Musikkutvalget
\nOslo, 30.12.2024<\/p>\n
V\u00e5r ref.: 24\/100<\/p>\n
Innspill til Musikkutvalgets arbeid fra Norges museumsforbund<\/p>\n
Norges museumsforbund representerer hele bredden av museer i Norge uavhengig av departementstilh\u00f8righet eller om finansieringen kommer via Sametinget, fylkeskommuner, kommuner eller private midler. Museumsforbundet er en politisk uavhengig interesse-organisasjon som arbeider for \u00e5 styrke museene faglig og ressursmessig. Flere av medlemmene i Museumsforbundet ivaretar samlinger knyttet til ulike deler av musikkfeltet og driver formidling av samlingene samt ut\u00f8vende musikk innen ulike sjangre. Dette kan v\u00e6re innen klassisk musikk, som for eksempel KODE \u2013 komponisthjemmene og Ringve, moderne musikk som Rockheim, tradisjonsmusikk\/folkemusikk som blant annet Setesdalsmuseet og Valdresmusea formidler og J\u00f8disk museum i Oslo som bidrar til \u00e5 synliggj\u00f8re og videref\u00f8re Klezmer-musikken som er j\u00f8disk-askenasisk musikktradisjon, fra Norge og \u00d8st-Europa.<\/p>\n
Det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med \u00e5 utforme er rapport som skal gi en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som ser b\u00e5de institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, ut\u00f8vere og virkemiddelapparatet i sammenheng, er av den grunn viktig for Museumsforbundet og v\u00e5re medlemmer.<\/p>\n
Regjeringens m\u00e5l med utredningen er \u00e5 bedre vilk\u00e5rene for musikkvirksomhet, f\u00e5 til mer effektiv bruk av ressurser og opprettholde et fortsatt levende musikkliv i hele landet. Musikkutvalgets mandat og oppgave er \u00e5 foresl\u00e5 f\u00f8ringer for regjeringens utvikling av en musikkpolitikk som favner bredt og mangfoldig, og som er fremtidsrettet uten \u00e5 miste fortiden ut av syne.<\/p>\n
Spille p\u00e5 de eksisterende milj\u00f8er og ressurser i arbeidet med \u00e5 styrke musikklivet landet over
\nMange av museumsforbundets medlemmer er sentrale akt\u00f8rer og medspillere i det lokale musikklivet rundt om i landet ved at de er arenaer for og medarrang\u00f8rer av festivaler, konserter mm eller ved at de har formidlingsopplegg for skoler, b\u00e5de gjennom DKS og i andre formater, kriminalomsorgen eller andre grupper publikum. Vi mener av den grunn at man i arbeidet med en ny musikkpolitikk m\u00e5 ta med seg disse erfaringene og bygge videre p\u00e5 og utvikle de p\u00e5g\u00e5ende samarbeidene slik at man kan bruke b\u00e5de eksisterende infrastrukturer og ressurser enda bedre. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man styrke de allerede etablerte milj\u00f8ene og institusjonene.<\/p>\n
I tillegg til disse oppgavene bidrar museene med en rekke andre oppgaver som Museumsforbundet mener Musikkutvalget b\u00f8r merke seg og fors\u00f8ke \u00e5 innlemme i det videre arbeidet.<\/p>\n
Mange museer driver faglig veiledning overfor forskere, plateprodusenter, musikere \u2013 b\u00e5de frilansere og orkestre samt kulturskulel\u00e6rere. I tillegg bidrar museene med innspill til oppl\u00e6ringsplaner for musikk i grunnskole og kulturskole. Noen museer driver ogs\u00e5 undervisning p\u00e5 grunnskole og h\u00f8gskoleniv\u00e5 \u2013 og tilbyr undervisning overfor frivillige lag og organisasjoner, som spelemanns- og danselag. Flere museer tilbyr ogs\u00e5 st\u00f8tte og veiledning for milj\u00f8er som s\u00f8ker seg mot en UNESCO-innskriving av musikk og dans, slik Setesdalsmuseet\/Aust-Agder museum og arkiv var viktig bidragsyter i arbeidet med UNESCO-s\u00f8knaden for Setesdalsmusikken. Flere bidrar til politikkutforming og med faglig st\u00f8tte til saksbehandling av ulike lokale tilskuddsordninger.<\/p>\n
Museer driver ogs\u00e5 forsking b\u00e5de p\u00e5 hjemlig materiale og tradisjoner s\u00e5 vel som p\u00e5 internasjonalt materiale og problemstillinger. De bidrar med st\u00f8tte til musikere som s\u00f8ker om kunstnerstipend. Ressurspersoner i museene er ofte representert i fagseksjonene i Kulturr\u00e5det, i styret for FolkOrg og Senter for folkemusikk og folkedans.<\/p>\n
Museumsforbundet er kjent med FolkOrgs understrekning av at det er behov for flere regionale sentre. Vi vil minne om at det her finnes mange gode strukturer \u00e5 bygge videre p\u00e5, s\u00e5 svaret p\u00e5 en styrking er ikke alltid \u00e5 etablere nye sentre, men like gjerne \u00e5 bygge videre p\u00e5 etablerte strukturer. For eksempel har flere museer folkemusikkarkiv innad i egen organisasjon eller tett p\u00e5, relevante samlinger av instrumenter, verkt\u00f8y mv og formidling av folkemusikk i egen regi og i samarbeid med andre.<\/p>\n
Museene er imidlertid ikke bare m\u00f8tested og arenaer for oppl\u00e6ring, men tilbyr ofte kontorplass og et fagmilj\u00f8 for et samlet musikkfelt. Et eksempel er Valdresmusea der instrumentmakerne, Hilme-stemnet, sommerkurset Strunkeveko og konsertscenen Hilme \u00e5ret rundt er del av det faglige fellesskapet til museet. I Sigdal er folkemusikksenteret lokalisert p\u00e5 museet og arbeidet her har en liknende struktur som i Valdres. Mange museer har i tillegg scener og ulike andre arenaer for formidling og ut\u00f8velse av musikk. Museenes rolle som lokale hubber for det lokale musikklivet m\u00e5 ikke undervurderes. Hybride organisasjonsmessige l\u00f8sninger mellom museum og institusjoner i andre sektorer er dessuten l\u00f8ftet fram som \u00f8nskede framtidige l\u00f8sninger i Stortingsmelding nr. 23 (2020\u20132021) Musea i samfunnet \u2014 Tillit, ting og tid det framtidige kultur.<\/p>\n
Museumsforbundet mener at der man alt har slike eksisterende strukturer b\u00f8r man bygge videre p\u00e5 disse i de regionene man i dag ikke har folkemusikksentre. Det vil kunne gi bedre effekt totalt sett, og bidra til \u00f8kt kunnskap og kompetanse i de milj\u00f8ene som allerede finnes. Flere samordnede og sterke milj\u00f8er vil gj\u00f8re disse b\u00e5de til mer attraktive samarbeidsparter og arbeidsplasser. God dialog om felles m\u00e5l og retning og avklarte roller mellom museene og de ulike frivillige organisasjonene vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes med dette. I en tid der \u00f8konomien i kommuner og fylkeskommuner blir mer anstrengt, og de overordnede prioriteringene i alle forvaltningsniv\u00e5er blir mer krevende, er dette et tilleggsargument for \u00e5 f\u00e5 mest mulig igjen for det som bevilges. Hovedsaken er imidlertid \u00e5 bygge og sikre fremtidig finansiering av gode og b\u00e6rekraftige kunnskapsmilj\u00f8er som kan bidra i videreutvikling av ulike musikkfelt.<\/p>\n
Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter og samarbeid om s\u00f8knader slik Valdresmusea og Valdres folkemusikkarrangement har samarbeidet om og som har bidratt til at de har mottatt tilskudd til et samarbeidsprosjekt om konsert- og foredragsturne i forbindelse med 200-\u00e5rsmarkeringa for utvandringen i 2025.<\/p>\n
Materiell og immateriell musikkultur
\nMuseumsforbundet er opptatt av b\u00e5de det fortidige og samtidige p\u00e5 musikkfeltet, og den materielle og immaterielle musikkarven. I tillegg til bevaring og forvaltning av det mangfold av tradisjonsmusikk, annen musikk, noter, joikearkiv og viktige verk fra sentrale komponister i landet opp gjennom historien som er i ulike museumssamlinger er vi opptatt av instrumentene og instrumentmakerverkt\u00f8y og kunnskap som finnes i museene. Alt dette representerer v\u00e5r unike og brede musikkhistorie som er viktig \u00e5 formidle og forvalte for \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5r rike musikkhistorie. De ulike musikkarkivene spiller en viktig rolle i fornying og videreutvikling av musikkfeltet. Instrumentene, kunnskapen om dem og konservering av dem der et omr\u00e5de Museumsforbundet vil l\u00f8fte frem som viktig element i den kommende musikkpolitikken, ikke minst fordi den gir dagens og kommende ut\u00f8vere en basis for videre utvikling.<\/p>\n
Musikknettverket, som ledes av Ringve musikkmuseum har tidligere kartlagt samlinger av musikkinstrumenter i museer i Norge og er et aktivt nettverk med jevnlige m\u00f8ter hvor man diskuterer ulike utfordringer knyttet til forvalting og bevaring av den musikalske delen av v\u00e5r materielle og immaterielle kulturarv. Det planlegges for tiden \u00e5 igangsette et bokprosjekt om musikk i museum som skal knyttes til Ringve musikkmuseums 75- \u00e5rs jubileum i 2027. Prosjektet \u00f8nsker blant annet \u00e5 belyse Musikk p\u00e5 museum som et lite omtalt omr\u00e5de i den norske musikkhistorien, og samt \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten knyttet til denne historien. Ringve\/Rockheim, som del av Museene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, har ogs\u00e5 betydelig kompetanse p\u00e5 musikkhistorie og konservering av musikkinstrumenter og er en ressurs b\u00e5de for museer med instrumentsamlinger og musikere. Ringve og Rockheim har ogs\u00e5 gjennom mange \u00e5r opparbeidet seg kompetanse p\u00e5 bruk av musikk i arbeidet med ulike grupper innsatte i fengsler i tatt samarbeid med Kriminalomsorgen.<\/p>\n
Folkemusikkarkivene og deres betydning for fremtidens musikklandskap
\nBevaringen av de utrykkene som er lagret i de ulike folkemusikkarkivene, enten de er del av et museum eller i tilgrensning eller utenfor samt andre museers arkiver er for tiden i en krise. Det er til dels d\u00e5rlige oppbevaringsforhold og et enormt etterslep p\u00e5 digitaliseringen til mer bevaringsgode formater. Styreleder i Museumsforbundet skrev sammen med Generalsekret\u00e6r og flere fagpersoner, blant annet knyttet til Norsk senter for folkemusikk og folkedans og FolkOrg, et debattinnlegg i Klassekampen om fagsystemet Fiol som er i ferd med \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 dato og ikke vil vedlikeholdes fra 2025 av. Folkemusikkarkivene i Norge registrerer og tilgjengeliggj\u00f8r norsk folkemusikk gjennom denne databasen. Dette bidrar til \u00e5 forme en \u00abtradisjonsbank\u00bb til bruk av dagens ut\u00f8vere samtidig som kunnskapen om folkemusikken blir sikret. Materialet sporer til ytterligere rekruttering og interesse for folkemusikk. Blant annet har tilgangen til dette arkivet gjennom Fiol hatt stor betydning for flere norske band i v\u00e5r tid, som G\u00e5te og Valkyrien Allstars, og ikke minst andre spillekvinner og -menn n\u00e5r de skaper ny musikk forankret i de gamle folketonene. Ogs\u00e5 yngre folkemusikere med bakgrunn i Oslo, som Uld har hatt stor glede av musikkstrukturene museene bidrar til \u00e5 vedlikeholde og utvikle, som Strunkeveko. (Se: Bandet Uld er en av de store snakkisene i musikk\u00e5ret 2024 \u2013 Kultur).<\/p>\n
Flere museer har ogs\u00e5 ansatt folkemusikere eller har ansatte som ogs\u00e5 er ut\u00f8vende folkemusikere. Mj\u00f8smuseet, Setesdalsmuseet, Aust-Agder museum og arkiv, Ryfylkemuseet, Gudbrandsdalsmusea og Valdresmusea er noen eksempler. Dette understreker at flere museer ser p\u00e5 dette som en viktig integrert del av virksomheten til museet og et godt grunnlag for samarbeid med musikkfeltet rundt museet. Enkeltansatte i flere museer har gjennom \u00e5rene bidratt med sitt engasjement og kompetanse innen musikk, men dersom dette ikke er institusjonalisert er det s\u00e5rbart ved pensjon eller annet skifte av personell.<\/p>\n
\u00c5 ha skikkelig med ressurser til \u00e5 bevare alle aspekter av v\u00e5r musikkultur er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape rom for et st\u00f8rre musikalsk mangfold og gi musikere og andre en tilgang til arkiv og instrumenter de ellers ikke har fordi man ikke har tilstrekkelig politisk vilje til \u00e5 l\u00f8fte frem denne delen av v\u00e5r kulturarv. Museumsforbundet ser gjerne at musikkutvalget ogs\u00e5 bruker mandatet sitt til \u00e5 fremme disse utfordringene og perspektivene n\u00e5r forslag til en mer innovativ og mangfoldig musikkpolitikk skal formes de kommende \u00e5rene. Siden regjeringen fortsetter satsingen p\u00e5 digitalisering av kulturarven, blant annet ved \u00e5 styrke dette innen Nasjonalbiblioteket, mener Museumsforbundet at det ser ut til \u00e5 v\u00e6re politisk vilje til \u00e5 legge ressurser inn i utviklingen av en ny digital infrastruktur som kan representere en bevaring av dagens registreringer samt sikre verkt\u00f8y for videre registreringer gjennom en fornying og utvikling av de digitale databasesystemene og formidlingskanalene vi allerede har, som Digitalt Museum, Arkivportalen, Primus mm. Fiol vil ikke bli vedlikeholdt av Folkemusikkens hus fra 2025 av og da mister folkemusikk-arkivene relevant og n\u00f8dvendig st\u00f8tte for videre bevaring. Dette er helt n\u00f8dvendig \u00e5 ta inn over seg.<\/p>\n
N\u00e5r en ny musikkpolitikk skal utformes mener Museumsforbundet at det er viktig og n\u00f8dvendig \u00e5 gi plass til en fornying av og \u00f8kt digitalisering av disse arkivene, mange er gjerne i format som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 digitalisere og dermed bevare inn i fremtiden. Det haster, databasene og l\u00f8sningene som finnes er foreldet og trenger s\u00e5rt \u00e5 bli sett med et nytt blikk \u2013 dette m\u00e5 p\u00e5 dagsorden, og ettersom vi registrer at denne problematikken er inkorporert i musikkutvalget sitt mandat vil vi gjerne f\u00e5 understreke viktigheten av \u00e5 ivareta folkemusikkarkivene, (samisk) joikesamlingen og annet materiale som finnes i utdatert format i ulike institusjoner rundt omkring.<\/p>\n
Instrumentmaking
\nFlere av Museumsforbundets medlemmer har instrumenter, noter, opptak og annet i sine samlinger. Disse er fra ulike tidsepoker og omfatter ogs\u00e5 instrumenter som ikke lenger brukes i stor grad. Kunnskapen om disse instrumentene, audiovisuelt uttrykk og bruk vil imidlertid forsvinne om det ikke anses som en del av v\u00e5r musikkhistoriske kulturarv fremover og sikres bevaring. Instrumentene er en del av kulturarven som danner en tr\u00e5d til tidligere musikalske kulturuttrykk som ogs\u00e5 kan utforskes til bruk og formidling av tradisjon og nye uttrykk om de blir bevart og synliggjort i musikkpolitiske prioriteringer og p\u00e5f\u00f8lgende virkemiddel.<\/p>\n
For \u00e5 holde kunnskapen om \u00e5 lage nye instrumenter er dialogen og samvirket mellom de ulike utdanningene innen instrumentmaking s\u00e6rlig viktige. Dette gjelder b\u00e5de den formaliserte utdanningen instrumentmakerfaget ved USN i Rauland, og de mer spesialiserte og ikke-formaliserte utdanningene som p\u00e5 Ole Bull akademiet og instrumentmakerverkstaden p\u00e5 Valdresmusea. Alle disse er det viktig \u00e5 vedlikeholde og sikre rekruttering av gode instrumentmakere til ogs\u00e5 i fremtiden. Museumsforbundet har i tidligere innspill understreket behovet for ogs\u00e5 \u00e5 styrke fagskoleleddet for \u00e5 \u00f8ke bredden i rekrutteringen. I tillegg er samarbeid med konserveringsstudiet ved UiO viktig for \u00e5 styrke kunnskapen om konservering av musikkinstrumenter. Ringve, Museene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har flere ansatte med h\u00f8y kompetanse innen konservering av musikkinstrumenter, men denne kunnskapen b\u00f8r flere konserveringsutdannede ha i og med flere museer har instrumenter i samlingene sine.<\/p>\n
Rettighetsproblematikk og digitale plattformer
\nMuseumsforbundet mener det er bra at musikkutvalget skal ha fokus p\u00e5 digitale plattformer for bevaring og formidling og rettigheter med tanke p\u00e5 internasjonalisering og utveksling\/spredning av norskskapt musikk og aktiviteter knyttet til dette. Her m\u00e5 man imidlertid v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det kan oppst\u00e5 utfordringer knyttet til balansen mellom kulturminnefaglig tilgjengeliggj\u00f8ring og arkivfunksjoner versus kommersiell utnyttelse. Museene st\u00e5r ofte i spennet mellom funksjonen som arkiv og forvalter av musikktradisjonen og deres bidrag til nyutvikling. Det er viktig at fellesskapet i forvaltning og videreutvikling kan videref\u00f8res p\u00e5 en god m\u00e5te ogs\u00e5 knyttet til rettighetsproblematikk.<\/p>\n
Forslag til tiltak
\nMuseumsforbundet mener det er behov for flere typer tiltak for \u00e5 bevare, formidle, videref\u00f8re samt opprettholde kunnskapen om kulturarven knyttet til musikk i Norge. I dette innspillet er det s\u00e6rlig fire tiltak vi ser det er behov for:
\n–\tGode st\u00f8tteordninger; slik at man kan s\u00f8ke om st\u00f8tte til relevante utviklingsprosjekter og tiltak som krever ekstra finansiering.
\n–\tSolid grunnfinansiering; av museene er viktig for deres arbeid med bevaring, tilgjengeliggj\u00f8ring og formidling av musikkinstrumenter, arkivmateriale og den immaterielle musikkulturen.
\n–\tStyrke utdanningsl\u00f8p; dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre vedlikehold og nybygging av instrumentene som trengs for \u00e5 videref\u00f8re musikktradisjonene.
\n–\tSikre digitalisering, bevaring og tilgang\/formidling; Her er et fagsystem som kan erstatte Fiol og som kan tjene som kunnskapsbank og grunnlag for formidling av materialet sentralt. Det er viktig at dette kan snakke med andre relevante registrerings- og formidlingsverkt\u00f8y i sektoren som Arkivportalen, Primus, Digitalt Museum osv.<\/p>\n
Dersom utvalget \u00f8nsker utdyping av noe av innholdet i innspillet, er det bare \u00e5 ta kontakt.<\/p>\n
Med vennlig hilsen<\/p>\n
Ole Aastad Br\u00e5ten\t\tLiv Ramskj\u00e6r
\nstyreleder\t\t\t\tgeneralsekret\u00e6r<\/p>\n
.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Musikkutvalget Oslo, 30.12.2024 V\u00e5r ref.: 24\/100 Innspill til Musikkutvalgets arbeid fra Norges museumsforbund Norges museumsforbund representerer hele bredden av museer i Norge uavhengig av departementstilh\u00f8righet eller om finansieringen kommer via Sametinget, fylkeskommuner, kommuner eller private midler. Museumsforbundet er en politisk uavhengig interesse-organisasjon som arbeider for \u00e5 styrke museene faglig og ressursmessig. Flere av medlemmene i\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-1772","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1772","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1772"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1772\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1798,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1772\/revisions\/1798"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1772"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1772"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1772"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}