Skriftlig innspill til kvinnearbeidshelseutvalget fra Kvinnehelsealliansen
\nKvinnehelsealliansen best\u00e5r av:
\nEndometrioseforeningen
\nLandsforeningen for kvinnelig bekkenleddhelse
\nPMDD Norge – Premenstrual dysphoric disorder
\nStoffskifteforbundet
\nVulvaforeningen
\nPCOS Norge – Foreningen for polycystisk ovariesyndrom
\nNorsk lymf\u00f8dem- og lip\u00f8demforbund
\nLandsforeningen for kvinner med f\u00f8dselsskade
\nOsteoporoseforbundet, n\u00e5 del av Revmatikerforbundet
\n\u00d8nskebarn
\nHodepine Norge
\nBrystkreftforeningen
\nGynkreftforeningen
\nOg Norske menopause<\/p>\n
Kj\u00f8nn har betydning for helse. NOU 2023:5 la vekt p\u00e5 at kvinner og menn har ulik biologi, lever ulike liv og rammes ulikt av sykdom. Dette er et perspektiv som m\u00e5 ligge til grunn for \u00e5 sikre gode helsetjenester for alle, og er relevant for ogs\u00e5 kvinners arbeidshelse. Arbeidshelse og folkehelse er n\u00e6rt forbundet. Helse- og omsorgsdepartementet har n\u00e5 sendt p\u00e5 h\u00f8ring forslag til endringer i folkehelseloven. Forslaget inng\u00e5r som et ledd i oppf\u00f8lgingen av Meld St 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga, Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar revisjon av folkehelseloven. I Folkehelsemeldingen varslet regjeringen at den vil vurdere \u00e5 presisere krav til det nasjonale folkehelsearbeidet, men ambisjonen er ikke n\u00e6rmere konkretisert. En klargj\u00f8ring av det statlige folkehelsearbeidet m\u00e5 begrunnes ut fra samfunns\u00f8konomisk nytte og velferdsstatens b\u00e6rekraft. En befolkning med god helse vil kunne avhjelpe en framtidig \u00f8kt belastning p\u00e5 helse- og omsorgstjenesten og fremme sosial og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft gjennom \u00f8kt yrkesdeltakelse. Departementet vurderer alts\u00e5 at det er i statens egeninteresse \u00e5 fremme en befolkning med god helse.
\nEndringene i Folkehelseloven inneholder ikke kj\u00f8nnsdimensjonen til tross for at vi vet ogs\u00e5 at kj\u00f8nn har betydning for helse. NOU 2023:5 la vekt p\u00e5 at kvinner og menn har ulik biologi, lever ulike liv og rammes ulikt av sykdom. Dette er et perspektiv som m\u00e5 ligge til grunn for \u00e5 sikre gode helsetjenester for alle, og M\u00c5 inn i Folkehelseloven ogs\u00e5. N\u00e5r vi overser denne store forskjellen, lykkes vi ikke med \u00e5 sikre helse og omsorgstjenester av god kvalitet for alle. NOU 2023:5 la vekt p\u00e5 at Kvinners helse har lav status, Mangelfull samordning gir d\u00e5rligere helsetjenester. En sviktende kunnskapsbro er et hinder for at kunnskap n\u00e5r frem til tjenestene og kvinners stemmer f\u00e5r for lite gjennomslag.
\nDet er foresl\u00e5tt at \u00abBarnas beste\u00bb vurdering foresl\u00e5s som en f\u00f8ring i b\u00e5de det statlige, fylkeskommunale og kommunale folkehelsearbeidet. Kvinnehelsealliansen mener ogs\u00e5 at hensynet til eldre b\u00f8r med. Et viktig perspektiv. Verdien av at flere seniorer holder ut lenger i arbeidslivet strekker seg langt utover det vi kan lese ut av statistikken. S\u00e6rlig i et kunnskapssamfunn som Norge er erfaringen, breddesynet og tryggheten seniorer tar med seg uunnv\u00e6rlig. Antallet i yrkesaktiv alder vil g\u00e5 ned fra 2030 for f\u00f8rste gang i moderne historie. Da vil det ogs\u00e5 v\u00e6re flere eldre i Norge enn ban og unge. Sintef har i en rapport unders\u00f8kt Virksomheter beholder seniorer med fleksibilitet i selve arbeidet – Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv
\nNorge er i dag blant landene i verden med b\u00e5de h\u00f8yest forventet levealder og flest forventede friske leve\u00e5r. Samtidig er det vedvarende sosiale forskjeller i levealder og helse i befolkningen. Forventet levealder er et viktig m\u00e5l for folkehelsen, men ogs\u00e5 her mangler kj\u00f8nnsdimensjonen i forslaget til Folkehelsemeldingen. N\u00e5r vi overser denne store forskjellen, lykkes vi ikke med \u00e5 sikre helse og omsorgstjenester av god kvalitet for alle.<\/p>\n
Kvinnehelse har ofte lav status, lider under manglende samordning og en sviktende kunnskapsbro, kombinert med at kvinners stemmer f\u00e5r for lite gjennomslag. Dette st\u00e5r i veien for m\u00e5let om likeverdig helsetjeneste og f\u00e5r konsekvenser for kvinners helse. Det er store kj\u00f8nnsforskjeller i hvordan sykdommer arter seg hos menn og kvinner. Vi mener derfor at kvinnehelse m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre plass og bevisstheten m\u00e5 \u00f8kes om kj\u00f8nnsforskjeller i sykdom og symptomer, utredning, forl\u00f8p og risikofaktorer for alvorlig sykdom.
\nLikeverdige helse og omsorgstjenester st\u00e5r sterkt i Norge som prinsipp, rettighet og verdi. Samtidig opplever noen kvinner at de ikke blir godt nok ivaretatt i m\u00f8te med helse og omsorgstjenesten. En del kvinner opplever det tar sv\u00e6rt lang tid \u00e5 f\u00e5 riktig diagnose, og noen erfarer at de m\u00e5 kjempe for \u00e5 bli trodd og \u00e5 f\u00e5 riktig helsehjelp og omsorg.
\nNorge har en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral tiln\u00e6rming til mye basert p\u00e5 argumentet at vi har kommet s\u00e5 langt p\u00e5 likestilling. Men kj\u00f8nnsn\u00f8ytralitet er til hinder for b\u00e5de kvinner og menn.
\nHMS arbeid og ansvar har ofte mannen som norm.
\nMen god internkontroll i dag, betyr \u00e5 forebygge u\u00f8nskede hendelser, oppn\u00e5 et godt arbeidsmilj\u00f8, lavt sykefrav\u00e6r, h\u00f8y sikkerhet, god l\u00f8nnsomhet og minimale utslipp. Fafo gjorde i 2022 en rapport om Kj\u00f8nnsperspektiv p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8utfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor kjonnsperspektiv-i-arbeidsliv—rapport-fra-fafo-2022.pdf
\nKvinner har h\u00f8yere sykefrav\u00e6r enn menn, de blir oftere uf\u00f8retrygdet og pensjonerer seg tidligere. Det er forsket mye p\u00e5 kvinners sykefrav\u00e6r, men vi mangler likevel kunnskap om det er forhold i arbeidslivet som bidrar til kvinners uhelse. Likevel vet vi fra Kvinnehelsealliansen sin side at mange av v\u00e5re pasienter m\u00f8ter lange ventelister og forsinket eller manglende hjelp for symptomene de har. Dette bidrar til et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r blant flere av v\u00e5re pasientgrupper. Dette perspektivet m\u00e5 med, og helse ang\u00e5r oss alle.
\nVi har lite kunnskap om betydningen av det kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedet p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8- og HMS-arbeidet. Det norske arbeidsmarkedet er tydelig kj\u00f8nnsdelt. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor, i omsorgs- og undervisningsyrker, mens menn i st\u00f8rre grad arbeider i privat sektor, h\u00e5ndverkeryrker og tekniske yrker. Ulike arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelser har dokumentert hvordan ansatte innen skolen og helse- og sosialsektor er s\u00e6rlig utsatt for HMS-utfordringer i m\u00f8tet med brukere. Vi trenger en bredere debatt om arbeidsmilj\u00f8belastninger og arbeidsmilj\u00f8utfordringer i kvinnedominerte sektorer og yrker. Arbeidsmilj\u00f8betingelser og arbeidsmilj\u00f8utfordringer er ulike i kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer og yrker i kommunen. I rapporten sp\u00f8rres det om vi trenger en tydeligere erkjennelse av at relasjonelt arbeid er belastende i seg selv. \u00c5 stille dette sp\u00f8rsm\u00e5let betyr ikke at ressurser og organisering, som heltid, faste stillinger og kontinuerlig oppl\u00e6ring ikke er viktig, men at det kan v\u00e6re forhold ved arbeidet som ikke automatisk blir borte selv om bevilgningene \u00f8ker.
\nSterk vekt p\u00e5 brukerrettigheter og brukermedvirkning er kjennetegn ved dagens organisering av de kommunale velferdstjenestene. Det er vanskelig \u00e5 beskytte ansatte mot belastingen det er \u00e5 forholde seg til krevende brukere eller brukere i vanskelige livssituasjoner. Ingen \u00f8nsker en situasjon hvor vi betrakter brukere som arbeidsmilj\u00f8problem, men det er grunn til \u00e5 etterlyse en diskusjon om hvordan vi skal kunne beskytte ansatte med relasjonelt arbeid: hva skaper belastning, hvor legitim oppfattes belastningen \u00e5 v\u00e6re, og hvilken tyngde har en slik belastning opp mot andre utfordringer som tjenestene st\u00e5r overfor. Arbeidsmilj\u00f8 og helse – en forenklet kunnskapsoversikt
\nTilleggsbelastninger for kvinner
\nKvinnehelsealliansen er opptatt av at det legges vekt p\u00e5 totalbelastningen for kvinner midt i livet og hvordan dette p\u00e5virker arbeidshelse. Ta f.eks. muskel og skjelettlidelser Det ligger et stort potensiale i \u00e5 forebygge og behandle muskel og skjelettlidelser blant kvinner midt i livet, og det trengs mer kunnskap om hvordan kroppslige endringer i forbindelse med overgangsalder samspiller med arbeidsmilj\u00f8, familieforhold, p\u00e5r\u00f8rende ansvar og sosio\u00f8konomisk status. Det trengs mer oppmerksomhet i kvinners midt i livet fase da de reproduktive funksjoner avtar. Denne fasen har ikke f\u00e5tt nok oppmerksomhet til tross for at middelaldrende kvinner utgj\u00f8r en vesentlig del av arbeidsstokken mener Kvinnehelsealliansen. Kvinner kan ha sykdommer og lidelser som ligger langt nede i sykdoms hierarkiet som f.eks fibromyalgi. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re mange kvinner med tilstander som medf\u00f8rer kronisk lidelse og nedsatt funksjonsevne som f.eks endometriose som er en kronisk sykdom du har hele livet. I tillegg kommer alle uforklarte sykdommer og lidelser som kvinner sliter med- Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re lidelser som ikke er en del av WHO sitt klassifikasjonssystem. Til eksempel PMDD og Lip\u00f8dem og hvor kvinnelige pasienter bruker private midler til behandling og utstyr. F\u00f8rst i dag begynner vi \u00e5 bryte taushet knyttet til naturlige livshendelser for kvinner som menstruasjon, overgangsalder og \u00f8strogenmangel. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 vise til dette i arbeidshelsen som utfordringer for kvinner og da med ulike behov til arbeidsmilj\u00f8et for kvinner.
\nDet trengs mer kunnskap om og samordning av tjenester for kvinner som opps\u00f8ker helsetjenesten med langvarige, kroniske smerter. Dette er en byrde som \u00f8ker og det trengs et styrket samarbeide for best mulig \u00e5 im\u00f8tekomme denne gruppen. Helsedirektoratet har arbeidet i de senere \u00e5r med et helhetlig pasientforl\u00f8p for langvarige og sammensatte smertetilstander. Arbeidet har belyst at det for pasienter med langvarig og sammensatte smertetilstander er noen fellestrekk i utfordringsbildet:
\n\u2022\tPasientene har en tendens til \u00e5 bli «kasteballer» i et komplekst system der samhandling mellom akt\u00f8rene ikke er god nok.
\n\u2022\tDet er u\u00f8nsket variasjon i utrednings- og behandlingstilbudet til pasientgruppen
\n\u2022\tDet tar i gjennomsnitt 8-9 \u00e5r f\u00f8r pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander kommer til en tverrfaglig utredning i smerteklinikk
\nSamhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og prim\u00e6rhelsetjenesten er i mange tilfeller for d\u00e5rlig, og tverrfaglige vurderinger og tiltak er ikke er benyttet i stor nok grad for denne pasientgruppen. Det helhetlige pasientforl\u00f8pet fors\u00f8ker derfor \u00e5 gripe fatt i dette.
\nP\u00e5r\u00f8rendeansvar og omsorg
\nKvinner p\u00e5tar seg mest p\u00e5r\u00f8rendeomsorg. Denne omsorgen er en forutsetning for velferdsstatens b\u00e6reevne som b\u00e5de samfunnet og helsetjenesten m\u00e5 anerkjenne betydningen av. Kvinnene opplever det som mer belastende og oppgir oftere sykdom som f\u00f8lge av p\u00e5r\u00f8renderollen. Men de opplever ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad enn menn \u00e5 v\u00e6re til nytte for den de er p\u00e5r\u00f8rende til. Men det er ogs\u00e5 stress og bekymringer og d\u00e5rlig samvittighet knyttet til p\u00e5r\u00f8renderollen for kvinner, som f\u00e5r konsekvenser for kvinners egen helse. Flere eldre kvinner opplever \u00e5 m\u00e5tte ta et omsorgsansvar for en aldrende partner i eget hjem. ofte i kombinasjon med egen helse. Men p\u00e5r\u00f8rendeomsorg kan deles i fire livsfaser. Omsorgsansvaret som kvinner p\u00e5ta seg i familien omtales gjerne som det tredje skiftet og vedvarer gjennom hele kvinnens livsl\u00f8p. Den demografiske utvikling medf\u00f8rer at p\u00e5r\u00f8rendeomsorgen m\u00e5 opprettholdes og fler voksne personer vil m\u00e5tte kombinere l\u00f8nnet arbeid med omsorgsoppgaver. P\u00e5r\u00f8rende arbeid m\u00e5 sees i sammenheng med strukturer i norsk arbeidsliv. Flere kvinner i deltid og l\u00f8nnsforskjeller mellom vinner og menn- Kvinnehelseutvalget la vekt p\u00e5 at \u00e5 opprettholde h\u00f8y grad av velferd i fremtiden forutsetter nok arbeidskraft. Dersom kvinners omsorgsoppgaver som p\u00e5r\u00f8rende hindrer deltakelse i arbeidslivet m\u00e5 vi vite hvilke konsekvenser dette f\u00e5r for samfunnet. Kj\u00f8nn har betydning for p\u00e5r\u00f8rendes m\u00f8te med tjenestene og tildeling av tjenester. Det er kj\u00f8nnsforskjeller i tildeling av tjenester fra det offentlige der kvinner f\u00e5r mindre hjelp enn menn mht p\u00e5r\u00f8rendearbeid. Man b\u00f8r se p\u00e5 kompensasjonsordninger og permisjonsordninger og muligheten til \u00e5 kombinere omsorgsoppgaver og l\u00f8nnet arbeid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Skriftlig innspill til kvinnearbeidshelseutvalget fra Kvinnehelsealliansen Kvinnehelsealliansen best\u00e5r av: Endometrioseforeningen Landsforeningen for kvinnelig bekkenleddhelse PMDD Norge – Premenstrual dysphoric disorder Stoffskifteforbundet Vulvaforeningen PCOS Norge – Foreningen for polycystisk ovariesyndrom Norsk lymf\u00f8dem- og lip\u00f8demforbund Landsforeningen for kvinner med f\u00f8dselsskade Osteoporoseforbundet, n\u00e5 del av Revmatikerforbundet \u00d8nskebarn Hodepine Norge Brystkreftforeningen Gynkreftforeningen Og Norske menopause Kj\u00f8nn har betydning for\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[],"class_list":["post-263","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/263","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=263"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/263\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":272,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/263\/revisions\/272"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=263"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=263"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=263"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}