Bellonas innspill til virkemidler for sirkul\u00e6r \u00f8konomi<\/p>\n
Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r:
\n\u00c5rlig norsk f\u00f4rproduksjon, til b\u00e5de landdyr og fisk, er p\u00e5 ca. 4 mill. tonn. Det er i liten grad incentiver for \u00e5 stimulere til at r\u00e5varene til dette f\u00f4ret kommer fra sirkul\u00e6re ressurser. Det betyr blant annet at vi importerer ca. 2,6 mill. tonn med r\u00e5varer, mye korn og oljevekster. Store mengder av dette lages nasjonalt dersom det blir incentiver for sirkularitet. Dette gjelder blant annet \u00e5 bruke slam som innsatsfaktor for \u00e5 lage f\u00f4rr\u00e5varer, \u00f8kt utnyttelse av avskj\u00e6r fra fiskerier og reguleringer som muliggj\u00f8r animalske biprodukter i fiskef\u00f4r.<\/p>\n
For slam, er den \u00e5rlige produksjon fra norsk havbruk er estimert \u00e5 v\u00e6re 668 000 tonn (99% t\u00f8rrstoff), hvorav 98% i sj\u00f8fasen. I dag er det verken krav eller incentiver for \u00e5 samle opp fiskeslam fra produksjonen i sj\u00f8. Det inneb\u00e6rer at omtrent 224 00 tonn karbon (unntatt CO2), 66 000 tonn nitrogen og 14 000 tonn fosfor, samt omega-3-fettsyrer og proteiner, slippes ut i havet hvert \u00e5r. Fiskeslam har stort potensial som bl.a. innblanding i substrat til insektsproduksjon, jordforbedringsmiddel og biogassproduksjon. Dette gj\u00f8r fiskeslam til en viktig ressurs som m\u00e5 samles og utnyttes i videre verdikjeder.<\/p>\n
Bellona vil understreke at sirkularitet m\u00e5 vurderes p\u00e5 tvers av sektorer og ikke bare innenfor hver enkelt av dem. For eksempel er det et viktig potensial for \u00e5 utnytte overskuddsmasser fra mineralindustri og samferdsel som innsatsfaktorer for byggevareindustrien. De st\u00f8rste norske volumene av biprodukter og avfall best\u00e5r av mineralske masser fra mineralutvinning, prosessindustri og bygg- og samferdselsprosjekter. Her kan transportavstand v\u00e6re avgj\u00f8rende for om utnyttelse er mulig. Det b\u00f8r derfor vurderes incentiver som stimulerer til samlokalisering av industri og som muliggj\u00f8r industriell symbiose. I utformingen av virkemidler for sirkularitet er det behov for en tydelig prioritering av sirkul\u00e6re materialstr\u00f8mmer i henhold til potensialet for klima- og milj\u00f8gevinster, verdiskaping og muligheten for tilf\u00f8rsel av kritiske og strategiske r\u00e5varer (basert p\u00e5 f.eks. EUs liste over kritiske r\u00e5varer).<\/p>\n
Det er behov for forutsigbart rammeverk for sirkul\u00e6r\u00f8konomi.<\/p>\n
a. Manglende teknologier?
\n\u2022\tDet er mangel p\u00e5 effektive teknologier for slamoppsamling, hovedsakelig i sj\u00f8fasen. Lukkete merder er bedre egnet for slamoppsamling, men finnes kun i sm\u00e5skala. Mindre energikrevende metoder for \u00e5 konsentrere slam lokalt m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 sikre effektivt transport.
\n\u2022\t\u00abAvskalling\u00bb av ulike skalldyr for \u00e5 kunne skille muskel og skall vil v\u00e6re viktig for \u00e5 oppn\u00e5 kostnadseffektiv produksjon. Det mangler teknologi for effektiv dyrking av lavtrofiske arter, reduksjon av vanninnholdet i lavtrofiske arter og reduksjon av tungmetaller i lavtrofiske arter som tang og tare.
\n\u2022\tFor plastproduksjon mangles teknologi for h\u00f8yt utbytte ved mekanisk og kjemisk resirkulering til plast med h\u00f8y kvalitet.
\n\u2022\tDet mangler teknologi for effektiv gjenvinning av sporstoffer fra legeringer, som sjeldne jordartsmetaller.<\/p>\n
b. Manglende eller ineffektive reguleringer?
\n\u2022\tEU-regelverket forbyr bruk av slam til gj\u00f8dsel. Dette b\u00f8r revurderes, ogs\u00e5 for slam som fosfor-kilde eller substrat for insektdyrkning og f\u00f4rr\u00e5vare gitt at milj\u00f8gifter ikke oppkonsentreres og spres. Mangel p\u00e5 krav eller incentiver for \u00e5 samle opp slam fra sj\u00f8 gj\u00f8r at det ikke er nok slam tilgjengelig for \u00e5 utvikle verdikjedene for sirkul\u00e6r utnyttelse av slammet.
\n\u2022\tMuligheten for \u00e5 fase inn animalsk protein i fiskef\u00f4r b\u00f8r vurderes som i andre land.
\n\u2022\tStandarder og reguleringer har lenge v\u00e6rt utformet p\u00e5 en m\u00e5te som un\u00f8dig hindrer sirkularitet. F.eks. krevet vegnormalen til Statens vegvesen tidligere at det ble benyttet stein i konstruksjonene, noe som utelukket bruk av slagg. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te blir det i standarden for betong spesifisert bruk av portlandsement, i stedet for at det stilles ytelses-\/funksjonskrav. Dette er et hinder for sement med alternativ kjemi, som f.eks. geopolymer-sement basert p\u00e5 gruveavfall. Relatert stilles det ofte strengere milj\u00f8krav til produkter basert p\u00e5 avfall sammenlignet med jomfruelige produkter. \u00d8kt sirkularitet forutsetter en harmonisering av disse kravene for \u00e5 sikre likebehandling. Standarder og reguleringer m\u00e5 revideres til \u00e5 stille ytelses- og funksjonsbaserte krav fremfor produktbaserte krav. Samtidig m\u00e5 det unng\u00e5s at m\u00e5let om sirkularitet bidrar til \u00f8kt forurensing ved at viktige milj\u00f8krav tilsidesettes.<\/p>\n
c. Manglende kunnskap eller bevissthet?
\n\u2022\tSlam har lenge v\u00e6rt ansett som et avfallsprodukt i havbruksn\u00e6ringen, som gj\u00f8r at det ikke er nok bevissthet om hvilke ressurser slammet inneholder.
\n\u2022\tFor \u00e5 kunne tillate bruk av slam som gj\u00f8dsel er det n\u00f8dvendig med mer vitenskapelig basert kunnskap om smittestoffer og andre u\u00f8nskede stoffer i slam, og hvordan disse p\u00e5virkes av ulike behandlingsmetoder, samt effekter ved bruk og betydning for mattrygghet.
\n\u2022\tFor avskj\u00e6r fra fiskerier er det \u00abfor billig\u00bb \u00e5 bli kvitt avskj\u00e6r. Dette tyder p\u00e5 manglende politisk bevissthet om \u00e5 lage sirkul\u00e6re systemer.
\n\u2022\tFor bruk av animalske biprodukter i fiskef\u00f4r er det nasjonalt trolig manglende kunnskap, da dette er l\u00f8sning som benyttes i andre land.<\/p>\n
d. Mangelfulle avgifter eller subsidier?
\n\u2022\tI dag er det ingen direkte kostnader knyttet til \u00e5 slippe slam ut i havet.
\n\u2022\tSlamoppsamling er i hovedsak en kostnad for lakseprodusenter, med en lav ansett nytteverdi. Eksempelvis finnes det kun \u00e9n verdikjede for \u00e5 nyttiggj\u00f8re fiskeslam i sj\u00f8fasen. Den er sm\u00e5skala og fortsatt p\u00e5 teststadiet, og omhandler kun biogass og fosforgjenvinning.
\n\u2022\tDersom det blir satt en pris p\u00e5 slam, vil den relative kostnaden til f.eks. insektsprotein synke, fordi man kan da f\u00f4re dem med en r\u00e5vare som man da kan ta betalt for \u00e5 ta imot.
\n\u2022\tDe skjulte kostnadene ved dagens matsystem er skyh\u00f8ye (FAO, 2023). Reguleringene i dag bidrar til en rekke skjulte kostnader, som indirekte er en subsidie som st\u00f8tter tradisjonelle systemer. Det b\u00f8r derfor settes av midler til \u00e5 kartlegge hvordan disse kostnadene kan inkluderes i matproduksjon\/priser.
\nTabell 1: Matsystemets skjulte kostander i Norge, mill. dollar, tabell A2.1. (FAO, 2023)<\/p>\n
e. Manglende markeder?
\n\u2022\tDet er et sv\u00e6rt begrenset marked og stor mangel p\u00e5 infrastruktur og verdikjeder for slamutnytting i Norge. I flere tilfeller eksporteres ressursprodukter.
\n\u2022\tDet finnes et marked for sirkul\u00e6rt f\u00f4r, men dagens r\u00e5varer vil v\u00e6re mye lavere priset frem til de nye sirkul\u00e6re f\u00f4rr\u00e5varene f\u00e5r stordriftsfordeler p\u00e5 linje med dagens bulkvarer.
\n\u2022\tBetalingsviljen for resirkulerte r\u00e5varer er ofte for lav til \u00e5 utl\u00f8se potensialet for utnyttelse i nye produkter. Dette gjelder s\u00e6rlig overskuddsmasser fra mineralindustri, bygg- og samferdselsprosjekter. Det er behov for aktiv markedsutvikling.<\/p>\n
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?
\n\u2022\tKrav til oppsamling av slam vil f\u00f8re til st\u00f8rre mengder tilgjengelig slam, som er n\u00f8kkelen til utvikling av sirkul\u00e6r ressursutnyttelse fra havbruksn\u00e6ringen i Norge.
\n\u2022\tEt bedre\/mer funksjonelt nasjonalt og internasjonalt forbud mot \u00e5 kaste avskj\u00e6r fra fiskeri p\u00e5 havet.
\n\u2022\tDet trengs incentiver til industrialisering av nye r\u00e5varestr\u00f8mmer. Det kan v\u00e6re konsesjoner som lyses ut med et visst krav til sirkularitet generelt og\/eller sirkularitet spesielt fra f.eks. land-hav, eller motsatt.
\n\u2022\tDet kan implementeres \u00abinnblandingskrav\u00bb for sirkul\u00e6re r\u00e5varer i mange produkter, som f\u00f4r og betongprodukter. Dette kan bli viktig for effektiv utnyttelse av s\u00e6rlig utfordrende avfallsprodukter.<\/p>\n
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r?
\n\u2022\tKrav til \u00e5 samle opp slam eller avgift knyttet til \u00e5 slippe ut fiskeslam i havet.
\n\u2022\tFinansiering av forskning p\u00e5 slaminnhold og trygg bruk av slam i matvareproduksjon, samt utvikling av b\u00e6rekraftig teknologi i alle ledd i verdikjedene.
\n\u2022\tKonsesjon(er) som gir bruk av sirkul\u00e6re r\u00e5varestr\u00f8mmer et fortrinn. I arealpolitikken kan krav til samlokalisering av industri v\u00e6re sentralt for \u00e5 tilrettelegge for industriell symbiose.
\n\u2022\tKrav til utnyttelse av spillvarme for nye industrianlegg, inkludert datasenter.
\n\u2022\tInnblandingskrav for sirkul\u00e6re r\u00e5varer.
\n\u2022\tFor \u201csirkul\u00e6re prosesser\u201d uten energieffektiv teknologi, som karbonfangst- og lagring (CCU), m\u00e5 klimaeffekt av innsatsfaktorer veies opp mot andre tiltak.<\/p>\n
Med vennlig hilsen
\nMilj\u00f8stiftelsen Bellona<\/p>\n