{"id":8,"date":"2024-05-22T12:52:25","date_gmt":"2024-05-22T10:52:25","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/?page_id=8"},"modified":"2024-06-03T14:39:20","modified_gmt":"2024-06-03T12:39:20","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n


Utvalgets mandat<\/strong>
God helse medf\u00f8rer ofte god arbeidsevne, samtidig som det \u00e5 v\u00e6re i arbeid for mange er
helsefremmende i seg selv. Utgangspunktet for utvalgets oppdrag og arbeid er kvinners
arbeidshelse. \u00abArbeidshelse\u00bb defineres som helseforhold som helt eller delvis skyldes
ut\u00f8velsen av arbeidet og p\u00e5virkninger fra arbeidsmilj\u00f8et. Det er godt dokumentert at ulike
arbeidsmilj\u00f8forhold har betydning for arbeidshelse, frav\u00e6r fra og manglende deltagelse i
arbeidslivet. Dette kan v\u00e6re b\u00e5de organisatoriske forhold, som arbeidstid, tilsettingsforhold, heltid\/deltidsarbeid mv., samt fysiske, kjemiske og psykososiale utfordringer i arbeidsmilj\u00f8et.
<\/p>\n\n\n\n

Dokumentert kunnskap om arbeidsmilj\u00f8 og arbeidshelse blant innvandrere generelt viser at arbeidsskader og opplevd mobbing og diskriminering er mer utbredt blant sysselsatte
innvandrere enn blant \u00f8vrige sysselsatte. I dette bildet er det ogs\u00e5 kj\u00f8nnsforskjeller. 1 av 3 sykefrav\u00e6rstilfeller oppgis \u00e5 v\u00e6re arbeidsrelaterte, noe som betyr at man vurderer at
sykefrav\u00e6ret helt eller delvis skyldes forhold i jobben. Dette indikerer et betydelig
forebyggings- og utviklingspotensial knyttet til kvinners arbeidsmilj\u00f8 og arbeidsmilj\u00f8ets
betydning for helse, frafall fra og deltagelse i arbeidslivet.
<\/p>\n\n\n\n

En rekke individuelle forhold, som helseutfordringer knyttet til arv, livsfase\/livssituasjon
(f.eks. p\u00e5r\u00f8rendeomsorg), livsstil og\/eller sykdom som ikke henger sammen med arbeidet har ogs\u00e5 betydning for kvinners sykefrav\u00e6r og deltagelse i arbeidslivet. Selv om slike
helseforhold ikke henger direkte sammen med ut\u00f8velsen av arbeidet og p\u00e5virkninger fra
arbeidsmilj\u00f8et, vil rammebetingelser i arbeidslivet og oppf\u00f8lging og tilrettelegging p\u00e5
arbeidsplassen ha betydning for om kvinner med ulike helseutfordringer blir sykmeldt eller st\u00e5r lengre i arbeid.<\/p>\n\n\n\n


Tema for utvalgets arbeid vil derfor v\u00e6re b\u00e5de arbeidsmilj\u00f8ets og arbeidsforholdenes
betydning for kvinners helse (arbeidshelse) og tilknytning til arbeidslivet og hvordan
rammebetingelser og oppf\u00f8lgingstiltak i arbeidslivet kan bidra til \u00e5 styrke tilknytningen til
arbeidslivet for kvinner som av ulike \u00e5rsaker (herunder stor totalbelastning, omsorgsoppgaver, seksuell trakassering og vold) har helseutfordringer.
<\/p>\n\n\n\n

I NOU 2023: 5 Den store forskjellen \u2013 Om kvinners helse og betydningen av kj\u00f8nn for helse pekes det p\u00e5 at konsekvensene av arbeidsrelaterte plager og sykdommer rammer kvinner som jobber i helse- og omsorgssektoren i s\u00e6rlig grad. Det rapporteres ogs\u00e5 om ulik grad av jobbrelaterte plager og sykdommer blant ulike grupper av helsefagarbeidere.
Arbeidsmilj\u00f8forhold i helse- og omsorgsektoren vil ogs\u00e5 v\u00e6re et naturlig og sentralt tema i utvalgets arbeid. Helseeffekter i form av muskelskjelettlidelser og lettere psykiske lidelser er s\u00e6rlig relevante i denne sammenheng.
<\/p>\n\n\n\n

Samtidig er det behov for en bredere innfallsvinkel til kvinners arbeidsmilj\u00f8 og arbeidshelse. Dokumentert kunnskap om kvinners arbeidsforhold og arbeidsmilj\u00f8eksponeringer, arbeidshelse, frav\u00e6r og frafall i flere ulike yrker og n\u00e6ringer med ulik kvinneandel m\u00e5 inng\u00e5 i utvalgets vurderinger. Arbeidsmilj\u00f8ets betydning for kvinners helse gjennom ulike livsfaser og kj\u00f8nnsforskjeller i fysiologiske og biologiske forutsetninger og arbeidshelse er ogs\u00e5 av interesse. I utvalgets mandat inng\u00e5r ogs\u00e5 en vurdering av mulige og relevante tiltak for \u00e5 forebygge arbeidsrelaterte plager og sykdommer og fremme god arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet blant kvinner i ulike yrker og n\u00e6ringer.
<\/p>\n\n\n\n

Kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet er en sammensatt problematikk, som ogs\u00e5 kan henge sammen med samfunnsstrukturelle forhold, som utforming av helse- og
velferdsrelaterte ytelser og pensjonsordninger, eldreomsorg og l\u00f8nnssystemer. Utvalgets
arbeid skal likevel avgrenses mot oppf\u00f8lging og tiltak p\u00e5 overordnet samfunnsniv\u00e5.
Utvalgets rapport skal bygge p\u00e5 faglig og dokumentert kunnskap og skal bl.a. omfatte en
analyse av kunnskapsgrunnlaget og vurderinger og forslag knyttet til:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. kvinners tilknytning til og frafall fra arbeidslivet<\/li>\n\n\n\n
  2. arbeidsmilj\u00f8forhold av betydning for kvinners arbeidshelse, trivsel og deltagelse i
    arbeidslivet<\/li>\n\n\n\n
  3. sammenheng mellom kvinners arbeidsmilj\u00f8, arbeidshelse, sykefrav\u00e6r og deltagelse i ulike yrker og n\u00e6ringer<\/li>\n\n\n\n
  4. kvinners fysiske forutsetninger, arbeidsmilj\u00f8, arbeidshelse, sykefrav\u00e6r og deltagelse i ulike yrker og n\u00e6ringer<\/li>\n\n\n\n
  5. betydningen av arbeidsforhold og arbeidsmilj\u00f8 for helse gjennom kvinners livsfaser,
    med s\u00e6rlig blikk p\u00e5 reproduktiv helse, overgangsalder og sykdommer og
    helseutfordringer som i st\u00f8rre grad rammer kvinner, som muskel- og skjelettplager og migrene<\/li>\n\n\n\n
  6. ulikheter mellom offentlig og privat sektor n\u00e5r det gjelder kvinners arbeidshelse og
    tilknytning til arbeidslivet<\/li>\n\n\n\n
  7. tiltak for \u00e5 forebygge og tilrettelegge arbeidet ved arbeidsrelaterte plager og
    sykdommer (helseskader) og fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning blant
    kvinner i ulike yrker og n\u00e6ringer<\/li>\n\n\n\n
  8. rammebetingelser og oppf\u00f8lgingstiltak i arbeidslivet som kan bidra til \u00e5 styrke
    tilknytningen til arbeidslivet for kvinner som av ulike \u00e5rsaker (herunder stor
    totalbelastning, omsorgsoppgaver, seksuell trakassering og vold), har
    helseutfordringer<\/li>\n\n\n\n
  9. \u00f8konomiske og administrative konsekvenser av foresl\u00e5tte tiltak<\/li>\n\n\n\n
  10. eventuelt andre forhold av betydning.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Utvalget skal vurdere tiltak i tr\u00e5d med utredningsinstruksens krav, herunder ulike alternative tiltak og deres virkninger. Minst ett av alternativene til de samlede tiltakene skal v\u00e6re budsjettn\u00f8ytralt. Det foreligger en veileder i offentlig utvalgsarbeid: Utvalgsarbeid i staten, som gir veiledning om hvordan utredningsinstruksens krav kan etterleves.

    Organisering<\/strong>
    Utvalget sammensettes av representanter for partene i arbeidslivet og faglige eksperter med relevant og tverrfaglig kompetanse. Utvalget kan innhente faglige innspill, vurderinger og dokumentasjon n\u00e5r det er behov for det. Utvalgets rapport skal foreligge innen 1. april 2025. Dersom utvalget finner tiltak som det er bred enighet om, kan de velge \u00e5 legge fram dette i en underveisrapport f\u00f8r endelig rapport skal foreligge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Utvalgets mandatGod helse medf\u00f8rer ofte god arbeidsevne, samtidig som det \u00e5 v\u00e6re i arbeid for mange erhelsefremmende i seg selv. Utgangspunktet for utvalgets oppdrag og arbeid er kvinnersarbeidshelse. \u00abArbeidshelse\u00bb defineres som helseforhold som helt eller delvis skyldesut\u00f8velsen av arbeidet og p\u00e5virkninger fra arbeidsmilj\u00f8et. Det er godt dokumentert at ulikearbeidsmilj\u00f8forhold har betydning for arbeidshelse, frav\u00e6r fra\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-8","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":80,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions\/80"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}