Vi m\u00e5 utvikle gode produksjonsmilj\u00f8er for musikk i Norge<\/p>\n
De fleste profesjonelle musikere i dag har i dag sitt virke utenfor institusjonene. Det er en framvekst av \u00e5pne arenaer, og kunstneren ser seg selv mer som en entrepren\u00f8r. Det frie feltet tar et stort ansvar for \u00e5 l\u00f8fte frem et musikkliv som speiler samfunnet. Et \u00e5pent og liberalt demokrati m\u00e5 s\u00f8rge for at de relevante stemmene fra v\u00e5r egen tid f\u00e5r muligheter for \u00e5 skape og bli h\u00f8rt. Jeg kan ikke se at vi har en organisering av musikkfeltet som klarer \u00e5 ta imot denne utviklingen. Vi m\u00e5 ha en modernisert og rettferdig ressursfordeling for \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer.<\/p>\n
Gjennom offentlige bevilgninger g\u00e5r det betydelige midler til orkestre og opera. Institusjonene presenterer en viktig del av verkene i v\u00e5r kulturarv, men fungerer stort sett som museer. De produserer lite nytt, og opererer som en del av den internasjonale klassiske musikkens shopping-kultur. Her flyttes dirigenter og solister rundt i verden, kjente etablerte navn med h\u00f8ye prislapper som reiser fra by til by hver uke med et tradisjonelt program som sjelden revitaliseres. Mange av de norske festivalene er ogs\u00e5 en del av dette systemet, og gjelder alle fra pop, jazz, klassiske til samtidsmusikkfestivalene. De kj\u00f8per etablerte produksjoner, og bruker lite ressurser p\u00e5 \u00e5 lage egne nye. Det er i denne sammenhengen jeg mener at institusjonene ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re mottakere for ideer fra det frie musikkfeltet, og de m\u00e5 i st\u00f8rre grad produsere gode konsertideer selv. De m\u00e5 selvsagt spille musikk fra alle tider, men de m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 utfordre konseptet konsert.<\/p>\n
Vi har n\u00e5 et musikkliv hvor mange av v\u00e5re viktigste musikere ikke har som m\u00e5l \u00e5 bli fast ansatt i et orkester. Det er ikke de store forskjellene p\u00e5 disse musikernes kvaliteter eller arbeidsforhold, hvorvidt de er improviserende musikere, folkemusikere, klassiske musikere, pop- og rockemusikere eller komponister. Noen kulturpolitikere pr\u00f8ver \u00e5 lage en klassisk \u2013 rytmisk akse blant norske musikere, men denne inndelingen gir i dag liten mening. Institusjonene m\u00e5 lettere kunne knytte til seg folk i prosjektstillinger og det m\u00e5 etableres dynamiske prosjektmilj\u00f8er som kan gi musikere forutsigbarhet i perioder. Vi trenger fleksible produksjonsmilj\u00f8er med kreative administratorer, gode produsenter og ivrige musikere.<\/p>\n
De etablerte musikkinstitusjonene med store offentlige overf\u00f8ringer b\u00f8r ha et klart krav fra bevilgende myndigheter om \u00e5 produsere egne nyskapende konserter og forestillinger. Med sine millionoverf\u00f8ringer b\u00f8r de i aller h\u00f8yeste grad ha muligheter til \u00e5 reservere fleksible midler til selv \u00e5 produsere prosjekter fra bunnen av. Det burde ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig for dem \u00e5 l\u00f8pe til Norsk kulturr\u00e5d med en gang de vil ha penger til en komponist eller et samarbeid med en kunstner. Norsk kulturr\u00e5ds resurser b\u00f8r f\u00f8rst og fremst g\u00e5 til det frie milj\u00f8et. Det b\u00f8r etableres et oppdrag med dertil rapportering fra de store institusjonene til Kulturdepartementet som svarer p\u00e5 hva de faktisk produserer selv, og at dette er en selvsagt del av deres m\u00e5loppn\u00e5else i forhold til aktiviteten og forutsetning for bevilgningene.<\/p>\n
Skal det bli flere gode konserter rundt i landet til beste for publikum og musikere s\u00e5 m\u00e5 noen faktisk arrangere dem. Dette m\u00e5 ikke bli en kamp mellom administrasjon og musikere. Det finnes masse god kompetanse knyttet til \u00e5 lage turner, konserter og festivaler i Norge, vi m\u00e5 passe p\u00e5 at dette ikke smuldrer vekk i all omorganiseringen. Kulturprodusentene m\u00e5 f\u00e5 rom \u00e5 utvikle seg i, og musikere og komponister trenger gode produsenter.<\/p>\n
Konklusjonen er at Norsk Kulturfond m\u00e5 bli tildelt betydelige midler, hvis kulturbudsjettet ikke \u00f8kes, s\u00e5 m\u00e5 denne NOU anbefale \u00e5 overf\u00f8re midler fra institusjoner til Norsk Kulturfond.<\/p>\n
Makten bak tallene er ganske klar:<\/p>\n
1 832 millioner, nesten 2 milliarder til de faste klassiske musikkinstitusjonene.
\n400 millioner til det frie feltet. Av disse 400 millionene g\u00e5r ca 150 millioner til festivaler, der noen f\u00e5 gj\u00f8r mye for det frie feltet, men mange ikke gj\u00f8r det.<\/p>\n
Det vil si at det frie feltet som omfatter ca 7000 profesjonelle musikere f\u00e5r et bel\u00f8p som tilsvarer driften av et orkester. De fleste orkestrene gj\u00f8r veldig lite for \u00e5 bestille ny musikk, og er sjelden i dialog med resten av norsk musikkliv og det frie feltet.<\/p>\n
Norsk musikkliv mangler en dynamisk infrastruktur som kan h\u00e5ndtere det \u00f8kende behovet for prosjektbasert arbeid. Institusjonene har stort potensial til \u00e5 bli sentrale nyskapere, men mangler insentiver og krav til \u00e5 prioritere dette. Samtidig risikerer vi \u00e5 miste viktige kompetansemilj\u00f8er innen konsertproduksjon og turn\u00e9virksomhet hvis ikke ressurser allokeres bedre.<\/p>\n
Utfordringer i dagens musikkliv:<\/p>\n
1.\tEndrede arbeidsformer: Det er en tydelig trend at musikere i \u00f8kende grad jobber prosjektbasert. Faste ensembler blir mindre vanlig, og musikere opererer som selvstendige kunstnere og entrepren\u00f8rer. Dagens institusjonelle struktur er ikke tilpasset denne utviklingen.
\n2.\tSkjevfordeling av ressurser: Institusjonene mottar betydelige midler (ca. 1,832 milliarder kroner \u00e5rlig), mens det frie feltet, som omfatter ca. 7 000 profesjonelle musikere, kun f\u00e5r 400 millioner. Dette gir sv\u00e6rt begrensede ressurser til nyskapning og fleksibilitet.
\n3.\tBegrenset nyskaping: Mange institusjoner fungerer prim\u00e6rt som \u00abmuseer\u00bb for den klassiske musikkarven og bidrar i liten grad til produksjon av ny musikk. Det eksisterer ogs\u00e5 en internasjonal \u00abshoppingkultur\u00bb, der kjente dirigenter og solister reiser mellom institusjoner uten st\u00f8rre lokal forankring eller kunstnerisk utvikling.
\n4.\tKrympende musikkliv etter pandemien: Inflasjon, h\u00f8yere reisekostnader og lavere kulturbevilgninger skaper \u00f8konomisk press p\u00e5 musikklivet. Andelen av statsbudsjettet viet til kultur har sunket, til tross for l\u00f8fter om \u00f8kning.<\/p>\n
Tiltak og anbefalinger
\nFor \u00e5 styrke norsk musikkliv og sikre en b\u00e6rekraftig fremtid, foresl\u00e5s f\u00f8lgende:
\n1.\tStyrking av det frie feltet:
\no\t\u00d8ke bevilgningene til Norsk Kulturfond, slik at flere prosjekter og produksjoner kan st\u00f8ttes.
\no\tOverf\u00f8re midler fra institusjoner til det frie feltet dersom kulturbudsjettet ikke \u00f8kes.
\n2.\tForpliktelser for institusjonene:
\no\tInnf\u00f8re krav om egenproduksjon av nyskapende konserter og forestillinger, inkludert rapportering til Kulturdepartementet.
\no\tStyrke samarbeidet mellom institusjoner og det frie feltet, for eksempel gjennom prosjektstillinger og delte produksjoner.
\n3.\tEtablering av fleksible produksjonsmilj\u00f8er:
\no\tBygge opp dynamiske prosjektmilj\u00f8er med kreative administratorer, produsenter og musikere.
\no\tSikre finansiering som gir forutsigbarhet for prosjektbaserte musikere i perioder.
\n4.\tStyrking av arrang\u00f8rnettverk:
\no\tOpprette nasjonale nettverk som kan ta imot og spre kvalitetsproduksjoner over hele landet, hele \u00e5ret.
\no\tTilby kompetanseheving for produsenter og arrang\u00f8rer.
\n5.\tMusikkpolitikk for hele befolkningen:
\no\tUtarbeide tiltak som sikrer at musikkproduksjoner speiler den kulturelle og demografiske mangfoldet i Norge.
\no\tSikre ordninger som stimulerer til b\u00e5de kvalitet og bredde i musikktilbudet.<\/p>\n
Norsk musikkliv har en rik tradisjon og et stort potensial, men krever en modernisert og rettferdig ressursfordeling for \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer. Institusjonene m\u00e5 ta st\u00f8rre ansvar for nyskaping, og det frie feltet m\u00e5 f\u00e5 midler til \u00e5 blomstre. Gjennom en helhetlig musikkpolitikk kan vi sikre at kunst og kultur forblir en vital del av det norske samfunn, tilgjengelig for alle.
\nVi oppfordrer NOU-utvalget til \u00e5 sette et tydelig fokus p\u00e5 tiltakene over og prioritere en politikk som tilrettelegger for b\u00e5de b\u00e6rekraftige institusjoner og et sterkt fritt musikkliv.<\/p>\n
Bjarne Kvinnsland
\nOslo Music Factory<\/p>\n