{"id":9,"date":"2025-02-26T09:01:52","date_gmt":"2025-02-26T08:01:52","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/?page_id=9"},"modified":"2025-03-10T12:09:17","modified_gmt":"2025-03-10T11:09:17","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n

I forbindelse med Stortingets behandling av meld. st. 11 (2023-2024) om Strategi for auka sj\u00f8lvsforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket<\/em>, Jf. Innst. 258 S. (2023-2024) og debatt i Stortinget, ble f\u00f8lgende vedtak (nr. 560) gjort; «Stortinget ber regjeringen snarest mulig starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng.»<\/p>\n\n\n\n

Det legges til grunn at fremtidens matsystem skal v\u00e6re b\u00e6rekraftig. If\u00f8lge FN er et b\u00e6rekraftig matsystem et system som tar vare p\u00e5 matsikkerhet og sikrer \u00f8konomisk, sosialt og milj\u00f8messig grunnlag for fremtidige generasjoner1<\/a><\/sup><\/a>. Matsikkerhet eksisterer n\u00e5r alle mennesker til enhver til har fysisk og \u00f8konomisk tilgang til nok, trygg og sunn mat som m\u00f8ter ern\u00e6ringsmessige behov og matpreferanser for \u00e5 kunne leve et aktivt liv med god helse.<\/p>\n\n\n\n

Form\u00e5l med utredningen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Form\u00e5let med utredningen er \u00e5;<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. f\u00e5 mer helhetlig kunnskap om det norske matsystemet sett opp mot FNs definisjon av et b\u00e6rekraftig matsystem. Bidrag til global matsikkerhet m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes.<\/li>\n\n\n\n
  2. identifisere muligheter, dilemma og utfordringer i det norske matsystemet. Sentrale nasjonale og internasjonale m\u00e5lsettinger og forpliktelser som er av betydning for matsystemet, for eksempel innen folkehelse, klima, milj\u00f8 og natur, landbruks- havbruks-, fiskeri- og matpolitikk, og n\u00e6rings- og distriktspolitikk, skal ses i sammenheng og legges til grunn for arbeidet. Sammenhengen mellom nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5, blant annet b\u00e6rekraft, handel og internasjonalt handelsregelverk, forsyningssikkerhet og beredskap er ogs\u00e5 relevant.<\/li>\n\n\n\n
  3. beskrive i hvilken grad et mer b\u00e6rekraftig matsystem kan bygge opp under \u00f8kt selvforsyning gjennom bedre utnytting av naturressursene og bidra til distriktsutvikling og beredskap.<\/li>\n\n\n\n
  4. f\u00e5 anbefalinger og forslag til tiltak for hvordan myndigheter, n\u00e6ringsliv og andre akt\u00f8rer kan arbeide for \u00e5 styrke den sosiale, milj\u00f8messige og \u00f8konomiske b\u00e6rekraften i det norske matsystemet, samt bidra til at det globale matsystemet blir med b\u00e6rekraftig.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Utvalget skal legge til grunn en systemtiln\u00e6rming i arbeidet. Utgangspunktet for utredningen skal v\u00e6re det nasjonale matsystemet, der det tas utgangspunkt i norske forhold og forutsetninger. Samtidig b\u00e5de p\u00e5virker og p\u00e5virkes det norske matsystemet av det globale, og det m\u00e5 redegj\u00f8res for denne sammenhengen. Mange land er koblet sammen gjennom handel, og matproduksjonen i Norge vil p\u00e5 ulike m\u00e5ter p\u00e5virke\/ha effekt i andre land og omvendt. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere b\u00e6rekraften i det norske matsystemet med utgangspunkt i b\u00e5de nasjonale og globale forhold.<\/p>\n\n\n\n

    Bakgrunn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Matsystemer knytter faktorer som klima, milj\u00f8, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat. Det omfatter prim\u00e6rproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg, forbruk, kosthold og matsvinn, i tillegg til den sosio\u00f8konomiske og milj\u00f8messige effekten systemet har p\u00e5 omgivelsene2<\/a><\/sup><\/a>. Dette inneb\u00e6rer at ogs\u00e5 forbrukers rolle og effekten av forbruket, inkl. avfallsh\u00e5ndtering og resirkulering omfattes.<\/p>\n\n\n\n

    P\u00e5 globalt niv\u00e5 st\u00e5r matsystemene overfor store utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 levere matsikkerhet for en raskt voksende befolkning, og med \u00f8kende ulikhet. Videre m\u00e5 livsgrunnlaget sikres til de som skal leve av \u00e5 produsere, videreforedle og selge maten. Dette m\u00e5 gj\u00f8res innenfor planetens t\u00e5legrenser. Matproduksjon medf\u00f8rer utslipp til b\u00e5de luft og vann og har p\u00e5virkning p\u00e5 milj\u00f8et og naturmangfoldet. Globalt st\u00e5r matsystemer for en betydelig andel av verdens klimagassutslipp samtidig som de har et betydelig potensial for opptak og lagring av karbon. Dette gjelder ogs\u00e5 i Norge. FNs klimapanel er tydelige p\u00e5 at det m\u00e5 gj\u00f8res endringer i matsystemene, og viser til at b\u00e6rekraftig utvikling av matsystemene er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre global matsikkerhet, og for \u00e5 n\u00e5 nasjonale og internasjonale klima- og milj\u00f8m\u00e5l, herunder den globale naturavtalen og Parisavtalens klimam\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

    B\u00e6rekraftige matsystemer er sentralt for \u00e5 oppn\u00e5 FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l. FNs generalsekret\u00e6r har oppfordret alle land til \u00e5 fremme samarbeidet for \u00e5 \u00f8ke b\u00e6rekraften i matsystemene nasjonalt. Norge er en aktiv deltager i denne prosessen.<\/p>\n\n\n\n

    Et velfungerende og b\u00e6rekraftig matsystem er i norsk kontekst viktig for \u00e5 oppfylle flere samfunnsm\u00e5l. Matsikkerheten ivaretas gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget. Oppmerksomheten om matsikkerhet og beredskap har \u00f8kt de siste \u00e5rene b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt blant annet som f\u00f8lge av pandemi, klimaendringer og internasjonal uro. Totalberedsakpskommisjonen3<\/a><\/sup><\/a>, som avleverte sin rapport i 2023, har vurdert styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer i Norge. Kommisjonen peker blant annet p\u00e5 norsk matproduksjons betydning for sikkerhet og beredskap, og s\u00e6rlig sett opp mot konsekvensene av svikt i matproduksjon i andre land. Regjeringen la i Meld. St. 11 (2023-2024) fram en strategi for \u00e5 n\u00e5 et m\u00e5l om 50 pst. selvforsyning av jordbruksvarer innen 2035.<\/p>\n\n\n\n

    Matsystemet best\u00e5r av et mangfold av store og sm\u00e5 akt\u00f8rer som samlet sett har stor betydning for sysselsetting, verdiskaping og bosetting i hele landet. Det jobbes aktivt for \u00e5 ha lav medisinbruk, god dyre- og plantehelse, restriktiv bruk av plantevernmidler, og god dyrevelferd. En mer b\u00e6rekraftig utnytting av naturressursene fra land og hav kan ogs\u00e5 bidra til den gr\u00f8nne omstillingen i norsk \u00f8konomi, herunder en mer sirkul\u00e6r bio\u00f8konomi.<\/p>\n\n\n\n

    Sunn og trygg mat er grunnlaget for en frisk befolkning, og en viktig forutsetning for en b\u00e6rekraftig utvikling. I Norge tar vi det som en selvf\u00f8lge at maten er trygg, men dette er et kontinuerlig arbeid som m\u00e5 opprettholdes og ligge som en forutsetning i arbeidet med b\u00e6rekraftige matsystemer. Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig d\u00f8d. Norge er et stykke fra \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingene i kostholdspolitikken. Inntaket av frukt, gr\u00f8nt, grove kornprodukter og fisk og annen sj\u00f8mat er for lavt, og inntaket av salt, tilsatt sukker, mettet fett og r\u00f8dt kj\u00f8tt er h\u00f8yere en anbefalt. Det er et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke andelen som f\u00f8lger kostholdsr\u00e5dene og utjevne de sosiale forskjellene innen kosthold og helse. Folkehelse inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 forebygge ensomhet og psykiske helseplager, i tillegg til \u00e5 fremme livskvalitet, jf. Folkehelsemeldingen (Meld. St 15 (2022-2023)).<\/p>\n\n\n\n

    Utvalget skal;<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      \n
    1. beskrive det norske matsystemet anno 2025 med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap, herunder sammenhenger med det globale matsystemet. Eventuelle kunnskapshull b\u00f8r identifiseres.<\/li>\n\n\n\n
    2. se hen til globale og nasjonale drivere for samfunnsutviklingen og hvordan dette kan p\u00e5virke det norske matsystemet fremover i tid.<\/li>\n\n\n\n
    3. vurdere muligheter, dilemmaer og utfordringer fram mot 2050 for \u00e5 styrke alle de tre dimensjonene av b\u00e6rekraften i det norske matsystemet og hvordan dette kan bidra til et b\u00e6rekraftig matsystem globalt. Effektene p\u00e5 prim\u00e6rproduksjonen av et mer b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 inng\u00e5 i arbeidet.<\/li>\n\n\n\n
    4. vurdere hvordan matsystemet er tilpasset en endret sikkerhetspolitisk situasjon og best kan fungere sammen med \u00f8vrige tiltak for \u00e5 styrke sikkerhetspolitikken. Det skal vurderes hvordan matsystemet kan forsterkes for \u00e5 forebygge og m\u00f8te utfordringer knyttet til dyre- og plantehelse, zoonoser, antibiotikaresistens og klima\/milj\u00f8.<\/li>\n\n\n\n
    5. beskrive i hvilken grad et mer b\u00e6rekraftig matsystem kan bygge opp under \u00f8kt selvforsyning gjennom bedre utnytting av naturressursene, og bidra til distriktsutvikling og beredskap.<\/li>\n\n\n\n
    6. komme med anbefalinger og forslag til tiltak som kan bidra til et mer b\u00e6rekraftig matsystem.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

      Gjennomf\u00f8ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      Utvalget skal f\u00f8lge retningslinjene i utredningsinstruksen, herunder vurdere \u00f8konomiske og administrative virkninger av sine forsalg.<\/p>\n\n\n\n

      Utvalget vil f\u00e5 et eget sekretariat. Utvalget skal legge til rette for involvering av relevante akt\u00f8rer fra ulike deler av matsystemet, for eksempel n\u00e6ringsliv og forbrukere, herunder ogs\u00e5 unge. Utvalget m\u00e5 tidlig ta stilling til hvordan det kan involvere relevante akt\u00f8rer gjennom for eksempel skriftlige innspill, arrangere debattm\u00f8ter, seminarer eller p\u00e5 andre m\u00e5ter innhente synspunkter fra relevante milj\u00f8er. Utredningen skal baseres p\u00e5 tilgjengelig og oppdatert forskning og kunnskap p\u00e5 feltet. Ved behov kan utvalget f\u00e5 utredet s\u00e6rskilte analyser av utvalgte tema, herunder ev. bruk av scenarioanalyser. Det finnes flere parallelle prosesser som utvalget m\u00e5 ta hensyn til, for eksempel p\u00e5g\u00e5ende arbeid med stortingsmeldinger om klima, b\u00e6rekraft og utredninger knyttet til sirkul\u00e6r\u00f8konomi, klimatilpasninger i landbruket etc.<\/p>\n\n\n\n

      Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU til Landbruks- og matdepartementet, N\u00e6rings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og milj\u00f8departementet innen 1. november 2026.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      I forbindelse med Stortingets behandling av meld. st. 11 (2023-2024) om Strategi for auka sj\u00f8lvsforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, Jf. Innst. 258 S. (2023-2024) og debatt i Stortinget, ble f\u00f8lgende vedtak (nr. 560) gjort; «Stortinget ber regjeringen snarest mulig starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":"[]"},"class_list":["post-9","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":87,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions\/87"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}