{"id":261,"date":"2024-09-19T17:47:49","date_gmt":"2024-09-19T15:47:49","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/?p=261"},"modified":"2024-09-19T17:47:49","modified_gmt":"2024-09-19T15:47:49","slug":"synnove-hokholt-sagafos","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/2024\/09\/19\/synnove-hokholt-sagafos\/","title":{"rendered":"Synn\u00f8ve Hokholt Sagafos"},"content":{"rendered":"<p>Sektor:  klesindustrien.<\/p>\n<p>1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r:<br \/>\nDen aller st\u00f8rste hindringen til at klesindustrien skal bli mer sirkul\u00e6r er at nye tekstiler og kl\u00e6r importeres, produseres og selges ekstremt billig. Syntetiske fibre i plast kan du f\u00e5 for 10 kroner meteren, mens kvalitetstekstiler med god holdbarhet som ikke slipper ut mikroplast koster 1000 kroner meteren.<\/p>\n<p>Forbrukerne har ingen insentiv til \u00e5 reparere tingene sine, n\u00e5r nye ting er s\u00e5 billig. Bruk og kast mentaliteten er utfordrende \u00e5 endre p\u00e5.<br \/>\na. Manglende teknologier?<\/p>\n<p>Teknologien for resirkulering av tekstiler finnes og er under utvikling, men dette er ikke i bruk i det hele tatt omtrent her i Norge.<br \/>\nb. Manglende eller ineffektive reguleringer?<\/p>\n<p>Fast fashion er verstingen i klesindustrien, og en meget ineffektiv regulering er at Kina kan sende varer p\u00e5 TEMU og Shein tiln\u00e6rmet gratis til forbruker.<\/p>\n<p>c. Manglende kunnskap eller bevissthet?<\/p>\n<p>Forbrukerne har lav kompetanse om kvalitet p\u00e5 kl\u00e6r, siden det er billig f\u00e5r de sjokk n\u00e5r de skal opps\u00f8ke reparat\u00f8ren og reparere ting, kunnskapen om \u00e5 reparere og ta vare p\u00e5 ting selv forsvinner i generasjonene som g\u00e5r. Det er billigere, raskere og enklere \u00e5 kj\u00f8pe nytt.<\/p>\n<p>Likevel er det mange unge i dag som handler brukt, men det er vanskelig for bruktbutikkene og drive butikk med dagens satser p\u00e5 avgifter. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 dyrt for forbrukeren \u00e5 handle brukt.<br \/>\nd. Mangelfulle avgifter eller subsidier?<\/p>\n<p>Et regneeksempel for \u00f8konomene i gruppen for \u00e5 vise hvordan MVA p\u00e5 brukte varer gir urettferdig konkurranse mellom privatpersoner og bedrifter n\u00e5r man selger brutke kl\u00e6r.<\/p>\n<p>Ola og Jarle skal kj\u00f8pe seg en Patagonia dunvest. Ny koster den 3399 kroner inkludert merverdiavgift. P\u00e5 Finn.no er snittpris p\u00e5 en brukt Patagonia dunvest 1500 kroner. Her er det penger \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 handle brukt. P\u00e5 Finn forholder ikke privatpersoner som selger varer seg til merverdiavgift.<\/p>\n<p>Cirkul\u00e6r driver bruktbutikk og skal ogs\u00e5 selge denne vesten brukt. For det f\u00f8rste m\u00e5 de f\u00e5 tak i denne varen, for \u00e5 selge videre. Vesten har for dem en innkj\u00f8pspris. De klarer \u00e5 kj\u00f8pe en som ikke gidder \u00e5 selge denne vesten p\u00e5 Finn, til 600 kroner. Cirkul\u00e6r kj\u00f8per inn varer fra privatpersoner. Cirkul\u00e6r m\u00e5 forholde seg til bruktprisene p\u00e5 finn.no og selger den samme vesten i butikken sin for 1500 inkl. MVA. Cirkul\u00e6r m\u00e5 f\u00f8lgelig betale merverdiavgift. Da er prisen 1200 + 300 i merverdiavgift = 1500 kroner. Det gir cirkul\u00e6r kun en \u201cgevinst\u201d p\u00e5 600 kroner.<\/p>\n<p>Dette eksempelet viser at vi trenger MVA-fritak p\u00e5 kl\u00e6r som er brukt, for at det skal v\u00e6re enklere \u00e5 drive bruktbutikk. Det er vanskelig \u00e5 konkurrere med privatpersoner som selger brukt. Det gir Cirkul\u00e6r et mye bedre inntektsgrunnlag \u00e5 kunne sitte igjen med 1500 kroner, fremfor det de gj\u00f8r i dag p\u00e5 1200 kroner. En bruktbutikk skal dekke l\u00f8nn, husleie med mer. Det skal ikke privatpersonen p\u00e5 Finn ha.<\/p>\n<p>e. Manglende markeder?<\/p>\n<p>&#8211;<br \/>\nf. Annet?<\/p>\n<p>Nye tekstiler m\u00e5 avgiftsbelegges. Tekstilindustrien st\u00e5r for 10% av verdens utslipp, og nye tekstiler, spesielt de billige plasttekstilene har mange negative eksternaliteter i form av mikroplast, i tilleg til at avfallet ikke h\u00e5ndteres.<br \/>\n2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for \u00e5 bli mer sirkul\u00e6re?<\/p>\n<p>Det m\u00e5 endringer i virkemiddelbruk til for \u00e5 endre forbrukernes atferd. Et godt eksempel p\u00e5 god virkemiddelbruk er kravet om kvinnelige styremedlemmer i ASA. Fra regelen ble innf\u00f8rt til alle hadde kravet p\u00e5 40% tok det et \u00e5r. Vi vet at pisken funker p\u00e5 slike ting! Det er ogs\u00e5 kun 5 \u00e5r til 2030. Norge ligger d\u00e5rlig an i kutting av utslipp. Tiltak m\u00e5 til.<\/p>\n<p>3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkul\u00e6r? Nevn inntil tre virkemidler.<\/p>\n<p>1. MVA-fritak p\u00e5 brukte kl\u00e6r og reparasjon av kl\u00e6r.<br \/>\n2. Fritak for arbeidsgiveravgift hos reparat\u00f8rene (skomakeren, skredderen, renseriet)<br \/>\n3. Plastavgift p\u00e5 tekstiler som inneholder plast.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sektor: klesindustrien. 1. Hva er den st\u00f8rste utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkul\u00e6r: Den aller st\u00f8rste hindringen til at klesindustrien skal bli mer sirkul\u00e6r er at nye tekstiler og kl\u00e6r importeres, produseres og selges ekstremt billig. Syntetiske fibre i plast kan du f\u00e5 for 10 kroner meteren, mens kvalitetstekstiler med god holdbarhet\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-261","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=261"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":267,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261\/revisions\/267"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=261"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=261"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=261"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}