{"id":9,"date":"2024-10-09T13:39:04","date_gmt":"2024-10-09T11:39:04","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimatilpasning\/?page_id=9"},"modified":"2024-10-09T16:17:11","modified_gmt":"2024-10-09T14:17:11","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/klimatilpasning\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n

Mandat for ekspertutvalg som skal utrede samfunns\u00f8konomiske konsekvenser av
klimaendringene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bakgrunn<\/em>
I juni 2023 la regjeringen frem en ny stortingsmelding om klimatilpasning – Meld. St. 26 (2022\u20132023) Klima i endring \u2013 sammen for et klimarobust samfunn<\/em>. I stortingsmeldingen varsler regjeringen blant annet at det skal settes ned et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunns\u00f8konomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge, og identifisere innsatsomr\u00e5der der potensialet for \u00e5 redusere klimarelatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak.
Norge har et nasjonalt m\u00e5l om at samfunnet og \u00f8kosystemene skal forberedes p\u00e5 og tilpasses klimaendringene. I tillegg til det nasjonale m\u00e5let gir internasjonale m\u00e5l og forpliktelser f\u00f8ringer for klimatilpasningsarbeidet i Norge. Med Parisavtalen i 2015 ble det satt et globalt m\u00e5l p\u00e5 feltet \u2013 at landene skal \u00f8ke sin tilpasningskapasitet og motstandsdyktighet mot klimaendringer og samtidig bidra til en b\u00e6rekraftig utvikling gjennom sitt tilpasningsarbeid. 2030-agendaen og b\u00e6rekraftsm\u00e5lene er den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt. Her vektlegges tilpasning til klimaendringer som en del av en b\u00e6rekraftig utvikling. Hensynet til konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasning er ogs\u00e5 omtalt i en rekke internasjonale avtaler, blant annet Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging, Konvensjonen om biologisk mangfold og Verdensarvkonvensjonen.<\/p>\n\n\n\n

FNs klimapanels siste hovedrapport viser at klimaendringene allerede har medf\u00f8rt delvis irreversible \u00f8deleggelser, og at endringene er en trussel for menneskers livsgrunnlag og planetens tilstand. N\u00e6r sagt alle samfunnsomr\u00e5der, sektorer og n\u00e6ringer p\u00e5virkes av at klimaet endrer seg. Konsekvensene merkes p\u00e5 de fleste omr\u00e5der \u2013 fra landbruk, fiskeri og naturforvaltning til helse, kultur og samferdsel. Klimaendringene p\u00e5virker Norge direkte, for eksempel med hyppigere flom, skred og overvannhendelser, som medf\u00f8rer skade p\u00e5 bygninger og infrastruktur, friluftsomr\u00e5der, matjord og kulturmilj\u00f8. I alvorlige tilfeller kan det inneb\u00e6re fare for liv og helse. Andre eksempler er hyppigere perioder med langvarig t\u00f8rke som gir utfordringer for landbruket, og heteb\u00f8lger som kan utgj\u00f8re en helserisiko for s\u00e5rbare grupper. Norge p\u00e5virkes ogs\u00e5 indirekte av klimaendringene, blant annet i form av ringvirkninger av slike hendelser. For eksempel kan stengte veier eller jernbanestrekninger grunnet flom og skred medf\u00f8rer brudd i tjenester og betydelige kostnader b\u00e5de i offentlig sektor og n\u00e6ringslivet. Klimaendringene virker ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av landegrenser. N\u00e5r klimaendringene p\u00e5virker forhold i andre land, f\u00e5r det konsekvenser for Norge. Klimarelatert risiko overf\u00f8res mellom land blant annet gjennom handel og globale verdikjeder, finansielle systemer og felles \u00f8kosystemer. For eksempel kan klimaendringene f\u00f8re til at verdens matvareproduksjon reduseres, noe som kan \u00f8ke risikoen for forsyningssvikt og h\u00f8yere priser p\u00e5 matvarer som vi er avhengig av \u00e5 importere til Norge.<\/p>\n\n\n\n

Klimaendringene medf\u00f8rer store kostnader for samfunnet. Det er imidlertid utfordrende \u00e5 beregne kostnadene. EU-kommisjonen viser til at klimaendringene for\u00e5rsaker skader for rundt 12 milliarder euro i EU \u00e5rlig, og at tallet er forventet \u00e5 \u00f8ke til 170 milliarder euro dersom den globale oppvarmingen n\u00e5r tre grader over f\u00f8r-industrielt niv\u00e5. Det finnes i dag ingen oversikt over de samlede kostnadene for det norske samfunnet, verken knyttet til skader\/tap som f\u00f8lge av klimaendringer, utgifter til tilpasningstiltak, tap av natur og \u00f8kosystemtjenester eller andre velferdstap som f\u00f8lger av klimaendringer. Kunnskapen om hvordan klimaendringene p\u00e5virker ulike sektorer og samfunnsomr\u00e5der i Norge er \u00f8kende, og vi vet ogs\u00e5 mer om risiko forbundet med klimaendringer i andre land. Det er likevel fortsatt lite kunnskap om hvordan konsekvenser av et endret klima vil fordele seg p\u00e5 ulike grupper og ulike typer \u00f8konomisk virksomhet og hvordan dette vil sl\u00e5 ut geografisk. Kostnadene for \u00e5 tilpasse Norge til klimaendringene vil variere avhengig av hvilke tiltak som m\u00e5 gjennomf\u00f8res og hvor omfattende innsats som kreves p\u00e5 ulike omr\u00e5der. En samfunns\u00f8konomisk fornuftig klimatilpasning forutsetter kunnskap om hva klimaendringene koster samfunnet n\u00e5 og i framtiden, og om hvilke tiltak som er l\u00f8nnsomme og kostnadseffektive.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8ringer<\/em>
M\u00e5let med utvalget er \u00e5 fremskaffe mer kunnskap om samfunns\u00f8konomiske konsekvenser av klimaendringene for utsatte sektorer og regioner, og identifisere innsatsomr\u00e5der der potensialet for \u00e5 redusere klimarelatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 bidra til \u00f8kt kunnskap om hva de \u00f8konomiske og velferdsmessige konsekvensene av klimaendringene betyr for Norge. Der klimaendringene ogs\u00e5 har positive virkninger og muligheter for \u00f8kt verdiskapning, b\u00f8r disse belyses, og det b\u00f8r gis r\u00e5d om hvordan samfunnet best kan utnytte disse mulighetene. Utvalget skal vurdere de samfunns\u00f8konomiske konsekvensene av klimaendringene og hvordan vi legger til rette for samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme tilpasningstiltak med et klima endring. Utvalget skal se n\u00e6rmere p\u00e5:<\/p>\n\n\n\n