{"id":1823,"date":"2024-12-31T14:30:31","date_gmt":"2024-12-31T13:30:31","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/?p=1823"},"modified":"2024-12-31T14:34:58","modified_gmt":"2024-12-31T13:34:58","slug":"oslo-sinfonietta-cikada-og-ensemble-ernst-sarah-ludwig-simkin-mottatt-30-12-24","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/2024\/12\/31\/oslo-sinfonietta-cikada-og-ensemble-ernst-sarah-ludwig-simkin-mottatt-30-12-24\/","title":{"rendered":"Oslo Sinfonietta, Cikada og Ensemble Ernst, Sarah Ludwig-Simkin (mottatt 31.12.24)"},"content":{"rendered":"<p>Norske ensembler<\/p>\n<p>Norge har et rikt ensemblelandskap sammensatt av et stort antall mindre formasjoner og en h\u00e5ndfull st\u00f8rre ensembler \u2013 alle h\u00f8yspesialisert p\u00e5 produksjon og fremf\u00f8ring av nyskrevet musikk.<br \/>\nDe st\u00f8rste ensemblene er knyttet til Norges mest befolkede byer (Oslo, Bergen, Trondheim). Norges eldste ensemble i drift er Oslo Sinfonietta (1986). Cikada og BIT20 ble grunnlagt noen \u00e5r senere (1989). Disse ensemblene har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forme norsk nyskapende musikkliv i snart 40 \u00e5r og kan i dag regnes som institusjoner.<\/p>\n<p>Gjennom sitt virke sikrer ensemblene en kulturarv og bidrar aktivt til nyskaping og vedlikehold av det \u00f8kosystemet et levende musikkfelt er. Ensemblene fyller en plass i norsk musikkliv som orkestrene ikke gj\u00f8r i tilstrekkelig grad, ved \u00e5 bestille og formidle musikk av n\u00e5levende komponister, gjenspeile og fremme utviklingen av musikk som en inkluderende, nytenkende og mangfoldig kunstform. Komponistforeningens repertoarunders\u00f8kelse fra 2019 viser tydelig at ensemblene ikke bare spiller mest nyskrevet musikk, men at de ogs\u00e5 spiller mest norsk musikk og kan vise til en bedre kj\u00f8nnsbalanse i programmeringen sin enn orkestrene.<\/p>\n<p>Ensemblenes medlemmer er blant Norges fremste musikere og er faglige ressurser spesialisert p\u00e5 nye spilleteknikker. Mange av dem er frilansere, noen spiller til daglig i orkestrene eller underviser ved musikkakademiene. P\u00e5 denne m\u00e5ten bidrar ensemblene til kunnskaps- og kompetanseoverf\u00f8ring inn til institusjonsorkestrene og musikkutdanningene.<\/p>\n<p>Norske ensembler er ambassad\u00f8rer for norske komponister i utlandet og bidrar til deres profesjonelle utvikling her hjemme. Samtidig tilf\u00f8rer ensemblene norsk musikkliv verdifulle impulser fra den internasjonale samtidsmusikkscenen gjennom samarbeid med internasjonale komponister og musikere, og plasserer dermed norsk samtidsmusikk i en internasjonal kunstnerisk kontekst.<br \/>\nEt blikk p\u00e5 ensemblenes aktivitetsportfolio de siste \u00e5rene viser en stor rikdom av konserter, innspillinger, sceniske prosjekter, musikkteater, konserter p\u00e5 tvers av genregrensene, prosjekter for barn og unge, musikkfigurteater, talentutviklingsprosjekter, musikkinstallasjoner, komponistworkshops, filmkonserter, nabolagskonserter, komponistsamtaler og norske og internasjonale turn\u00e9er.<\/p>\n<p>Virkeligheten:<\/p>\n<p>Ensemblenes \u00f8konomi kan beskrives som et lappeteppe satt sammen av billett- og honorarinntekter, og et stort antall st\u00f8rre og mindre bevilgninger fra offentlige, private, norske og internasjonale tilskuddsgivere.<\/p>\n<p>Ensemblenes muligheter for egeninntjening er begrensede: Norge er et lite land, publikumsmassen er ikke stor nok for \u00e5 kunne sikre at billettinntektene utgj\u00f8r en stor nok andel av driftsinntektene. Men heller ikke niv\u00e5et p\u00e5 arrang\u00f8rhonorarene som tilbys i Norge dekker musikerhonorarene, og er ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 dekke \u00f8vrige produksjonsutgifter. Det er en nasjonal utfordring at arrang\u00f8rene verken har en \u00f8konomi som egentlig tillater dem \u00e5 opprettholde et \u00f8nskelig aktivitetsniv\u00e5 eller har \u00f8konomiske muskler til \u00e5 ta et helhetlig ansvar for feltet.<br \/>\nB\u00e5de festivaler og andre arrang\u00f8rer er avhengige av at ensemblene selv bidrar med egne midler fra drifts- eller prosjektst\u00f8tte.<\/p>\n<p>De fleste ensemblene er i stor grad finansiert gjennom driftstillskudd fra Norsk kulturfond. Ensemblene opplever riktignok at grunnfinansieringen ikke gjenspeiler behovene og dermed ikke gir tilstrekkelig spillerom for hverken sikring eller stimulering av den kunstneriske virksomheten.<br \/>\nDet n\u00e5v\u00e6rende tilskuddsniv\u00e5et \u2013 som ikke har \u00f8kt i takt med prisutviklingen \u2013 tillater ensemblene ikke \u00e5 opprettholde den etterspurte aktiviteten og samtidig tilby musikerne sine et anstendig honorarniv\u00e5.<\/p>\n<p>Ensemblene bruker en stor del av sine administrative ressurser p\u00e5 s\u00f8knads- og rapporteringsarbeid for individuelle prosjekter. P\u00e5 sikt f\u00f8rer underfinansieringen til slitasje p\u00e5 organisasjonene og den har en umiddelbar negativ innvirkning p\u00e5 ensemblenes arbeid.<\/p>\n<p>Samlet sett er finansieringen av de st\u00f8rre ensemblenes produksjoner, som ofte er kostbare, langt fra tilfredsstillende, verken fra ensemblenes eller arrang\u00f8renes side.<\/p>\n<p>I tillegg til dette m\u00e5 ensemblene \u2013 spesielt i Oslo \u2013, forholde seg til en situasjon der det er en kritisk mangel p\u00e5 egnede \u00f8vings- og innspillingslokaler. Det er betydelige administrative ressurser som legges ned i \u00e5 finne egnede lokaler, og det er stor rift om de lokalene som finnes.<br \/>\nDet er ogs\u00e5 en stor mangel at det ikke finnes noe nasjonalt produksjons -og visningssted for samtidsmusikk i hovedstaden.<\/p>\n<p>Merarbeidet som legges ned i \u00e5 sikre ensemblenes \u00f8konomiske fremtid og produksjonsinfrastruktur betyr mindre kapasitet til formidling, mindre kapasitet til ambisi\u00f8se prosjekter, og til innsalg av ensemblenes prosjekter. Ensemblenes nedlagsfelt og handlingsrom minsker, noe som har fatale konsekvenser for hele feltet.<\/p>\n<p>Den negative spiralen forsterkes av at ensembler som mottar fast tilskudd fra enkelte ordninger, er utelukket fra \u00e5 s\u00f8ke enkelte andre tilskuddsordninger, eller kun unntaksvis prioriteres med henvisning til driftstilskudd. En bevissthet rundt konsekvensene av dette, samt \u00e5 jobbe mot en l\u00f8sning, er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne sikre en sunn drift av st\u00f8rre ensembler og dermed norsk kunstmusikkliv.<\/p>\n<p>Behov:<br \/>\nEn anerkjennelse av de store ensemblene som kulturell infrastruktur av nasjonal betydning.<br \/>\nEn betydelig styrking av kulturdirektoratet og overf\u00f8ring av de store ensemblene til Kap. 320, post 75 p\u00e5 statsbudsjettet.<br \/>\nAt \u00f8konomien til norske samtidsmusikkfestivaler og -arrang\u00f8rer styrkes.<br \/>\nEt nasjonalt produksjons- og visningssted for samtidsmusikk i hovedstaden.<\/p>\n<p>Tusen takk for oppmerksomheten!<\/p>\n<p>Med vennlig hilsen,<br \/>\nSarah Ludwig-Simkin (Daglig Leder Oslo Sinfonietta &amp; Cikada)<\/p>\n<p>P\u00e5 vegne av Oslo Sinfonietta, Cikada og Ensemble Ernst<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Norske ensembler Norge har et rikt ensemblelandskap sammensatt av et stort antall mindre formasjoner og en h\u00e5ndfull st\u00f8rre ensembler \u2013 alle h\u00f8yspesialisert p\u00e5 produksjon og fremf\u00f8ring av nyskrevet musikk. De st\u00f8rste ensemblene er knyttet til Norges mest befolkede byer (Oslo, Bergen, Trondheim). Norges eldste ensemble i drift er Oslo Sinfonietta (1986). Cikada og BIT20 ble\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-1823","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1823","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1823"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1823\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1852,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1823\/revisions\/1852"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1823"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1823"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/musikkutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1823"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}