Innspill fra Kultur Vest til musikkutvalget<\/p>\n
Kultur Vest er en paraplyorganisasjon for profesjonelle kulturakt\u00f8rer i Bergensomr\u00e5det. Her er v\u00e5rt innspill til musikkutvalgets NOU-arbeid.<\/p>\n
\u00d8kosystemet
\nDet er ofte snakk om \u00f8kosystem n\u00e5r det snakkes om kultursektoren. Begrepet sier noe om den gjensidige avhengigheten de ulike delene av kultursektoren har til hverandre, men kultursektorens \u2013 derunder musikkfeltet \u2013 strekker sine forgreninger ogs\u00e5 inn i de andre sektorene. Dette er en av kultursektorens styrker: at den er tverrsektoriell: man kan snakke om kulturaktivitet i helsesektoren, i utdanningssektoren, i n\u00e6ringsvirksomhet og i teknologi, for \u00e5 nevne noen. Dette skaper samtidig utfordringer for feltet: siden det ikke er hoveddelen av de nevnte sektorene, faller kulturvirksomheten ofte mellom minst to stoler, og ansvaret dyttes rundt. N\u00e5r musikk nedprioriteres i undervisningssektoren, forventes det at feltet selv skal st\u00e5 for opprettholdelse av praksis, uten at feltet styrkes. N\u00e5r positive helsegevinster av musikkterapi bevises, ser helsesektoren muligheten for \u00e5 dytte kostnader over p\u00e5 nettopp musikkfeltet, for slik \u00e5 frigj\u00f8re egne ressurser, men uten at musikkfeltet styrkes \u00f8konomisk. N\u00e5r vi snakker om \u00f8kosystem er det et dekkende begrep fordi det best\u00e5r av lokale systemer, det best\u00e5r av amat\u00f8rer, frivillige og profesjonelle, det best\u00e5r av tverrsektoriell virksomhet, og det best\u00e5r av institusjonene og det frie feltet.<\/p>\n
For musikkfeltets del er det sistnevnte noe som stadig dukker opp i interne diskusjoner, som om det er konkurrerende virksomhet det er snakk om. Det er det ikke \u2013 de er ikke et motsetningsforhold, men et avhengighetsforhold, disse imellom. Kanskje ser vi det spesielt tydelig i en by av Bergens st\u00f8rrelse.<\/p>\n
Mye av \u00f8konomien i det frie feltet kommer nettopp fra institusjonene. Institusjonene har forpliktelser hele samfunnet nyter godt av: st\u00f8dig og stadig kulturproduksjon, pensjon, ordnede arbeidsforhold og samfunnsoppdrag.<\/p>\n
For \u00e5 synliggj\u00f8re hvordan alt henger sammen med alt, kan man lage ulike modeller. Den musikk- og kulturpolitiske tenkeren Shain Shapiro, har laget en modell. Han er grunnlegger og styreleder i konsulentselskapet Sound Diplomacy, og forfatter av boken This Must Be the Place: How Music Can Make Your City Better (https:\/\/www.shainshapiro.com\/book). Boken introduserer og unders\u00f8ker musikkens forhold til byer \u2013 det vil si den kraftige innvirkning musikk kan ha p\u00e5 hvordan byer utvikles, bygges, forvaltes og styres. For \u00e5 synliggj\u00f8re noen faktorer, har han laget denne modellen, som helt sikkert ogs\u00e5 kan oversettes til norske forhold:<\/p>\n
Stedsutvikling
\nMusikk spiller en sentral rolle i utviklingen av steder og lokalsamfunn, b\u00e5de som en katalysator for sosial samhandling og som en drivkraft for \u00f8konomisk og kulturell vekst. Gjennom festivaler, konserter og \u00e5pne arrangementer skapes m\u00f8teplasser der mennesker samles p\u00e5 tvers av alder, bakgrunn og interesser. Et levende musikkliv gir steder en unik identitet og tiltrekningskraft, som vi ser i byer som Bergen, kjent for sitt sterke milj\u00f8 innen b\u00e5de klassisk musikk og popul\u00e6rmusikk. Musikk kan ogs\u00e5 revitalisere omr\u00e5der; n\u00e5r konsertarenaer, \u00f8vingslokaler og musikktilknyttede virksomheter etableres, oppst\u00e5r ofte ringvirkninger som fremmer aktivitet og innovasjon. Musikk ikke bare styrker steders omd\u00f8mme, men bidrar ogs\u00e5 til \u00f8konomisk vekst, arbeidsplasser og et sterkere fellesskap. \u00c5 investere i musikkens infrastruktur er derfor en investering i levende og b\u00e6rekraftige lokalsamfunn. Rapporten \u00abVerdien av kulturlivet for Voss\u00bb av Samfunns\u00f8konomisk analyse (https:\/\/voss.herad.no\/_f\/p1\/iefa8fe0c-ab62-4a80-a3c8-14660faf13e8\/verdien-av-kulturlivet-for-voss-2024.pdf) kan tjene som eksempel til etterf\u00f8lgelse for \u00e5 demonstrere hvordan dette fungerer. Tidligere nevnte Shain Shapiros forskning kan gj\u00f8re det samme.<\/p>\n
Utdanning
\nOmsider ser det ut til at Griegakademiets nybygg skal realiseres. Dette er av avgj\u00f8rende betydning for Bergen og Vestlands musikkliv. Som en av landets fremste utdanningsinstitusjoner for musikk er akademiet en viktig arena for \u00e5 forme fremtidens musikere, komponister og musikkpedagoger. Gjennom h\u00f8yt kvalifiserte l\u00e6rere, innovative studietilbud og sterke koblinger til b\u00e5de lokale og internasjonale musikkinstitusjoner, sikrer Griegakademiet at musikklivet kontinuerlig tilf\u00f8res nye impulser og talentfulle ut\u00f8vere. I tillegg fungerer akademiet som et nav for forskning og utvikling innen musikkfeltet, noe som bidrar til en stadig fornyelse og styrking av musikkens rolle i samfunnet. Griegakademiets n\u00e6rhet til lokale akt\u00f8rer og byens dynamiske musikkmilj\u00f8 gir studentene en unik praksisarena, samtidig som det styrker koblingene mellom utdanning, kunstnerisk utvikling og samfunn. Med et styrket Griegakademi ville musikklivet i Bergen og Vestland st\u00e5 bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer og muligheter. Men hvem er det som skal studere ved en h\u00f8yere utdanningsinstitusjon for musikk?<\/p>\n
N\u00e5r de estetiske fagene forsvinner fra skolene, er det mye som raser. Studier viser at musikk kan bidra positivt til l\u00e6ring i andre fag, da det fremmer konsentrasjon, hukommelse og evnen til probleml\u00f8sning. Samtidig skaper musikk et inkluderende milj\u00f8 hvor elever p\u00e5 tvers av bakgrunn kan finne felleskap og mestringsf\u00f8lelse, og i tillegg f\u00e5 tilgang p\u00e5 samme referanser. \u00c5 kunne synge de samme sangene skal man ikke undervurdere verdien av. Da undertegnede gikk p\u00e5 barneskolen var skoledagen fylt av musikk. Vi startet hver dag med en sang, sang og musikk var en naturlig del av skoledagen, og hver dag ble avsluttet med at vi stod ved pultene og sang \u00abFager kveldssol smiler\u00bb. Senere i livet har jeg st\u00e5tt i mang en gravferd og sunget den samme sangen. Dette er en viktig del av det mellommenneskelige fellesskapet, en viktig del av et robust, inkluderende samfunn, men en del som er i ferd med \u00e5 forsvinne.<\/p>\n
I skoler med sterke musikktilbud, som kor, band og orkestre, opplever elever ofte \u00f8kt trivsel og engasjement, noe som styrker skolens rolle som en viktig arena for sosial og kulturell utvikling. For \u00e5 sikre et fremtidig musikkliv med bred deltakelse og h\u00f8y kvalitet, er det essensielt at musikk f\u00e5r en tydelig og prioritert plass i skolens l\u00e6replan og ressursbruk. Musikk i skolen legger grunnlaget for b\u00e5de fremtidige musikere og et samfunn hvor musikkens verdi forst\u00e5s og anerkjennes. LO og Spekters rapport \u00abKultur for kompetanse\u00bb (https:\/\/www.spekter.no\/getfile.php\/1325638-1733913556\/Dokumenter\/Rapporter%20og%20analyser\/Rapporter\/Kultur%20for%20kompetanse.pdf) viser hvordan kulturkompetanse kan virke inn p\u00e5 \u00f8vrig kompetanse. Dette forskningsfeltet b\u00f8r ytterligere utforskes.<\/p>\n
I tillegg til grunnskolen spiller kulturskolene en helt sentral rolle i \u00e5 gi barn og unge tilgang til kunstnerisk utfoldelse, og de fungerer som en viktig arena for talentutvikling og sosial l\u00e6ring. Gjennom tilbud som musikkundervisning, instrumentoppl\u00e6ring, kor og orkester bidrar kulturskolene til \u00e5 styrke barnas kreativitet, mestringsf\u00f8lelse og kulturelle kompetanse. Samtidig st\u00e5r kulturskolene overfor en betydelig utfordring n\u00e5r det gjelder inkludering. Forskning viser at elever ved kulturskolene i stor grad er barn av foreldre med h\u00f8y utdanning og inntekt, noe som skaper en sosial skjevhet i hvem som f\u00e5r tilgang til tilbudene. N\u00e5r prisene for kulturskoletilbud stiger, risikerer man at enda flere barn fra familier med lavere \u00f8konomisk kapasitet faller utenfor. Dette truer kulturskolenes potensial som en inkluderende arena for alle barn, uavhengig av bakgrunn. For \u00e5 opprettholde kulturskolenes betydning som et verkt\u00f8y for sosial utjevning og bred deltakelse, m\u00e5 det legges til rette for rimelige og tilgjengelige tilbud, samt tiltak som aktivt rekrutterer barn fra ulike sosio\u00f8konomiske grupper. Kulturskolene b\u00f8r v\u00e6re et sted der alle barn f\u00e5r muligheten til \u00e5 utvikle sitt potensial og oppleve gleden ved musikk og kunst, uansett familiens \u00f8konomiske situasjon. Dette henger sammen med neste punkt: demokrati og beredskap.<\/p>\n
Demokrati og beredskap
\nEt samfunn rikt p\u00e5 kultur \u2013 deriblant musikk \u2013 st\u00e5r, som kulturdirektoratets direkt\u00f8r Kristin Danielsen slo fast, tryggere og mer samlet mot ytre trusler. Musikk er en av menneskets mest grunnleggende uttrykksformer for tilh\u00f8righet og kultur. Fjerner du musikken, svekker du landet og identiteten. Bilder fra \u00f8delagte konsertsaler, nedbrente operahus og stumme instrumenter i konfliktomr\u00e5der minner oss om hvor s\u00e5rbar musikkens infrastruktur kan v\u00e6re i krisesituasjoner. Yrkesforbudet som ble nedlagt under korona-pandemien viser oss det samme.<\/p>\n
I Norge har musikken lenge v\u00e6rt en integrert del av v\u00e5r motstandskraft. Under andre verdenskrig ble norske folketoner, patriotiske sanger og illegale konserter en m\u00e5te \u00e5 holde motet oppe blant befolkningen. Edvard Griegs musikk ble et symbol p\u00e5 norsk motstandskraft, og korbevegelsen bidro til \u00e5 samle mennesker i en tid med utrygghet. Gjennom musikk skapes fellesskap, identitet og h\u00e5p \u2013 elementer som er n\u00f8dvendige for \u00e5 opprettholde et robust demokrati i m\u00f8te med b\u00e5de kriser og konflikter.<\/p>\n
N\u00e5r kulturens rolle i totalberedskapen blir oversett, viser det en tendens som er gjennomgripende i v\u00e5rt samfunn: Kulturen oppfattes som et tillegg, som underholdning, som glasur p\u00e5 kaken, prikken over i-en, men ikke som grunnleggende n\u00f8dvendig. At medienes interesse for kultur er synkende og estetiske fag forsvinner fra skolen er delaktig i denne prosessen. Det er derfor ekstremt viktig \u00e5 f\u00e5 l\u00f8ftet kunnskapen og tilstedev\u00e6relsen av kultur i samfunnet, og her spiller musikkfeltet en avgj\u00f8rende rolle: musikkens rolle er ofte tydeligere enn de andre kunstfeltenes, og musikken kan derfor bidra til \u00e5 sette kultur og dens samfunnsbyggende funksjon p\u00e5 agendaen.<\/p>\n
EU-kommisjonens rapport \u00abCulture and Democracy, the Evidence\u00bb fra 2022 viser at aktiv deltakelse i kulturliv bidrar til \u00f8kt samfunnsdeltakelse, st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 stemme i valg og styrker f\u00f8lelsen av fellesskap. Musikkens evne til \u00e5 samle og mobilisere mennesker er et fundament i demokratiets motstandskraft. I Sveriges beredskapsrapport Kraftsamling pekes det p\u00e5 kulturens evne til \u00e5 v\u00e6re en motstandskraft i seg selv. Musikken bidrar til psykologisk st\u00f8tte og sosial samholdskraft i m\u00f8te med kriser.<\/p>\n
Rammevilk\u00e5r
\nDet er stadig behov for \u00e5 bedre rammevilk\u00e5rene, for \u00e5 kompensere for manglende l\u00f8nns- og prisvekst. Robuste institusjoner er helt n\u00f8dvendig for at kulturlivet skal fungere i Bergen og Vestland, men robuste institusjoner er kostnadskrevende, og i stadig \u00f8kende grad, noe som henger sammen med den s\u00e5kalte Baumols sykdom: teorien om at l\u00f8nnskostnadene stiger selv om produktiviteten ikke gj\u00f8r det, slik vi ser innen helse, utdanning og kultur. Baumol-effekten viser seg s\u00e6rlig i n\u00e6ringer der det offentlige tar hovedansvaret for produksjon og finansiering, og et robust kulturliv tar h\u00f8yde for dette.<\/p>\n
Et sterkt og levende musikkliv er avhengig av robuste institusjoner som kan tilby stabilitet, kvalitet og utviklingsmuligheter. I Bergen og Vestland er institusjoner som Bergen Filharmoniske Orkester, Festspillene i Bergen, Bergen Nasjonale Opera og Nattjazz fundamentale for regionens musikkliv. Det samme er kulturarenaene Grieghallen, USF Verftet og Oseana. Disse akt\u00f8rene sikrer ikke bare h\u00f8y kunstnerisk standard, men fungerer ogs\u00e5 som drivkrefter for talentutvikling, samarbeid og formidling, b\u00e5de lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Videre gir de infrastruktur og ressurser som mindre akt\u00f8rer og frivillige grupper er avhengige av for \u00e5 blomstre. N\u00e5r institusjonene er sterke, styrkes hele musikklivets \u00f8kosystem \u2013 fra kor og amat\u00f8rensembler til profesjonelle musikere og innovativ musikkproduksjon. For at Bergen og Vestland skal kunne opprettholde sin posisjon som en ledende kulturregion, er det derfor avgj\u00f8rende \u00e5 sikre b\u00e6rekraftige \u00f8konomiske rammer og strategisk st\u00f8tte til disse institusjonene. Robuste institusjoner er ikke bare en forutsetning for kunstnerisk kvalitet, men ogs\u00e5 for samfunnsbygging, stedsutvikling og internasjonal synlighet.<\/p>\n
Utredninger
\nDet er behov for utredninger \u2013 analyser og rapporter som hjelper oss med \u00e5 vise fram kunsten og kulturens verdi, ut over det som handler om hotellovernattinger eller serveringsbransjen, selv om ringvirkningene for omkringliggende strukturer er bevist og applaudert gjentatte ganger. Vi har behov for de analysene som setter musikklivet i en st\u00f8rre sammenheng, og viser til at alt henger sammen med alt, alt det frie feltet og institusjonsfeltet er to sider av samme sak, men ikke minst hvordan musikklivet griper inn i livsl\u00f8pene v\u00e5re, fra vugge til grav, vuggesangen og salmen ved kisten, behovet for \u00e5 kunne synge de samme sangene \u2013 ja, selve fellesskapet og demokratiet. KS-rapporten \u00abKulturfeltets plass i samfunnsutviklingen\u00bb (https:\/\/www.ks.no\/contentassets\/a7ba532faf284d80a66e3c3cf669cf7c\/R34-2024-Kulturfeltets-plass-i-samfunnsutviklingen.pdf) som ble lansert i november 2024 er spesielt interessant der den p\u00e5peker manglende forskning og utredning, og vi h\u00e5per musikkutvalgets arbeid kan b\u00f8te p\u00e5 noen av manglene for musikkfeltets del.<\/p>\n
Merverdiavgift
\nDen viktigste utfordringen for bedrifter innen kreativ n\u00e6ring: merverdiavgift.
\nKultursektoren er mangfoldig og tverrfaglig, og dagens reglement for merverdiavgift er konkurransevridende og legger begrensninger for kunstneriske samarbeid, noe vi i det videre vil eksemplifisere. I det f\u00f8lgende vil b\u00e5de begrepet \u00abkulturmoms\u00bb og \u00abmerverdiavgift\u00bb benyttes.<\/p>\n
Litt om bakgrunnen for innspillet:
\nKulturmomsutvalgets utredning, manifestert i NOU 2008:7, f\u00f8rte til endring i merverdiavgiftsloven i 2010. Lovendringen medf\u00f8rte at kinoer, museer, gallerier, opplevelsessentre og forn\u00f8yelsesparker i dag er underlagt avgiftsplikt med lav sats for billettomsetningen, med rett til fradrag for inng\u00e5ende merverdiavgift.<\/p>\n
Avgiftsunntakene for salg av billetter til konserter og teater, opera- og ballettforestillinger ble likevel videref\u00f8rt, og det foreligger derfor ikke fradragsrett for inng\u00e5ende merverdiavgift for anskaffelser som skal brukes i slik virksomhet.<\/p>\n
Den vedtatte lovendringen var i strid med kulturmomsutvalgets forslag om en s\u00e5kalt \u00abbreddemodell\u00bb som innebar at adgang til kulturarrangementer skulle omfattes av avgiftsplikten i merverdiavgiftsloven med lav sats (da 8 %, n\u00e5 12 %). (NOU 2008:7). Et samstemt utvalg mente at denne modellen ville inneb\u00e6re store forenklinger for akt\u00f8rene ved at man vil slippe vanskelige avgrensninger og fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l som oppst\u00e5r n\u00e5r man driver s\u00e5kalt delt virksomhet (virksomhet som er dels avgiftsunntatt og dels avgiftspliktig). Som vi vil vise i det videre, er det heller ikke slik at virksomheten er enten unntatt eller pliktig: det finnes kompliserte fordelingsn\u00f8kler for merverdiavgiften.<\/p>\n
Kulturmomsutvalgets forslag ville inneb\u00e6re at det ikke oppsto noen konkurransemessige forskjeller mellom akt\u00f8rer som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Det ble ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at modellen ville v\u00e6re robust over tid, og at den var mindre utsatt for avgiftstilpasninger enn andre mulige modeller.<\/p>\n
Flere interesseorganisasjoner sluttet seg til kulturmomsutvalgets forslag, og fors\u00f8kte i 2012 \u00e5 l\u00f8se saken ved \u00e5 be om en n\u00e6rmere konsekvensutredning. Dette ble avvist av Finansdepartementet. I 2015 anmodet Norsk teater- og orkesterforening (NTO) og arbeidsgiverforeningen Spekter i brev til Finansdepartementet om \u00abforenkling og fjerning av unntak for scenekunst og musikk\u00bb. P\u00e5 oppdrag fra NTO utarbeidet Ernst & Young AS et notat som ga en n\u00e6rmere begrunnelse og redegj\u00f8relse for en endring av merverdiavgiftsloven.<\/p>\n
Hovedpunktene i notatet var som f\u00f8lger:
\n\u2022\tDagens regelverk medf\u00f8rer en konkurransemessig forskjellsbehandling for kulturakt\u00f8rer som konkurrerer om til dels de samme kundene. Omsetning av billetter til kinoer, museer, gallerier og forn\u00f8yelsesparker er underlagt lav avgiftssats med fradragsrett for inng\u00e5ende merverdiavgift, mens billetter til teater- og konserter er avgiftsunntatt uten fradragsrett.
\n\u2022\tAvgiftsbehandlingen er komplisert for akt\u00f8rer som omsetter billetter til avgiftsunntatte sceneopptredener, da de gjennomg\u00e5ende driver delt virksomhet med b\u00e5de avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning, hvor inng\u00e5ende merverdiavgift skj\u00f8nnsmessig m\u00e5 fordeles. Avgrensningsproblemer gj\u00f8r seg ogs\u00e5 gjeldende i tilfeller hvor akt\u00f8rene m\u00e5 ta stilling til om det omsettes avgiftsunntatte tjenester (eksempelvis billetter til konserter, guidetjenester, undervisningstjenester mv.) eller avgiftspliktige tjenester (eksempelvis billetter til museum og diskotek). Et komplisert regelverk \u00f8ker risikoen for feil og uriktig avgiftsbehandling som f\u00f8lge av misforst\u00e5elser.
\n\u2022\tEn lovendring hvor billetter til ulike former for musikk og scenekunst blir avgiftspliktig, og da fortrinnsvis med lav sats, vil inneb\u00e6re at de ovennevnte ulempene reduseres eller elimineres.
\n\u2022\tAvgiftsplikten vil i ingen eller liten grad medf\u00f8re \u00f8kt reell avgiftsbelastning for akt\u00f8rer innen kultursektoren, da en lovendring vil inneb\u00e6re at inng\u00e5ende merverdiavgift som normalt utgj\u00f8r 25% kan fradragsf\u00f8res, mot at det beregnes utg\u00e5ende merverdiavgift med lav sats.
\n\u2022\tEn lovendring vil medf\u00f8re at b\u00e5de kommunale og private kulturhus mv. vil kunne f\u00e5 fradragsrett etter merverdiavgiftsloven, og man vil dermed unng\u00e5 forskjellsbehandling mellom ulike akt\u00f8rer innen denne sektoren, samt de utfordringene kommunale kulturhus i dag har i forhold til konkurransebestemmelsen i kompensasjonsloven.
\n\u2022\tDet b\u00f8r vurderes om en frivillig registrering er mulig for kulturfeltet. Slik kan kunstneres og artisters vederlag for kunstneriske oppdrag fremdeles v\u00e6re unntatt avgift.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let om merverdiavgift m\u00e5 behandles som et n\u00e6rings- og kulturpolitisk anliggende. Kulturmomssaken er en konkret sak som kan bedre kulturakt\u00f8renes \u00f8konomi og bedre arbeidsforholdene for allerede pressede akt\u00f8rer. Det er ogs\u00e5 en sv\u00e6rt demokratisk m\u00e5te \u00e5 st\u00f8tte kulturn\u00e6ringene p\u00e5.<\/p>\n
Merverdiavgiften byr p\u00e5 \u00f8kt administrasjonsbyrde for mange kulturakt\u00f8rer. Selv om man arbeider i et felt som er unntatt merverdiavgift, eller kanskje nettopp derfor, er avgiftsutregningene sv\u00e6rt kompliserte. La oss se p\u00e5 et eksempel fra Kulturhuset USF i Bergen:
\nStiftelsen Kulturhuset USF har, som de fleste andre st\u00f8rre akt\u00f8rer, m\u00e5ttet engasjere advokat for \u00e5 utarbeide sine fradragsn\u00f8kler for mva., s\u00e5kalt momsn\u00f8kkel. Denne n\u00f8kkelen er et dokument med 13 ulike poster, og inneholder kun de kostnadene som er fradragsberettigede \u2013 de som er unntatt avgift ville ogs\u00e5 ha fylt et A4-ark. Det er i denne n\u00f8kkelen 10 ulike fradragsn\u00f8kler \u2013 0%, 7,5%, 20%, 26%, 40%, 42%, 50%, 51%, 63% og 100%. Kulturhussjefen m\u00e5 ved enhver anskaffelse i ethvert lokale vurdere under hvilken sats kostnaden skal plasseres. Ulike deler av samme lokale har ulike fordelingsn\u00f8kler.<\/p>\n
Det legges store ressurser i denne fordelingen. Offentlige kroner bevilget til kulturakt\u00f8rene g\u00e5r rett ut i merverdiavgift og konsulentbistand. Dagens kompliserte merverdiavgiftssystem f\u00f8rer til \u00f8kt administrativ byrde og \u00f8kt bruk av konsulentbistand for kulturakt\u00f8rene. Innf\u00f8ring av s\u00e5kalt kulturmoms ville uten tvil ha forenklet administrasjonen og f\u00f8rt til at st\u00f8rre del av dagens tilskudd til kulturakt\u00f8rene hadde g\u00e5tt til produksjon. La oss se p\u00e5 et eksempel:<\/p>\n
Da det st\u00f8rste konsertlokalet, R\u00f8keriet, ble oppgradert for 115 millioner for noen \u00e5r siden, utgjorde momskostnaden flere millioner kroner som m\u00e5tte dekkes inn av offentlig st\u00f8tte eller l\u00e5n. I dette lokalet vil innkj\u00f8p til utstyr p\u00e5 scenen ha 26% refusjon. Bardrift er helt avgiftspliktig, s\u00e5 utstyr til den gir 100% refusjon for moms. Hvis det skal kj\u00f8pes inn noe til rommet for \u00f8vrig, for eksempel vaskelys, gir det 63% refusjon. Toalettene har en egen fordelingsn\u00f8kkel p\u00e5 50%. Om man hadde brukt lokalet som galleri p\u00e5 dagtid, m\u00e5tte fordelingsn\u00f8kkelen til og med der blitt endret.<\/p>\n
Finansminister Vedum viste i svar til stortingsrepresentant Silje Hjemdal, etter at en sak om kulturmoms ble lagt fram for familie- og kulturkomiteen av en rekke kulturakt\u00f8rer i Bergen i 2022 til at \u00abDagens merverdiavgiftsregler p\u00e5 kulturomr\u00e5det er et resultat av omfattende vurderinger av de ulike hensynene som gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 omr\u00e5det, se s\u00e6rlig Prop. 119 LS (2009\u20132010) og Innst. 344 L (2009\u20132010). M\u00e5let om effektivitet, herunder \u00e5 begrense de administrative kostnadene, var sentralt i dette lovarbeidet\u00bb.<\/p>\n
Dette m\u00e5let kan man ikke si er oppn\u00e5dd. Videre sier han at \u00abDet er flere hensyn som ligger til grunn for at det i kultursektoren fortsatt er til dels omfattende unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten, og ogs\u00e5 ulike merverdiavgiftssatser. Jeg ser at b\u00e5de ulike satser og ikke minst unntakene fra merverdiavgiftsplikt, p\u00e5f\u00f8rer enkelte akt\u00f8rer administrativt merarbeid sammenliknet med om virksomhetene fullt ut var merverdiavgiftspliktige med \u00e9n sats. Dette gjelder ikke minst kulturhusene som stortingsrepresentanten Hjemdal har omtalt i sitt sp\u00f8rsm\u00e5l, da disse gjerne brukes til flere form\u00e5l b\u00e5de innenfor og utenfor merverdiavgiftssystemet.\u00bb Eksempelet med USF Verftet viser hvor omfattende merverdiavgiftsregnskapet kan v\u00e6re. La oss i tillegg vise til et eksempel p\u00e5 hvordan \u00abadministrativt merarbeid\u00bb utarter seg, og hvor ille konsekvensene kan bli:<\/p>\n
Ved etablering av et nytt kulturhus i Bergen gjorde PwC en vurdering og definerte en momsn\u00f8kkel til 91%, alts\u00e5 at 91% av den inng\u00e5ende merverdiavgiften ville v\u00e6re fradragsberettiget gitt en bestemt bruk. Huset besto av ulike virksomheter: servering (momspliktig), visuell kunst (med lav momssats) og musikk (unntatt moms), samt kontor- og m\u00f8tefasiliteter.<\/p>\n
Etter fire \u00e5rs drift ble momsn\u00f8kkelen etterpr\u00f8vd. I mellomtiden var det gjort investeringer for millioner i huset, finansiert av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune (n\u00e5 Vestland), Rom for kunst (n\u00e5 ARENA, Kulturr\u00e5det) og Musikkutstyrsordningen (n\u00e5 Kulturrom) – basert p\u00e5 bruken av huset ved oppstarten.<\/p>\n
Omsetningen gjenspeilet ikke aktiviteten, s\u00e5 det m\u00e5tte settes opp en redegj\u00f8relse for prosentvis bruk av hver kvadratmeter utenfor og innenfor mva-omr\u00e5det og tidsbruken av disse. Det innebar ogs\u00e5 at kontorplassene m\u00e5tte defineres, og gang- og fellesarealer m\u00e5tte regnes ut i forhold til hver bruker av disse. Noen av menneskene jobbet b\u00e5de med virksomhet innenfor og utenfor mva-omr\u00e5det, og fikk dermed en egen momsn\u00f8kkel som igjen m\u00e5tte beregnes inn i bruken av fellesareal. Personaltoalettet m\u00e5tte i tillegg beregnes i forhold til alle de som jobbet med arrangementsavvikling, og hvilken rolle de hadde p\u00e5 ulike typer arrangementer og \u00e5pningstider p\u00e5 de ulike arrangementene.<\/p>\n
Det hadde v\u00e6rt flere konserter i lokalene enn f\u00f8rst antatt, og momsn\u00f8kkelen m\u00e5tte nedjusteres. Dersom avviket var 10% eller mer i henhold til den gjeldende momsn\u00f8kkelen p\u00e5 91%, s\u00e5 ville det f\u00e5 tilbakevirkende kraft i forhold til momsrefusjon. Det innebar at dersom den nye momsn\u00f8kkelen ble lavere enn 82%, ville det gi et potensielt oppkrav p\u00e5 hundretusener for investeringene som allerede var gjort. Det ville veltet hele driften av huset.<\/p>\n
Kulturhuset klarte med et n\u00f8dskrik \u00e5 holde grensen p\u00e5 82%. Det innebar at alle innkj\u00f8p i de kommende \u00e5r ville ha en 9% \u00f8kt realkostnad, og med en omsetning p\u00e5 ca 5 millioner kroner utgjorde det en betydelig \u00f8kning i budsjettet. I tillegg fikk det f\u00f8lgende konsekvenser:
\n– Det var ikke mulig \u00e5 leie ut kontorplasser til noen som drev med aktivitet unntatt mva (for eksempel musikk eller scenekunst). Det satte stopper for en planlagt samlokalisering med en musikkfestival.
\n– Antall musikkarrangementer m\u00e5tte reduseres, evt. kompenseres med kommersielle arrangementer\/fester eller utstillinger.
\n– Offentlig finansiert teknisk utstyr for en scene 2 for musikk i gallerirommet m\u00e5tte utg\u00e5 og finansieringen omdisponeres.
\n– Galleriet m\u00e5tte innf\u00f8re nytt billettsystem p\u00e5 sine utstillinger, slik at de hadde dokumentasjon p\u00e5 at det faktisk var et tilbud som var \u00e5pent for publikum og var en del av \u00f8konomien i huset.<\/p>\n
Dette eksempelet viser hvor komplisert det er \u00e5 drive kulturvirksomhet med dagens merverdiavgiftslovgivning og dertil tilh\u00f8rende regelverk, men enda verre: eksempelet viser at dagens lovgivning forhindrer kunstneriske samarbeid og prosjekter.<\/p>\n
Forslag til tiltak som kan l\u00f8se utfordringene
\n\u2022\tAvgiftsbehandlingen er komplisert for akt\u00f8rer som omsetter billetter til avgiftsunntatte sceneopptredener, da de gjennomg\u00e5ende driver delt virksomhet med b\u00e5de avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning, hvor inng\u00e5ende merverdiavgift skj\u00f8nnsmessig m\u00e5 fordeles. Avgrensningsproblemer gj\u00f8r seg ogs\u00e5 gjeldende i tilfeller hvor akt\u00f8rene m\u00e5 ta stilling til om det omsettes avgiftsunntatte tjenester (eksempelvis billetter til konserter, guidetjenester, undervisningstjenester mv.) eller avgiftspliktige tjenester (eksempelvis billetter til museum og diskotek). Et komplisert regelverk \u00f8ker risikoen for feil og uriktig avgiftsbehandling som f\u00f8lge av misforst\u00e5elser.
\n\u2022\tEn lovendring hvor billetter til ulike former for musikk og scenekunst blir avgiftspliktig, og da fortrinnsvis med lav sats, vil inneb\u00e6re at de ovennevnte ulempene reduseres eller elimineres.
\n\u2022\tAvgiftsplikten vil i ingen eller liten grad medf\u00f8re \u00f8kt reell avgiftsbelastning for akt\u00f8rer innen kultursektoren, da en lovendring vil inneb\u00e6re at inng\u00e5ende merverdiavgift som normalt utgj\u00f8r 25% kan fradragsf\u00f8res, mot at det beregnes utg\u00e5ende merverdiavgift med lav sats.
\n\u2022\tEn lovendring vil medf\u00f8re at b\u00e5de kommunale og private kulturhus mv. vil kunne f\u00e5 fradragsrett etter merverdiavgiftsloven, og man vil dermed unng\u00e5 forskjellsbehandling mellom ulike akt\u00f8rer innen denne sektoren, samt de utfordringene kommunale kulturhus i dag har i forhold til konkurransebestemmelsen i kompensasjonsloven.
\n\u2022\tEn eventuell regelendring burde ikke omfatte artistenes vederlag for opptreden, innspillinger mv. Slikt vederlag vil dermed fremdeles v\u00e6re avgiftsunntatt.
\n\u2022\tDet b\u00f8r vurderes om frivillig registrering i Merverdiregisteret er mulig for kulturfeltet. En slik ordning kan reguleres slik at akt\u00f8rer som driver n\u00e6ringsvirksomhet og som overstiger kr. 50 000 i omsetning kan s\u00f8ke om frivillig registrering. Dette den samme frivillige ordningen som i dag finnes i eiendomsmarkedet, og alts\u00e5 noe Finansdepartementet er kjent med fra f\u00f8r.<\/p>\n
Dette \u00f8nsker vi skal tas til f\u00f8lge: utredningen er allerede p\u00e5 plass, og den utredningen anbefalte innf\u00f8ring av s\u00e5kalt kulturmoms: lav sats for merverdiavgift for kulturakt\u00f8rene. Dette vil v\u00e6re en viktig faktor for \u00e5 bedre situasjonen for kultursektoren. Med momsfradrag ville den totale refusjonen p\u00e5 merverdiavgift for staten bety lite, men for kulturakt\u00f8rene mye. Det er etter v\u00e5r mening ingen tvil om at innf\u00f8ring av kulturmoms ville ha gjort systemet mye enklere \u00e5 forholde seg til for alle parter, og ville spart kultursektoren for un\u00f8dig ressursbruk.<\/p>\n
Vedum avslutter sitt svar slik:
\nStortingsrepresentanten Hjemdal referer i sitt sp\u00f8rsm\u00e5l et utsagn om \u2018\u2026 offentlige tilskudd som tar en sving innom kulturfeltet f\u00f8r det g\u00e5r rett tilbake i statskassen som moms.\u2019. Jeg gj\u00f8r derfor oppmerksom p\u00e5 at merverdiavgiftsplikt for flere akt\u00f8rer p\u00e5 kulturomr\u00e5det inneb\u00e6rer \u00f8kte inntekter for dem, ved at den inng\u00e5ende merverdiavgiften de f\u00e5r fradragsf\u00f8rt overstiger den utg\u00e5ende avgiften. For eksempel ble det budsjettert med et provenytap p\u00e5 235 mill. kroner ved innf\u00f8ring av merverdiavgift for museene. Provenytapet for staten motsvares av en tilsvarende gevinst for museene. I h\u00f8ringen av Kulturmomsutvalget var det flere som p\u00e5pekte at en bred merverdiavgiftsplikt kan forsterke konkurransevridningene mellom de som mottar offentlig st\u00f8tte og private akt\u00f8rer som i liten grad mottar st\u00f8tte.<\/p>\n
Vi hadde gjerne sett en konsekvensutredning, slik det ble bedt om i 2012, for \u00e5 vise denne eventuelle konkurransevridningen, all den tid det i dag er forskjellsbehandling mellom ulike akt\u00f8rer som konkurrere om til dels de samme kundene. Vi \u00f8nsker at s\u00e5 mye som mulig at v\u00e5r omsetning skal g\u00e5 til produksjon. En innlemmelse av kulturn\u00e6ringene i merverdiavgiftsomr\u00e5det vil heller ikke endre p\u00e5 konkurransesituasjonen mellom dem som mottar og dem som ikke mottar offentlige tilskudd. Snarere tvert imot vil den bedre konkurransevilk\u00e5rene for alle i kulturn\u00e6ringen.<\/p>\n
Over 16 \u00e5r har g\u00e5tt siden Kulturmomsutvalget la frem sin 263 siders lange rapport, som til tross for at enstemmig innstilling til breddemodellen i praksis kun l\u00f8ftet museer, gallerier og st\u00f8rre idrettsarrangementer inn i avgiftsomr\u00e5det.<\/p>\n
Siden rapporten til Kulturmomsutvalget har mye forandret seg; blant annet er det kommet merverdiavgift p\u00e5 flere viktige komponenter som inng\u00e5r i kunst og kulturproduksjon, kanskje s\u00e6rlig i distriktene, som for eksempel reise og opphold.<\/p>\n
La oss ikke glemme at merverdiavgift er en sluttbrukeravgift. Kunst- og kulturprodusentene er ikke sluttbrukere, og vi mener det m\u00e5 kunne finnes gode l\u00f8sninger, forenklinger og frigitt merverdiavgift til samfunnets beste. Den intenderte st\u00f8tten som skal ligge i momsfritaket har blitt en ulempe.<\/p>\n
V\u00e5rt hoved\u00f8nske er at utredningens konklusjon n\u00e5 etterleves. For \u00e5 skjerme frivillig virksomhet og akt\u00f8rer som ikke \u00f8nsker innf\u00f8ring av avgiftsplikt p\u00e5 billettsalg eller artisthonorar st\u00f8tter vi arrang\u00f8rorganisasjonene Norske Kulturarrang\u00f8rer, Norsk Jazzforum og FolkOrgs forslag om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret p\u00e5 kulturomr\u00e5det.<\/p>\n
Vi trenger ikke en ny utredning, vi trenger en ny lovgiving som tar innover seg konkurransevridningen, ressursbruken og offentlige tilskudd som tar en sving innom musikkfeltet f\u00f8r det g\u00e5r rett tilbake i statskassen som moms. Det vil v\u00e6re en effektiv og veldig demokratisk m\u00e5te \u00e5 st\u00f8tte musikklivet p\u00e5.<\/p>\n
\u00d8yunn Viken, daglig leder Kultur Vest<\/p>\n