{"id":270,"date":"2023-10-24T11:59:45","date_gmt":"2023-10-24T09:59:45","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/?p=270"},"modified":"2023-10-25T09:51:50","modified_gmt":"2023-10-25T07:51:50","slug":"privatperson-31","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/2023\/10\/24\/privatperson-31\/","title":{"rendered":"Privatperson 31"},"content":{"rendered":"<p>Jeg \u00f8nsker \u00e5 komme med innspill fra en leietakers synspunkt. Jeg er en ung student og har v\u00e6rt p\u00e5 boligmarkedet de siste 5 \u00e5rene mer eller mindre. Min henvendelse vil i all hovedsak ta for seg tilfeller der leietaker leier en del av utleiers hus, som for eksempel kjellerleiligheter. Det er mye \u00e5 ta tak i ved leiemarkedet i Norge, som jeg g\u00e5r ut i fra at utvalget allerede er klare over og har f\u00e5tt andre henvendelser om. Jeg tenker spesielt p\u00e5 d\u00e5rlige boforhold der leiligheter har mugg, \u00f8delagt inventar eller p\u00e5 andre m\u00e5ter ikke holder m\u00e5l. Problemet, slik jeg ser det, er leietakers begrensede muligheter til \u00e5 klage eller f\u00e5 endret sin situasjon i tilfeller der utleier ikke overholder sin del av leiekontrakten. Muligheter finnes det, men terskelen for \u00e5 bruke dem er for h\u00f8ye.<\/p>\n<p>Jeg mener at det ikke finnes gode nok insentiver for de utleierne som er ute etter \u00e5 utnytte leietakere, til \u00e5 f\u00f8lge husleieloven. Dette er sikkert ikke en ukjent problemstilling for dere, men det skjeve maktforholdet mellom leietaker og utleier, spesielt i situasjoner der leietaker leier en del av huset til utleier (for eksempel kjellerleiligheter), er det per n\u00e5 alt for enkelt \u00e5 utnytte leietakerne sine, uten at det f\u00e5r reelle konsekvenser. Jeg har selv v\u00e6rt i en sv\u00e6rt krevende bosituasjon der jeg leide en kjellerleilighet av utleier, der jeg var i kontakt med (gratis) juridiske tjenester gang p\u00e5 gang. Selv om jeg fikk vite at utleier br\u00f8t kontrakten flere ganger, fikk det aldri noen konsekvenser og jeg ble n\u00f8dt til \u00e5 flytte. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at utleier har endret sin praksis i dag og sluttet \u00e5 utnytte leietakerne som flyttet inn etter meg. Videre skal jeg forklare hvorfor.<\/p>\n<p>Leietakernes eneste klageinstans er Husleietvistutvalget (HTU), og jeg vet at det koster mindre for leietakerne enn utleierne \u00e5 be om \u00e5 f\u00e5 saken sin tatt opp i HTU. Likevel er maktforholdet s\u00e5 skjevt, at en utleier ofte kan t\u00e5le \u00e5 tape i sakene, mens leietakere er avhengige av \u00e5 vite at de vil vinne saken for \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta risikoen med \u00e5 g\u00e5 til HTU. I tillegg risikerer man en langvarig konflikt, og i det hele tatt en ganske komplisert prosess. Dette f\u00f8rer til at terskelen for \u00e5 benytte seg av leietakernes eneste klageinstans, HTU, blir s\u00e5 h\u00f8y at man heller velger \u00e5 droppe det ettersom risikoen for \u00e5 tape saken er tilstede, og at dette vil gi st\u00f8rre konsekvenser enn \u00e5 finne seg i det d\u00e5rlige boforholdet, eller flytte. Resultatet da er at man redder seg selv og finner et nytt sted \u00e5 bo, men de som flytter inn etterp\u00e5 vet ingenting om situasjonen og m\u00e5 gjennomg\u00e5 akkurat de samme problemene som forrige leietaker. Jeg er ingen jurist, og kan ikke komme med noen l\u00f8sning p\u00e5 problemet. Mitt viktigste poeng her er imidlertid at jeg mener at det burde komme noen muligheter for leietakerne for \u00e5 klage inn utleierne, hvor det faktisk f\u00e5r konsekvenser, som ikke koster penger og der man risikerer en langvarig rettsprosess som i HTU. For eksempel et kommunalt klageorgan der utleiere som gang p\u00e5 gang bryter kontrakter og utnytter leietakerne, f\u00e5r forbud mot \u00e5 leie ut i en periode (eller en annen form for straff). Poenget mitt med dette, er at det ville gj\u00f8re at utleierne f\u00e5r et sterkere insentiv til \u00e5 holde kontraktene og behandle leietakerne med respekt. Dette vil kunne bidra til \u00e5 jevne ut det ekstremt skjeve maktforholdet som er p\u00e5 boligmarkedet n\u00e5.<\/p>\n<p>Det finnes s\u00e5 vidt jeg vet, en eneste nettside der leietakere kan legge igjen anmeldelser\/erfaringer av sine utleiere (revju.no). I mitt tilfelle \u00f8nsket jeg \u00e5 advare alle jeg kunne mot \u00e5 flytte inn der jeg bodde f\u00f8r, men det turte jeg ikke ettersom utleier var truende og aggressiv. Dersom det var en mulighet \u00e5 dele erfaringer \u00e5pent, ville utleierne ha st\u00f8rre insentiver til \u00e5 leie ut p\u00e5 en ordentlig og redelig m\u00e5te, p\u00e5 samme m\u00e5te som hoteller er avhengige av forn\u00f8yde gjester for \u00e5 f\u00e5 nye. I utleiemarkedet er det sv\u00e6rt f\u00e5 muligheter til \u00e5 f\u00e5 vite noe om forholdene i leiligheten man flytter inn i. Dersom man oppdager problemer tidlig i boforholdet og har en tidsbestemt kontrakt p\u00e5 ett \u00e5r, kan man ikke flytte derfra med mindre det er noe som er i direkte strid med loven. Det er problematisk.<\/p>\n<p>Avslutningsvis har jeg et annet innspill. Dette g\u00e5r p\u00e5 fordeling av str\u00f8mutgifter, s\u00e6rlig n\u00e5 som situasjonen har endret seg med at vi har f\u00e5tt betydelig h\u00f8yere str\u00f8mpriser i landet. Det ser ut til at lovverket henger litt etter, eller ikke er oppdatert til \u00e5 ha klare f\u00f8ringer for hvordan man skal h\u00e5ndtere str\u00f8mregninger. Jeg er klar over at husleieloven sl\u00e5r fast at dersom leietaker skal betale for utgifter til str\u00f8m, kan vedkommende kreve at utleier fremviser en oversikt over hvordan fordelingene p\u00e5 str\u00f8m fordeler seg p\u00e5 de ulike delene av boligen. Jeg kan eksemplifisere med min egen situasjon fra et tidligere leieforhold. Jeg leide en kjellerleilighet, der utleier hadde str\u00f8mm\u00e5ler i sin del av huset. Str\u00f8mregningene gikk til han, og de var sv\u00e6rt h\u00f8ye p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye str\u00f8mprisen. Jeg fikk kun en tekstmelding om at &laquo;regninga denne m\u00e5neden ble 1200kr&raquo;, men han nektet \u00e5 vise meg str\u00f8mregningene slik at jeg kunne kontrollere at jeg kun betalte for mitt forbruk. Jeg fant ut, med de f\u00e5 tallene jeg hadde tilgjengelig (forbruk i kwh og snittpris for regionen), at utleier ga meg h\u00f8yere regninger enn jeg skulle ha, slik at jeg skulle betale en del av hans regning. Da han ble konfrontert med dette mente han at det var urettferdig at jeg skulle betale s\u00e5 lave str\u00f8mregninger, selv om jeg hadde skrudd av all varmen i den lille leiligheten mens han fyrte opp huset p\u00e5 flere hundre kvm. Str\u00f8mregningene fikk jeg imidlertid ikke lov til \u00e5 se, ettersom han mente det var &laquo;hans hus og hans regninger&raquo;. Husleieloven sl\u00e5r fast at utleier m\u00e5 kunne fremlegge en oversikt over fordelingen av forbruket, men den sl\u00e5r ikke fast at dette m\u00e5 v\u00e6re de faktiske regningene, etter det jeg fikk h\u00f8re da jeg tok kontakt med juridiske gratistjenester (eks. jussbuss). Dermed kan utleier lage et excel-dokument der ingen av tallene stemmer, og dermed lure leietaker til \u00e5 betale mer. Dette er selvsagt ikke i henhold til loven, men det er ikke mulig for leietaker \u00e5 finne ut av tallene er manipulert. Derfor etterlyser jeg en tydeliggj\u00f8ring i husleieloven om at leietakere har krav p\u00e5 \u00e5 se de faktiske str\u00f8mregningene, slik at man kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at man ikke blir krevd for mye i betaling.<\/p>\n<p>Lykke til videre med arbeidet, s\u00e5 h\u00e5per jeg at noe av dette kan belyse arbeidet deres og v\u00e6re til nytte.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg \u00f8nsker \u00e5 komme med innspill fra en leietakers synspunkt. Jeg er en ung student og har v\u00e6rt p\u00e5 boligmarkedet de siste 5 \u00e5rene mer eller mindre. Min henvendelse vil i all hovedsak ta for seg tilfeller der leietaker leier en del av utleiers hus, som for eksempel kjellerleiligheter. Det er mye \u00e5 ta tak\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3272,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-270","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/270","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3272"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=270"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/270\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":408,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/270\/revisions\/408"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=270"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=270"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/husleielovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=270"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}