Innspill fra en leietaker:<\/p>\n
1) Om kontraktslengde
\nReglene i dag om tidsbestemte konrakter er ikke i tr\u00e5d med behovene til oss som ikke leier i en kortvarig livsfase (og inntrykket er at det har blitt en del flere av oss med tiden). Studenter kan nok t\u00e5le tre\u00e5rskontrakter, men vi som f.eks. har jobb men ikke r\u00e5d til boligl\u00e5n, trenger nok bolig p\u00e5 samme sted i et lengre perspektiv. I denne sammenhengen er tre \u00e5r lite.
\nSamtidig ser det (anektdotisk) ut til \u00e5 v\u00e6re lite av tidsubestemte kontrakter p\u00e5 markedet, s\u00e5 realiteten er at «tre \u00e5r av gangen» er regelen, og ikke unntaket.
\nDette gir usikkerhet for leitetakerene, hvor vi m\u00e5 enten forsikre oss om at utleier ikke kaster oss ut etter tre \u00e5r, eller belage oss p\u00e5 \u00e5 flytte (med de \u00f8konomiske kostnadene det inneb\u00e6rer) hvert tredje \u00e5r. For leietakere med barn skaper dette ogs\u00e5 problemer med tanke p\u00e5 stabilt skolemilj\u00f8 og sosialt milj\u00f8 for barna.<\/p>\n
Minstelengden p\u00e5 tidsbestemte kontrakter b\u00f8r dermed \u00f8kes betraktelig, f.eks. til ti \u00e5r.
\nLeitakere som er i faser hvor de \u00f8nsker kortere botid, f.eks. studenter, kan flytte f\u00f8r det har g\u00e5tt ti \u00e5r, s\u00e5 dette b\u00f8r ikke p\u00e5virke dem negativt.<\/p>\n
For \u00f8vrig: Flere p\u00e5 utleiersiden som har gitt innspill hittil mener lengden p\u00e5 tre \u00e5r fungerer godt, og utleiemegleren oppgir en gjennomsnittlig p\u00e5 22 m\u00e5neder i sitt innspill. Jeg vil advare mot \u00e5 ukritisk forst\u00e5 dette inntrykket fra utleiersiden som at de aller fleste lever godt med tre\u00e5rstiden. Dette kan like gjerne v\u00e6re et resultat av dynamikken «tre \u00e5r som standard» skaper, heller enn at leitakere rent faktisk vil flytte etter s\u00e5 kort tid.
\n(for eksempel: dersom utleier er treig med \u00e5 klargj\u00f8re om leietakeren vil f\u00e5 ny kontrakt, vil leietakeren m\u00e5tte lete etter ny bolig og forberede flytting lenge f\u00f8r tre \u00e5r har g\u00e5tt, rett og slett fordi at leiemarkedet er begrenset, og det \u00e5 finne en egnet bolig av riktig st\u00f8rrelse og kvaltiet kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig).<\/p>\n
2) om oppsigelsesvernet
\nOppsigelsesvernet for tidsbestemte kontrakter b\u00f8r strammes inn. I dag, om jeg leser loven rett, kan det avtales tre\u00e5rskontrakter (\u00a7 9-2) og tidsubestemte kontrakter (\u00a7 9-4) hvor leietaker ikke har anledning til \u00e5 si opp kontrakten.<\/p>\n
Dette virker heller merkelig, og ser ut til \u00e5 v\u00e6re rettet mot n\u00e6ringsleie, men samtidig gjelder det oss som leier bolig.<\/p>\n
Det b\u00f8r v\u00e6re et krav i loven at leietakere skal kunne si opp leiekontrakter. Det kan lett tenkes at leietaker inng\u00e5r en kontrakt uten oppsigelsesmulighet, uten at hen egentlig \u00f8nsker det (f.eks. fordi hen trenger bolig og det er ikke noe annet tilgjengelig, eller fordi hen ikke forst\u00e5r norsk godt nok til at hen f\u00e5r med seg dette), og dermed bli tvunget til \u00e5 bli boende p\u00e5 en plass hen ikke \u00f8nsker \u00e5 bo, fordi hen ikke har de \u00f8konomiske\/juridiske musklene til \u00e5 komme seg ut.<\/p>\n
Dette vil is\u00e5fall hemme (den grunnleggende) friheten til \u00e5 bosette seg hvor man \u00f8nsker, og det er samtidig vanskelig (for en lekperson) \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor denne muligheten i det hele tatt eksisterer. Bestemmelsene i \u00a79-6 b\u00f8r v\u00e6re en slags standard (som godt kan v\u00e6re fravikelig, men det m\u00e5 v\u00e6re en reell mulighet til oppsigelse i loven).<\/p>\n
Videre: Mulighetene til oppsigelse fra utleier sin side b\u00f8r ikke utvides. Retten til bolig er grunnleggende, og b\u00f8r st\u00e5 langt over utleiers \u00f8nsker om \u00e5 bruke enheten til andre form\u00e5l, \u00e5 kvitte seg med en «slitsom» leietaker, \u00e5 tilpasse leieperioden til svingninger i ettersp\u00f8rselen i markedet (et tema som innspillet fra bybroen bolig AS tar opp) eller andre mindre viktige \u00f8nsker. Dette gjelder ogs\u00e5 (som i dag) om leietakeren har betalingsproblemer i en kort periode.<\/p>\n
3) om «gjengs leie»
\nSystemet for gjengs leie b\u00f8r revurderes, selv om utvalget skulle \u00f8nske \u00e5 behodle dagens standardlengde p\u00e5 kontrakten.
\nEttersom det ikke fins noen offisielle tall p\u00e5 hva som er vanlig leie i markedet, er det vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne at dete blir noe annet enn at utleier tenker p\u00e5 et tall og setter en pris etter eget forgodtbefinnende. Dette er is\u00e5fall prisdrivende, ettersom enhver kommersiell akt\u00f8r vil s\u00f8ke \u00e5 maksimere utbyttet.<\/p>\n
Som et minimum b\u00f8r utvalget se p\u00e5 muligheten til \u00e5 gj\u00f8re det enklere (for leietakere) \u00e5 forst\u00e5 hvordan gjengs leie fastsettes og evt. hvilke data som skal kunne legges til grunn. Det b\u00f8r v\u00e6re et krav at muligheten til \u00e5 bestride fastsettelsen etter \u00a712-2 blir opplyst om n\u00e5r utleier krever justering til gjengs leie.
\nEvt. b\u00f8r hva som er «gjengs leie» bestemmes av en egen instans (f.eks. SSB) fortl\u00f8pende, slik at man slipper hyppig bruk av et formodentlig mer byr\u00e5kratisk og tid- og pengekrevende individuelt klagesystem.<\/p>\n
4) om bofellesskap
\nDersom utvalget vil regulere bofellesskap s\u00e6rskilt, b\u00f8r det v\u00e6re presise p\u00e5 hva som menes med bofellesskap. Et kollektiv p\u00e5 en h\u00e5ndfull personer som kjenner hverandre\/samarbeider og oppf\u00f8rer seg relativt autonomt er forskjellig fra hybelhus (som f.eks. samskipnadene har) hvor leietakerne riktignok deler noen felles fasiliteter, men utover dette har de prim\u00e6rt en relasjon til utleier og ikke hverandre (at de bor sammen er alts\u00e5 reint tilfeldig, og et produkt av hvor utleier har plassert dem).<\/p>\n
Enten det er snakk om studenter eller andre, b\u00f8r ikke s\u00e6rskilt regulering av bofellesskap v\u00e6re et hinder for at ulike konstellasjoner av folk deler bolig, eller at det blir vanskeligere \u00e5 ta opp personer i boligen enn i dag. Det fins mange ulike boformer folk imellom, og regulering av bofelleskap b\u00f8r ikke gi utleiere anledning til \u00e5 frata individer friheten til \u00e5 velge boform i st\u00f8rre grad enn i dag. Alts\u00e5 b\u00f8r ikke regulering av bofellesskap gi utleire st\u00f8rre innsigelsesrett enn \u00a7 7-1 gj\u00f8r i dag.
\n(et tenkt eksempel: man kan \u00f8nske \u00e5 ta inn f.eks. et voksent s\u00f8sken i boligen fordi s\u00f8skenet er pleietrengende. Dette s\u00f8skenet begynner \u00e5 betale en del av leia. Dette kan regnes som «bofellesskap», men er samtidig vesensforskjellig fra f.eks. tilfeldige studenter som deler kj\u00f8kken og bad. \u00c5 regulere disse konstellasjonene p\u00e5 samme m\u00e5te kan v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig, avhengig av hva som ligger i \u00e5 skulle regulere bofelleskap s\u00e6rskilt.)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Innspill fra en leietaker: 1) Om kontraktslengde Reglene i dag om tidsbestemte konrakter er ikke i tr\u00e5d med behovene til oss som ikke leier i en kortvarig livsfase (og inntrykket er at det har blitt en del flere av oss med tiden). Studenter kan nok t\u00e5le tre\u00e5rskontrakter, men vi som f.eks. har jobb men ikke\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3272,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-199","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3272"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=199"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":388,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199\/revisions\/388"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=199"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=199"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=199"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}