{"id":979,"date":"2024-11-29T11:12:41","date_gmt":"2024-11-29T10:12:41","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/frlu\/?page_id=979"},"modified":"2024-12-04T12:17:11","modified_gmt":"2024-12-04T11:17:11","slug":"eksempler-fra-norske-laererutdanningsinstitusjoner","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/eksempler-fra-norske-laererutdanningsinstitusjoner\/","title":{"rendered":"Eksempler p\u00e5 utvidet praksis fra norske l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner"},"content":{"rendered":"

Strategien L\u00e6rerutdanning 2025<\/em><\/a> peker p\u00e5 utfordringer med praksisrelevans i l\u00e6rerutdanningen. Praksisrelevans defineres der som en orientering mot \u00abde faktiske utfordringene i barnehager og skoler\u00bb (s. 11), for eksempel innenfor samarbeid mellom skolen og hjemmet, tilpasset oppl\u00e6ring og vurdering, relasjonskompetanse, og ledelse og organisasjonsutvikling. Strategien konkluderer med at \u00abavstanden mellom campus og praksis fremdeles [er] for stor\u00bb (s. 11) og definerer styrket praksisoppl\u00e6ring og FoU-samarbeid som et eget innsatsomr\u00e5de.<\/p>\n

Innspillene p\u00e5 Faglig r\u00e5d for L\u00e6rerutdanning 2025 sin dialogkonferanse viste blant annet at det fremdeles er behov for sterkere sammenheng mellom campusundervisning og praksisoppl\u00e6ring, l\u00e6ringsaktiviteter p\u00e5 campus og i praksisinstitusjonene som inkluderer \u00f8ving og refleksjon for studenter, og en praksis med tydelig progresjon og som omfatter alle sentrale aspekter av profesjonsut\u00f8velsen.<\/p>\n

For \u00e5 unders\u00f8ke hvordan utvidet praksis <\/em>utspiller seg i norsk l\u00e6rerutdanning i dag har R\u00e5det innhentet eksempler fra p\u00e5g\u00e5ende prosjekter og tiltak. Dette notatet inneholder eksempler som er samlet inn og kort beskrevet med utgangspunkt i informasjon som er sendt inn fra norske l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner.<\/p>\n

Eksemplene viser at norske l\u00e6resteder arbeider med praksisrelaterte temaer p\u00e5 flere arenaer (b\u00e5de campus og barnehage\/skole), p\u00e5 ulike tidspunkt i utdanningen (fra f\u00f8rste studie\u00e5r til masteroppgave), i ulike former (med ulike verkt\u00f8y og i ulike samarbeidskonstellasjoner) og med ulike tematiske orienteringer. Oversikten er prim\u00e6rt ment \u00e5 illustrere hva utvidet praksis kan v\u00e6re, og skal ikke oppfattes som en systematisk oversikt. Vi h\u00e5per imidlertid at eksemplene kan v\u00e6re inspirerende for l\u00e6rerutdannere b\u00e5de p\u00e5 campus og i barnehage\/skole.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bakgrunn for notatet<\/h3>\n

I publikasjonen Partnerskap for kvalitet i l\u00e6rerutdanningene<\/em><\/a> dr\u00f8ftet R\u00e5det behovet for en felles visjon om profesjonell praksis som integrerer fagkunnskap, kunnskap om barn og unges utvikling, og kunnskap om undervisning, pedagogisk arbeid og l\u00e6ring. Sentralt i publikasjonen stod dr\u00f8ftingen av partnerskap som et virkemiddel for \u00e5 heve kvaliteten i praksis gjennom samarbeid om organiseringen av studiet, studentenes l\u00e6ringsaktiviteter i ulike kontekster, skole- og barnehageutvikling, og om tilgang til praksisfeltet. Samtidig p\u00e5pekte publikasjonen at endringer i l\u00e6rerutdanning kan v\u00e6re krevende, blant annet fordi det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 overf\u00f8re l\u00f8sninger fra mindre pilotstudier til hele systemer. Barnehager og skoler er institusjoner med stor grad av naturlig variasjon. Det som fungerer godt i \u00e9n sammenheng, lar seg ikke n\u00f8dvendigvis gjennomf\u00f8re i en annen. Skalerbarhet <\/em>i pedagogiske innovasjoner er derfor en grunnleggende utfordring (Lai et al., 2020).<\/p>\n

I \u00e5rene siden strategien L\u00e6rerutdanning 2025 <\/em>ble utformet, har det skjedd relativt store endringer i norsk l\u00e6rerutdanning. For \u00e5 se om problembeskrivelsen i strategien fremdeles er relevant, har R\u00e5det valgt \u00e5 unders\u00f8ke hvordan l\u00e6rerutdanningene i dag arbeider med praksis utover de rammeplanfestede periodene. Dette arbeidet har v\u00e6rt todelt. For det f\u00f8rste har R\u00e5det bestilt en oversikt over internasjonal fagfellevurdert forskning fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU). For det andre har R\u00e5det samlet inn eksempler p\u00e5 utvidet praksis fra norske institusjoner.<\/p>\n

Rapporten Eksempler p\u00e5 utvidet praksis i l\u00e6rerutdanninger<\/em><\/a> fra KSU identifiserer internasjonal forskning p\u00e5 utvidet praksis innenfor en rekke temaer. Dette inkluderer muligheter for \u00e5 knytte sammen teoriske kunnskaper med praktiske undervisningsstrategier, utvikling av l\u00e6rerstudenters identitet og selvf\u00f8lelse og evne til \u00e5 reflektere over egen praksis, gjennomf\u00f8ring av foreldresamtaler, og evne til \u00e5 h\u00e5ndtere krevende klasseromssituasjoner. Rapporten bygger p\u00e5 forskning fra mange land, til dels med ganske annerledes utdanningssystemer enn det norske. Studiene som ble unders\u00f8kt, brukte ulike metoder som lesson study<\/em>, mikroundervisning, refleksjon og VR-teknologi. Flere eksempler inkluderte ulike former for simulering av klasseromssituasjoner med praktisk \u00f8ving, video eller spillbaserte verkt\u00f8y. Dette antyder at det p\u00e5g\u00e5r mye forskning internasjonalt som har relevans for strategien L\u00e6rerutdanning 2025 <\/em>og spesielt for praksis. Det er imidlertid grunn til \u00e5 tro at det skjer mye innovasjon i l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner som ikke publiseres som fagfellevurderte studer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Prinsipper for utvalg av eksempler<\/h3>\n

R\u00e5det har sett etter det vi tolker som eksempler p\u00e5 utvidet praksis i eksisterende l\u00e6rerutdanningstilbud basert p\u00e5 selvrapporterte data fra institusjonene. Felles for prosjektene som er utvalgt, er at de fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se et konkret problem knyttet til praksis, for eksempel ved \u00e5 skape bedre opplevd sammenheng mellom campus og barnehage\/skole for l\u00e6rerstudentene.<\/p>\n

Flere faktorer er viktige for \u00e5 forst\u00e5 og ta i bruk ulike tiln\u00e6rminger til utvidet praksis. For det f\u00f8rste kan man reflektere over om tiltaket representerer noe genuint nytt. Noen tiltak kan ligne p\u00e5 praksiser som allerede er etablert ved enkelte institusjoner (for eksempel skoleovertakelse), mens andre kan inneb\u00e6re helt nye arbeidsformer eller tiln\u00e6rminger (for eksempel bruk av ny simuleringsteknologi for \u00e5 trene p\u00e5 spesifikke kompetanser). Det som forst\u00e5s som utvidet praksis ved \u00e9n institusjon, kan dessuten oppleves som mer tradisjonell praksis ved andre. Fordi v\u00e5rt datagrunnlag har v\u00e6rt begrenset, og fordi en evaluering ville inneb\u00e6re en grad av subjektive vurderinger, har R\u00e5det valgt \u00e5 ikke vurdere i hvilken grad de innsendte eksemplene representerer reell nytenkning.<\/p>\n

For det andre b\u00f8r man vurdere tiltakets skalerbarhet. Med dette mener vi en vurdering av om tiltaket kan tas i bruk av andre institusjoner med relativt liten innsats, eller om det krever spesielle forutsetninger. Noen prosjekter kan for eksempel kreve kostbar teknologi (elektronisk utstyr, spesialrom) eller spesifikk kompetanse (for eksempel kompetanse i samtaleanalyse eller designbasert forskningsmetode) og vil derfor v\u00e6re vanskelige \u00e5 oppskalere eller spre til andre institusjoner. Andre prosjekter kan ha som m\u00e5l \u00e5 utvikle og tilgjengeliggj\u00f8re ressurser (for eksempel filmer eller nettsider) som er krevende \u00e5 utvikle, men enkle \u00e5 ta i bruk for andre. I slike tilfeller kan vi tenke oss at tiltaket er lettere \u00e5 skalere opp. Atter andre prosjekter krever lite av teknologi og spesialkompetanse og er derfor sv\u00e6rt enkle \u00e5 skalere opp (for eksempel hvis man bare trenger vanlig teknologi som datamaskin eller mobiltelefon for \u00e5 ta innovasjonen i bruk).<\/p>\n

V\u00e5r sammenstilling av eksempler skal ikke forst\u00e5s som en evaluering eller systematisk kartlegging, men er prim\u00e6rt ment som en illustrasjon av bredden innenfor det vi kaller utvidet praksis. L\u00e6rerutdanningsinstitusjoner og -programmer er relativt ulike, fra ett\u00e5rig PPU via tre\u00e5rig BLU og YFL til integrerte fem\u00e5rige masterprogrammer. Hensikten er derfor prim\u00e6rt \u00e5 gi eksempler p\u00e5 hvordan utvidet praksis kan realiseres p\u00e5 ulike m\u00e5ter, som et supplement til rammeplanfestet praksis.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Innsamling av eksempler<\/h3>\n

For \u00e5 finne eksempler p\u00e5 utvidet praksis kontaktet R\u00e5det norske l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner muntlig og\/eller p\u00e5 e-post med foresp\u00f8rsel om \u00e5 f\u00e5 tilsendt eksempler p\u00e5 utviklingsarbeid eller prosjekter som overskrider rammeplanfestet praksis, og hvor studentene utforsker eller \u00f8ver p\u00e5 pedagogiske aktiviteter eller kjernepraksiser knyttet til l\u00e6rerrollen. Dette kan v\u00e6re \u00f8ving p\u00e5 enkle aktiviteter eller mer omfattende prosjekter. Det kan v\u00e6re situasjoner der studentene f\u00e5r erfaring med l\u00e6rerrollen i situasjoner utenfor de ordin\u00e6re l\u00e6rings\u00f8ktene, for eksempel<\/p>\n