Ber om at Kvinnearbeidshelseutvalget i sitt arbeid ogs\u00e5 retter s\u00f8kelyset mot en vedvarende utfordring som har betydelig innvirkning p\u00e5 kvinners arbeidsmilj\u00f8 og helse – tilgjengeligheten av egnet verneutstyr.<\/p>\n
I mange yrkesgrupper, s\u00e6rlig innen bygg- og anleggssektoren, opplever kvinner at standardverneutstyret ikke passer deres fysikk. Dette har betydelige konsekvenser for kvinners mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve yrket p\u00e5 like vilk\u00e5r og har if\u00f8lge forskning betydning for risiko for skade, ulykke og d\u00f8d. Problemet ligger ikke bare i tilgjengeligheten, men i den grunnleggende utformingen av utstyret, som vanligvis er basert p\u00e5 mannlig fysikk og mannlige kroppsfasonger.<\/p>\n
Unisex-modeller av verneutstyr im\u00f8tekommer ikke kvinners fysikk, slik det kan gi inntrykk av. Bare st\u00f8rrelsesmodellene i seg selv er et uttrykk for dette \u2013 st\u00f8rrelsene er herrest\u00f8rrelser gjort tilgjengelig for kvinner. (Dette «\u00e9n st\u00f8rrelse passer alle»-prinsippet er i realiteten en tiln\u00e6rming som favoriserer ogs\u00e5 en mannlig standard \u2013 en «standard-Ken» \u2013 som ut over kj\u00f8nnsperspektivet ogs\u00e5 utgj\u00f8r en utfordring for menn som ikke er skapt som en nordamerikansk standard-Ken, f.eks. menn med annen etnisitet.) Resultatet er at kvinner ofte m\u00e5 bruke verneutstyr som er ineffektivt, ukomfortabelt og farlig. N\u00e5r hansker er for store, skoene for brede, og kl\u00e6rne hindrer bevegelse, settes kvinners sikkerhet og effektivitet p\u00e5 spill.<\/p>\n
Som eksempel \u2013 de siste \u00e5rene har flere jenter begynt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i bygg og anleggsfag. Faget var begeistret for \u00e5 f\u00e5 jenter, og tok godt imot dem. Utstyret de fikk \u2013 b\u00e5de i videreg\u00e5ende skole og ved overgang til l\u00e6rlingplass i arbeidslivet \u2013 var arbeidst\u00f8y og verneutstyr utformet for menns kropp \u2013 selv om det blir kalt \u00abunisex\u00bb. Dette fikk konsekvenser for jentene. Buksene var for lave i livet. De fikk gnags\u00e5r p\u00e5 hoftekammen fordi buksa l\u00e5 for lavt, og de kunne ikke utf\u00f8re oppgaver p\u00e5 lik linje med sine klassekamerater, fordi kl\u00e6rnes funksjon gjorde at det var vanskeligere \u00e5 ta opp materiell fra bakken fordi buksa stoppet dem, det hindret dem i \u00e5 jobbe i samme tempo osv.
\nHansker som er \u00abriktig st\u00f8rrelse\u00bb var likevel for brede. Det hindret presise grep og ga inntrykk av at jentene kunne v\u00e6re mer \u00abklumsete\u00bb, mens realiteten var at de ikke kunne v\u00e6re like presise med for store hansker. Vernesko var \u00abriktig\u00bb st\u00f8rrelse. Fordi det var herresko, var de for brede og for romslige for jentef\u00f8tter. Det har som konsekvens at de fikk store gnags\u00e5r og de klarte ikke \u00e5 g\u00e5 i samme tempo som kolleger. St\u00f8rrelse p\u00e5 arbeidst\u00f8y og verneutstyr handler ikke om kosmetikk og \u00e5 se bra ut. Det handler om \u00e5 kunne utf\u00f8re en jobb.<\/p>\n
Statistikk viser problemet tydelig. If\u00f8lge en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Trades Union Congress og Prospect, rapporterte 57 % av kvinnene at verneutstyret deres hemmet arbeidet. Dette er s\u00e6rlig alarmerende i n\u00f8detater hvor kun 5 % av kvinnene opplevde at utstyret aldri reduserte deres arbeidsevne. Forskning p\u00e5 kvinner i n\u00f8detater har vist at kvinner er mer utsatt for ulykke, skade og d\u00f8d med verneutstyr som \u00e5rsak, ved at det ikke var tilpasset. Dette tyder p\u00e5 at manglende tilpasset utstyr kan redusere kvinnelige fagarbeideres produktivitet og til slutt ogs\u00e5 deres helse, ved \u00e5 \u00f8ke risikoen for profesjonelle farer og slitasje.<\/p>\n
Manglende tilpassing av verneutstyr kan ogs\u00e5 ha langsiktige konsekvenser ved \u00e5 skape et ugjestfritt arbeidsmilj\u00f8 som avskrekker kvinner fra \u00e5 s\u00f8ke seg til eller fortsette i disse yrkene. Jenter og kvinner som opplever at de ikke f\u00e5r til det deres kolleger f\u00e5r til, som opplever at de er sene, upresise, ikke lykkes like godt med arbeidsoppgavene vil i mange tilfeller tenke at det er dem selv som er \u00e5rsaken, at de ikke mestrer, at de ikke er gode nok og ikke har de ferdighetene som kreves. N\u00e5r sannheten er at utstyret de fikk ikke var bra nok. Dette er \u00f8deleggende i et marked som trenger flere fagarbeidere. Et arbeidsliv med mangfold gir ikke bare flere hender og klokere hoder, men ogs\u00e5 innovative l\u00f8sninger og en bredere forst\u00e5else av samfunnets behov.<\/p>\n
En l\u00f8sning krever handling p\u00e5 flere niv\u00e5er: Vi m\u00e5 presse p\u00e5 for utvikling og produksjon av verneutstyr som tar h\u00f8yde for variasjoner i kroppsfasonger, uavhengig av kj\u00f8nn. Arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner har her et ansvar i \u00e5 fremheve viktigheten av riktig tilpasset utstyr. De m\u00e5 kreve at produsentene leverer p\u00e5 slike krav ved anbud og innkj\u00f8p. Vi m\u00e5 sikre at elever og nyansatte kan pr\u00f8ve ulike modeller f\u00f8r de gj\u00f8r sitt valg, slik at de kan jobbe trygt og effektivt.<\/p>\n
Samarbeid med leverand\u00f8rer for \u00e5 implementere spesifikasjoner som tar hensyn til kvinners behov, kan v\u00e6re en produktiv vei fremover. Skoler, virksomheter, oppl\u00e6ringskontorer, ansatte og fagforeninger m\u00e5 g\u00e5 sammen for \u00e5 kreve verneutstyr som b\u00e5de fremmer sikkerhet og komfort, samtidig som det oppfyller de funksjonelle kravene til de ulike yrkene.<\/p>\n
Verken Statistisk sentralbyr\u00e5, Folkehelseinstituttet eller Forsvaret har tall p\u00e5 hvordan f\u00f8ttene v\u00e5re utvikler seg. Nylig var lege ved Rikshospitalet Ida Kathrine Gravensteen gjest i radioprogrammet Abels T\u00e5rn p\u00e5 P2. Der var kvinners f\u00f8tter tema. Hun viser til en engelsk avis artikkel om briter som har f\u00e5tt st\u00f8rre f\u00f8tter og uttaler at \u00ab F\u00f8ttene deres har vokst omtrent to skost\u00f8rrelser i l\u00f8pet av de siste 50 \u00e5rene. Antagelig er det et globalt fenomen knyttet til \u00f8kning i h\u00f8yde og vekt\u00bb. Dette har betydning for begge kj\u00f8nn, men det har s\u00e6rlig stor betydning for jenter og kvinner, da det er et sv\u00e6rt begrenset utvalg av fott\u00f8y for kvinner i utgangspunktet.<\/p>\n
Ved \u00e5 prioritere tilpasning og funksjonalitet kan vi skape et tryggere, mer inkluderende og produktivt arbeidsmilj\u00f8 for alle \u2013 menn og kvinner \u2013 med smale og brede f\u00f8tter og hender, lang eller kort i livet, bred eller smal over ryggen. Aktuelle tiltak er f.eks.<\/p>\n
1.\ttilgang til verneutstyr tilpasset kvinners kropp m\u00e5 v\u00e6re et kriterium ved anbud og innkj\u00f8p fra leverand\u00f8rer
\n2.\tViktigheten av tilpasset verneutstyr m\u00e5 omfatte ogs\u00e5 kj\u00f8nnsspesifikke behov i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og ved innkj\u00f8p i skole og arbeidsliv
\n3.\tVidereg\u00e5ende oppl\u00e6ring og arbeidsgivere m\u00e5 ha plikt til \u00e5 stille til disposisjon riktig tilpasset arbeidst\u00f8y og verneutstyr for jenter\/ kvinner.
\n4.\tForskning p\u00e5 kvinners arbeidshelse m\u00e5 omfatte ogs\u00e5 kartlegging og betydning av riktig tilpasset verneutstyr.
\n5.\tDet m\u00e5 skaffes data p\u00e5 utvikling av fot-st\u00f8rrelse for kvinner som et grunnlag for \u00e5 ta fram riktige st\u00f8rrelser i verneutstyr og som et grunnlag for \u00e5 utvikle verneutstyr for kvinner. Slike data vil ogs\u00e5 ha betydning for kvinners mulighet til rett fott\u00f8y i fritid og dermed ha betydning for aktivitet og folkehelse generelt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Ber om at Kvinnearbeidshelseutvalget i sitt arbeid ogs\u00e5 retter s\u00f8kelyset mot en vedvarende utfordring som har betydelig innvirkning p\u00e5 kvinners arbeidsmilj\u00f8 og helse – tilgjengeligheten av egnet verneutstyr. I mange yrkesgrupper, s\u00e6rlig innen bygg- og anleggssektoren, opplever kvinner at standardverneutstyret ikke passer deres fysikk. Dette har betydelige konsekvenser for kvinners mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve yrket\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[],"class_list":["post-251","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/251","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=251"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/251\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":253,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/251\/revisions\/253"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=251"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=251"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=251"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}