{"id":1073,"date":"2024-07-11T14:56:13","date_gmt":"2024-07-11T12:56:13","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/?p=1073"},"modified":"2024-07-11T15:04:01","modified_gmt":"2024-07-11T13:04:01","slug":"bandorg-mottatt-10-07-2024","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/2024\/07\/11\/bandorg-mottatt-10-07-2024\/","title":{"rendered":"Innspill fra Bandorg (mottatt 10.07.2024)"},"content":{"rendered":"<p><strong>HANDLINGSPLAN FOR DELTAKELSE: ER ALLE INKLUDERT?<\/strong><\/p>\n<p>Regjeringen har lansert en handlingsplan for \u00e5 \u00f8ke deltakelsen i kultur- og musikklivet. Bandorg sp\u00f8r: Har norske ungdommer lik mulighet til \u00e5 delta i musikkaktiviteter, uavhengig av hvem de er, hvor de bor og hva foreldrene tjener? Og hva mener Bandorg m\u00e5 til for \u00e5 inkludere flere barn og ungdom, og \u00f8ke deltakelsen i musikk- og kulturaktiviteter?<\/p>\n<p><strong>DAGENS BYR\u00c5KRATI SKAPER FORSKJELLER<\/strong><br \/>\nPrinsipper for klarspr\u00e5k er dessverre lite utbredt i norsk kulturpolitikk, og det offentlige hjelpeapparatet er i tillegg sv\u00e6rt byr\u00e5kratisk innrettet. Viktig informasjon om muligheter, tilskudd og regler kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 uten erfaring med offentlige myndigheter.<\/p>\n<p>Den unge, egenstyrte musikkulturen har stort behov for hjelp, motivasjon og kompetanse for \u00e5 kunne utvikle seg og lykkes. Vi tror mange unge bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 finne folk \u00e5 spille sammen med, finne et \u00f8vingslokale, og etterp\u00e5 strukturere musikkaktiviteten sin. Ungdom m\u00e5 p\u00e5 egen h\u00e5nd skaffe kompetanse om musikkbransjen, og lage oversikt over tilgjengelige ressurser \u2013 noe som kan v\u00e6re et hinder for \u00e5 ha musikk som fritidsaktivitet.<\/p>\n<p>Bandorg synes det er en demokratisk utfordring at mange ungdommer synes at det etablerte forvaltningsspr\u00e5ket, som brukes i politikk og offentlige brev, er fremmed og kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Hvordan kan vi forvente at unge mennesker skal bli mer aktive og delta mer, n\u00e5r vi ikke kommuniserer p\u00e5 en m\u00e5te som ikke forutsetter kompetanse om muligheter og rettigheter?<\/p>\n<p>Bandorg er glad p\u00e5 vegne av musikklivet n\u00e5r musikkorpsene og orkestrene i fjor h\u00f8st fikk 6,5 ekstra millioner til sine aktiviteter. Musikklivet best\u00e5r imidlertid av utrolig mange flere organisasjoner og musikkuttrykk, som har h\u00f8y aktivitet og gir et viktig tilbud til norske barn og ungdommer. Vi \u201candre\u201d har akkurat like stort behov for god finansiering og bli prioritert.<\/p>\n<p>* For \u00e5 \u00f8ke deltakelsen i musikk- og kulturlivet m\u00e5 vi anerkjenne og prioritere et st\u00f8rre mangfold av aktiviteter. Anerkjennelse motiverer og bygger tillit.<\/p>\n<p>* Egenstyrt ungdomskultur taper nesten alltid kampen om oppmerksomheten fra det offentlige, og dette forsterker opplevelsen og inntrykket av at kulturl\u00f8ftet gjelder ikke for alle.<\/p>\n<p><strong>BEGREPER OG DEFINISJONER G\u00c5R UT P\u00c5 DATO<\/strong><br \/>\nTil tross for flere ti\u00e5r med kulturpolitiske m\u00e5l om forenkling, mangfold og inkludering, har de offentlige spillereglene i Norge endret seg lite. Lover og forskrifter har stort sett de samme kriteriene og sentrale definisjoner som for 30 \u00e5r siden. Kultur- og fritidslivet har derimot endret seg mye. Hva er en gruppe, og hva er et medlem i 2023?<\/p>\n<p>Hvordan omtaler vi fritidsaktiviteter i dagens samfunnsdebatt, og hva regner vi inn i dette begrepet? Gj\u00f8r vi det samme etter skole og jobb i dag, som vi gjorde for 30 \u00e5r siden?<\/p>\n<p>* Bandorg mener at det er behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag for at politikken skal virke like godt for unge band som for grupper i tradisjonelle fritidsorganisasjoner. Begrepene som brukes for \u00e5 beskrive, anerkjenne og prioritere aktivitet har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Revidering av definisjoner, kriterier og vilk\u00e5r i lovverk m\u00e5 gj\u00f8res oftere.<\/p>\n<p>* Mye av musikkaktiviteten v\u00e5r viser dessverre ikke igjen i den offentlige statistikken. Band har enten for f\u00e5 personer i gruppen, for stor aldersvariasjon blant medlemmene, eller holder ikke p\u00e5 sammen lenge nok til \u00e5 kunne telles.<\/p>\n<p>* Som samfunn vil vi fortsette \u00e5 reprodusere dagens forskjeller, s\u00e5 lenge vi prioriterer aktivitet etter perspektiver og begreper fra tiden som ligger bak oss. Vi i Bandorg mener en handlingsplan for \u00f8kt deltakelse er en god anledning til \u00e5 finne ut hvordan dagens barn og unge bruker tiden sin, og at denne planen kan v\u00e6re starten p\u00e5 en ny offentlig utredning om statlig st\u00f8ttepolitikk for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.<\/p>\n<p><strong>OFENTLIGE TILSKUDDSORDNINGER HAR ALVORLIGE DEMOKRATISKE BLINDSONER<\/strong><br \/>\nOffentlige tilskuddsordninger for frivillig aktivitet har i stor grad samme oppbygging. Ordningene stiller krav til b\u00e5de s\u00f8knad og s\u00f8ker, og er styrt etter et s\u00e6rskilt regelverk eller en forskrift. For s\u00f8knader om driftsst\u00f8tte til medlemsbaserte organisasjoner stilles det som regel ogs\u00e5 sv\u00e6rt spesifikke krav til dokumentasjon av medlemstall og tidspunkt for telling av medlemmene.<\/p>\n<p>I ordningene som Bandorg benytter er tidspunktet for telling av medlemmer 31. desember. En av v\u00e5re st\u00f8rste utfordringer er at vi ikke kan dokumentere aktiviteten n\u00e5r den finner sted. Forskriften Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner tillater nemlig ikke \u00e5 dokumentere og telle medlemskap p\u00e5 andre tidspunkt enn 31. desember.<\/p>\n<p>Ung musikkultur er ofte flyktig og kortvarig. Vi opplever dessverre at mange band enten er ikke er medlem i organisasjonen v\u00e5r lenge nok, eller melder seg ut rett f\u00f8r tidspunktet for telling, og kan da ikke tas med i tellegrunnlaget v\u00e5rt. Band som ikke leverer \u00e5rsrapport kan heller ikke telles med for grunnlags\u00e5ret.<\/p>\n<p>* Vi mener at gjeldende bestemmelser for telletidspunkt skaper en demokratisk blindsone, som ikke evner \u00e5 fange opp aktiviteten og deltakelsen som faktisk skjer lokalt og i organisasjonene. Dokumentasjon av medlemskap og aktivitet er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 opprettholde samfunnets tillit til kulturfrivilligheten. Vi mener imidlertid at innhenting av \u00e5rsrapporter b\u00f8r kunne skje i grunnlags\u00e5ret, og at tidspunktet for telling for eksempel kan gj\u00f8res en gang i halv\u00e5ret. Enkle grep som dette vil gj\u00f8re frivilligheten i stand til \u00e5 hjelpe flere, og legge til rette for mer kulturaktivitet b\u00e5de lokalt og sentralt.<\/p>\n<p><strong>REGLENE ER PRESISE, MEN LANGT FRA TREFFSIKRE<\/strong><br \/>\nTo vanlige utm\u00e5lingskriterier i offentlige tilskuddsordninger er \u00abtellende lokallag\u00bb og \u00abtellende medlem\u00bb. Et \u00abtellende medlem\u00bb er presist definert som en person under 26 \u00e5r som har betalt kontingent og kan dokumenteres pr. 31. desember i et gitt grunnlags\u00e5r. Et \u00abtellende lokallag\u00bb best\u00e5r av minst fem tellende medlemmer. Ogs\u00e5 dette presist definert og avgrenset.<\/p>\n<p>Det finnes mange band i Norge, og aktiviteten er stor. V\u00e5re musikkgrupper er imidlertid sm\u00e5 og best\u00e5r av personer i ulik alder. Definisjonene for hva det offentlige regner som \u00abtellende\u00bb treffer ung musikkultur sv\u00e6rt d\u00e5rlig.<\/p>\n<p>I NOU 2006: 13 beskrives flere viktige samfunnsendringer som p\u00e5virker behov og aktivitet i musikk- og kulturlivet. Det pekes blant annet p\u00e5 at \u00abunge mennesker i dag bruker flere \u00e5r p\u00e5 utdanning og etablering enn hva som var tilfelle da 25 \u00e5r som \u00f8vre aldersgrense ble innf\u00f8rt i det norske tilskuddsregimet i 1962\u00bb (NOU 2006: 13, s. 56).<\/p>\n<p>* Behovet for gode rammevilk\u00e5r og tilskudd til \u00e5 drive frivillig musikk- og kulturaktivitet slutter ikke etter ungdomstiden. De fleste band jobber mot et langsiktig m\u00e5l om \u00e5 lage og fremf\u00f8re musikk. Noen n\u00e5r m\u00e5let fort, men majoriteten er fortsatt underveis n\u00e5r de n\u00e6rmer seg 26 \u00e5r.<\/p>\n<p>* Bandorg foresl\u00e5r \u00e5 endre aldersgrensen for \u00abtellende medlem\u00bb til 28 \u00e5r, og i tillegg endre tellende gruppest\u00f8rrelse fra fem til fire personer.<\/p>\n<p><strong>MER FRIFOND I MONITOR!<\/strong><br \/>\nBandorg har fordelt Frifondpenger til norske band og artister siden 2007. I snart 18 \u00e5r har vi behandlet tusenvis av s\u00f8knader, og har fordelt over 40 millioner kroner til lokal kulturaktivitet. Frifond er en offentlig tilskuddsordning som treffer musikklivet sv\u00e6rt godt. Den er lite byr\u00e5kratisk, har et lettfattelig siktem\u00e5l og har utm\u00e5lingskriterier som ikke diskriminerer sm\u00e5 lokallag.<\/p>\n<p>Frifondtilskudd spiller en sv\u00e6rt viktig rolle for utviklingen til norske band og artister. Alle store band og artister begynner i det sm\u00e5, og alle trenger hjelp p\u00e5 et tidspunkt. Med tilskudd fra Frifond kommer dr\u00f8mmen n\u00e6rmere, og m\u00e5lene blir mer oppn\u00e5elige. Bandorg har gleden av \u00e5 hvert \u00e5r gi tilskudd til tiltak som den avgj\u00f8rende debutplata, kj\u00f8p av viktige instrumenter og st\u00f8tte til konserter som former karrierer og forandrer liv.<\/p>\n<p>Frifonds tilskuddsramme har dessverre blitt mindre de siste \u00e5rene. I fordelingen av spilloverskuddet p\u00e5 ca. seks milliarder fra Norsk Tipping g\u00e5r bare 18 prosent til kulturform\u00e5l, mens idrettsform\u00e5l f\u00e5r 64 prosent. I 2011 var andelen til kulturform\u00e5l p\u00e5 36,5 prosent.<\/p>\n<p>* Ved \u00e5 \u00f8ke tippen\u00f8kkelen til kulturform\u00e5l litt, vil rammevilk\u00e5rene for musikkliv og ungdomskultur kunne \u00f8ke dramatisk. Bandorg mener at andelen av spillemidlene til kultur m\u00e5 tilbakef\u00f8res til 36,5 prosent, og at Frifond ogs\u00e5 gjeninnf\u00f8res som egen post i statsbudsjettet og tilf\u00f8res ekstra penger. Dette vil gi musikk- og kulturlivet mer rettferdige vilk\u00e5r sammenlignet med andre fritidsaktiviteter, og ikke minst vil ogs\u00e5 mer penger gi aktivitet til flere.<\/p>\n<p>* Bandorg fordeler \u00e5rlig litt over 5,5 millioner kroner til medlemmenes lokale musikkultur. Oms\u00f8kt bel\u00f8p har i gjennomsnitt v\u00e6rt mellom 15-20 millioner kroner de siste fem \u00e5rene. Det reelle behovet for aktivitetsmidler er opp mot 300 prosent h\u00f8yere enn pengene vi har til r\u00e5dighet.<\/p>\n<p><strong>VI TRENGER FLERE \u00d8VINGSROM MED BEDRE LYD<\/strong><br \/>\nHver uke har ca 500 000 personer musikk\u00f8velser i omtrent 10 000 ulike lokaler over hele landet. N\u00e6rmere 8 000 av rommene vi bruker til musikk er ikke egnet til form\u00e5let. D\u00e5rlige lydforhold har en rekke negative konsekvenser for b\u00e5de gruppen og den enkelte: Det f\u00f8rste som ryker er kvalitet og trivsel, og p\u00e5 sikt kan man ogs\u00e5 p\u00e5dra seg alvorlige h\u00f8rselskader.<\/p>\n<p>For \u00e5 l\u00f8se dette m\u00e5 det offentlige f\u00f8rst og fremst anerkjenne at rom som brukes til musikkform\u00e5l skal v\u00e6re egnet til dette. I tillegg m\u00e5 det vedtas et kulturpolitisk m\u00e5l om \u00e5 prioritere og finansiere kartlegging av akustikk i alle lokaler som brukes av musikklivet. Som en direkte konsekvens av akustikkm\u00e5lingene til Norsk musikkr\u00e5d blir stadig flere lokaler b\u00e5de kartlagt og forbedret.<\/p>\n<p>* Alle lokaler som brukes av musikk- og kulturlivet b\u00f8r akustikk m\u00e5les og utbedres.<\/p>\n<p><strong>SCHOOL OF ROCK \u2013 OFFENTLIGE BYGG KAN UTNYTTES BEDRE<\/strong><br \/>\nTilgangen til \u00e5 ut\u00f8ve demokrati og delta i frivilligheten skal v\u00e6re lik for alle, uavhengig hvem du er og hvor du bor. Bandorg mener at skoler og andre offentlige bygg har god kapasitet til \u00e5 huse flere kulturakt\u00f8rer og mer musikkaktivitet enn per i dag.<\/p>\n<p>Retningslinjene som regulerer tilgang og bruk av kommunale lokaler varierer veldig fra kommune til kommune. Det samme gjelder kommunedelplanene som gir politiske f\u00f8ringer for prioriteringer lokalt. Musikklivet og andre fritidsaktiviteter har derfor sv\u00e6rt ulike k\u00e5r, avhengig av hvor du bor i Norge, hvem du er og n\u00e5r du trenger lokalene.<\/p>\n<p>Prinsippet om likebehandling blir praktisert ulikt, fordi kommunenes retningslinjer for utl\u00e5n er ulike \u2013 og blir ogs\u00e5 ofte gjenstand for tolkning lokalt. Fast tilgang til skoler p\u00e5 ettermiddagstid og i helger er avhengig av etablerte tillitsforhold. Voksenstyrte skolekorps har ofte dette, unge egenstyrte band har det sjelden.<\/p>\n<p>* Ulikheten i tilgang til kommunale lokaler og egnede offentlige bygg er etter v\u00e5rt skj\u00f8nn sv\u00e6rt uheldig, og gir kulturfrivilligheten sv\u00e6rt ulike forutsetninger for \u00e5 kunne samles og ut\u00f8ve grunnleggende demokratiske rettigheter.<\/p>\n<p>*Bandorg mener at musikk- og kulturlivets tilgang til kommunale lokaler, og andre egnede offentlige bygg, er et nasjonalt anliggende og m\u00e5 innarbeides i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>HANDLINGSPLAN FOR DELTAKELSE: ER ALLE INKLUDERT? Regjeringen har lansert en handlingsplan for \u00e5 \u00f8ke deltakelsen i kultur- og musikklivet. Bandorg sp\u00f8r: Har norske ungdommer lik mulighet til \u00e5 delta i musikkaktiviteter, uavhengig av hvem de er, hvor de bor og hva foreldrene tjener? Og hva mener Bandorg m\u00e5 til for \u00e5 inkludere flere barn og\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[],"class_list":["post-1073","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1073","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1073"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1073\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1086,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1073\/revisions\/1086"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1073"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1073"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1073"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}