{"id":991,"date":"2024-11-29T12:25:30","date_gmt":"2024-11-29T11:25:30","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/frlu\/?page_id=991"},"modified":"2024-12-05T11:05:40","modified_gmt":"2024-12-05T10:05:40","slug":"studentenes-opplevelse-av-egen-laererutdanning","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/studentenes-opplevelse-av-egen-laererutdanning\/","title":{"rendered":"Studentenes opplevelse av egen l\u00e6rerutdanning"},"content":{"rendered":"<div class=\"text-wrap post-content clearfix\"><h3 style=\"font-weight: 400\">Dialogkonferanse<\/h3>\n<p style=\"font-weight: 400\">V\u00e5ren 2024 arrangerte Faglig r\u00e5d for L\u00e6rerutdanning 2025 en dialogkonferanse. Hensikten med konferansen var \u00e5 utvide R\u00e5dets kunnskapsgrunnlag om hva studenter og nyutdannede l\u00e6rere mener de er godt forberedt p\u00e5, og hva de mener de b\u00f8r l\u00e6re mer om i l\u00e6rerutdanningen.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Det var ca. 70 deltakere p\u00e5 konferansen. De fleste var l\u00e6rerstudenter og nyutdannede l\u00e6rere (75\u00a0prosent). De \u00f8vrige deltakerne var l\u00e6rerutdannere fra campus og barnehager\/skoler. De fleste studentene var invitert gjennom studentorganisasjonene, og de nyutdannede via <a href=\"https:\/\/nyutdannede.no\/\">Nettverk for veiledning av nyutdannede<\/a>. YFL-studenter og l\u00e6rerutdannere var invitert via l\u00e6rerutdanningene og\/eller medlemmer i R\u00e5det. Deltakerne fikk tilsendt problemstillinger og en forklaring p\u00e5 hva R\u00e5det mener med \u00abutvidet praksisbegrep\u00bb i forkant.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">I de to dialogene som er referert til her, ble deltakerne samlet etter typen l\u00e6rerutdanning de representerte. Det var seks til \u00e5tte studenter og nyutdannede og to l\u00e6rerutdannere ved hvert bord. F\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l ble stilt:<\/p>\n<ul style=\"font-weight: 400\">\n<li>Hva opplever du, enten som student eller som nyutdannet, at du er godt forberedt p\u00e5 n\u00e5r det gjelder yrkesut\u00f8velse?<\/li>\n<li>Hva kan det gj\u00f8res mer av som sikrer at studentene er enda bedre forberedt til yrket\/profesjonsut\u00f8velsen?<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"font-weight: 400\">FRLU observerte dialogene og noterte underveis. V\u00e5rt inntrykk er at alle deltakerne stilte godt forberedt til samtalene. I bearbeidelsen av materialet har vi vektlagt \u00e5 gjengi deltakernes ytringer b\u00e5de i direkte sitater fra enkeltdeltakere og som oppsummeringer av samtalene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3 style=\"font-weight: 400\">Hva opplever du, enten som student eller som nyutdannet, at du er godt forberedt p\u00e5 n\u00e5r det gjelder yrkesut\u00f8velse?<\/h3>\n<p style=\"font-weight: 400\">Generelt uttrykte deltakerne at de var godt forberedt n\u00e5r det gjelder faglig kompetanse. De mente at de var godt forberedt p\u00e5 \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re faglig arbeid i barnehagen og undervisning i skolen. De utrykte at de mestrer ledelse av barnegrupper\/klasseledelse, og opplevde at de hadde en faglig trygghet som l\u00e6rer. En av de nyutdannede uttrykte det slik: \u00abJeg f\u00f8ler meg veldig trygg faglig\u00a0\u2026 Jeg mener at en sterk faglig kompetanse er viktig for \u00e5 v\u00e6re en god l\u00e6rer\u00bb. Et annet eksempel er fra lektorutdanningen, hvor deltakerne opplevde seg godt forbedret, s\u00e6rlig p\u00e5 digital kompetanse.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Erfaring fra praksis i barnehage og skole ble l\u00f8ftet fram som viktig for \u00e5 v\u00e6re godt forberedt til yrket. Flere deltakere fra BLU og GLU hadde gode erfaringer fra barnehage- og skoleovertakelse. Praksisformer som oppl\u00e6ring i observasjon og improvisasjon, mikroundervisning, tilbakemelding og konkrete eksempler ble ogs\u00e5 nevnt.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Flere nevnte at de hadde l\u00e6rt om styringsdokumenter og jobbet systematisk med rammeplan i barnehagen og LK20 i skolen. Noen trakk ogs\u00e5 fram foreldresamarbeid og skole\u2013hjem-kommunikasjon, men sa samtidig at dette var et omr\u00e5de som de \u00f8nsket \u00e5 l\u00e6re mer om.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Noen deltakere hadde l\u00e6rt om barnehage og skole som organisasjon, om profesjonssamarbeid og verdien av \u00e5 jobbe i team og \u00e5 v\u00e6re en del av et kollegium i barnehagen og skolen. Men dette var ogs\u00e5 omr\u00e5der flere etterlyste mer av. En yrkesfagl\u00e6rerstudent sa det p\u00e5 denne m\u00e5ten: \u00abP\u00e5 den f\u00f8rste skolen jeg var i praksis, var det alltid noen l\u00e6rere som fortalte om feil ved skolen, men i praksis p\u00e5 en annen skole var det annerledes. Der var alle \u00e5pne, de jobbet tverrfaglig, og alle var med \u00e5 utvikle hverandre.\u00bb<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Samarbeid med praksisbarnehager og -skoler ble opplevd som positivt, og deltakerne l\u00f8ftet fram viktigheten av at campus og praksisfeltet samarbeider tett. Et eksempel p\u00e5 dette var l\u00e6rerutdannere p\u00e5 campus som hospiterer i praksisfeltet og p\u00e5 bakgrunn av det gj\u00f8r utdanningen p\u00e5 campus mer praksisn\u00e6r. Modellering av undervisningsopplegg ble trukket fram som en suksess der det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt, og flere sa at forelesere som gode forbilder var viktig. En nyutdannet lektor sa: \u00abUndervisere som var gode forbilder til hvordan man er en god l\u00e6rer, og som kom med konkrete eksempler, var fint \u00e5 ta med seg.\u00bb<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Deltakerne kom med flere eksempler p\u00e5 l\u00e6rings- og undervisningsformer som har bidratt positivt til \u00e5 forberede dem p\u00e5 framtidig profesjonsut\u00f8velse: bes\u00f8k av barn\/elever p\u00e5 campus, kurs i spillrelaterte aktiviteter, studentaktive arbeidsformer, refleksjons\u00f8kter som bidrar til bedre anvendelse i praksis, og andre utforskende l\u00e6ringsoppgaver hvor samarbeid er viktig. Det ble ogs\u00e5 nevnt rollespill i form av iscenesatte \u00f8kter eller forumteater samt \u00f8velser p\u00e5 konfliktl\u00f8sning.<\/p>\n<h3><\/h3>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3 style=\"font-weight: 400\">Hva kan det gj\u00f8res mer av som sikrer at studentene er enda bedre forberedt til yrket\/profesjonsut\u00f8velsen?<\/h3>\n<h3><\/h3>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4 style=\"font-weight: 400\"><strong>Barnehagel\u00e6rerutdanning<\/strong><\/h4>\n<p style=\"font-weight: 400\">Deltakerne uttrykte stor enighet om at samarbeidet mellom l\u00e6rerutdannere p\u00e5 campus og i barnehager b\u00f8r bli tettere. Dette gjelder spesielt i planlegging og gjennomf\u00f8ring av praksis, men ogs\u00e5 i andre deler av utdanningen. En deltaker nevnte behov for tett samarbeid i forskjellig type oppgaveutforming for \u00e5 \u00f8ke relevansen:<em> \u00ab<\/em>Oppgavene b\u00f8r v\u00e6re knyttet til \u2018n\u00e5tidens\u2019 barnehage med de utfordringer dagens barnehage st\u00e5r i.\u00bb Det ble ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 knytte hver student til en fast barnehage gjennom hele studiet og benytte denne til b\u00e5de rammeplanfestet praksis og i andre arbeidskrav. Hensikten var \u00e5 gi bedre kontinuitet i studentenes utvikling av rollen som barnehagel\u00e6rer.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Deltakerne etterlyste mer aktive l\u00e6ringsformer, for eksempel relevante caser, \u00f8ving p\u00e5 realistiske situasjoner og mindre tradisjonell klasseromsundervisning. De etterlyste ogs\u00e5 erfaringer som kan \u00f8ke deres faglige trygghet, blant annet det \u00e5 l\u00e6re \u00e5 observere, reflektere og \u00e5 evaluere systematisk og kontinuerlig.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Det kom ogs\u00e5 fram behov for blant annet<\/p>\n<ul>\n<li>felles nasjonale standarder\/krav for praksis med flere, lengre og\/eller mer realistiske praksisperioder<\/li>\n<li>bedre og mer aktuell praksiskunnskap hos l\u00e6rerutdannere p\u00e5 campus<\/li>\n<li>veilederkompetanse, relasjonskompetanse og personlig egnethet hos praksisl\u00e6rere i barnehagen<\/li>\n<li>at praksisbarnehagene tar et st\u00f8rre ansvar for det faglige innholdet i praksisoppl\u00e6ring, og at praksisperiodene utformes sammen med l\u00e6rerutdannere i praksisfeltet<\/li>\n<li>\u00f8ving p\u00e5 ledelse i ulike situasjoner, blant annet ledelse av det pedagogiske arbeidet p\u00e5 en avdeling, ledelse av barnegruppen og personalledelse<\/li>\n<li>kjennskap til og erfaring med spesialpedagogisk arbeid, herunder laget rundt barnet<\/li>\n<li>kjennskap til r\u00e5dgivning og tverrsektorielt samarbeid, s\u00e6rlig barnevernssaker og barnehagel\u00e6reres ansvar og oppgaver i slike saker<\/li>\n<li>kjennskap til og erfaring med foreldresamarbeid, herunder forpliktelser i lovverket<\/li>\n<li>felles nasjonale systemer for varsling om skikkethet<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4 style=\"font-weight: 400\"><strong>Grunnskolel\u00e6rerutdanning<\/strong><\/h4>\n<p style=\"font-weight: 400\">Deltakernes innspill til hva studentene b\u00f8r forberedes bedre p\u00e5 gjennom utdanningen, handlet i stor grad om hvordan undervisningen p\u00e5 campus kunne gj\u00f8res mer profesjonsrelevant. Studentene sa at de opplevde at kvaliteten p\u00e5 den rammeplanfestede praksisen varierer for mye. De understrekte at de er godt forberedt p\u00e5 \u00e5 undervise, men at de strever med klasser med sammensatte utfordringer. Behov for mer samarbeid om laget rund eleven ble ogs\u00e5 understreket: \u00abSamarbeid om laget rundt eleven kan en aldri v\u00e6re helt forberedt p\u00e5. Det \u00e5 ha et team rundt seg som nyutdannet er viktig. Det er vanskelig \u00e5 ha med studenter p\u00e5 vanskelige samtaler, og det trengs system p\u00e5 skolen som medf\u00f8rer at nyutdannede har kollegaer rundt seg.\u00bb<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Noen sa at de opplevde for lite variasjon i praksis, b\u00e5de i type skoler og i trinn. De uttrykte behov for praksisperioder med progresjon i innhold og utfordringer. Mer kunnskap om skolen som organisasjon ble ogs\u00e5 etterlyst. Tettere kommunikasjon mellom l\u00e6rerutdannere p\u00e5 campus og i praksis ble nevnt som l\u00f8sning, for eksempel ved \u00e5 gi l\u00e6rerutdanner p\u00e5 campus en \u00abl\u00e6rervenn\u00bb ved en praksisskole. Dette skulle gi enkel tilgang til en relevant praksisarena for utpr\u00f8ving \u2013 en slags hospitering.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Det kom ogs\u00e5 fram behov for<\/p>\n<ul>\n<li>spesielt tilrettelagte praksisskoler for f\u00f8rste\u00e5rsstudenter, ettersom \u00abmange slutter fordi de blir skremt bort p\u00e5 grunn av praksisskolen\/klassen\/l\u00e6reren\u00bb<\/li>\n<li>lengre praksisperioder og en helhetlig plan for alle praksisperiodene for \u00e5 f\u00e5 mengdetrening og bedre utnytting av tiden i allerede oppsatte perioder<\/li>\n<li>ulike former for introduksjon til yrket etter endt utdanning, som for eksempel \u00abturnus-\u00e5r\u00bb eller hospitering<\/li>\n<li>st\u00f8rre variasjon i undervisningsmetodikk, for eksempel casebasert undervisning, rollespill, \u00f8kt bruk av ny teknologi og simuleringer av skole\u2013hjem-samarbeid eller vanskelige samtaler med barn<\/li>\n<li>bedre kunnskap om dagens skole hos l\u00e6rerutdannere p\u00e5 campus<\/li>\n<li>kjennskap til og erfaring med spesialpedagogikk, sosialpedagogikk og \u00f8kt kunnskap om vanskelige klasser<\/li>\n<li>samarbeid med kolleger, samt tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid med laget rundt<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4 style=\"font-weight: 400\"><strong>Lektorutdanning<\/strong><\/h4>\n<p style=\"font-weight: 400\">En overordnet problemstilling som ble l\u00f8ftet fram, var at noen l\u00e6rerutdannere p\u00e5 campus mangler praktisk erfaring fra skolen. Deltakerne sa at de \u00f8nsker praksiseksempler, mer profesjonsrelevans og mindre om disiplinfag i campusundervisningen. Intern organisering ved noen av l\u00e6rerutdanningene gj\u00f8r at lektorstudenter og disiplinfagstudenter f\u00e5r felles undervisning. Denne er ofte disiplinfagrettet og ikke tilpasset l\u00e6rerutdanningen. Det kommer fram at de synes det er for stor variasjon n\u00e5r det gjelder tid satt av til praksis, ressurser, og motivasjon til praksisl\u00e6rere.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Deltakerne var ogs\u00e5 opptatt av bedre samarbeid mellom universitetene og praksisskolene. En av deltakerne oppsummerte det slik: \u00abDet er vanskelig \u00e5 utdanne seg til alle situasjoner, men studiet burde forberede studentene p\u00e5 ulike situasjoner. Kanskje ikke forberede p\u00e5 hva skal du gj\u00f8re, men hvem skal du ringe. Man kan bli utdannet i hvordan man kan utdanne seg selv videre.\u00bb<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Det kom ogs\u00e5 fram at det var behov for blant annet<\/p>\n<ul>\n<li>praksisskoler spesialisert p\u00e5 f\u00f8rste\u00e5rsstudenter<\/li>\n<li>mer praksis i f\u00f8rste\u00e5ret slik at de kan \u00abstarte \u00e5 bygge trygghet\u00bb<\/li>\n<li>nasjonale retningslinjer for praksis<\/li>\n<li>mer om skole\u2013hjem-samarbeid og andre sider av l\u00e6reryrket, for eksempel kontaktl\u00e6rerrollen og utviklingssamtaler b\u00e5de i rammeplanfestet praksis og i undervisningen p\u00e5 campus<\/li>\n<li>mer om elevenes psykososiale forhold, hvordan h\u00e5ndtere \u00a7\u00a09\u00a0A (n\u00e5: kap. 12 i oppl\u00e6ringsloven) og samarbeid med laget rundt eleven, for eksempel BUP, politi og barnevern<\/li>\n<li>kartlegging og kunnskap om hvordan f\u00f8lge med p\u00e5 elevens faglige og sosiale utvikling, samt flere eksempler i form av konkrete tiltak og case<\/li>\n<li>kunnskap om og kjennskap til profesjonsfellesskapet og skolen som organisasjon<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"font-weight: 400\"><span style=\"font-weight: 400\">kompetente veiledere ved overgangen mellom utdanning og yrke. En deltaker sa: \u00abKulturoverf\u00f8ring som foreg\u00e5r i m\u00f8te med veiledere, er viktig. Dette m\u00e5 komme tidlig etter ansettelse.\u00bb<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4 style=\"font-weight: 400\"><strong>Yrkesfagl\u00e6rerutdanning<\/strong><\/h4>\n<p style=\"font-weight: 400\">YFL-studentenes behov skiller seg p\u00e5 noen omr\u00e5der fra de andre l\u00e6rerutdanningene siden de stort sett rekrutteres til l\u00e6rerprofesjonen fra yrkeslivet. Deltakerne uttrykte at de har st\u00f8rre behov for kunnskap om temaer som tilpasset oppl\u00e6ring, akademisk skriving og lese- og skriveoppl\u00e6ring b\u00e5de for elevene og seg selv enn de har for selve faget de underviser i.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Relasjonskompetanse og klasseledelse var temaer som ble etterspurt. Det samme gjaldt kompetanse p\u00e5 formelle og uformelle elevsamtaler, s\u00e6rlig med elever uten tilfredsstillende utbytte av oppl\u00e6ringen. Deltakere var enige om at det var behov for mer kunnskap om skolen som organisasjon, et mer helhetlig bilde av det administrative og det praktiske.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Det kom ogs\u00e5 fram behov for blant annet<\/p>\n<ul>\n<li>mer oppl\u00e6ring i konflikth\u00e5ndtering, noe som det var enighet om at det ogs\u00e5 kan \u00f8ves p\u00e5 inne p\u00e5 campus<\/li>\n<li>kompetente veiledere<\/li>\n<li>mer relevant campusundervisning med l\u00e6rerutdannere som har kunnskap om dagens skole, eller \u00e5 invitere bedrifter og l\u00e6rerutdanningsskoler inn til campus<\/li>\n<li>caseoppgaver, probleml\u00f8sningsoppgaver og gruppeoppgaver hvor det skal lages undervisning i en klasse med ulike utfordringer<\/li>\n<li>flere praksisdager og mer sammenhengende praksis i lengre perioder for \u00e5 f\u00f8lge prosesser og oppleve progresjon<\/li>\n<li>kjennskap til og erfaring med laget rundt eleven, b\u00e5de p\u00e5 campus og i rammeplanfestet praksis<\/li>\n<li>kunnskap om elevens sosiale handlingskompetanse<\/li>\n<li>kjennskap til og kunnskap om skolen som organisasjon og skole\u2013hjem-samarbeid; et mer helhetlig bilde av det administrative og det praktiske<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3 style=\"font-weight: 400\">Et felles utfordringsbilde<\/h3>\n<p style=\"font-weight: 400\">R\u00e5det opplever at deltakerne generelt var positive til l\u00e6reryrket. De formidlet at de er godt forberedt p\u00e5 det \u00e5 lede det faglige og pedagogiske arbeidet i barne- og elevgrupper uten sammensatte utfordringer. Samtidig uttrykte de tydelig at det er et forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder profesjonsrelevansen i utdanningene. Som notatet om utvidet praksisbegrep viser til, er det en vedvarende utfordring i l\u00e6rerutdanningen at det som skjer p\u00e5 campus og i praksis, ikke henger godt nok sammen. Som en l\u00f8sning p\u00e5 dette foreslo deltakerne tettere samarbeid mellom l\u00e6rerutdannere fra campus og praksisbarnehager og -skoler, blant annet om planlegging av praksis og gjennomf\u00f8ring av undervisning og l\u00e6ringsaktiviteter p\u00e5 campus. Forslaget underst\u00f8ttes ogs\u00e5 av ulik forskning, som CATE-prosjektet fra UiO (Canrinus et al., 2017; Jenset et al., 2019). Bjerke et al. (2019) foresl\u00e5r \u00e5 bruke praksisskoler ogs\u00e5 utenom rammeplanfestet praksisstudium, noe som ogs\u00e5 kom fram som forslag p\u00e5 dialogkonferansen.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Mange av utsagnene tyder p\u00e5 at studentene er opptatt av st\u00f8rre variasjon i undervisningsmetodikken, mer helhet i praksisperiodene, mer yrkesn\u00e6r praksis, samt mer variert praksis med tanke p\u00e5 alder og trinn. Et utvidet praksisbegrep rommer for det f\u00f8rste utvidet bruk av praksisarenaer utover rammeplanfestede praksisperioder. Dette kan gi muligheter b\u00e5de for \u00e5 knytte flere arbeidskrav til utpr\u00f8ving i praksis og til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 flere ferdigheter i yrkesn\u00e6re omgivelser. I tillegg rommer en utvidet praksis, som vist til i begrepsnotatet, mer studentaktive l\u00e6ringsformer p\u00e5 campus. Det kan bidra til st\u00f8rre variasjon i undervisningen. En tredje dimensjon begrepet rommer, er progresjon. Progresjonen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og gradvis \u00f8kning av vanskelighetsgrad i praksisperiodene, oppleves \u00e5 v\u00e6re svak og lite planmessig.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">\u00d8kt oppmerksomhet om progresjon kan, slik R\u00e5det ser det, bidra til mer yrkesn\u00e6re praksisstudier dersom det kobles til et systematisk samarbeid med barnehager og skoler. Det kan ogs\u00e5 bidra til at studenter opplever studiet som mer meningsfullt, s\u00e6rlig dersom man legger til rette for en veiledning som gj\u00f8r studentene mer bevisst p\u00e5 egen progresjon; hva de mestrer, hva de trenger \u00e5 mestre i framtiden, og hvordan de kan utvikle seg videre.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Forventningene til l\u00e6rerrollen har endret seg de siste \u00e5rene. Behov for mer samarbeid internt og bedre samordning mellom ulike kommunale tjenester er l\u00f8ftet fram i flere sammenhenger, blant annet i Meld. St. 6 (2019\u20132020). Deltakerne fra alle de fire l\u00e6rerutdanningene etterspurte mer kunnskap om spesial- og sosialpedagogiske temaer, men ogs\u00e5 \u00f8ving p\u00e5 tverrsektorielt samarbeid med laget rundt barnet og eleven. I tillegg etterspurte de aktiviteter knyttet til samarbeid i profesjonsfelleskapet. Det at noen temaer f\u00e5r for lite oppmerksomhet i l\u00e6rerutdanningen, underst\u00f8ttes ogs\u00e5 i forskning, se begrepsnotatet. Jevnlig dialog med studenter og praksisfelt kan bidra til \u00e5 avdekke slike underrepresenterte temaer.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">I rapporten fra prosjektet STEP fra 2022 finner de lignende resultater som R\u00e5det fant gjennom dialogkonferansen, n\u00e5r det gjelder temaer som f\u00e5r for lite oppmerksomhet. I rapporten kommer det fram at \u00abStudentene gir uttrykk for at fordypningen i fag har rustet dem godt til \u00e5 undervise i de aktuelle skolefagene selv om mange etterlyser mer vekt p\u00e5 fagdidaktikk i undervisningen. Det som bekymrer dem er hva de selv oppfatter som kompetanse de kan forvente \u00e5 f\u00e5 bruk for i skolen, men som de mener i liten grad er dekket i den utdanningen de er i ferd med \u00e5 fullf\u00f8re\u00bb (Olsen et al., 2022, s. 22).<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Deltakerne opplever at veiledere har en avgj\u00f8rende rolle i utvikling av profesjonsidentitet og tilh\u00f8righet til profesjonsfelleskapet. Veiledningen oppleves som like relevant i overgangen mellom utdanning og yrke.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Overordnet ga dialogkonferansen verdifull innsikt i deltakernes opplevelser av l\u00e6rerutdanningen. Studentperspektivet utgj\u00f8r en viktig del av kildegrunnlaget for R\u00e5dets anbefalinger om utvidet praksis.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3 style=\"font-weight: 400\">Referanser<\/h3>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Bj<\/span>erke, A. H., Eriksen, E., Rodal, C. &amp; Solem, I. H. (2019). \u201dOppdrag\u201d i matematikk &#8211; om \u00e5 koble teori og praksis. I <em>Teoretiske og praktiske kunnskaper i l\u00e6rerkvalifisering \u2013 sammenhenger og spenninger<\/em> (s. 39\u201354). Universitetsforlaget.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Canrinus, E. T., Bergem, O. K., Klette, K. &amp; Hammerness, K. (2017). Coherent teacher education programmes: Taking a student perspective. <em>Journal of Curriculum Studies<\/em>, <em>49<\/em>(3), 313\u2013333.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Ekspertgruppa om l\u00e6rerrollen. (2016). <em>Om l\u00e6rerrollen. Et kunnskapsgrunnlag<\/em>. Fagbokforlaget. <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/cce6902a2e3646a09de2f132c681af0e\/rapport-om-laererrollen-1.pdf\">https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/cce6902a2e3646a09de2f132c681af0e\/rapport-om-laererrollen-1.pdf<\/a><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Jenset, I. S., Hammerness, K. &amp; Klette, K. (2019). Talk about field placement within campus coursework: Connecting theory and practice in teacher education. <em>Scandinavian Journal of Educational Research<\/em>, <em>63<\/em>(4), 632\u2013650.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Meld. St. 6 (2019\u20132020)<em> Tett p\u00e5 \u2013 tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.<\/em> Kunnskapsdepartementet. <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-6-20192020\/id2677025\/\">https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-6-20192020\/id2677025\/<\/a><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Olsen, K.R., Wedde, E., Antonsen, Y., Bjerkholt, Brokke, T.H., Gallavara, G., Gilberg, H., Havre, S., Hjardemaal, F.R., Jakhelin, R., Madsen, J., Sandsmark, J. &amp; Stenseth, A.M. (2022). <em>L\u00e6rerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle l\u00e6rere i skolen: Resultater fra en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i regi av NFR-prosjektet STEP: Partnerskap for b\u00e6rekraftig overgang fra l\u00e6rerutdanning til yrke. <\/em>Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge <a href=\"https:\/\/hdl.handle.net\/11250\/3028158\">https:\/\/hdl.handle.net\/11250\/3028158<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dialogkonferanse V\u00e5ren 2024 arrangerte Faglig r\u00e5d for L\u00e6rerutdanning 2025 en dialogkonferanse. Hensikten med konferansen var \u00e5 utvide R\u00e5dets kunnskapsgrunnlag om &#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":2399,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-991","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/991","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2399"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=991"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/991\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1085,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/991\/revisions\/1085"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/frlu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=991"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}