{"id":8,"date":"2023-08-16T09:03:51","date_gmt":"2023-08-16T07:03:51","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/?page_id=8"},"modified":"2023-08-16T10:01:09","modified_gmt":"2023-08-16T08:01:09","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n

1. Bakgrunn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Leiemarkedet er en viktig del av det norske boligmarkedet. Om lag en million innbyggere leier boligen de bor i. Utleieboliger, b\u00e5de kommersielle og ikke-kommersielle, er viktig for \u00e5 opprettholde fleksibilitet og variasjon i boligtilbudet. Utleiemarkedet i Norge har en mindre sosial og allmennyttig sektor enn i mange andre europeiske land. Et godt fungerende leiemarked virker prisstabiliserende p\u00e5 eiemarkedet hvis leieboliger blir mer sammenlignbare i trygghet, pris og standard.<\/p>\n\n\n\n

Det er press i leiemarkedet i flere omr\u00e5der, og b\u00e5de i byer og i distriktskommuner kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne en egnet leiebolig. \u00c5rsakene kan variere mellom pressomr\u00e5der og mindre utleiemarkeder. I tillegg har leietakere generelt d\u00e5rligere boforhold enn boligeiere. De bor ofte trangere, har oftere fukt og r\u00e5te i boligen sin, og opplever i st\u00f8rre grad bomilj\u00f8et som d\u00e5rlig. Mange leietakere opplever ogs\u00e5 bosituasjonen som ustabil og uforutsigbar. Dette er s\u00e6rlig problematisk for barnefamilier.<\/p>\n\n\n\n

Lov om husleieavtaler (husleieloven) tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2000. Husleieloven regulerer avtaler om bruksrett til husrom, b\u00e5de til bolig og til andre form\u00e5l. Loven skal sikre en balansert fordeling av rettigheter og plikter i forholdet mellom utleier og leier.<\/p>\n\n\n\n

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 88 regjeringen \u00e5 \u00absette ned et Husleielovutvalg som g\u00e5r gjennom Husleieloven for \u00e5 vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon p\u00e5 leiemarkedet. Utvalget settes ned v\u00e5ren 2023, og en ny lov skal behandles i innev\u00e6rende stortingsperiode.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

2. M\u00e5l og rammer for utvalgsarbeidet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal g\u00e5 gjennom husleieloven og vurdere, og foresl\u00e5, endringer som styrker leietakeres rettigheter, sikrer grunnleggende botrygghet og som gj\u00f8r at loven er tilpasset dagens situasjon i leiemarkedet. Utvalget skal ogs\u00e5 vurdere endringer som gj\u00f8r at loven bedre enn i dag ivaretar interessene til de ulike akt\u00f8rene i leiemarkedet p\u00e5 en god og samfunnstjenlig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget st\u00e5r fritt til \u00e5 foresl\u00e5 lovendringer innenfor disse rammene. Utvalget skal spesielt vurdere sp\u00f8rsm\u00e5lene nevnt i punkt 3, men er ikke begrenset til disse temaene.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal vurdere om det er mest hensiktsmessig med en revidering av dagens lov eller en ny lov.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal f\u00f8lge retningslinjene i utredningsinstruksen, herunder vurdere \u00f8konomiske og administrative virkninger av forslag som utvalget kommer med. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan forslagene vil sl\u00e5 ut for utleiere og leietakere og om utfallet vil v\u00e6re forskjellig i ulike typer leiemarkeder, som pressomr\u00e5der og tynne leiemarkeder.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal utforme sitt lovforslag i tr\u00e5d med reglene i Justis- og beredskapsdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000), jf. Utredningsinstruksen punkt 4.1. Et vesentlig siktem\u00e5l med lovarbeidet er \u00e5 oppn\u00e5 brukervennlige regler. Lovforslaget b\u00f8r derfor ha god systematikk og et enkelt og klart spr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal levere sitt arbeid i to delleveranser. I den f\u00f8rste delleveransen skal utvalget vurdere om og eventuelt hvordan det b\u00f8r gj\u00f8res endringer i reglene om kontraktslengde og oppsigelsesvern for \u00e5 styrke leietakeres rettigheter og sikre grunnleggende botrygghet, herunder om reglene for tidsbestemte og tidsubestemte leiekontrakter b\u00f8r endres. Det skal inng\u00e5 i vurderingen om minstetiden for privatpersoner som leier ut b\u00f8r \u00f8kes, og om profesjonelle utleiere kun b\u00f8r tilby tidsubestemte kontrakter, om leietakers adgang til \u00e5 si opp en tidsbestemt leiekontrakt b\u00f8r styrkes og om leietakers oppsigelsesvern b\u00f8r styrkes. Delleveransen kan omfatte flere temaer.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal levere sin f\u00f8rste delleveranse senest 31. januar 2024 og sin siste senest 15. oktober 2024.<\/p>\n\n\n\n

3. Utredning av s\u00e6rlige sp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong><\/p>\n\n\n\n

3.1 Styrke botryggheten til leietakere<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med det form\u00e5l \u00e5 styrke botryggheten til leietakere, skal utvalget vurdere hvilke endringer som b\u00f8r gj\u00f8res i lovverket. Utvalget skal blant annet vurdere om og hvordan:<\/p>\n\n\n\n

– reglene for tidsbestemte og tidsubestemte leiekontrakter b\u00f8r endres, herunder om minstetiden for privatpersoner som leier ut b\u00f8r \u00f8kes, og om profesjonelle utleiere kun b\u00f8r tilby tidsubestemte kontrakter<\/p>\n\n\n\n

– oppsigelsesvernet kan styrkes<\/p>\n\n\n\n

– beboernes mulighet til medvirkning kan styrkes<\/p>\n\n\n\n

– leietakers adgang til \u00e5 si opp en tidsbestemt leiekontrakt kan styrkes<\/p>\n\n\n\n

– leietakers rett til privatliv kan tydeliggj\u00f8res<\/p>\n\n\n\n

– regelverket kan tilpasses til leietakere med langtidsperspektiv. Det kan for eksempel inneb\u00e6re \u00e5 styrke leietakers rett til \u00e5 tilpasse boligen til ulike behov i ulike livsfaser, inkludert tilpasninger til universell utforming.<\/p>\n\n\n\n

3.2 Forebygge og dempe konflikter i leieforhold<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal vurdere lovendringer som kan forebygge og dempe konflikter i leieforhold.<\/p>\n\n\n\n

Noen tvister i leieforhold dreier seg om erstatningsansvar for skader som er oppst\u00e5tt i leieperioden, mens andre konflikter dreier seg om manglende vedlikehold av andre forhold i boligen, eller hyppig bytte av leietakere. Utvalget skal vurdere om det b\u00f8r lovfestes en plikt til \u00e5 f\u00f8re protokoll ved inn- og utflytting, og vurdere dagens regler om ansvar for vedlikehold og reparasjon, eller andre tiltak som kan dempe konflikter.<\/p>\n\n\n\n

I leieforhold kan terskelen for \u00e5 benytte seg av reklamasjonsreglene bli h\u00f8y for leietakere, som kan frykte konsekvenser for fornying av leiekontrakten. Utvalget skal vurdere lovendringer som gir regler om reklamasjon som er bedre tilpasset kontraktsforhold der partene skal ha en stabil, langvarig relasjon.<\/p>\n\n\n\n

3.3 Krav til boligen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Husleieloven stiller krav til tilstanden til boligen og sier noe om hva som utgj\u00f8r en mangel. Likevel har leietakere ofte d\u00e5rligere boforhold enn de som eier boligen sin.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal vurdere om det er behov for endringer med hensyn til hvilke krav som stilles til leieboligen, til at den holdes i god stand og til hensiktsmessig vedlikehold. Herunder skal utvalget vurdere om det b\u00f8r v\u00e6re en kobling til offentligrettslige krav til leieboligen.<\/p>\n\n\n\n

3.4 Regulering av bofellesskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Husleieloven tar ikke h\u00f8yde for bofellesskap som en boform. Blant annet er leietakere i utgangspunktet solidarisk ansvarlig for manglende betaling av husleie. Loven \u00e5pner heller ikke for at \u00e9n leietaker kan si opp sin del av leieavtalen.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal vurdere om bofellesskap som boform b\u00f8r reguleres s\u00e6rskilt i husleieloven.<\/p>\n\n\n\n

3.5 Foreldelse av irregul\u00e6rt depositum<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Leietaker har etter husleieloven rett til \u00e5 kreve tilbakebetalt irregul\u00e6rt betalt depositum. Det oppleves som uklart hvorvidt en leietaker kan miste retten til \u00e5 kreve tilbake irregul\u00e6rt betalt depositum etter tre \u00e5r som f\u00f8lge av reglene om foreldelse.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal vurdere lovendringer som sikrer at krav om tilbakebetaling av irregul\u00e6rt betalt depositum ikke foreldes.<\/p>\n\n\n\n

3.6 Tiltak for \u00e5 sikre at loven f\u00f8lges<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En del av utfordringene p\u00e5 leiemarkedet gjelder leieforhold som strider med husleieloven. Det kan skyldes at utleiere og leietakere ikke kjenner godt nok til de rettighetene og pliktene de allerede har, men ogs\u00e5 mer bevisste brudd p\u00e5 regelverket. Departementet har mottatt innspill om at dagens lov er vanskelig tilgjengelig og lite pedagogisk utformet.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal dr\u00f8fte tiltak som sikrer at loven f\u00f8lges, herunder tilsyn og veiledning, og tiltak som gir mulighet til \u00e5 redusere diskriminering p\u00e5 boligmarkedet.<\/p>\n\n\n\n

3.7 Skille mellom sm\u00e5skala privat utleie og profesjonelle utleiere<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dagens husleielov skiller ikke mellom ulike utleiere, selv om det blant annet gjelder noen s\u00e6rregler for private utleiere som leier ut del av egen bolig. Utvalget skal vurdere om det b\u00f8r v\u00e6re et skille mellom regler for sm\u00e5skala privat utleie og profesjonelle utleiere og i s\u00e5 fall p\u00e5 hvilke omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

4. Avgrensninger<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utvalget st\u00e5r fritt til \u00e5 se p\u00e5 de fleste sider av dagens lov og vurdere mulige effekter for markedet av endringsforslag. Det faller imidlertid utenfor utvalgets mandat \u00e5 vurdere innretningen av leiemarkedet som s\u00e5dan, herunder innf\u00f8ring av regler om offentlig regulering av husleie eller egne prissegmenter i leiemarkedet. Dagens lov \u00e5pner heller ikke for permanent offentlig regulering av husleie. Avgrensningen utelukker likevel ikke at utvalget kan vurdere reglene om alminnelig leieprisvern, indeksregulering og tilpasning til gjengs leie.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget skal ikke vurdere reglene som gjelder n\u00e6ringsleie. Utvalget skal heller ikke vurdere de prosessuelle bestemmelsene om Husleietvistutvalget (\u00a7 12-5).<\/p>\n\n\n\n

Utover dette st\u00e5r utvalget fritt til \u00e5 foresl\u00e5 lovendringer innenfor disse rammene som er nevnt i punkt 2.<\/p>\n\n\n\n

Dersom utvalget underveis i arbeidet ser at det er temaer som faller utenfor mandatet, men som fortjener en helhetlig gjennomgang p\u00e5 et senere tidspunkt, skal utvalget opplyse om det.<\/p>\n\n\n\n

5. Gjennomf\u00f8ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Veilederen for utvalgsarbeid i staten gir praktiske r\u00e5d og tips som kan bidra til effektivitet i utvalgsarbeidet og til bedre etterlevelse av utredningsinstruksen.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget vil f\u00e5 et eget sekretariat med ressurser fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Utvalget skal legge til rette for innspill fra relevante kompetansemilj\u00f8er og private og offentlige akt\u00f8rer. Ellers skal utredningen baseres p\u00e5 relevante offentlige utredninger, stortingsmeldinger, planer, statistikk, rapporter m.m.<\/p>\n\n\n\n

Utvalget kan innhente eksterne utredninger innenfor utvalgets budsjett.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

1. Bakgrunn Leiemarkedet er en viktig del av det norske boligmarkedet. Om lag en million innbyggere leier boligen de bor i. Utleieboliger, b\u00e5de kommersielle og ikke-kommersielle, er viktig for \u00e5 opprettholde fleksibilitet og variasjon i boligtilbudet. Utleiemarkedet i Norge har en mindre sosial og allmennyttig sektor enn i mange andre europeiske land. Et godt fungerende\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-8","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":38,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions\/38"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}