk til forbrukerne av at \u00abn\u00e5 blir reparasjon kjempebillig\u00bb. Reparasjon av kl\u00e6r, sko og m\u00f8bler har i dag s\u00e5 lav l\u00f8nnsomhet at det er n\u00f8dvendig for disse reparat\u00f8rene \u00e5 \u00f8ke timel\u00f8nna noe for \u00e5 kunne v\u00e6re framtidsretta arbeidsplasser. I f\u00f8lge en rapport finansiert av Forbrukerr\u00e5det vil det innen reparasjon av hvitevarer v\u00e6re st\u00f8rst potensiale for at mva-kutt gir reduserte priser ut til forbruker:
\nhttps:\/\/www.forbrukerradet.no\/siste-nytt\/forbrukerradet-etterlyser-trinnvist-momsfritak-pa-reparasjoner\/
\nMva-fritak for reparasjon av kl\u00e6r, sko, sykler, hvitevarer, elektronikk og verkt\u00f8y kan finansieres f.eks ved innf\u00f8ring av mva p\u00e5 salg av aksjer eller bruktbiler, som i dag har fritak.
\nLENGRE GARANTI-TID: Forbrukerkj\u00f8psloven gjelder ikke for bedrifter og offentlige etater. Dette betyr at en skole som kj\u00f8per symaskiner eller en kommune som kj\u00f8per oppvaskmaskiner, ikke har reklamasjonsmuligheter etter to \u00e5r (ihht kj\u00f8psloven). Norge er ikke tjent med at n\u00e6ringslivet selger d\u00e5rlige og kortlivede produkter til andre bedrifter og til offentlige virksomheter. Jeg har h\u00f8rt skrekkhistorier om billige heiser som selges med to \u00e5rs garanti (!). Dette kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt for utbygger, fordi utbyggeren selger boligene videre til enkeltpersoner som m\u00e5 slite med den billige drittheisen som snart m\u00e5 byttes ut. Forbrukere i Norge har fem \u00e5rs reklamasjonstid p\u00e5 \u00abvarer som er ment \u00e5 vare lenge\u00bb, men dette er kort levetid for en heis, en vaskemaskin eller en symaskin. Utred gjerne utvidet reklamasjonstid til ti \u00e5r for varer som er ment \u00e5 vare lenge. Men det burde v\u00e6re enkelt \u00e5 innf\u00f8re fem \u00e5rs reklamasjonstid ved salg til bedrifter, organisasjoner og offentlige etater, siden dette allerede praktiseres ovenfor forbrukere.
\nPRODUSENTANSVARSORDNING FOR TEKSTILER: \u00c5rsaken til at Norge har et fungerende pantesystem for flasker og bokser, er produsentansvarsordningen for drikkevareemballasje. Det er ikke frivillig for varehandelen \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette: Hvis du selger brus m\u00e5 du gi pant til alle som leverer tilbake flasker. En produsentansvarsordning for tekstiler er utredet og etterlengtet, for \u00e5 finansiere arbeidet for mindre s\u00f8ppel og h\u00e5ndtering av tekstilavfall. https:\/\/naturvernforbundet.no\/klesprodusentene-ma-betale-for-gjenvinning\/<\/p>\n
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.
\nFIRE \u00c5RS MIDLERTIDIG FORBUD MOT KJ\u00d8P AV NYE KONTORM\u00d8BLER I ALLE DELER AV STATEN: Det er p\u00e5fallende at de innovative reparat\u00f8rbedriftene jeg har intervjuet, mangler offentlige kunder. Offentlig sektor kj\u00f8per inn varer og tjenester for 740 milliarder kroner \u00e5rlig. Det er en seig jobb \u00e5 f\u00e5 alle som tar innkj\u00f8psbeslutninger til \u00e5 tenke b\u00e6rekraft, gjenbruk og reparasjon. Et midlertidig forbud mot kj\u00f8p av nye m\u00f8bler til alle statlige virksomheter ville gitt et oppsving for b\u00e5de reparat\u00f8rer og for seri\u00f8s varehandel som satser p\u00e5 gjenbruk.
\nHele offentlig sektor har systemer for innkj\u00f8p av nye ting, men det er bare unntaksvis at man har systemer for \u00e5 ta vare p\u00e5 innkj\u00f8pte kontorm\u00f8bler (slik f.eks Asker kommune har ansatt en m\u00f8belforvalter i full, fast stilling). Et forbud mot nykj\u00f8p er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass rutiner for vask, flekkfjerning, sm\u00f8ring og annet vedlikehold, reparasjon og bruktkj\u00f8p raskt. Forbudet b\u00f8r selvsagt ikke gjelde rullestoler, heiser og annet utstyr for \u00e5 sikre universell utforming.
\nFORBUD MOT SALG AV ELEKTRONIKK SOM IKKE ER REPARERBAR (dvs gjenlimt eller mangler reservedeler):
\nDeler av varehandelen tjener mye penger p\u00e5 \u00e5 selge elektronikk som br\u00f8dristere, blendere, lamper, vekkerklokker, lyslenker, leket\u00f8y osv som ikke kan \u00e5pnes og ikke har reservedeler. Det utkonkurrerer kvalitetsvarer og undergraver reparat\u00f8rbransjen, n\u00e5r store deler av befolkningen blir vant til at \u00abnei den kan ikke fikses den kan du bare kaste.\u00bb Et forbud mot import og salg av elektronikk som ikke kan repareres, gjerne med tilsvarende strafferamme som brudd p\u00e5 brukthandelloven, vil \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 omsatt elektronikk, forlenge levetida p\u00e5 tingene vi kj\u00f8per, redusere mengden s\u00f8ppel, og fremme reparat\u00f8rbransjen.<\/p>\n
OPPRETTE REPARAT\u00d8RKLYNGE: Reparat\u00f8rene er i liten grad organisert. N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) oppleves som for dyrt og lite relevant, if\u00f8lge de reparat\u00f8rbedriftene jeg har intervjuet. Reparat\u00f8rbransjen mangler en kanal inn mot sentrale myndigheter som kan jobbe for bedring av rammebetingelsene for reparasjon og gjenbruk.
\nN\u00e6ringer myndighetene vil satse p\u00e5, f\u00e5r bevilgninger gjennom ulike klynger. Hensikten med klynger er \u00e5 f\u00e5 konkurrenter til \u00e5 m\u00f8tes, snakke sammen og finne fram til felles interesser, slik at de samlet kan henvende seg til forskermilj\u00f8er eller myndigheter for \u00e5 l\u00f8se problemer. Klynger er m\u00f8teplasser for store og sm\u00e5 bedrifter i samme bransje og skaper dialog p\u00e5 tvers av yrkesgrupper og fagforeninger. Gjennom samarbeid i ei klynge kan bedriftene f\u00e5 st\u00f8rre muskler til \u00e5 p\u00e5virke. Klynger kan ogs\u00e5 invitere inn tilst\u00f8tende virksomheter for \u00e5 skape dialog og bedre ideer. Media City, som er klynga for mediebransjen, har blant annet forskningsinstitusjoner og journalistutdanninger som medlemmer.
\nStortinget burde bevilge penger til \u00e5 opprette en nasjonal reparat\u00f8rklynge. Ideelt sett b\u00f8r den omfavne alt fra sm\u00e5 systuer til store bilverkstedkjeder. Forskningsmilj\u00f8er med interesse for reparasjon b\u00f8r ogs\u00e5 inviteres inn, for eksempel CICERO, SIFO p\u00e5 OsloMet og SINTEF i Trondheim.
\nReparat\u00f8rutdanninga i Norge er fragmentert, og mye av den skjer i videreg\u00e5ende skole. Representanter for skoler som utdanner mange reparat\u00f8rer b\u00f8r bli invitert inn. Det samme b\u00f8r representanter for \u00abutrydningstrua fag\u00bb som skomaker og kurvmaker, fordi disse yrkesgruppene sitter p\u00e5 mye fagkompetanse om reparasjoner. Interesseorganisasjoner kan ogs\u00e5 inviteres inn, for eksempel Naturvernforbundet, Framtiden i v\u00e5re hender og Restarters Norge. Interesseorganisasjoner for spesifikke reparat\u00f8rer, for eksempel Norges Urmakerforbund, b\u00f8r selvsagt inviteres inn. Akt\u00f8rer som jobber for lengre levetid p\u00e5 produkter, er ogs\u00e5 velkomne.
\nResirkuleringsbedrifter h\u00f8rer derimot ikke hjemme i ei reparat\u00f8rklynge. Bedrifter som hovedsakelig jobber med h\u00e5ndtering av avfall og resirkulering av r\u00e5stoff, har interesse av at det er mest mulig avfall i sirkulasjon. Derfor er det fare for at disse bedriftene vil vanne ut det n\u00e6ringspolitiske arbeidet reparat\u00f8rklynga skal gj\u00f8re.
\nUtleiefirmaer, derimot, har en betydelig felles interesse med reparat\u00f8rbransjen, og er storforbrukere av reparat\u00f8rtjenester. De h\u00f8rer dermed naturlig hjemme i denne klynga. Det samme gjelder vareprodusenter med eget verksted.
\nKlynga kan jobbe med regelverk for \u00e5 fjerne hindringer for reparat\u00f8rbedriftene. Den kan bist\u00e5 reparat\u00f8rene med \u00e5 f\u00e5 tak i reservedeler. Klynga kan organisere felles innspill ang\u00e5ende oppl\u00e6ring og tilrettelegging for en reparasjonskultur. En reparat\u00f8rklynge kan ogs\u00e5 jobbe n\u00e6ringspolitisk med skatte- og avgiftssystemet. I dag har reparat\u00f8rene null innflytelse n\u00e5r Stortinget diskuterer krisepakker. Statsbudsjettene hadde sett annerledes ut hvis reparat\u00f8rbransjen stilte felles krav.<\/p>\n
Se vedlagte illustrasjon av hvilke akt\u00f8rer ei klynge kan omfatte (Ill: Elise Motalli, f\u00f8rst trykket i «Kan det fikses?» av Marte Ulltveit-Moe, kan gjenbrukes fritt bare oppgi kilde.<\/p>\n