Jeg er sykepleier, var ferdig utdannet i 1989 (hjelpepleier 1984).
\nMin erfaring gjennom 40 \u00e5r i arbeidslivet er at sykepleieryrket b\u00e5de er krevende og givende. Det er et yrke der man gir av seg selv til pasienter og p\u00e5r\u00f8rende som trenger bistand b\u00e5de fysisk og psykisk.<\/p>\n
Jeg har jobbet b\u00e5de i spesialist – og i kommune helsetjenesten. I alle \u00e5r, uansett hvor jeg har jobbet har temaet innsparing v\u00e6rt p\u00e5 agendaen. Det er et slitsomt og og til tider demotiverende tema. Stillinger har blitt tatt bort, det har f\u00f8rt til at de som jobber m\u00e5 jobbe raskere og m\u00e5 yte maks hele tiden. Det er krevende \u00e5 jobbe med lav grunnbemanning n\u00e5r man jobber med mennesker, arbeidsdagene er uforutsigbare.<\/p>\n
Ved korttidssykefrav\u00e6r blir det ofte ikke leid inn vikarer. Det f\u00f8rer til at de som er p\u00e5 jobb m\u00e5 jobbe mer, m\u00e5 l\u00f8pe fortere og har mindre tid til den enkelte pasient – noe som gir d\u00e5rlig samvittighet. For \u00e5 v\u00e6re «snill» tar man ekstra vakter selv om man er sliten. Jeg har opplevd utallige ganger at kollegaer som jobber ekstra for \u00e5 v\u00e6re snille, blir sykemeldt selv.<\/p>\n
Helsevesenet er et kvinnedominert yrke. De fleste av oss som jobber med helse f\u00e5r barn, mange f\u00e5r utfordringer i forbindelse med svangerskap\/f\u00f8dsel, sover d\u00e5rlig i \u00e5revis osv. Kvinner er ofte dobbelt arbeidene og strekker ikke til. Har konstant d\u00e5rlig samvittighet b\u00e5de hjemme og p\u00e5 jobb. Det \u00e5 jobbe i helsevesenet kan v\u00e6re krevende b\u00e5de fysisk og psykisk, dette kan v\u00e6re \u00e5rsaken til flere av sykdommene rammer kvinner oftere enn menn.<\/p>\n
Forslag til tiltak:
\n– \u00d8nske turnus
\n– Valgfrihet ifht langvakter (dette gir lengre sammenhengende fri – noen trenger det for \u00e5 hente seg inn)
\n– Mulighet for \u00e5 jobbe kvelds – og\/eller natt turnus, ikke tredelt turnus.
\n– Heltidskultur, men med mulighet for permisjon fra stilling ved sm\u00e5 barn eller ved helseutfordringer.
\n– Aksept dersom man velger \u00e5 jobbe i mindre stilling enn 100 %
\n– Pensjonssparing ogs\u00e5 ved ekstra vakter (mulig det er det n\u00e5, men det var ikke det da mine barn var sm\u00e5)<\/p>\n
– Gode medarbeidersamtaler. Leder gj\u00f8r klokt i \u00e5 lytte til ansattes innspill. De som har skoen p\u00e5 kjenner hvor den trykker.
\n– Det er viktig \u00e5 involvere ansatte i driften, det vil f\u00f8re til engasjement fra ansatte.
\n– Det b\u00f8r v\u00e6re f\u00e6rre endringer, endringer er krevende for ansatte.
\n– Ledere m\u00e5 slutte \u00e5 gj\u00f8re endringer som ikke ansatte forst\u00e5r.
\n– Endring uten involvering skaper uro og motstand i ansattgruppen.
\n– Evaluering f\u00f8r og etter endring er en forutsetning for \u00e5 lykkes i endringsarbeid.<\/p>\n
– Det er viktig at ansatte f\u00e5r en f\u00f8lelse av at de gj\u00f8r en god jobb, at de er viktige medarbeidere.
\n– Det er viktig at ansatte blir h\u00f8rt.
\n– Ledere M\u00c5 s\u00f8rge for at alle ansatte tar\/f\u00e5r tatt matpause.
\n– Noen minutter trening i arbeidstiden hadde v\u00e6rt en investering for arbeidsgivere.
\n– En liten oppmerksomhet til jul hadde v\u00e6rt hyggelig<\/p>\n
Et hjertesukk til slutt:
\nRegjeringen m\u00e5 slutte \u00e5 bestemme fordelingen av barselpermisjonen.
\nDet er helt ok at permisjonen blir delt, men det M\u00c5 v\u00e6re opptil hver familie \u00e5 bestemme hvordan permisjonen skal fordeles.
\nRisikoen for flere sykmeldte sm\u00e5barnsm\u00f8dre er stor slik bestemmelsen er n\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg er sykepleier, var ferdig utdannet i 1989 (hjelpepleier 1984). Min erfaring gjennom 40 \u00e5r i arbeidslivet er at sykepleieryrket b\u00e5de er krevende og givende. Det er et yrke der man gir av seg selv til pasienter og p\u00e5r\u00f8rende som trenger bistand b\u00e5de fysisk og psykisk. Jeg har jobbet b\u00e5de i spesialist – og i\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[],"class_list":["post-254","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/254","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=254"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/254\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":258,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/254\/revisions\/258"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=254"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=254"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=254"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}