Kvinnearbeidshelseutvalget<\/p>\n
Norsk kvinnesaksforening takker for invitasjonen fra Kvinnearbeidshelseutvalget i brev av 8. november 2024 hvor vi bes om \u00e5 komme med innspill.
\nVi regner med at dere har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 analysere situasjonen og gjort opp status p\u00e5 feltet s\u00e5 det prioriterer ikke vi. Vi har valgt \u00e5 konsentrere oss om forslag til tiltak som bidrar til \u00e5 arbeide med utfordringer knyttet til psykososiale og emosjonelle utfordringer p\u00e5 kvinnerike arbeidsplasser, typisk i velferdstjenestene.
\nV\u00e5re forslag til tiltak kan sees enkeltvis, men for \u00e5 virke vil den samfunnsmessige og virksomhetsvise aktiviteten p\u00e5 omr\u00e5det representere behov for en helhetlig forst\u00e5else og innsats og et omfattende samarbeid for \u00e5 l\u00f8se utfordringene. Hvis psykososiale og emosjonelle utfordringer gj\u00f8res til et individuelt arbeidstaker- eller arbeidsgiversp\u00f8rsm\u00e5l alene vil vi aldri lykkes med dette arbeidet. For \u00e5 lykkes kreves en helhetlig forst\u00e5else og at vi finner l\u00f8sninger sammen. Det handler om \u00e5 ta et felles samfunnsmessig ansvar for \u00e5 virkeliggj\u00f8re form\u00e5lene i Likestillingsloven, Arbeidsmilj\u00f8loven og Folketrygdloven. Og forutsetningen er eventuelt nye bestemmelser der vi trenger det og ikke minst gode forskrifter og veiledninger for gjeldende lovverk.
\nVi har forslag til tiltak som gir \u00f8kte kostnader det er problematisk i en presset \u00f8konomisk situasjon for velferdstjenestene. P\u00e5 en annen side har vi i dag betydelig kostander knyttet til h\u00f8yt sykefrav\u00e6r, turnover, frafall, uf\u00f8rhet, vikarer, innleie, rekruttering og rekrutteringsutfordringer samt kontinuerlige nyansettelser. Vi ser derfor v\u00e5re tiltak som en investering i tjenester og arbeidstakere, og en mer b\u00e6rekraftig m\u00e5te \u00e5 benytte ressursene p\u00e5.
\nNorsk kvinnesaksforening ser ogs\u00e5 at de ulike tiltakene m\u00e5 prioriteres og forutsetter at noen tiltak m\u00e5 implementeres f\u00f8rst. Tiltakene er gjensidige avhengige av hverandre og for full effekt kreves en helthetlig innsats. V\u00e5rt forslag er \u00e5 begynne med tiltakene som er rettet dirkete mot ansatte og arbeidssteder. Dette er de tre f\u00f8rste tiltakene. Deretter kommer n\u00f8dvendige st\u00f8ttetiltak.
\nV\u00e5re forslag til tiltak i prioritert rekkef\u00f8lge:
\n1.\tIntroduksjonsoppl\u00e6ring, mentorordning for nyansatte og systematisk faglig veiledning
\n2.\tSpr\u00e5koppl\u00e6ring for \u00e5 sikre trygg kommunikasjon
\n3.\tLederskap \u2013 lederstruktur, mindre lederspenn, ledelse tett p\u00e5 oppgavene og lederutvikling
\n4.\tBedriftshelsetjenesten og st\u00f8ttefunksjoner innen HR gj\u00f8res mer tverrfaglige slik at de bidrar til helhetlig forst\u00e5else og st\u00f8tte b\u00e5de for arbeidstaker og arbeidsgiver
\n5.\tArbeidsmilj\u00f8utvalgenes arbeid m\u00e5 utvikles og bidra som del av 3-partssamarbeid for \u00e5 finne felles b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger
\n6.\t2., 3. og 4 skiftet for kvinner og konsekvenser for yrkesaktivitet m\u00e5 i ulike livsfaser hensyntas p\u00e5 arbeidsplassen
\n7.\tYrkesskadeerstatningen m\u00e5 tilpasses ogs\u00e5 kvinners yrkesskader og -yrkessykdommer<\/p>\n
Introduksjonsoppl\u00e6ring, mentorordning og veiledning
\nTil enhver tid preges de kvinnerike arbeidsplassene av mangel p\u00e5 folk, mangel p\u00e5 kompetanse, rekrutteringsvansker, deltidsstillinger og vikarer. Mange ansatte opplever at de \u00abblir kastet inn\u00bb i et arbeid som de ikke makter \u00e5 fylle b\u00e5de pga mangel p\u00e5 kompetanse og mangel p\u00e5 tid. Et systematisk arbeid bygd opp som en ordning som stiller krav om introduksjonsoppl\u00e6ring, en kollegial mentorordning og rettigheter til systematisk veiledning vil bidra til at n\u00f8dvendig kompetanse til \u00e5 l\u00f8se oppgavene og ikke minst makte \u00e5 st\u00e5 i daglig arbeid. Slik blir det ikke kun den enkeltes ansvar, men samfunnets og den enkelte tjenestes og arbeidsgivers ansvar. Dette mener vi vil kunne lette trykket hva gjelder psykososiale og emosjonelle vansker. Det handler sv\u00e6rt ofte om ensomhet i \u00e5 st\u00e5 i ul\u00f8selige oppgaver samtidig som en i tillegg tar med seg bekymringer hjem og\/eller at alt en ikke f\u00e5r gjort kommer til uttrykk som muskel- og skjelettplager.
\nSpr\u00e5koppl\u00e6ring
\nN\u00e5r vi snakker om arbeidsplasser hvor det oppleves utforinger psykososialt og emosjonelt er dette arbeidsplasser preget av mye kommunikasjon. Det gir spr\u00e5klige utfordringer og misforst\u00e5elser. Det forsterkes ved at flere ikke har norsk som f\u00f8rste spr\u00e5k, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder brukere og ansatte. Denne utfordringen b\u00f8r jobbes med. Tiltak b\u00f8r utvikles, i form av arbeidsrettet norskoppl\u00e6ring, utnyttelse av flerspr\u00e5klighet og godt og tilgjengelig tolketilbud.
\nLederskap
\nMange av de kvinnerike arbeidsplassene har et ledelsesmessig underskudd som skyldes manglende prioritering av ledelse, lite bevisst lederstruktur, et stort lederspenn med ansvar for mange ansatte og komplekse oppgaver, administrative oppgaver som gj\u00f8r at en blir st\u00e5ende langt fra de oppgaver som skal l\u00f8ses og langt fra medarbeiderne med \u00abskoa p\u00e5\u00bb. Som leder vil en da ikke strekke til, og den enkelte ansatte og ansattgruppa m\u00e5 klare seg som best en kan selv. Som medarbeidere m\u00e5 ogs\u00e5 ledere bist\u00e5s med systematisk bistand og utvikling i form av lederutviklingsprogrammer. \u00c5 sikre tilstedev\u00e6rende ledelse med kapasitet og st\u00f8tte er et tiltak som vil kunne bidra vesentlig i arbeidet med psykososiale og emosjonelle utfordringer.
\nBedriftshelsetjenesten
\nV\u00e5r erfaring er at bedriftshelsetjenestene ikke har hatt fokus, prioritet og kompetanse knyttet til psykososiale og emosjonelle utfordringer i arbeidsforhold og arbeidsmilj\u00f8. Dette er sammensatte utfordringer som for \u00e5 treffe p\u00e5 tiltakssiden krever sammensatt kompetanse. Det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 styrke bedriftshelsetjenestene og sikre en mer tverrfaglig kompetanse. Det vil gj\u00f8re bedriftshelsetjenestene til bedre st\u00f8tte for arbeidstakere, arbeidsgivere og lokale arbeidsmilj\u00f8utvalg.
\nArbeidsmilj\u00f8utvalget
\nSkal en lykkes i arbeidet med psykososiale og emosjonelle vansker er eneste veien \u00e5 g\u00e5 inn i det som et felles ansvar hvor vernetjeneste og ledelse jobber sammen om problemstillingene og l\u00f8sningene i arbeidsmilj\u00f8utvalgene.
\nVelferdstjenestene er ogs\u00e5 et politisk ansvar og tradisjonelt 3-partsarbeid mellom politikk, ledelse og fagforeninger m\u00e5 sikres b\u00e5de nasjonalt og lokalt for \u00e5 skape felles forst\u00e5else og l\u00f8sninger. De politiske synspunkter og l\u00f8sninger m\u00e5 ikke ligge for langt fra virkeligheten i tjenestene, og den strenge grensedragningen mellom politikk og tjenester gir ikke mulighet for reell forst\u00e5else, samarbeid og da heller ikke gode b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger. Vanskelige utfordringer kan kun l\u00f8ses i fellesskap.
\nKvinners mangedoble arbeidsbyrde
\nI Norge er kvinners arbeidsdeltakelse stor og yrkesaktive kvinner har i mange \u00e5r v\u00e6rt mer normalen enn unntaket. P\u00e5 tross av dette ser vi at kvinner i st\u00f8rre omfang enn menn tar ansvar for omsorg for barn og gamle foreldre og mer administrative familieoppgaver som planlegging for h\u00f8ytider, bursdager, fritidsaktiviteter med mer. Vi omtaler det som kvinners ansvar for ikke bare et skift, men for det andre, tredje og fjerde skiftet i tillegg.
\nForventninger til p\u00e5r\u00f8rendebistand innen pleie- og omsorg og en aldrende befolkning vil forsterke dette. P\u00e5r\u00f8rendebistand m\u00e5 ikke bare bli st\u00e5ende som en forventing til kvinner. Det kan ikke v\u00e6re andre forventninger til kvinnelig ektefeller og d\u00f8tre enn til ektemenn og s\u00f8nner. Det er dokumentert at det er lettere \u00e5 f\u00e5 avslag p\u00e5 helse og omsorgstjenester hvis du har en datter som kan bist\u00e5 i motsetning til en s\u00f8nn.
\nOmsorgsoppgavene for p\u00e5r\u00f8rende med eldre foreldre forventes at blir flere i \u00e5rene som kommer. Det vil kunne p\u00e5virke kvinners arbeidsdeltakelse, og gi \u00f8kte psykososiale og emosjonelle utfordringer. Dette blir sammen med jobb til tider for mye \u00e5 b\u00e6re. Det kan v\u00e6re enkelt \u00e5 si \u2013 det m\u00e5 settes grenser p\u00e5 hjemmebane. Hva skal v\u00e6re arbeidslivets ansvar her? Det vil i hvert fall v\u00e6re n\u00f8dvendig at dette innlemmes n\u00e5r en skal tilrettelegge for yrkesaktivitet for kvinner i ulike livsfaser. Det b\u00f8r iverksettes et utviklingsarbeid p\u00e5 hvilke tiltak som kan v\u00e6re hensiktsmessig utover de muligheter som i dag er for omsorgsl\u00f8nn og permisjon med\/uten l\u00f8nn.
\nYrkesskadeerstatning
\nDere er sikkert oppmerksom p\u00e5 at dagens yrkeskadeordning i st\u00f8rre grad er innrettet mot yrkesskade og -sykdom som har sin historiske forklaring i industrien og i h\u00e5ndtverksfagene. Et viktig tiltak er \u00e5 se hvordan Folketrygden og kravet om yrkesskadedekning i obligatoriske arbeidsgiverforsikringer kan treffe bedre p\u00e5 kvinners sykdom og skader i arbeid. Eksempelvis ulike belastningsskader og konsekvenser av vold, trusler og trakassering som har et stort omfang i velferdstjenestene.
\nNorsk kvinnesaksforening sender med dette v\u00e5re innspill. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 konkretisere aktuelle tiltak knyttet til psykososiale og emosjonelle belastninger. De kan forst\u00e5s enkeltvis, men vil sannsynligvis kun virke hvis de gis n\u00f8dvendige rammebetingelser, iverksettes samlet og ivaretas i fellesskap og ikke lagt kun p\u00e5 enkeltpersoners ansvar.
\nVi kan gjerne hvis dere \u00f8nsker det bidra til ytterligere dr\u00f8ftinger og \u00f8nsker utvalget lykke til med innspurten i sitt arbeid. Vi ser fram til at den endelige rapporten foreligger og h\u00e5per Regjeringen vil sende den ut p\u00e5 h\u00f8ring.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kvinnearbeidshelseutvalget Norsk kvinnesaksforening takker for invitasjonen fra Kvinnearbeidshelseutvalget i brev av 8. november 2024 hvor vi bes om \u00e5 komme med innspill. Vi regner med at dere har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 analysere situasjonen og gjort opp status p\u00e5 feltet s\u00e5 det prioriterer ikke vi. Vi har valgt \u00e5 konsentrere oss om forslag til\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[],"class_list":["post-181","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=181"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":242,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181\/revisions\/242"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=181"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=181"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=181"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}