(Korrigert) Innspill til ekspertgruppen for virkemidler for \u00e5 fremme sirkul\u00e6r aktivitet
\nH\u00d8INE AS har siden 2019 arbeidet for \u00e5 gi nytt liv til murstein. B\u00e5de globalt og i Norge er murstein en av de st\u00f8rste avfallsfraksjonene fra byggebransjen. I Norge kaster vi mer murstein enn vi importerer. Og siden vi ikke lenger har teglverk i Norge, betyr det at all ny murstein er importert. Murstein er ogs\u00e5 en av de fasadematerialene som er mest energikrevende \u00e5 produsere.
\nH\u00d8INE har utviklet en sirkul\u00e6r verdikjede som bruker 100% av mursteins-massene som vi mottar. Vi tar imot rivemasser, kvalitetssikrer teglen for ombruk, renser og paller teglsteinen for salg til nye byggeprosjekter. Det som ikke kan bli til byggevarer knuses til vannfordr\u00f8yning som erstatning for pimpstein i vekstmasser p\u00e5 gr\u00f8nne tak. I dag har vi flere bygde eksempler p\u00e5 verdien av ombruk og vi opplever \u00f8kende interesse for v\u00e5re produkter og tjenester i et voksende marked.
\nFor hver murstein som f\u00e5r et nytt liv som byggevare sparer vi om lag; 3 kg avfall, 1 kg CO2, 3 kg leire fra natur og energi tilsvarende 2 KWh. Vi opplever likevel ikke at disse gevinstene blir verdsatt da byggebransjen kun fokuserer p\u00e5 besparelse av CO2 og knapt nok det.
\nNorge importerer store mengder byggevarer. CO2-utslippene ved produksjon av disse varene blir IKKE regnet med i de nasjonale klimagassutslipppet da byggevarene er produsert i utlandet.
\nP\u00e5 grunn av disse skjulte CO2-utslippene er byggebransjen regnet som den \u00abglemte klimakjempen\u00bb. Bransjen selv \u00f8nsker reguleringer for \u00e5 f\u00e5 fart i det gr\u00f8nne skiftet, og bransjeorganisasjonen Gr\u00f8nn Byggallianse (GBA) st\u00e5r blant annet bak sertifiseringsordningen BREEAM. Men, siden bransjen selv bestemmer metoden for \u00e5 vurdere milj\u00f8egenskapene til et bygningsprodukt, blir ofte resultatet i fav\u00f8r av eksisterende leverand\u00f8rer.
\nI dag brukes EPD (Environmental Product Declaration) som fundamentet for b\u00e6rekraftsvurderingen. Denne standarden er utviklet for \u00e5 sammenligne nye byggevarer og fokuserer hovedsakelig p\u00e5 CO2-avtrykket forbundet med produksjon. I konkurranse med nyprodusentene blir vi ikke bel\u00f8nnet for v\u00e5re besparelser knyttet til ressurs og naturuttak, avfall og faktisk energiforbruk.
\nI \u00abECOproduct\u00bb, som er en GBAs forenkling av EPD, blir v\u00e5r lokale lavskalaproduksjon av ombrukstegl merket r\u00f8dt under \u00abENERGI\u00bb fordi vi bruker fossil diesel til risteverket p\u00e5 renselinja til tross for at v\u00e5rt totale energiforbruk kun er 6%(!) av energiforbruket ved produksjon av ny murstein. Resultatet av dette ensidige fokus p\u00e5 CO2 er at vi i \u00abECOproduct\u00bb oppn\u00e5r en svakere score enn v\u00e5re konkurrenter som da bruker jomfruelige r\u00e5varer (leire) og betydelig mer energi i sin produksjon.
\nVi registrerer ogs\u00e5 at ny-produsentene har klart \u00e5 redusere CO2-utslippene ved brenning av murstein med 70% p\u00e5 5 \u00e5r p\u00e5 utvalgte \u00abgr\u00f8nne\u00bb produkter med samme eller til og med h\u00f8yere energiforbruk. Dette oppn\u00e5r de ved \u00e5 benytte biogass framfor naturgass.
\nDet er ogs\u00e5 et problem at BREEAM gir maksimal poenguttelling ved kun 20% ombruksgrad. Det motiveres dermed kun til 20% ombruksgrad, noe som er en utfordring for oss som leverer produkter som er 100% ombrukt.
\nEn stor barriere for oss for \u00e5 kunne skalere selskapet er \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 murstein. I dag g\u00e5r nesten 100% til deponi eller fyllmasser. Vi f\u00e5r bare tak i murstein som ligger i n\u00e6rheten av v\u00e5rt mottak og hvor fyllmasser ikke er et alternativ. Rive-entrepren\u00f8r velger alltid rimeligste l\u00f8sning, med lavest mulig risiko. Vi har erfart at murstein brukes til \u00e5 \u00abvanne ut\u00bb giftige mursteinsmasser som er forurenset pga maling. Den blir ogs\u00e5 brukt som toppdekke og kj\u00f8revei p\u00e5 deponiene fordi den gir god drenering, og da blir den heller ikke regnet som avfall, men som \u00abgjenvunnet\u00bb ressurs i SSBs tall (!)
\nTil slutt mangler vi tall (SSB) p\u00e5 hvor mye murstein som blir til avfall (inklusiv toppdekke p\u00e5 deponi) fordi murstein fortsatt sorteres sammen med betong i fraksjonen \u00abtegl og betong\u00bb.
\n1.\tOppsummert, I v\u00e5rt arbeid med \u00e5 fremme ombruk av murstein erfarer vi f\u00f8lgende hovedutfordringer:<\/p>\n
b.\tManglende reguleringer:
\nBransjen regulerer seg selv og det er valgfritt om byggherre velger en b\u00e6rekrafts-sertifiseringsordning og hvilke m\u00e5l byggeprosjektet \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5.<\/p>\n
Bransjen bruker kun CO2 som parameter og sammenligner innsatsen i forhold til reduksjonskost og klimakvoter hvor de store tallene knuser de sm\u00e5.<\/p>\n
Mursteinsleverand\u00f8rer kan framstille nye produkter basert p\u00e5 jomfruelige ressurser som \u00abmilj\u00f8vennlige\u00bb i \u00abECOproduct\u00bb fordi det mangler reguleringer som sikrer hensyn til natur- og ressursutttak.<\/p>\n
Det totale energiforbruk er ikke regulert eller synlig.<\/p>\n
St\u00f8rstedelen av mursteinsavfallet g\u00e5r fortsatt til deponi. Det finnes ikke noe regelverk som krever at mursteinen f\u00e5r et nytt liv som byggevare.<\/p>\n
c.\tMangelfull statistikk: SSB har ingen tall p\u00e5 teglavfall, kun tegl og betong i blandet fraksjon, som er den st\u00f8rste avfallsfraksjonen fra byggebransjen.<\/p>\n
d.\tMangelfulle avgifter\/ subsidier:
\n\u00c5 importere byggevarer og prefabrikerte l\u00f8sninger fra utlandet er i dag den mest l\u00f8nnsomme m\u00e5ten \u00e5 bygge p\u00e5, fordi det finnes ingen avgifter knyttet til CO2 ved import og produksjon i utlandet.<\/p>\n
Deponi er en lukrativ business i Norge fordi vi har s\u00e5 store omr\u00e5der tilgjengelig. Det er ingen avgifter knyttet til deponi Dette er ikke b\u00e6rekraftig mtp kommende generasjoner som i sin tid vil m\u00e5tte h\u00e5ndtere enorme avfallshauger som beslaglegger natur.<\/p>\n
Det er ingen avgift forbundet med \u00e5 kaste murstein. Tipping til fyllmasser er gratis og den mest attraktive l\u00f8sningen for \u00e5 bli kvitt rivemassene hvis anleggstomten tillater det (nok plass).<\/p>\n
2.\tFor \u00f8kt sirkularitet b\u00f8r staten ta ansvaret for byggebransjens milj\u00f8 og klimabelastninger knyttet til forbruk av byggevarer og ikke la bransjen regulere seg selv. Det kan ikke lenger v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 velge klima og milj\u00f8-\u00f8deleggende byggevarer, eller valgfritt \u00e5 bygge b\u00e6rekraftig.<\/p>\n
3.\tH\u00d8INE foresl\u00e5r f\u00f8lgende virkemidler:<\/p>\n
3-1: Det b\u00f8r legges CO2-avgift p\u00e5 byggevarer og prefabrikata som importeres.
\n3-2: CO2 og Energiforbruk b\u00f8r bli mer transparent slik at det blir synlig n\u00e5r man kj\u00f8per seg fri gjennom gr\u00f8nne sertifikater eller fornybar-alternativer.
\n3-3: Det b\u00f8r legges en \u00abnaturuttaks-avgift\u00bb og en \u00abressurs-avgift\u00bb p\u00e5 alle jomfruelige byggevarer.
\n3-4: Det b\u00f8r innf\u00f8res avgift p\u00e5 deponi, og etableres et deponi-fond for framtidige generasjoner.
\n3-5: Det b\u00f8r bli forbudt \u00e5 deponere murstein. Ved funn av forurensning p\u00e5 puss eller fug b\u00f8r det v\u00e6re lovp\u00e5lagt at dette saneres f\u00f8r riving.
\n3-6: Det b\u00f8r bli forbudt \u00e5 bruke murstein som fyllmasser.
\n3-7: Byggherre b\u00f8r premieres og gis st\u00f8rre gevinster ved ombruk, og her foresl\u00e5r vi \u00e5 se til Danmark: De har innf\u00f8rt en forskrift hvor ombrukte byggevarer f\u00f8res til 0kg CO2 i klimagassregnskapet. https:\/\/www.sbst.dk\/nyheder\/2024\/-genbrugte-byggematerialer-for-0-kg-co2-i-bygningers-klimaregnskab
\nVed \u00e5 sette CO2=0kg for ombruksvarer vil dette stimulere til sirkul\u00e6re verdikjeder fordi:
\n–\tOmbruks-produsenter slipper \u00e5 lage kostbar EPD-dokumentasjon som allikevel ikke klarer \u00e5 konkurrere med ny-produsentenes storskala-produksjon, lobbyaktivitet og konsulentinnsats.
\n–\tDet blir ogs\u00e5 rimeligere for byggherre fordi byggeprosjektet unng\u00e5r utgifter knyttet til r\u00e5dgivningstimer for beregning av CO2-belastningen til ombruksvarene.<\/p>\n