Tiltak #1 Obligatoriske kommunale handlingsplaner: Det finnes idag en rekke gode veiledere for offentlige innkj\u00f8pere og kommuner utarbeidet av DIFI som gir verkt\u00f8y, r\u00e5d og ressurser for blant annet avfallsreduksjon, plastbruk og sirkul\u00e6r \u00f8konomi. Veilederen \u201cHvordan redusere plast i anskaffelser – og bruke plast smartere\u201d anbefaler blant annet kommunale innkj\u00f8pere \u00e5 klargj\u00f8re ansvaret gjennom en konkret plan der man blant annet viser til gode eksempler fra Fredrikstad og Bergen Kommune. Vi mener det vil v\u00e6re et slagkraftig tiltak om alle offentlige innkj\u00f8pere f\u00e5r et krav om \u00e5 utarbeide handlingsplaner for plastreduksjon som knyttes tett opp mot den kommunale anskaffelsesstrategien
\n\u25cb Kilde: https:\/\/www.anskaffelser.no\/verktoy\/veiledere\/sirkulaere-anskaffelser
\n\u25cb Kilde: https:\/\/www.anskaffelser.no\/verktoy\/veiledere\/sirkulaere-anskaffelser
\nAlternativt tror vi at det kan skape store ringvirkninger om man kommer med noen formulering og krav i den planlagte Handlingsplanen for gr\u00f8nne og innovative offentlige innkj\u00f8p som omhandler vurdering og vekting av gjenbruksemballasje der dette er mulig. Vi er ikke alene om \u00e5 v\u00e6re en tilbyder av dette og vi tror \u00f8kt ettersp\u00f8rsel kan bidra til utvikling av et velfungrende \u00f8kosystem for pant, retur og gjenbruk av emballasje. Eksempelvis kan returcontainere p\u00e5 byggeplass sikre at emballasjen samles opp, inspiseres etter bruk og sirkuleres tilbake til produsent. Vi bidrar gjerne med forslag til formuleringer.
\n1 https:\/\/www.sintef.no\/siste-nytt\/2020\/sirkularokonomi-kan-fa-flere-i-arbeid\/<\/p>\n
\u25cf Tiltak #2 Avgift p\u00e5 jomfruelig plast\/all plast som ikke er biobasert, gjenbrukbar eller resirkulert: I verdikjeden for bygg og anlegg l\u00f8nner det seg ikke for produsentene \u00e5 velge alternative emballasjel\u00f8sninger idag selv om engangsplast utgj\u00f8r et betydelig avfallsproblem. Med strengere sorteringskrav er det entrepren\u00f8rene p\u00e5 byggeplass som f\u00e5r jobben med \u00e5 h\u00e5ndtere emballasjen som i de aller fleste tilfeller g\u00e5r til forbrenning\/energigjenvinning. Jomfruelig, oljebasert plast og strekkfilm er fremdeles den konvensjonelle l\u00f8sningen fordi marginene er sm\u00e5 og pris trumfer eventuelle milj\u00f8gevinster. Vi mener derfor at en avgift kan bidra til \u00e5 endre innkj\u00f8pspraksis hos premisseleverand\u00f8rer i verdikjeden som dermed incentiveres til \u00e5 velge bedre og mer ressurseffektive l\u00f8sninger. Vi ser ogs\u00e5 positivt p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re et krav om innblanding av resirkulerte r\u00e5varer i produkter som kj\u00f8pes inn av det offentlige. Selv et lavt innblandingskrav vil skape forutsigbarhet for investeringer og dermed f\u00e5 store ringvirkninger \u2192 kan skape \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter f.eks havplast.
\n\u25cf Tiltak #3 \u00d8kte avskrivningssatser p\u00e5 sirkul\u00e6re prosjekter og produkter:Her har vi et konkret og enkelt eksempel; I dag er skattesystemet bygd opp etter saldoavskrivninger p\u00e5 anleggsmidler med differensierte avskrivningssatser for ulike saldogrupper. For anleggsmidler som er sirkul\u00e6re kan det det ses p\u00e5 en egen saldogruppe \u00abSirkul\u00e6re prosjekter og produkter\u00bb, eller avskrivningssatsen kan \u00f8kes i eksisterende saldogrupper. I dag har for eksempel saldogruppe C, (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mm) en avskrivningssats p\u00e5 24%, men for elektriske drevne varebiler som er ervervet etter 20 des 2016 er det anledning til \u00e5 avskrive 30%. Tilsvarende \u00f8kning av avskrivningssatser kan gjennomf\u00f8res for alle saldogrupper hvis det er \u00absirkul\u00e6re prosjekter og produkter\u00bb.
\n\u25cf Tiltak #4 Flere og tydeligere milj\u00f8krav i \u00e5rlig rapportering for sm\u00e5 og mellomstore virksomheter (\u00e5rsberetning). Idag er det eneste kravet at man skal gi ; \u201c Opplysninger om forhold som kan p\u00e5virke det ytre milj\u00f8 og tiltak som forhindrer eller reduserer negativ milj\u00f8p\u00e5virkning\u201d Dette er ganske \u00abpassivt\u00bb og veldig ofte ender det i en intetsigende setning. For eksempel :\u00abSelskapet forurenser ikke det ytre milj\u00f8. Selskapet kildesorterer avfall og er medlem i Gr\u00f8nt Punkt Norge\u00bb
\nHer burde det v\u00e6rt et mer aktivt, positivt og informativ krav. Ikke en bekreftelse p\u00e5 hva man ikke gj\u00f8r, men hva man faktisk gj\u00f8r! N\u00e5r kravene til \u00e5rsberetning er at to av tre kriterer m\u00e5 v\u00e6re oppfylt, > 70 MNOK i omsetning, > 35 MNOK i balanseum, > 50 \u00e5rsverk, ja da er det mange bedrifter i Norge som ogs\u00e5 slipper unna ovennevnte krav og ergo ingen rapportering. Rapporteringen for sm\u00e5 bedrifter som Looping p\u00e5 milj\u00f8messige forhold er tiln\u00e6rmet ingenting. Felles standard rapporteringskrav burde v\u00e6rt etablert for \u00e5 gj\u00f8re n\u00e6ringslivet bedre rustet for sirkul\u00e6r omstilling.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Tiltak #1 Obligatoriske kommunale handlingsplaner: Det finnes idag en rekke gode veiledere for offentlige innkj\u00f8pere og kommuner utarbeidet av DIFI som gir verkt\u00f8y, r\u00e5d og ressurser for blant annet avfallsreduksjon, plastbruk og sirkul\u00e6r \u00f8konomi. Veilederen \u201cHvordan redusere plast i anskaffelser – og bruke plast smartere\u201d anbefaler blant annet kommunale innkj\u00f8pere \u00e5 klargj\u00f8re ansvaret gjennom en\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-97","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=97"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":285,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions\/285"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=97"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=97"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=97"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}