{"id":43,"date":"2020-11-30T14:32:50","date_gmt":"2020-11-30T13:32:50","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/inntektssystemutvalget\/?page_id=43"},"modified":"2022-03-01T10:05:23","modified_gmt":"2022-03-01T09:05:23","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/inntektssystemutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"

Offentlig utvalg som skal gjennomg\u00e5 inntektssystemet for kommunene<\/h2>\n

Utvalget ble oppnevnt av Regjeringen Solberg i mai 2020.<\/p>\n

Mandat<\/h2>\n

Regjeringen vil legge til rette for et velferdssamfunn med levende lokalmilj\u00f8er og et godt tjenestetilbud til innbyggere over hele landet. Kommunene er b\u00e6rebjelken i velferdssamfunnet. Rammestyring styrker det lokale selvstyret og gir handlingsrom til kommunene. Handlingsrom er en forutsetning for at kommunene kan jobbe med innovasjon og lokalt tilpassede l\u00f8sninger.<\/p>\n

Rammefinansiering gir lokalt handlingsrom, og er derfor hovedmodellen for finansiering av kommunesektoren. De frie inntektene, skatt og rammetilskudd, utgj\u00f8r om lag 75 prosent av sektorens samlede inntekter. Det legges til grunn at rammefinansiering fortsatt skal v\u00e6re hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Generalistkommuneprinsippet tilsier at alle kommuner har de samme oppgavene og ansvaret, og dette prinsippet ligger fast.<\/p>\n

Inntektssystemet fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntektene. I 2020 utgj\u00f8r rammetilskuddet til kommunene om lag 142 mrd. kroner, mens skatteinntektene er ansl\u00e5tt til om lag 188 mrd. kroner. Inntektssystemet best\u00e5r i dag av tre hovedelementer; innbyggertilskuddet med en utgiftsutjevning, ulike regionalpolitisk begrunnede tilskudd og omfordeling av skatteinntekter.<\/p>\n

Utvalget bes om \u00e5 foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Utvalget bes om \u00e5 vurdere dagens inntektssystem og de ulike elementene i dette, og komme med et forslag til utforming av inntektssystemet for kommunene. Forslag til utforming av inntektssystemet skal holdes innenfor en provenyn\u00f8ytral ramme. Utvalget bes vurdere hvordan de ulike elementene i systemet virker sammen.<\/p>\n

En m\u00e5lsetting med inntektssystemet er at alle kommuner skal settes i stand til \u00e5 tilby sine innbyggere likeverdige og gode kommunale tjenester. To mekanismer som skal s\u00f8rge for dette, er omfordelingen avinnbyggertilskuddet gjennom utgiftsutjevningen og utjevningen av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen.<\/p>\n

Utvalget bes legge til grunn for sitt arbeid at inntektssystemet skal s\u00f8rge for at alle kommuner skal kunne tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere, og at inntektssystemet fortsatt skal best\u00e5 av b\u00e5de inntektsutjevning og utgiftsutjevning. Utvalget bes vurdere i hvor stor grad inntekter og utgifter b\u00f8r utjevnes, og hvordan denne utjevningen b\u00f8r innrettes.<\/p>\n

Inntektssystemet b\u00f8r v\u00e6re mest mulig n\u00f8ytralt med hensyn til kommunesammensl\u00e5inger, og ikke legge f\u00f8ringer eller insentiver p\u00e5 hvordan kommunene organiserer seg.<\/p>\n

Utvalget m\u00e5 vurdere hensynet til enkelhet vs. hensynet til rettferdighet og treffsikkerhet. Hensynet til enkelhet tilsier at inntektssystemet b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 enkelt og gjennomsiktig som mulig, men samtidig gj\u00f8r hensynet til rettferdig fordeling og treffsikkerhet at systemet ogs\u00e5 m\u00e5 kunne ta s\u00e6rlige hensyn. Utvalget bes vurdere avveiningen mellom disse hensynene.<\/p>\n

Utvalget bes videre om \u00e5 vurdere i hvilken grad stabilitet fra \u00e5r til \u00e5r skal vektlegges ved utformingen av inntektssystemet. I dagens system s\u00f8rger inntektsgarantiordningen for at alle kommuner f\u00e5r en vekst i rammetilskuddet fra et \u00e5r til det neste som ikke avviker mer enn et fast bel\u00f8p (per innbygger) fra veksten p\u00e5 landsbasis. Utvalget bes vurdere behovet for en slik stabiliserende ordning, og hvordan denne eventuelt b\u00f8r innrettes.<\/p>\n

Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU til departementet innen 1. juni 2022. Fristen er senere blitt utsatt til 26. august 2022.<\/p>\n

I det videre omtales de ulike elementene i dagens inntektssystem, og noen aktuelle problemstillinger under disse.<\/p>\n

1. Utgiftsutjevning<\/h3>\n

Gjennom utgiftsutjevningen blir kommunene kompensert for ufrivillige kostnadsforskjeller, gjennom en omfordeling av innbyggertilskuddet. Dette skjer ved at det foretas det en omfordeling fra kommuner med lavt utgiftsbehov til kommuner med h\u00f8yt utgiftsbehov, ved hjelp av kostnadsn\u00f8kkelen.<\/p>\n

I dagens utgiftsutjevning gis det i prinsippet full utjevning av ufrivillige kostnadsforskjeller. I utgiftsutjevningen skilles det derfor mellom frivillige og ufrivillige kostnader. Med ufrivillige kostnader menes strukturelle forhold som kommunene ikke kan p\u00e5virke selv, mens frivillige kostnader for eksempel kan skyldes forskjeller i effektivitet og ulik organisering av tjenestene.<\/p>\n

Fra og med 2017 er det innf\u00f8rt en gradering av kompensasjonen for sm\u00e5driftsulemper p\u00e5 kommuneniv\u00e5, slik at man i st\u00f8rre grad kun kompenserer for ufrivillige kostnadsforskjeller knyttet til kommunest\u00f8rrelse.<\/p>\n

Utvalget bes vurdere utgiftsutjevningen, og hvilke prinsipper som b\u00f8r ligge til grunn for utformingen av denne.<\/p>\n

Kostnadsn\u00f8kkelen er i dag sammensatt av delkostnadsn\u00f8kler for grunnskole, pleie og omsorg, sosialhjelp, barnevern, kommunehelsetjeneste, barnehage, landbruk og administrasjon og milj\u00f8. Utvalget bes vurdere hvilke sektorer som b\u00f8r inkluderes i utgiftsutjevningen, og for hvilke sektorer det b\u00f8r utformes egne delkostnadsn\u00f8kler.<\/p>\n

I dagens utgiftsutjevning legges det vekt p\u00e5 at kostnadsn\u00f8kkelen skal inneholde objektive kriterier, som kommunene selv ikke kan p\u00e5virke verdien av. Det er videre lagt til grunn at kriteriene i kostnadsn\u00f8kkelen ikke skal gi insentiver til \u00e5 prioritere enkelte sektorer og tjenester framfor andre, og det b\u00f8r heller ikke ligge elementer av refusjonsordninger innenfor utgiftsutjevningen. Utvalget bes vurdere hvilke prinsipper som b\u00f8r ligge til grunn for valg av kriterier i utgiftsutjevningen.<\/p>\n

Utvalget bes om \u00e5 foreta en faglig gjennomgang av kostnadsn\u00f8kkelen i utgiftsutjevningen, og komme med et forslag til ny kostnadsn\u00f8kkel for kommunene. I gjennomgangen bes utvalget bl.a. vurdere:<\/p>\n