Oslo 16. September 2024<\/p>\n
Innspill til ekspertgruppen for virkemidler for \u00e5 fremme sirkul\u00e6re aktiviteter<\/p>\n
Biogass Norge er en interesseorganisasjon for norsk biogassbransje. Vi er ogs\u00e5 en felles faglig arena for formidling av kunnskap og informasjon om biogass. V\u00e5re medlemmer kommer fra hele den sirkul\u00e6re verdikjeden biogass er en del av: produsenter, landbruket, distribut\u00f8rer og brukere.<\/p>\n
Vi takker for muligheten til \u00e5 gi innspill til arbeidet til ekspertgruppen for virkemidler for \u00e5 fremme sirkul\u00e6re aktiviteter. Biogass er sirkul\u00e6r \u00f8konomi i praksis, og vi er opptatt av at virkemidlene v\u00e6re innrettet p\u00e5 en m\u00e5te som anerkjenner denne sirkulariteten. Biogass er en fornybar ressurs og m\u00e5 i utviklingen av virkemiddelapparatet betraktes som en varig ressurs.<\/p>\n
1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r:<\/p>\n
a. Manglende teknologier?
\nEn NORSUS-rapport fra 2023 estimerer det teoretiske biogasspotensialet i Norge til underkant 6 TWh med utgangspunkt i tilgjengelig r\u00e5stoff og dagens teknologi. Videre estimeres det teoretiske potensialet til 22 TWh hvis man inkluderer fremtidig r\u00e5stoffbase og fremtidig teknologiutvikling. Dagens produksjon ligger p\u00e5 0,7 TWh. Det er behov for b\u00e5de teknologiutvikling og ordninger som st\u00f8tter oppunder massiv utrulling av kjent teknologi. Det er n\u00f8dvendig for \u00e5 \u00f8ke produksjon slik at man klarer \u00e5 dekke behovet i det norske markedet. Spesielt finnes det et stort potensial for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av biogass gjennom \u00e5 omdanne CO2 i biogass til metan (biometanering). Det utgj\u00f8r et biogasspotensial p\u00e5 1,4 TWh hvis man tar utgangspunkt i n\u00e5v\u00e6rende r\u00e5stoffbase, og 2,9 TWh med utgangspunkt i mulig fremtidig r\u00e5stoffbase<\/p>\n
b. Manglende eller ineffektive reguleringer?
\nDet er behov for reguleringer som sikrer et ressursgrunnlag for biogassproduksjon. Norsk produksjon er basert p\u00e5 en b\u00e6rekraftig utnyttelse av avfallstr\u00f8mmer og bioressurser som ikke har en mer h\u00f8yverdig utnyttelse. Det er behov for reguleringer som kanaliserer energirike substrater til bruk i norske biogassanlegg. I dag blir verdier for flere hundre millioner kroner eksportert \u00e5rlig ut av Norge. Konkurransesituasjonen med Sverige og Danmark f\u00f8rer til at energirike substrat som fiskeensilasje, fiskeslam og husholdningsavfall eksporteres til Danmark og Sverige. Dette skyldes at v\u00e5re naboland har et sterkere virkemiddelapparat. Eksport av energirikt r\u00e5stoff utgj\u00f8r et stort tap av ressurser som kunne gitt \u00f8kt verdiskaping i Norge, og er uheldig i et klima- og milj\u00f8perspektiv Restr\u00e5stoffer fra industrien, for \u00f8vrig herunder den framvoksende tang- og tareindustrien blir heller ikke utnyttet i Norge.<\/p>\n
c. Manglende kunnskap eller bevissthet?
\nDet er manglende kunnskap og anerkjennelse av biogass som en nullutslippsl\u00f8sning. Biogass er nullutslipp ved at det er kliman\u00f8ytralt og bidrar ikke til direkte utslipp av klimagasser. I tillegg kan b\u00e6rekraftig biogass gi dobbel klimanytte og kutte utslipp ved bruk, ved \u00e5 bruke husdyrgj\u00f8dsel som r\u00e5stoff eller ved \u00e5 fange bio-CO2 til annen bruk. Biogass m\u00e5 likestilles med hydrogen og el. Begrunnelsen er at Stortinget allerede har besluttet likestilling, men at departement, underliggende etater og kommuner ikke implementerer dette godt nok. Et eksempel p\u00e5 det er DF\u00d8s drivstoffmatrise.<\/p>\n
d. Mangelfulle avgifter eller subsidier?
\nBruk av biogass som klimatiltak er ansl\u00e5tt \u00e5 ha en tiltakskostnad p\u00e5 2700 kr\/tonn CO2 n\u00e5r biogassen brukes i lastebiler, og 1500 kr\/tonn CO2 n\u00e5r biogassen erstatter naturgass i industri og sj\u00f8fart. Vi er opptatt av at myndighetene m\u00e5 s\u00f8rge for forutsigbarhet i markedet ved \u00e5 gjennomf\u00f8re den planlagte \u00f8kningen av CO-avgiften p\u00e5 utslipp av klimagasser i tr\u00e5d med en jevn opptrapping mot om lag 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Vi er ogs\u00e5 opptatt av at fritak for veibruksavgiften for biogass garanteres frem mot 2035. Det er n\u00f8dvendig med forutsigbarhet slik at bruksfordelene kan utl\u00f8se produksjonsvekst og investeringer i infrastruktur og kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n
e. Manglende markeder?
\n\u00d8kt produksjon av biogass vil kreve at det skapes marked for bioressurser som er en del av verdikjeden til biogass. Biogj\u00f8dsel er en h\u00f8yverdig gj\u00f8dsel produsert av organisk materiale, og et mer milj\u00f8vennlig alternativ til kunstgj\u00f8dsel. Det betyr at biogj\u00f8dsel kan godkjennes i \u00f8kologisk landbruk, og har egenskaper som likner annen husdyrgj\u00f8dsel. Vi har foresl\u00e5tt at det b\u00f8r utredes et omsetningskrav til resirkulert fosfor i gj\u00f8dsel. Videre ser vi ogs\u00e5 behov for at nytt gj\u00f8dselregelverk legger vekt p\u00e5 st\u00f8rre innovasjon i produksjon og bruk av gj\u00f8dselvarer. Det gjelder s\u00e6rlig \u00e5 tilpasse forskriftene for \u00e5 \u00e5pne for mer bruk av fiskeslam. Videre er det behov for \u00e5 utvikle et marked for karbonfangst. Biogass kan v\u00e6re en viktig bidragsyter til CO2-fjerning, og en omvendt CO2 avgift vil skape et marked og gi \u00f8kt l\u00f8nnsomhet til biogassprodukter. Biogassanlegg kan bidra med b\u00e5de karbonfangst og lagring, og karbonfangst og bruk. Bio-CO2 brukes i dag i produksjon av matvarer og som erstatning for fossil CO2 i drivhus. \u00c5 utrede insentiver for redusert bruk av fossil CO2 i veksthusn\u00e6ringen vil kunne skape et st\u00f8rre marked for bio-CO2 fra biogassproduksjon.<\/p>\n
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?<\/p>\n
Det norske virkemiddelapparatet for produksjon av biogass kjennetegnes som ukoordinert, uten nasjonale m\u00e5l og langsiktige rammer Det skaper barrierer. B\u00e5de bransjen og fagmyndigheter peker p\u00e5 behovet for eget biogassprogram som ivaretar bransjens egenart og sirkularitet. Det skjer med utgangspunktet at biogass tilh\u00f8rer norsk bio\u00f8konomi. I dag opplever bransjen at investeringsst\u00f8tten til Enova ikke fungerer. Det gjenspeiles av en produksjonsvekst p\u00e5 tilsvarende null de siste \u00e5rene. Bransjen har fremmet et \u00f8nske om \u00e5 etablere et program for industrielle anlegg i Bionova. Det begrunnes med at Bionova har kompetanse p\u00e5 norsk bio\u00f8konomi, og landbruk- og havbruksn\u00e6ringen. Det er viktig at virkemiddelapparatet ser den sirkul\u00e6re verdikjeden til biogass i sammenheng, og innretter virkemidlene p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer r\u00e5stoff, \u00f8kt produksjon og videreutvikler markedene for bioressurser.<\/p>\n
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.<\/p>\n
Etablere eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova med tilskudd p\u00e5 500 millioner \u00e5rlig.
\nVi foresl\u00e5r derfor at det settes av minst 500 millioner kroner \u00e5rlig til et biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova. Det er n\u00f8dvendig med statlige rammevilk\u00e5r som tiltrekker b\u00e5de norsk og utenlandsk privat kapital. Det er viktig at biogassprogrammet ivaretar behovet for massiv utrulling av kjent teknologi, samt behovet for ny teknologi.<\/p>\n
Opprette bransjeavtaler med fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke leveransen av r\u00e5stoff
\nUlike rammevilk\u00e5r i Norden gj\u00f8r energirike substrater s\u00e5rbare for eksport ut av landet. Det er behov for rammevilk\u00e5r som sikrer lokal utnyttelse og verdiskaping av fiskeslam og fiskeensilasje. Stortinget gjorde et vedtak nr. 757 i 2020 med f\u00f8lgende ordlyd: \u00abStortinget ber regjeringen ta initiativ til \u00e5 opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen med m\u00e5l og tiltak for \u00e5 \u00f8ke leveransen av r\u00e5stoff til biogassproduksjon\u201d Det er viktig at vedtaket f\u00f8lges opp, spesielt ift. ordninger for fiskeri-og havbruksn\u00e6ringen.<\/p>\n
Tilpasse gj\u00f8dselvareforskriften for \u00e5 \u00e5pne for mer bruk av fiskeslam og st\u00f8rre innovasjon i produksjon og bruk av gj\u00f8dselvarer
\nMange biologiske materialer som fiskef\u00f4r og fiskeslam brukes lite til biogassproduksjon p\u00e5 enkeltanlegg p\u00e5 grunn av h\u00f8yt innhold av tungmetallet sink, som ofte gir gj\u00f8dselkvalitet klasse 2. Bruken av fiskeslam forventes \u00e5 \u00f8ke i fremtiden. H\u00f8y andel fiskeslam i substratblandingen kan f\u00f8re til biogj\u00f8dsel med h\u00f8y sinkkonsentrasjon. Biogassbransjen har i dagens forslag til gj\u00f8dselvareforskrift ikke mulighet til \u00e5 etterbehandle biogj\u00f8dselen for \u00e5 redusere tungmetallkonsentrasjonen. Det er behov for innovasjon i biogassn\u00e6ringen for \u00e5 \u00f8ke verdien p\u00e5 biogj\u00f8dselen. Regelverket b\u00f8r st\u00f8tte denne utviklingen, slik at biogassanlegg som aktivt reduserer tungmetallmengden i biogj\u00f8dsel f\u00e5r mulighet til det.<\/p>\n
Med vennlig hilsen,<\/p>\n
Pia Farstad von Hall
\nDaglig leder<\/p>\n
Biogass Norge<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Oslo 16. September 2024 Innspill til ekspertgruppen for virkemidler for \u00e5 fremme sirkul\u00e6re aktiviteter Biogass Norge er en interesseorganisasjon for norsk biogassbransje. Vi er ogs\u00e5 en felles faglig arena for formidling av kunnskap og informasjon om biogass. V\u00e5re medlemmer kommer fra hele den sirkul\u00e6re verdikjeden biogass er en del av: produsenter, landbruket, distribut\u00f8rer og brukere.\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-256","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=256"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":269,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256\/revisions\/269"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=256"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=256"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=256"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}