Innspill fra FFO til kvinnearbeidshelseutvalget<\/p>\n
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) takker for invitasjon til \u00e5 komme med innspill til Kvinnearbeidshelseutvalget og arbeidet med en norsk offentlig utredning (NOU) om kvinnearbeidshelse.<\/p>\n
FFO er en paraplyorganisasjon med 88 medlemsorganisasjoner, og vi jobber for interessene til funksjonshemmede og kronisk syke. Generelt har vi i liten grad vektlagt kj\u00f8nnsperspektivet i arbeidslivspolitikken v\u00e5r.<\/p>\n
Samtidig jobber vi blant annet mye for arbeidss\u00f8kere og arbeidstakere med kroniske sykdommer, og innen dette er det diagnoser som rammer flest kvinner. Det gjelder blant annet muskel- og skjelettlidelser og autoimmune revmatiske sykdommer, systemisk lupus erythematosud, systemisk sklerose og osteoporose. Vi har lite kunnskap om hvorvidt arbeidsmilj\u00f8et er hoved\u00e5rsaken til at kronisk syke kvinner hos oss utvikler sykdommen. Noen av diagnosene som finnes under FFO-paraplyen, blir for enkelte godkjent som yrkessykdom f.eks. KOLS. Derimot vet vi at det er flest menn som f\u00e5r godkjent yrkessykdom, og da f\u00e6rre \u00abtypiske\u00bb kvinnesykdommer. Vi vil ikke g\u00e5 mer inn i denne problematikken i innspillet v\u00e5rt.<\/p>\n
Vi \u00f8nsker heller \u00e5 komme med innspill til det utvalget ber om ang\u00e5ende forslag til tiltak som kan bidra til redusert frav\u00e6r og frafall fra arbeidslivet. Fra v\u00e5rt st\u00e5sted vil vi vektlegge jobbfastholdelsestiltak for kvinnelige arbeidstakere med kroniske sykdommer.<\/p>\n
Jobbfastholdelse i arbeidslivet for kvinner med kroniske sykdommer<\/p>\n
En arbeidssituasjon og arbeidsplass med god tilrettelegging betyr mye for at kvinner med kronisk sykdom klarer \u00e5 st\u00e5 i arbeid over tid. Vi tar opp strukturelle endringer som m\u00e5 gjelde begge kj\u00f8nn. Samtidig er det viktig at gode tilretteleggingsordninger og bruk av relevante arbeidsmarkedstiltak, sykefrav\u00e6rsregler og arbeidsgivers oppf\u00f8lging av arbeidstakere med kronisk sykdom styrkes i yrker med overvekt av kvinner.<\/p>\n
Sykefrav\u00e6rsordningen<\/p>\n
Det politiske ansvaret for sykefrav\u00e6rsordningen blir utvidet etter at partene ikke ble enige om ny IA-avtale. For kvinner i \u00abtypiske kvinneyrker\u00bb i bransjer uten gode tariffavtaler og lokale avtaler med arbeidsgivere, blir det ekstra viktig \u00e5 sikre arbeidstakere som p\u00e5 grunn av kronisk sykdom vil kunne ha behov for sykemeldingsdager. Vi vet at en del i denne grupper faller ut av arbeidslivet, eller opplever \u00e5 bli skj\u00f8vet ut av arbeidsforholdet.<\/p>\n
Selv om en del kronisk syke (b\u00e5de menn og kvinner) trenger dager med sykefrav\u00e6r p\u00e5 grunn av sykdommen sin, s\u00e5 vil de fleste kunne jobbe som normalt igjen etter endt sykefrav\u00e6r. Kombinert med eventuell tilrettelegging, vil arbeidsevnen v\u00e6re tilbake p\u00e5 niv\u00e5et f\u00f8r sykemeldingen.<\/p>\n
\u2022Vi ber utvalget p\u00e5peke at Storting og regjering m\u00e5 sikre en sykel\u00f8nnsordning som ikke st\u00f8ter ut arbeidstakere med kronisk sykdom, og at dette er et m\u00e5lrettet virkemiddel knyttet til kvinner med kroniske sykdommer.
\n\u2022Videre anbefaler vi at utvalget vektlegger ordningen jf. ftrl. rundskriv \u00a7 8-20, som gir arbeidsgiver fritak for sykel\u00f8nnsutgifter for arbeidstakere med en helsetilstand som medf\u00f8rer risiko for s\u00e6rlig stort sykefrav\u00e6r. Det er ogs\u00e5 vesentlig \u00e5 anbefale at denne bestemmelsen m\u00e5 tilpasses eventuelle nye sykel\u00f8nnsmodeller knyttet til endringer i arbeidsgivers medfinansiering.<\/p>\n
Noen arbeidstakere med kronisk sykdom har behov for vedtak om enkeltst\u00e5ende behandlingsdager jf. rundskriv til ftrl. \u00a7 8-4 Andre ledd bokstav b \u2013 Behandling. Det gjelder selvsagt ogs\u00e5 for kvinnelige arbeidstakere med kronisk sykdom.<\/p>\n
Dette tiltaket kan bedre muligheten for at kronisk syke kvinner klarer \u00e5 st\u00e5 i jobb. FFO opplever at unntaket for rett til sykepenger for enkeltst\u00e5ende behandlingsdager er for strengt. Vi har f\u00e5tt henvendelser fra kvinnelige arbeidstakere som, etter urimelig lang behandlingstid, f\u00e5r avslag fra Nav (uten at vi tror det er ulik praksis i Nav knyttet til kj\u00f8nn). Arbeidsgiver har i disse tilfellene ofte forskuttert l\u00f8nn til den ansatte, noe som medf\u00f8rer er en uheldig situasjon for begge parter.<\/p>\n
\u2022Vi anbefaler utvalget \u00e5 adressere regelverket og praksisen knyttet til enkeltst\u00e5ende behandlingsdager med form\u00e5l om at ordningen blir mer fleksibel.<\/p>\n
Arbeidsrettet rehabilitering og kvinner med kroniske sykdommer<\/p>\n
Arbeidsrettet rehabilitering er b\u00e5de et arbeidsmarkedstiltak og et helsetilbud i spesialisthelsetjenesten. Kvinnelige (og mannlige) arbeidstakere med kronisk sykdom kan ha behov for gjentakende perioder med opptrening og rehabilitering for \u00e5 kunne st\u00e5 i arbeid gjennom et langt yrkesliv. Dette gjelder ogs\u00e5 for arbeidstakere som ikke har behov for sykmelding i forkant av et rehabiliteringsopphold, men som med jevne mellomrom trenger \u00e5 opprettholde sin arbeidsevne og funksjon. Behovet for arbeidsrettet rehabilitering gjelder ogs\u00e5 arbeidstakere med kronisk sykdom som ikke innfrir vilk\u00e5rene for vedtak jf. ftl. rundskriv \u00a7 8-20, som gir fritak til arbeidsgiver for \u00e5 betale sykepenger for sykefrav\u00e6r i arbeidsgiverperioden.<\/p>\n
\u2022Vi anbefaler utvalget \u00e5 p\u00e5peke at tilbudet om arbeidsrettet rehabilitering m\u00e5 styrkes for kronisk syke arbeidstakere, noe som vil v\u00e6re m\u00e5lrettet for kvinner med slikt rehabiliteringsbehov.
\n\u2022Vi anbefaler at utvalget foresl\u00e5r at folketrygdlovens bestemmelse endres, slik at arbeidsgiver gis fritak fra \u00e5 betale sykepenger i arbeidsgiverperioden for ansatte p\u00e5 rehabiliteringsopphold som er n\u00f8dvendig for at arbeidstaker skal kunne st\u00e5 i arbeid over tid (gjelder arbeidstakere som ikke har et \u00a7 8-20 vedtak).<\/p>\n
Med vennlig hilsen
\nFunksjonshemmedes fellesorganisasjon<\/p>\n