{"id":9,"date":"2023-04-18T08:55:51","date_gmt":"2023-04-18T06:55:51","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/?page_id=9"},"modified":"2023-04-21T16:08:09","modified_gmt":"2023-04-21T14:08:09","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n<p>Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for opptjening og fordeling av inntekt. L\u00f8nn er den viktigste inntektsarten til husholdningene og er vesentlig for relativt jevn inntektsfordeling i Norge. \u00c5 ha lav inntekt i Norge har typisk v\u00e6rt forbundet med \u00e5 falle utenfor arbeidslivet. Den norske l\u00f8nnsforhandlingsmodellen, frontfagsmodellen, er kjennetegnet ved at den bidrar til sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller, stor omstillingsevne, h\u00f8y sysselsetting og lav ledighet. Det har bidratt til et lavt omfang av s\u00e5kalt arbeidende fattige (working poor). Samtidig p\u00e5virkes ogs\u00e5 Norge av globale trender.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>\u00d8kt globalisering og teknologiske endringer har skapt press i retning av st\u00f8rre l\u00f8nnsspredning, og i en rekke industrialiserte land har man sett en utvikling med \u00f8kte l\u00f8nnsforskjeller. En ser ogs\u00e5 at lavl\u00f8nte personer er mer s\u00e5rbare i nedgangstider. Selv om Norge i internasjonal sammenheng fortsatt er blant landene med minst l\u00f8nnsforskjeller, har l\u00f8nnsforskjellene blitt noe st\u00f8rre ogs\u00e5 her de siste 20 \u00e5rene. Det har v\u00e6rt h\u00f8y sysselsettingsvekst i en del n\u00e6ringer med h\u00f8y andel lavl\u00f8nte. H\u00f8y arbeidsinnvandring til Norge etter 2004, har f\u00f8rt til \u00f8kende lavl\u00f8nnskonkurranse. Den norske l\u00f8nnsforhandlingsmodellen har trolig dempet virkningene av disse drivkreftene i Norge. Allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler for alle ansatte i flere tariffomr\u00e5der\/n\u00e6ringer har ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 heve en del av de laveste l\u00f8nningene i Norge.<\/p>\n\n\n\n<p>St\u00f8rre l\u00f8nnsforskjeller bidrar til \u00e5 \u00f8ke ulikheten i samfunnet. \u00d8kt innslag av lavl\u00f8nn kan ogs\u00e5 \u00f8ke presset p\u00e5 velferdsytelsene. I et samfunn som det norske, med en godt utbygd velferdsstat og relativt h\u00f8ye st\u00f8nadsniv\u00e5er, er det viktig med en l\u00f8nnsstruktur som gj\u00f8r det l\u00f8nnsomt \u00e5 jobbe og som bygger opp under m\u00e5let om h\u00f8y sysselsetting. Useri\u00f8se arbeidsforhold med urimelig lave l\u00f8nninger m\u00e5 unng\u00e5s og personer i full jobb b\u00f8r kunne leve av sin inntekt. Samtidig kan en sammenpresset l\u00f8nnsstruktur p\u00e5virke sysselsettingen av ulike grupper og insentiver til \u00e5 ta utdanning. Et relativt h\u00f8yt&nbsp; l\u00f8nnsniv\u00e5 for yrker med lave kvalifikasjonskrav kan bidra til at utsatte grupper med lav produktivitet har vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 innpass i det seri\u00f8se arbeidsmarkedet. Dette kan \u00f8ke omfanget av svart arbeid og mottak av trygdeytelser.<\/p>\n\n\n\n<p>De senere \u00e5r har det v\u00e6rt \u00f8kt interesse for kunnskap om lavl\u00f8nte b\u00e5de internasjonalt og i Norge, og det har det blitt lagt fram flere analyser om l\u00f8nnsulikhet og \u00f8kt spredning i l\u00f8nnsfordelingen i Norge. Det er likevel behov for ytterligere kunnskapsgrunnlag og analyser av problemstillinger rundt lavl\u00f8nn. Utvalget skal:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Kartlegge utviklingen og omfang av l\u00f8nnsforskjeller og lavl\u00f8nn i Norge og sammenligne med utviklingen internasjonalt. Utvalget skal analysere utviklingstrekk som kan forklare omfang og utvikling av lavl\u00f8nn.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Vurdere ulike m\u00e5l og indikatorer for l\u00f8nnsspredningen, lavl\u00f8nn, og vedvarende lavl\u00f8nn, og komme med anbefalinger for bruk av indikatorer som egner seg \u00e5 f\u00f8lge over tid.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Beskrive virkningene frontfagsmodellen og den kollektive l\u00f8nnsdannelse har p\u00e5 l\u00f8nnsspredningen og lavl\u00f8nn.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Redegj\u00f8re for l\u00f8nnsdannelsen og l\u00f8nnsfordelingen utenfor det organiserte arbeidslivet, og se n\u00e6rmere p\u00e5 virkninger av dette for omfanget av lavl\u00f8nn.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Kartlegge utviklingen og omfanget av tilknytningsformer som er n\u00e6re substitutter til \u00e5 v\u00e6re l\u00f8nnstakere, som selvstendige n\u00e6ringsdrivende og frilansere. Utvalget b\u00f8r vurdere om lavl\u00f8nnsutviklingen har hatt sammenheng ogs\u00e5 med slike alternative tilknytningsformer.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Gjennomg\u00e5 kjennetegn ved de lavl\u00f8nte, eksempelvis utdanningsniv\u00e5, alder, kj\u00f8nn, nasjonalitet, geografi (herunder regionale arbeidsmarkeder og sentralitet), yrke, n\u00e6rings- og bedriftstilknytning, fagorganisering og tariffavtaledekning. I denne sammenheng b\u00f8r utvalget ogs\u00e5 se p\u00e5 i hvor stor grad lavl\u00f8nn er knyttet til nykommere i arbeidsmarkedet (herunder arbeidsinnvandrere), varierende&nbsp; deltakelse i arbeidsmarkedet over tid og deltid.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Se n\u00e6rmere p\u00e5 vedvarende lavl\u00f8nn, og om det er trekk ved l\u00f8nnsdannelsen eller arbeidsmarkedet som p\u00e5virker hvor lett det er \u00e5 avansere fra en lavere til en h\u00f8yere betalt jobb, og om&nbsp; mobiliteten har endret seg over tid.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Dr\u00f8fte og vurdere eksisterende virkemidler og institusjonelle forhold som kan p\u00e5virke omfanget av lavl\u00f8nn, og eventuelt foresl\u00e5 endringer i disse eller nye tiltak. Utvalget b\u00f8r blant annet se p\u00e5 bruken av lavl\u00f8nnstillegg, allmenngj\u00f8ringsordningen og tiltak som kan p\u00e5virke tariffavtaledekningen. Eventuelle forslag m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes med hensyn til om det kan gj\u00f8re det vanskeligere for utsatte grupper \u00e5 f\u00e5 innpass i arbeidslivet.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Deltakelse i arbeidslivet er den viktigste faktoren for \u00e5 redusere inntektsulikhet. Tiltak for \u00e5 \u00f8ke sysselsettingen har v\u00e6rt analysert i flere andre og nylige prosesser, herunder Sysselsettingsutvalgets innstillinger (NOU 2019: 7 og NOU 2021: 2). Flere utvalg har vurdert eller vurderer behovet for kompetanse i arbeidslivet, bl.a. kompetansebehovsutvalget (KBU). Det legges til grunn at utvalgets arbeid skal avgrenses mot KBUs arbeid og utredningene fra Sysselsettingsutvalget, som s\u00e6rlig s\u00e5 p\u00e5 inntektssikringsordningene og hvordan disse gir insentiver til \u00e5 delta i arbeidslivet. Utvalget skal derfor ikke vurdere inntektssikrings-ordningene, innretningen av arbeidsmarkedstiltak eller se p\u00e5 arbeidsinkludering i stort. Utvalget skal heller ikke vurdere endringer i skattesystemet.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Arbeidet skal ogs\u00e5 avgrenses mot Fougnerutvalget (NOU 2021: 9), som s\u00e5 p\u00e5 ulike tilknytningsformer til arbeidslivet. NOU 2021: 9 bidro likevel med et bredt kunnskaps-grunnlag, og utvalget kan bygge p\u00e5 analysene fra dette arbeidet, og beskrive om og i s\u00e5 fall hvordan l\u00f8sere tilknytningsformer kan ha p\u00e5virket lavl\u00f8nnsutviklingen. Utredningen om integrering av arbeidsinnvandrere (NOU 2022: 18)&nbsp; er ogs\u00e5 et relevant arbeid \u00e5 se hen til.<\/p>\n\n\n\n<p>Eventuelle forslag til tiltak skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU innen 15. juni 2024 til arbeids- og inkluderingsministeren.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for opptjening og fordeling av inntekt. L\u00f8nn er den viktigste inntektsarten til husholdningene og er vesentlig for relativt jevn inntektsfordeling i Norge. \u00c5 ha lav inntekt i Norge har typisk v\u00e6rt forbundet med \u00e5 falle utenfor arbeidslivet. Den norske l\u00f8nnsforhandlingsmodellen, frontfagsmodellen, er kjennetegnet ved at den bidrar til sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller,\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-9","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":46,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions\/46"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}