Norske kvinners Sanitetsforening er Norges st\u00f8rste kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokallag. Vi har siden 1896 arbeidet for \u00e5 bedre kvinners livsvilk\u00e5r. Vi driver frivillig arbeid, forskning p\u00e5 kvinnehelse og ideelle helsetiltak og institusjoner.
\nP\u00e5 ganske f\u00e5 \u00e5r har kvinner i Norge kjempet seg til en selvf\u00f8lgelig plass i arbeidsmarkedet. Oppbygging av en velferdsstat som sikrer eldreomsorg og barnepass har muliggjort at kvinner med omsorgsansvar kan st\u00e5 i full jobb. Det er allikevel slik at kvinner har langt h\u00f8yere sykefrav\u00e6r, mer deltidsarbeid og st\u00f8rre frafall fra arbeidslivet enn menn.
\nI arbeidslivet er HMS-arbeidet, reguleringene i arbeidsmilj\u00f8loven og rettighetene ved arbeidsskade utformet slik at det best treffer menn i industrien. Risikoen knyttet til stress og belastningslidelser ved kvinnedominert arbeid, som helse- omsorg og serviceyrker, dekkes d\u00e5rligere av reguleringene. I tillegg har kvinner andre fysiologiske helserisikoer enn menn, som \u00f8kt risiko for kronisk sykdom, muskel- og skjelettsmerter og s\u00f8vnforstyrrelser. Kvinner har ogs\u00e5 oftere mer omsorgsansvar, noe som kan skape utfordringer i arbeidslivet. N\u00e5r arbeidsmilj\u00f8reguleringene er uformet uten et kj\u00f8nnsperspektiv blir ikke disse forskjellene fanget opp, og kvinners behov og risiko blir ikke adressert i det forebyggende arbeidet. Vi mener den viktigste oppgaven som ligger foran dette utvalget er \u00e5 nytenke det forebyggende arbeidet knyttet til arbeidshelse med et kj\u00f8nnsperspektiv, hvor ny kunnskap om kvinners helserisiko blir inkludert.<\/p>\n
Hva er kvinnehelse?<\/p>\n
Kvinnehelse er sykdommer og helseutfordringer som bare rammer kvinner, rammer flere kvinner enn menn, eller har andre konsekvenser for kvinner enn for menn. Kvinnehelse sees p\u00e5 i et livsl\u00f8psperspektiv; fra unnfangelse og livet ut.
\nHelse blir til i et samspill mellom biologiske, sosiokulturelle og strukturelle faktorer. Fordi kvinners biologi og livsvilk\u00e5r skiller seg fra menns, er det rimelig \u00e5 snakke om kvinnehelse som et eget begrep.
\nDe biologiske forskjellene kommer ikke bare til syne som ulikheter i kromosomer, kj\u00f8nnsorganer og hormoner, men ogs\u00e5 som ulikheter i helse. Kvinner har et mer reaktivt immunforsvar enn menn, har derfor mer kroniske sykdommer og er gjennom livet mer p\u00e5virket av hormonelle endringer. I et biologisk perspektiv kan vi definere kvinnehelsebegrepet til \u00e5 v\u00e6re sykdom, plager eller tilstander som bare rammer kvinner, som rammer flere kvinner enn menn eller som arter seg annerledes for kvinner enn for menn.
\nDe sosiale og kulturelle forestillingene om hva en kvinne er og b\u00f8r v\u00e6re i ulike samfunn, p\u00e5virker ogs\u00e5 kvinners liv og helse i stor grad. Dette kan for eksempel v\u00e6re knyttet til skj\u00f8nnhetsidealer, forventninger om omsorgsarbeid, og synet p\u00e5 likestilling og arbeidslivsdeltakelse. En stor andel kvinner har p\u00e5r\u00f8rendeansvar gjennom hele livet, og forskning viser at dette omsorgsarbeidet f\u00e5r konsekvenser for kvinnenes egen helse. Negative p\u00e5kjenninger som stress, \u00f8konomisk bekymring, belastning, traumer, vold og seksuelle krenkelser gj\u00f8r kvinner mer utsatt for sykdom.
\nStrukturelle kj\u00f8nnsskjevheter i medisinsk forskning og helsetjenester gj\u00f8r at kvinners helseproblemer er underbelyst. Det begrenser kvinners tilgang til likeverdige helsetjenester og gj\u00f8r kvinner mer utsatt for feilaktig eller forsinket diagnostisering og bivirkninger. Videre rammes kvinner n\u00e5r velferdsordninger og arbeidsliv ikke er tilrettelagt eller utformet med tanke p\u00e5 likeverd for alle.
\nKj\u00f8nnsn\u00f8ytralitet gir ikke likestilling. \u00c5 gi likt vil ikke alltid resultere i likeverdighet. Det inneb\u00e6rer at det i st\u00f8rre grad m\u00e5 legges et kj\u00f8nnsperspektiv til grunn b\u00e5de i forskning og utvikling av helsetjenester og i et forebyggende arbeidet.<\/p>\n
Hovedkonklusjonen fra kvinnehelseutvalgets NOU<\/p>\n
Manglende kj\u00f8nnsperspektiv i arbeidet med arbeidsmilj\u00f8 og forebygging av sykefrav\u00e6r er en del av et gjennomg\u00e5ende problem som gj\u00f8r at tiltak ikke treffer kvinner godt nok. I tillegg m\u00e5 kvinners \u00f8kte sykefrav\u00e6r ses i sammenheng med at helsetilbudet til kvinner ofte svikter. Vi h\u00e5per utvalget tar med seg hovedkonklusjonene fra kvinnhelseutvalget med inn i sitt arbeid.
\n\u00abStadig mer forskning tilsier at muligheten til god helse og likeverdige helsetjenester forutsetter at man anerkjenner betydningen av kj\u00f8nn for helse. Likevel holdes det fremdeles fast p\u00e5 en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral utforming av helse- og omsorgspolitikken i Norge. Betydningen av kj\u00f8nn vektlegges verken i folkehelsearbeidet, i helse- og omsorgstjenesten, eller i helsefaglig forskning og utdanning. [\u2026]. N\u00e5r vi overser den store forskjellen, lykkes vi ikke med \u00e5 sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle.\u00bb<\/p>\n
Kunnskapsgrunnlag om kvinners sykefrav\u00e6r<\/p>\n
Sykefrav\u00e6rsstatistikkene basert p\u00e5 legemeldt sykefrav\u00e6r blir gjennomg\u00e5ende brukt for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 svare p\u00e5 hvorfor kvinner har s\u00e5 mye h\u00f8yere sykefrav\u00e6r enn menn. Sykefrav\u00e6rstatistikkene gir gode tall p\u00e5 kvantitet, men de er ikke gode data p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 hva som ligger bak sykefrav\u00e6ret. Det er flere \u00e5rsaker til det.
\nVed sykemelding er det bare en diagnose som blir meldt inn. Kvinner har oftere flere sykdommer samtidig. I tillegg har de oftere enn menn kroniske sykdommer som ligger til grunn, og kan forverres ved andre belastninger. Det kan v\u00e6re litt tilfeldig hva som blir meldt inn som \u00e5rsak til sykefrav\u00e6ret.
\nKvinner opplever ofte forsinket eller manglende diagnostisering som f\u00f8lge av lav kunnskap om kvinnesykdommer i helsetjenesten, ofte blir symptomer som har organiske eller nevrologiske \u00e5rsaker som ikke er funnet, forst\u00e5tt som psykisk betinget og sykemelding vil ofte kategoriseres som lettere psykisk lidelse eller situasjonsbetinget belastning. Eksempler p\u00e5 sykdommer som dette er stoffskiftesykdom, endometriose og PCOS, men ogs\u00e5 ADHD og autisme.
\nMange av kvinner sykdommer er utelukkelsesdiagnoser. ME, irritabel tarm og fibromyalgi er noen eksempler p\u00e5 sykdommer der det ikke finnes klare biomark\u00f8rer, og utredningen f\u00f8rst og fremst er \u00e5 utelukke andre sykdommer. Det gj\u00f8r at det tar lang tid \u00e5 diagnostisere, og at det i mellomtiden vil v\u00e6re stor variasjon i hva som meldes inn som sykdoms\u00e5rsak.
\nI tillegg er kategoriene som brukes i analysene av statistikkene upresise. Utmattelse som er et vanlig symptom ved en rekke somatisk sykdommer som er vanlig hos kvinner (fibromylgi, kreft, overgangsalder, endometriose, stoffskiftesykdom, ME, ibs) puttes i samme kategori som psykiske symptomer og stressreaksjoner i NAVS analyse. Da framst\u00e5r det som det psykososiale har st\u00f8rre betydning enn det har i resultatene, og underspiller den faktisk \u00f8kte fysiologiske risikoen kvinner har for \u00e5 utvikle kronisk sykdom.
\nMed andre ord; sykefrav\u00e6rsstatistikken er upresis og ikke godt nok egnet til \u00e5 si noe om hvorfor folk blir sykemeldt.
\nVidere er det mange omr\u00e5der knyttet til kvinnehelse, som er d\u00e5rlig belyst. Det er for eksempel gjort f\u00e5 studier p\u00e5 hvilke konsekvenser overgangsalderen har for kvinners arbeidsdeltakelse. Temaet har v\u00e6rt underkommunisert og underbelyst over lang tid. Det betyr at vi har lite dokumentasjon p\u00e5 at overgangsalderens er en faktor i kvinners sykefrav\u00e6r. Men det betyr ikke at det ikke er et omfattende problem. Dersom man alltid skal holde h\u00f8ye standarder for dokumentasjon for \u00e5 foresl\u00e5 et tiltak vil man, som en konsekvens av at omr\u00e5det er underbelyst, underkommunisert og d\u00e5rlig dokumentert, g\u00e5 glipp av mange viktige momenter. Det er gjort mange mindre studier, og en rekke piloter og prosjekter p\u00e5 ulike arbeidsplasser som har gode resultater \u00e5 vise til. I mangel av solid data fra store unders\u00f8kelsen, h\u00e5per vi utvalget ikke avfeier viktige omr\u00e5der p\u00e5 grunn av svak dokumentasjon, men inkluderer mindre studier og rapporter fra prosjekter p\u00e5 arbeidsplassene, selv om dataene er av lavere kvalitet enn man kunne ha \u00f8nsket seg.<\/p>\n
Noen hoved\u00e5rsaker til at kvinner er mer syke enn menn<\/p>\n
Mellom 10-15% av kvinner har s\u00e5 sterke menssmerter at de blir arbeidsuf\u00f8re i \u00e9n eller flere dager i m\u00e5neden. Nesten 20% av gravide blir sykemeldt fra jobb. Hver tredje kvinne har store plager i overgangsalderen. Kvinner har oftere kroniske smerter, kronisk tretthetssyndrom, betennelsestilstander og autoimmune lidelser. Kvinner har oftere depresjon og angstlidelser. Kvinner har mer s\u00f8vnproblemer enn menn. Hver femte kvinne har blitt voldtatt minst en gang og en av ti har v\u00e6rt utsatt for alvorlig partnervold. Kvinner tar mer ansvar for barn og hjem og havner oftere i en situasjon som dobbeltarbeidende. Kvinner har oftere p\u00e5r\u00f8rendeansvar for alvorlig syke og pleietrengende. Kvinner er mer utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering p\u00e5 arbeidsplassen. Kvinner har oftere enn menn emosjonell belastninger og h\u00f8ye emosjonelle krav p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n
Er det mulig \u00e5 skille mellom helserisiko \u00abhjemme\u00bb og arbeidsrelatert helserisiko?<\/p>\n
STAMI peker i sitt arbeid p\u00e5 at kombinasjonene av h\u00f8ye krav og lav kontroll p\u00e5 arbeidsplassen er en helserisiko. Kvinner er oftere i denne situasjonen enn menn i arbeidslivet. Men kvinner har ogs\u00e5 oftere mer ansvar for barn og hjem, og definerer seg oftere som p\u00e5r\u00f8rende og bruker mer tid p\u00e5 p\u00e5r\u00f8rendearbeid. Dette arbeidet er ogs\u00e5 preget av h\u00f8ye krav og lav grad av kontroll. Du velger ikke n\u00e5r en dement mor g\u00e5r seg bort, n\u00e5r en barnehageunge f\u00e5r feber eller en ten\u00e5ring f\u00e5r et angstanfall p\u00e5 skolen. Den \u00f8kende d\u00e5rlige psykiske helsen hos ungdom, lange ventetider i psykisk helsevern og rusomsorg, sammen med en eldrepolitikk som legger opptil at eldre skal bo lengst mulig hjemme er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke den totale mengden krav som legges p\u00e5 kvinner med p\u00e5r\u00f8rendeansvar. H\u00f8ye krav og lav kontroll p\u00e5 fritiden kan man tenke seg at vil senke toleranse for det samme p\u00e5 jobb, og legge til samtidighetskonflikter utover det som allerede oppst\u00e5r innenfor arbeidet. For den enkelte arbeidstaker er det totalen av krav og kontroll som utgj\u00f8r den faktiske livssituasjonen. Dersom man ikke kan styrke hjelpetjenestene for \u00e5 ta ned trykket p\u00e5 mennesker med omfattende p\u00e5r\u00f8rendeansvar, m\u00e5 belastningen tas ned i arbeidssituasjonen for \u00e5 sikre at balansen mellom krav og kontroll ikke blir helseskadelig. I dag er det mange kvinner som selv har l\u00f8st dette gjennom \u00e5 jobbe redusert. Dersom vi \u00f8nsker at flere kvinner skal jobbe heltid m\u00e5 p\u00e5r\u00f8renderollen inn i HMS-tenkningen. Ammefri er et eksempel p\u00e5 at det er mulig \u00e5 skape rom i arbeidsmilj\u00f8reguleringen for \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig balanse mellom omsorgsarbeid og arbeid i perioder med \u00f8kt belastning. Ammefri er en ordning som n\u00e5 over flere \u00e5r har funnet form p\u00e5 ulike arbeidsplasser. Det kan v\u00e6re en modell for \u00e5 holde kvinner med omfattende p\u00e5r\u00f8rendeansvar i jobb i perioder med stor belastning.
\nFlere kvinner enn menn har kroniske sykdommer. Kronisk sykdom er noe en arbeidstaker b\u00e6rer med seg hele karrieren, og som kan utl\u00f8se langvarig sykefrav\u00e6r, og potensielt frafall fra arbeidslivet. En godt regulert kronisk sykdom, trenger ikke st\u00e5 i veien for arbeidsdeltakelse, men det kan kreve en forebyggende innsats. Det er b\u00e5de ytre og indre faktorer som kan utl\u00f8se \u00f8kt symtomtrykk med medf\u00f8lgende sykefrav\u00e6r. Dersom mennesker med kronisk sykdom skal st\u00e5 mest mulig \u00e5 jobb, m\u00e5 arbeidssituasjonen v\u00e6re s\u00e5nn at den ikke utl\u00f8ser forverring.<\/p>\n
Hvordan forebygge sykefrav\u00e6r hos kvinner?<\/p>\n
HMS-arbeidet og forskningen p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8 har ofte ikke hatt noe kj\u00f8nnsperspektiv. Mye av grunnlaget for HMS-arbeidet og tenkningen rundt HMS er basert p\u00e5 kunnskap om risikoen menn i industrien har. Dermed er fokuset p\u00e5 helserisiko fra st\u00f8y, tunge l\u00f8ft og maskiner, men fanger ikke opp den risikoen som f\u00f8lger med kvinnetypisk arbeid. Og n\u00e5r HMS-arbeidet ikke har hatt noe kj\u00f8nnsperspektiv, har heller ikke tatt h\u00f8ye for kvinnespesifikk risiko for \u00e5 utvikle helseplager. Dermed gj\u00f8res det for lite for \u00e5 tilpasse arbeidsmilj\u00f8et etter de kvinnespesifikke sykdomsrisikoene og det mangler gode rutiner for \u00e5 tilrettelegge arbeidet p\u00e5 en m\u00e5te som tar ned risikoen for foreksempel utmattelse og s\u00f8vnvansker \u2013 som er hyppige \u00e5rsaker til sykemelding hos kvinner. I flere kvinnedominerte yrker havner man da i strukturer der arbeidstidsordninger og trekk ved arbeidsmilj\u00f8et, forsterker den allerede \u00f8kte risikoen kvinner har for \u00e5 utvikle bestemte helseproblemer.
\nEt eksempel er unntaket fra hviletidsbestemmelsen for helsepersonell, som fritar arbeidsplassen fra arbeidsmilj\u00f8lovens hviletidsbestemmelse om 11 timers hvile mellom vaktene. Det er en overveldende andel kvinner i denne sektoren, og n\u00e5r vi vet at kvinner er langt mer utsatt for \u00e5 utvikle s\u00f8vnproblemer enn menn er dette \u00e5penbart en ordning som ikke er helsefremmende, men derimot \u00f8ker risikoen for sykefrav\u00e6r.
\nEt liknende eksempel er at forskning viser at kvinner dobbelt s\u00e5 ofte som menn utvikler PTSD etter traumatiske opplevelser. Samtidig ser vi at kvinner er mer enn menn utsatt for vold p\u00e5 jobb. Kvinnearbeidsplasser har til tross for \u00f8kt voldsrisiko, ofte i liten grad gode rammer for \u00e5 h\u00e5ndtere risikoen. Kvinner i omsorgs- og velferdssektoren har sjelden voldsforebygging som noen del av oppl\u00e6ringen eller HMS-arbeidet, de har d\u00e5rligere rutiner for \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonene og lite strukturer for debrief etter hendelser. Vi er glade for at utvalgets mandat ettersp\u00f8r tiltak for \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r hos voldsutsatte, da vi ser at vold p\u00e5 arbeidsplassen, men ogs\u00e5 vold i n\u00e6re relasjoner og seksuell vold mot kvinner er et \u00f8kende problem med store helsekonsekvenser.
\nEn del helseutfordringer er spesifikke for de som er f\u00f8dt som kvinner. Tilrettelegging for gravide er innarbeidet p\u00e5 de fleste arbeidsplasser, men det samme gjelder sjelden for overgangsalder eller menstruasjonsplager. Menstruasjon er for eksmepel sjelden er noen tema i arbeidsmilj\u00f8arbeidet, til tross for at mange kvinner har s\u00e5 sterke menstruasjonssmerter og s\u00e5 store bl\u00f8dninger at det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 kombinere med arbeid flere dager i hver syklus. N\u00e5r bemanningen er slik at arbeidsintensiteten ikke tillater at man tar pauser utover lunsjavvikling, vil det skape problemer for kvinner med store bl\u00f8dninger eller sterke smerter. Jobber du for eksempel i en barnehage og er alene med en gruppe barn over lang tid, kan du ikke g\u00e5 ifra for \u00e5 skifte bind ved store bl\u00f8dninger, eller hvile ved smertetopper. Dermed er l\u00f8sningen sykefrav\u00e6r de dagene i syklus.
\nI \u00e5rene som sammenfaller med kvinners overgangsalder har kvinner markant h\u00f8yere sykefrav\u00e6r og \u00f8kt risiko for \u00e5 falle ut av arbeidslivet. Overgangsalderen har v\u00e6rt et tema som har blitt underkommunisert i offentligheten over lang tid. Det gj\u00f8r at mange kvinner har hatt liten kunnskap og forst\u00e5else av hva de g\u00e5r igjennom, og dermed redusert evne til egenomsorg. Symptomer som s\u00f8vnl\u00f8shet, hodepine, konsentrasjonsvansker, angst, depresjon og tretthet gir for mange plager som reduserer arbeidsevnen. Plager som kan f\u00f8lge overgangsalderen m\u00e5 inn i arbeidet med arbeidsmilj\u00f8. Mange har ha behov for andre typer oppgaver i denne perioden. Dersom b\u00e5de arbeidsgiver og arbeidstaker har mer kunnskap om overgangsalderen, kan man forebygge at en forbig\u00e5ende periode med nedsatt arbeidsevne f\u00f8rer til frafall eller en varig karrierenedgradering. De fleste kvinner g\u00e5r gjennom overgangsalderen uten store plager, men man vet ikke p\u00e5 forh\u00e5nd hvem som rammes mer. Kunnskap om at overgangsalderen kan p\u00e5virke b\u00f8r derfor v\u00e6re en del av den forebyggende arbeidsmilj\u00f8tenkningen. Vi viser til det gode arbeidet som er gjort i Storbritannia for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om \u00e5 sikre god tilgang til behandling og god kunnskap om overgangsalder hos arbeidsgiver.
\nDet er i dag kun noen f\u00e5 kvinner som f\u00e5r hormonbehandling p\u00e5 bl\u00e5 resept ved plager i overgangsalder. Kvinner, som har store plager knyttet til overgangsalder og har behov for hormonbehandling, m\u00e5 i dag ta hele kostnaden selv. Dette til tross for at legen eller gynekologen har vurdert at de trenger hormonbehandling for sine plager. Kvinnehelseutvalget peker p\u00e5 at det er behov for en gjennomgang av kriteriene for refusjon av hormonpreparater med m\u00e5l om \u00e5 utvide muligheten for refusjonsberettiget bruk av hormonpreparater for alle kvinner i overgangsalderen. Utvalget mener at flere kvinner som har plagsomme symptomer i overgangsalderen, b\u00f8r f\u00e5 medikamenter p\u00e5 bl\u00e5 resept. Et bedre helsetilbud for kvinner med store plager knyttet til overgangsalder vil ikke bare \u00f8ke den enkeltes livskvalitet. Det kan ogs\u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret og er et viktig tiltak for at flere kvinner kan klare \u00e5 st\u00e5 i jobb.<\/p>\n
Vi trenger bedre helsetjenester til kvinner<\/p>\n
N\u00e5r kvinner har h\u00f8yt sykefrav\u00e6r er det f\u00f8rst og fremst fordi de er mer syke. I dag vet vi at mangel p\u00e5 forskning om og kunnskap om kvinnehelse hos helsepersonell gj\u00f8r at kvinner f\u00e5r d\u00e5rligere helsehjelp.
\nHovedkonklusjonene til kvinnehelseutvalget var at mangelen p\u00e5 kj\u00f8nnsperspektiv b\u00e5de i utviklingen av tjenester og i det forebyggende arbeidet gj\u00f8r at kvinner ikke har likeverdige helsetjenester.
\nMed andre ord; de kvinnene vi gjerne skulle hatt p\u00e5 jobb f\u00e5r ikke den helsehjelpa de hadde trengt for \u00e5 kunne komme tilbake. Vi kaster bort tiden deres med forsinket diagnostisering, lange ventetider og mangel p\u00e5 kunnskap. Samtidig \u00f8ker belastningen p\u00e5 kvinner b\u00e5de som p\u00e5r\u00f8rende og arbeidstakere i takt med at det strammes inn i helse- og omsorgstjenestene.
\nSkal vi f\u00e5 sykefrav\u00e6ret ned hos kvinner er det n\u00f8dvendig at vi satser p\u00e5 forskning, behandling og forebygging av kvinners helseproblemer.
\nVi trenger:
\nMER KUNNSKAP: Mer forskning p\u00e5 kvinners helse og krav om kj\u00f8nnsperspektiv i forskning og utdanning p\u00e5 helsefeltet
\nAT KUNNSKAPEN BLIR TATT I BRUK: Kj\u00f8nnsperspektivet m\u00e5 legges til grunn i beslutninger, veiledere og anbefalinger i hele helsetjenesten
\nBEDRE HELSETJENESTER: Helsedirektoratet m\u00e5 lage og oppdatere veiledere p\u00e5 kvinnesykdommer og finansieringsordningene m\u00e5 legge til rette for at helsetjenestene prioriterer kvinnehelse
\nMye av dette er adressert i kvinnehelsestrategien som regjeringen lanserte i h\u00f8st. Det er likevel mye som gjenst\u00e5r f\u00f8r det er faktisk politikk som gir de endringene vi trenger. Vi synes det er underlig at ikke svikten av kvinner i helsetjenesten og det forebyggende arbeidet som ble beskrevet i Kvinnehelseutvalgets NOU har f\u00e5tt en st\u00f8rre plass i debatten om kvinners h\u00f8ye sykefrav\u00e6r. Vi h\u00e5per at utvalget l\u00f8fter dette.<\/p>\n
Vi trenger en perspektivendring i arbeidsmilj\u00f8arbeidet<\/p>\n
Vi har en h\u00f8y grad av sysselsetting i Norge i dag. Det inneb\u00e6rer at mange med kroniske sykdommer, stort p\u00e5r\u00f8rendeansvar eller p\u00e5 andre arbeidsutfordringer er i arbeid. Hvis m\u00e5let er at enda flere av de som n\u00e5 er i langtids sykemelding, p\u00e5 AAP eller uf\u00f8retrygd ogs\u00e5 skal bidra i arbeidslivet er det n\u00f8dvendig \u00e5 skape et arbeidsliv som har plass til mennesker som har \u00f8kt risiko for perioder med begrenset arbeidsevne. Hvem som helst kan ende i en situasjon der de p\u00e5 grunn av helse eller andre livsbelastninger over tid har nedsatt arbeidsevne.
\nHvilke faktorer som utgj\u00f8r helserisiko p\u00e5 arbeidsplassen for en med kronisk sykdom eller omfattende livsbelastninger vil v\u00e6re annerledes enn for en uten. Dersom HMS-arbeidet og identifiseringen av helserisiko p\u00e5 arbeidsplassen rettes bare mot de som i utgangspunktet har god helse, klarer man ikke \u00e5 identifisere de tiltakene som ville gjort stor forskjell p\u00e5 den gruppa som klarer seg, men har forh\u00f8yet risiko for langtidssykefrav\u00e6r. Da ender vi med et arbeidsliv som i utgangspunktet er rigget for dem med full arbeidsevne hver dag og m\u00e5 tilrettelegge p\u00e5 individniv\u00e5 for dem med helseplager og andre kapasitetsutfordringer. Vi klarer heller ikke \u00e5 skape en helsefremmende arbeidssituasjon hos dem med vanlige kroniske plager eller andre livsutfordringer. I mange tilfeller vil tilrettelegging for den enkelte skape \u00f8kt arbeidspress p\u00e5 de som ikke har tilrettelegging, og igjen \u00f8ke faren for sykefrav\u00e6r hos dem.
\nVed \u00e5 inkludere et perspektiv om at nedsatt arbeidsevne i perioder er normalt i arbeidsmilj\u00f8arbeidet kan man bedre skape et arbeidsmilj\u00f8 som gir rom for de som ofte, eller i perioder ikke har full yteevne. Det kan v\u00e6re gjennom \u00f8kt bemanning, mer fleksibilitet, variasjon i oppgaver eller mer individuelt tilpasset arbeidstid. Det vil ogs\u00e5 forebygge de plagene som aller oftest f\u00f8rer kvinner ut i sykemelding og som sv\u00e6rt ofte er relatert til stress og ulike typer overbelastning.
\nFor \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r hos kvinner er vi n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re en gjennomgang av HMS- og arbeidsmilj\u00f8reguleringen i et kj\u00f8nnsperspektiv. Reglene og avtalene som skal sikre arbeidstakere et helsefremmende arbeidsliv er det to ting som m\u00e5 til. For det f\u00f8rste m\u00e5 de helserisikoene som oftest forekommer p\u00e5 kvinnedominerte arbeidsplasser inkluderes i HMS-arbeidet p\u00e5 arbeidsplassene. Disse risikoene er godt identifisert i Stamis faktabok om arbeidshelse.
\nFor det andre m\u00e5 HMS og regelverket som regulerer arbeidsmilj\u00f8 bygge p\u00e5 kunnskapen vi n\u00e5 har om kvinners helserisiko og helseutfordringer i et livsl\u00f8psperspektiv.<\/p>\n
Liv Bj\u00f8rnhaug Johansen
\nfor Norske Kvinners Sanitetsforening
\nliv.johansen@sanitetskvinnene.no<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Norske kvinners Sanitetsforening er Norges st\u00f8rste kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokallag. Vi har siden 1896 arbeidet for \u00e5 bedre kvinners livsvilk\u00e5r. Vi driver frivillig arbeid, forskning p\u00e5 kvinnehelse og ideelle helsetiltak og institusjoner. P\u00e5 ganske f\u00e5 \u00e5r har kvinner i Norge kjempet seg til en selvf\u00f8lgelig plass i arbeidsmarkedet. Oppbygging av en\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[],"class_list":["post-266","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/266","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=266"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/266\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":269,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/266\/revisions\/269"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=266"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=266"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/kvinnearbeidshelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=266"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}