{"id":70,"date":"2024-04-02T10:39:45","date_gmt":"2024-04-02T08:39:45","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/?p=70"},"modified":"2024-04-02T10:39:45","modified_gmt":"2024-04-02T08:39:45","slug":"kvinnefronten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/2024\/04\/02\/kvinnefronten\/","title":{"rendered":"Kvinnefronten"},"content":{"rendered":"<p>Kvinnefrontens innspill til regjeringens lavl\u00f8nnsutvalg<\/p>\n<p>Kvinnefronten er glad for at regjeringen har satt ned et lavl\u00f8nnsutvalg og gitt det et bredt mandat. P\u00e5 denne m\u00e5ten anerkjenner regjeringen at lav l\u00f8nn er et samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l\/problem\/utfordring som regjeringen har et medansvar for. Kvinnefronten er ogs\u00e5 glad for at de store arbeidstaker og arbeidsgiver-organisasjonene deltar i dette arbeidet, og dermed st\u00f8tter opp om denne oppfatningen.<br \/>\nFlertallet av de lavl\u00f8nte er kvinner og b\u00e5de i privat og offentlig sektor er kvinner overrepresentert blant lavl\u00f8nte. (Fafo 2021:29) Kvinner har 88% av menns l\u00f8nn (2022) og ca 70% av menns inntekt. Det store flertallet av enefors\u00f8rgere er kvinner, og den lave l\u00f8nna har store konsekvenser for barn. Mange godt voksne kvinner har lav l\u00f8nn og har hatt det hele yrkeslivet. Lav l\u00f8nn gir lave trygdeytelser: kvinnefattigdom er en viktig, men ofte usynliggjort del av dagens fattigdomsutvikling. Omsorgsyrker i offentlig sektor, hotell og restaurant og handel og kontor er eksempler p\u00e5 kvinnedominerte yrker med mange lavl\u00f8nte (Fafo 23:15). Dette forsterkes ved at veldig mange m\u00e5 ta til takke med deltidsstillinger. Ufrivillig deltid betyr i realiteten \u00e5 v\u00e6re en reservearbeidskraft og delvis arbeidsl\u00f8s.<br \/>\nKvinnefronten reagerer kraftig p\u00e5 at utvalgets mandat overhode ikke omtaler at det fortsatt er systematiske kj\u00f8nnsforskjeller i l\u00f8nn mellom kvinner og menn siden flertallet av de lavl\u00f8nte er kvinner og kvinnedominerte yrker\/sektorer konsekvent betales lavt og lavere enn mannsdominerte.<br \/>\nAt kvinner betales lavt og lavere enn menn behandles ikke som en sentral struktur i hele l\u00f8nnsdannelsen. I stedet omtales kj\u00f8nn som en faktor p\u00e5 linje med alt annet, utdanningsniv\u00e5, alder, nasjonalitet, geografi, yrke etc. Det at kvinners arbeid til alle tider har blitt og fortsatt blir verdsatt lavere enn menns arbeid blir dermed usynliggjort og bagatelliseres. Kvinnefronten reagerer p\u00e5 at det ikke vises til Likel\u00f8nnskommisjonens innstilling (2008) som har en grundig gjennomgang av l\u00f8nn og kj\u00f8nn som er relevant b\u00e5de for forst\u00e5elsen av likel\u00f8nn og lavl\u00f8nn. Det er slik at kvinner som i dag er lavl\u00f8nte definitivt ogs\u00e5 har et likel\u00f8nnsproblem, f.eks l\u00f8nnes omsorg for mennesker lavere enn tekniske yrker. Den utstrakte bruken av deltidsstillinger i mange kvinnedominerte yrker forsterker dette. Kvinnefronten mener derfor at forst\u00e5elsen og utforskingen av hvordan kj\u00f8nn virker inn p\u00e5 l\u00f8nnsdannelsen og fremmer\/befester lavl\u00f8nn, m\u00e5 v\u00e6re en sentral del av utvalgets arbeid.<br \/>\nDe siste \u00e5rene har sosial dumping spilt en stadig viktigere viktig rolle i \u00e5 fremme lavl\u00f8nn b\u00e5de for kvinner og menn. Kravet om ei l\u00f8nn \u00e5 leve av er viktig for b\u00e5de kvinner og menn. Det m\u00e5 v\u00e6re en viktig utfordring for utvalget \u00e5 se p\u00e5 hvordan sosial dumping i tradisjonelle kvinneyrker virker, bl.a. gjennom privatisering av offentlige tjenester.<br \/>\nUtvalget skal \u00abdr\u00f8fte og vurdere eksisterende virkemidler og institusjonelle forhold som kan p\u00e5virke omfanget av lavl\u00f8nn og eventuelt foresl\u00e5 endringer i disse eller nye tiltak\u00bb. Da kan de ikke komme utenom \u00e5 vurdere verdsetting av kvinners arbeid og dens betydning for ulikel\u00f8nna.<br \/>\nBruken av lavl\u00f8nnstillegg skal vurderes. Det er viktig at dagens praksis med beregning av gjennomsnittsl\u00f8nn i bedriften blir endra slik at lavl\u00f8nnstillegga gis til alle ansatte i stillingskategorier eller stillingskoder som er lavl\u00f8nte.<br \/>\nAllmenngj\u00f8ring av tariffavtaler m\u00e5 utvides og omfatte virksomheter med store lavl\u00f8nnsgrupper. Det er viktig at ordningen f\u00f8lges opp med kontrolltiltak og at brudd p\u00e5 avtaler f\u00f8rer til \u00f8konomiske sanksjoner\/straff.<br \/>\nUtvalget skal beskrive virkningene frontfagmodellen og den kollektive l\u00f8nnsdannelsen har p\u00e5 l\u00f8nnsspredningen og lavl\u00f8nn. Utvalget som i 2023 har sett p\u00e5 frontfagmodellen (Holden 4), understreker at modellen gir stabilitet, bl.a. gjennom relativt jevn l\u00f8nnsutvikling for ulike grupper, og bidrar til \u00e5 hindre at de lavest l\u00f8nte sakker akterut\/st\u00f8rre l\u00f8nnsforskjeller. Kollektive landsomfattende tariffavtaler er sv\u00e6rt viktig for fagbevegelsen og for mange lavl\u00f8nte. Det er spesielt viktig at l\u00f8nnstillegg i hovedsak gis som kronetillegg. Prosentvise tillegg vil over tid bare forsterke eksisterende l\u00f8nnsforskjeller.<br \/>\nDet er viktig at frontfagmodellen blir sett p\u00e5 som normgivende og ikke som et tak slik at det blir legitimt for grupper som er blitt hengende etter i l\u00f8nnsutviklingen, \u00e5 sloss for en h\u00f8yere l\u00f8nnsutvikling. Bare slik kan vi endre p\u00e5 eksisterende l\u00f8nnsforskjeller, heve kvinnel\u00f8nna og oppn\u00e5 likel\u00f8nn. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 p\u00e5se at tiltak for \u00e5 utjevne l\u00f8nnsforskjeller ikke blir reversert i lokale forhandlinger.<br \/>\nSp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8nnsl\u00f8ft for kvinnedominerte yrkesgrupper omtales i flere av Fafos publikasjoner, bl. a i Fafo 2023:14 og 2023:15, p\u00e5 bakgrunn av erfaringer fra Danmark og Sverige og rekrutteringsproblemer i flere av velferdsstatens yrker. Dette er ogs\u00e5 en aktuell diskusjon her i Norge. Det vises bl.a. til Likel\u00f8nnskommisjonens understreking av at et slikt l\u00f8nnsl\u00f8ft m\u00e5 gjennomf\u00f8res i n\u00e6rt samarbeid med partene i arbeidslivet og med midler ut over den \u00f8konomiske ramma som er til fordeling.<br \/>\nKvinnefronten ber utvalget om \u00e5 se p\u00e5 hvordan staten kan bidra med midler ut over ramma og med det ta et ansvar i arbeidet med \u00e5 heve lavl\u00f8nte kvinnegrupper i offentlig sektor og f\u00e5 slutt p\u00e5 verdsettingsdiskrimineringa av kvinners arbeid. Et likel\u00f8nnsl\u00f8ft med statlige midler m\u00e5 fordeles gjennom forhandlinger mellom partene i tilknytning til ordin\u00e6re tariffoppgj\u00f8r.<\/p>\n<p>P\u00e5 vegne av Kvinnefronten,<br \/>\nCathrine Linn Kristiansen, leder<br \/>\nTorill Nustad, medlem av landsstyret<br \/>\nHeidi Klokkervold, medlem av landsstyret<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/files.teststeder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/540\/ninja-forms\/2\/Kvinnefrontens-innspill-til-regjeringas-lavlonnsutvalg-.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Kvinnefrontens-innspill-til-regjeringas-lavlonnsutvalg-.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kvinnefrontens innspill til regjeringens lavl\u00f8nnsutvalg Kvinnefronten er glad for at regjeringen har satt ned et lavl\u00f8nnsutvalg og gitt det et bredt mandat. P\u00e5 denne m\u00e5ten anerkjenner regjeringen at lav l\u00f8nn er et samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l\/problem\/utfordring som regjeringen har et medansvar for. Kvinnefronten er ogs\u00e5 glad for at de store arbeidstaker og arbeidsgiver-organisasjonene deltar i dette arbeidet, og\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-70","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70\/revisions\/74"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/lavlonnsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}