Innspill til NOU om musikkfeltet fra Tanja Orning og Christian Wallumr\u00f8d med innspill fra kolleger i Tanjas samtids-ensemble asamisimasa, Poing, komponist\/musiker Kristine Tj\u00f8gersen, samt enkelts\u00e5ende samtidsut\u00f8vere.<\/p>\n
Jeg er Tanja Orning, cellist, komponist, og ogs\u00e5 underviser og forsker. Siden jeg sa opp
\njobben i Stavanger symfoniorkester for 25 \u00e5r siden, har jeg v\u00e6rt aktiv som ut\u00f8ver og komponist og prosjektmaker i det frie feltet, med base i Oslo. Jeg har bl.a. spilt i Christian Wallumr\u00f8d ensemble, Kyberia duo og Ametri kvartetten, hovedprosjekter n\u00e5 er ensemblet asamsimasa, duo med Helga Myhr, duo med Ayumi Tanaka, duo med Christian Wallumr\u00f8d og andre impro-konstellasjoner, soloprosjektet Cellotronics (cello og elektronikk), og jeg arbeider mye tverrfaglig med dansere og kunstnere. I dag snakker jeg ogs\u00e5 p\u00e5 vegne av flere kolleger fra ensembler i det frie feltet som har bidratt inn med sine stemmer. Jeg har ogs\u00e5 flere \u00e5rs erfaring fra utvalgsarbeid i Kulturr\u00e5det.<\/p>\n
Christian Wallumr\u00f8d har jobbet som musiker og komponist siden 1992, og har gjort seg bemerket med sine mange, og sv\u00e6rt ulike, ensembleprosjekter, soloarbeid og plateutgivelser p\u00e5 ECM Records og Hubro Music. Han har hatt lange samarbeid med bl.a. Sidsel Endresen, Close Erase og Audun Kleive, og laget bestillingsverk for ulike kammerbesetninger, vokalensembler, dansekompani og orkester. Han har ogs\u00e5 deltatt i et stort antall band og adhoc konstellasjoner med bl.a. Susanne Sundf\u00f8r, Nils Petter Molv\u00e6r, Ricardo Villalobos & Max Loderbauer, Karl Seglem, Jim O\u2019Rourke, DJ Strangefruit, Elin Rosseland, Magda Mayas, Valkyrien, Oslo Sinfonietta, Kim Myhr, Ronny Le Tekr\u00f8. Wallumr\u00f8d har turnert og spilt p\u00e5 festivaler i de fleste europeiske land, samt USA, Canada, Libanon, Russland, Kina, Japan, Australia, New Zealand, Mexico, Peru. I 2013 fikk han Spellemannsprisen (samtid) for platen Outstairs.<\/p>\n
– De f\u00f8lgende 5 problemstillingene: er de viktigste for mine musikerkolleger i det frie feltet n\u00e5.<\/p>\n
1- Overordnet: \u00c5 arbeide for gode arbeidsbetingelser i det frie feltet, profesjonell honorering og forutsigbarhet. Her trengs en kalibrering i statlig finansiering ut fra de reelle tallene for musikere i det frie kontra det institusjonelle feltet.<\/p>\n
2 – \u00e5 styrke og bygge ut strukturene for samtidsmusikk i hele landet, med vekt p\u00e5 arrang\u00f8rer.<\/p>\n
3 -\u00c5 f\u00e5 en scene for samtidsmusikk i Oslo! (lik Riksscenen, Nasjonal jazzscene og Dansens hus).<\/p>\n
4 – \u00e5 opprette kommunale produksjons- og \u00f8velokaler til samtidsmusikk i de store byene<\/p>\n
5- \u00e5 styrke den offentlige debatten rundt samtidsmusikk.<\/p>\n
Hva fungerer i samtidsfeltet?
\nDet er et enormt engasjement, et stadig st\u00f8rre publikum (ofte utsolgte konserter!) og mange nye ensembler. Veldig mange dyktige musikere og komponister som arbeider i et yrende mangfoldig samtidsmusikkmilj\u00f8.<\/p>\n
Det som fungerer godt til tross for fokus p\u00e5 arbeidsmengde og frustrasjon rundt s\u00f8knadsskriving og rapportering, er at vi har et s\u00e5pass bredt oppbud av st\u00f8tteordninger! Det er tilskuddsordninger til kunst og kultur som gj\u00f8r at vi overlever.<\/p>\n
Statens kunstnerstipend er et av de viktigste virkemidlene i det profesjonelle, frie feltet. De stipendene er tillitserkl\u00e6ringer: En fagkomit\u00e9 sier at dette kunstnerskapet skal vi satse p\u00e5! En st\u00f8tte som ikke er prosjektbasert. For meg og flere av mine kolleger var det f\u00f8rste arbeidsstipendet for yngre kunstnere helt avgj\u00f8rende for at jeg er der jeg er idag.<\/p>\n
Det er sv\u00e6rt viktig at denne satsingen p\u00e5 kunstnerstipend fortsetter!<\/p>\n
Kulturr\u00e5det er jo utrolig viktig for oss. Tillit derfra ovenfor profesjonelle kunstnere er sv\u00e6rt viktig. Tillit til at vi gj\u00f8r maksimalt ut av som regel sm\u00e5 bevilgninger. Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at uten oss kunstnere, er det ikke noe kulturbyr\u00e5krati! Det er en \u00f8kende detaljstyring og ikke minst detaljrapportering som oppleves som overdrevet, og som vi tror egentlig ikke er instruert fra politisk hold? Det frie feltet f\u00e5r til s\u00e5 mye for s\u00e5 lite, vi tenker at Kulturdirektoratet burde instrueres om \u00e5 bruke mindre p\u00e5 byr\u00e5krati, og at tilskuddsmottakere m\u00e5 slippe s\u00e5 detaljert rapportering som det er n\u00e5. S\u00f8knadsskriving og ikke minst rapportering tar uforholdsmessig mye tid. Kravene om detaljer har eksplodert de siste \u00e5rene.<\/p>\n
St\u00f8tte til Ensembler (tidligere ensemblest\u00f8tte) er ogs\u00e5 et veldig viktig virkemiddel, og har jo hatt en viss grad av forutsigbarhet. Det trengs mer midler som settes av til langsiktig planlegging, alts\u00e5 st\u00f8tte som gis til flere \u00e5r av gangen. St\u00f8tten burde gjenspeile m\u00e5l om \u00f8kt aktivitet og vekst, v\u00e6re \u00e5pen for ulike typer formidlingsplattformer (b\u00e5de konserter, plateinnspillinger og andre ting). Det er rimelig at noen mister ensemblest\u00f8tte n\u00e5r aktivitetsniv\u00e5 ikke opprettholdes, men enda st\u00f8rre forutsigbarhet kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 opprettholde aktivitetsniv\u00e5.<\/p>\n
Hva fungerer ikke?
\nSamtidsmusikkfeltet har eksplodert de siste 25 \u00e5rene. Fra \u00e5 v\u00e6re noen ensembler og et knippe dedikerte ut\u00f8vere p\u00e5 90-tallet, er feltet n\u00e5 fullt av musikere som vier livet sitt til samtidsmusikk og eksperimentell musikk. Der samtidsmusikeren f\u00f8r oftest var klassisk utdannet, er det n\u00e5 et ekstremt mangfold av akt\u00f8rer i feltet. Det har v\u00e6rt en formidabel innvandring til feltet med str\u00e5lende integrering og tverrfaglig jubel, de har lekket inn fra andre sjangre: jazz, folkemusikk, lydkunst, st\u00f8ymusikk, elektronikk, indiepop og mer. Dette g\u00e5r selvsagt begge veier, men begrepet samtidsmusikk har endret seg og utvidet seg i stor grad, og f\u00e5tt et formidabelt tilfang av akt\u00f8rer, noe som b\u00f8r gjenspeile bevilgningene.<\/p>\n
Konsekvensen av denne eksplosjonen er at det skjer enormt mange spennende ting innenfor feltet. Det legges merke til internasjonalt. Utfordringen er at det ikke er et adekvat mottakerapparat p\u00e5 for den kunstneriske produksjonen.<\/p>\n
Mottakerapparat som i spillesteder, konsertarrang\u00f8rer, festivaler – alle strukturer som tilrettelegger for offentliggj\u00f8ring av samtidsmusikk, er sterkt underdimensjonert ift antall profesjonelle ut\u00f8vere. St\u00f8tteordninger er jo ideelt sett et \u00f8kosystem, man s\u00f8ker st\u00f8tte til komponering, \u00f8ving og turnering. Arrang\u00f8rleddet er en propp i systemet ift mengden produksjoner som n\u00e5 skapes.<\/p>\n
Med tanke p\u00e5 b\u00e6rekraft er det viktig med st\u00f8rre muligheter for \u00e5 arrangere turneer med konsertdatoer tett opptil hverandre i st\u00f8rre grad: at konsertarrang\u00f8rer samarbeider om \u00e5 ha flere konserter med samme ut\u00f8vere\/konsertprogram i samme geografiske n\u00e6rhet, slik at man sparer utgifter og reise. Dette skjer n\u00e5 i liten grad.<\/p>\n
En utbredt konsekvens av mangel p\u00e5 spillesteder som ikke har budsjett er at musikere sponser spillestedet. Hver gang man spiller p\u00e5 et sted som ikke betaler eller en festival som ikke dekker utgiftene, betyr det at st\u00f8tten til musikerne g\u00e5r til spillestedene. Det er akutt behov for mer m\u00e5lrettet arrang\u00f8rst\u00f8tte i samtidsfeltet.<\/p>\n
Hvis vi skal sammenligne samtidsfeltet og jazzfeltet som vi tenker er naturlig, har jazzfeltet mye sterkere strukturer, de har regionale jazzsentre, kompetansesentre, en nasjonal jazzscene, flere festivaler med sammenlagt oppsiktsvekkende st\u00f8rre bevilgninger enn til samtidsmusikken. Det er en sv\u00e6rt viktig oppgave \u00e5 styrke og bygge ut strukturene for samtidsmusikk i hele landet. \u00c5 bruke den eksisterende nasjonale strukturen i Ny musikk kan v\u00e6re et godt utgangspunkt. Ny musikk regionalt drives p\u00e5 frivillig basis til tross for at dette er den viktigste organisasjonen for samtidsmusikk i Norge. At det kun er Ny musikk sentralt, lokalisert i Oslo som er den ut\u00f8vende samtidsmusikkens eneste profesjonelle organisasjon, beviser en himmelstormende skjevhet i forhold til hva som produseres i feltet. Her m\u00e5 noe gj\u00f8res med strukturene for \u00e5 speile den store veksten og endringer i feltet de siste 30 \u00e5r.<\/p>\n
Det frie feltet sysselsetter sv\u00e6rt mange flere musikere enn institusjonene gj\u00f8r. Den offentlige st\u00f8tten som fordeles mellom institusjonene og det frie feltet b\u00f8r bli mer rettferdig fordelt, og ideelt sett speile det antall musikere som sysselsettes. Mangfoldet i det frie feltet er ogs\u00e5 veldig mye st\u00f8rre enn det er hos institusjonene.
\nVi trenger at ny norsk musikk blir spilt i orkestrene.<\/p>\n
Det frie feltet er kronisk underbetalt. Honorarene har knapt g\u00e5tt opp de siste 20 \u00e5rene (endel har faktisk g\u00e5tt ned!).Vi trenger et st\u00f8rre fokus p\u00e5 at musikere i det frie feltet f\u00e5r honorarer som faktisk betaler for jobben som blir gjort. Noe av problemet her ligger ogs\u00e5 i forholdet mellom Kulturdirektoratet og akt\u00f8rene i det frie feltet, som festivaler og konsertarrang\u00f8rer kontra musikerne (arbeidstakerne). Noen opplever at arrang\u00f8rer presser honorarer ned med kunnskap om at ensemblene har (ensemble)st\u00f8tte (i s\u00f8knad om denne st\u00f8tten budsjetteres det med honorarer utenom st\u00f8tten).<\/p>\n
Arbeidslokaler (\u00f8vingsrom, produksjonsrom, kontorlokaler, fremf\u00f8ringsrom) i alle st\u00f8rrelser og former har aldri v\u00e6rt prioritert for det frie feltet, og det er et stort behov for dette i dag og i fremtiden. Vi mangler et sted \u00e5 v\u00e6re, et sted \u00e5 ha konserter, et sted \u00e5 treffes, et sted vi kan bygge publikum og skape interesse for v\u00e5rt felt. Vi lever en nomadisk tilv\u00e6relse hvor alle st\u00f8ttepenger til \u00e5 skape kreativt arbeid g\u00e5r til husleie, ikke til kunstnerne eller muliggj\u00f8ring av \u00e5 skape den kunsten man \u00f8nsker. Det er en \u00f8kende tverrfaglighet innenfor samtidsmusikk- og kunst som det sjelden tas h\u00f8yde for i st\u00f8tteordningene. For sceniske arbeider g\u00e5r ofte store deler av st\u00f8tten bort i \u00e5 leie lokale. Ikke sjelden g\u00e5r st\u00f8tte til komponist for \u00e5 skrive musikken til \u00e5 leie lokale i stedet, og leien er bare for selve konsertdag og \u00e9n pr\u00f8vedag, noe som gj\u00f8re arbeidet veldig, veldig krevende. (Leien kan v\u00e6re s\u00e5 mye som 80 000 kr for 2 dager). Vi trenger et sted som muliggj\u00f8r satsning p\u00e5 v\u00e5rt arbeid. Vi trenger ogs\u00e5 lokaler til \u00e5 ha mere \u00abklassiske samtidskonserter\u00bb med en god akustikk.<\/p>\n
Det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 f\u00e5 en scene for samtidsmusikk i Oslo – Samtidsmusikkens hus, der det kan v\u00e6re konsertsaler og \u00f8velokaler i ulike st\u00f8rrelser. Vi mangler et sted \u00e5 v\u00e6re, et sted \u00e5 ha konserter, et sted \u00e5 treffes, et sted vi kan bygge publikum og skape interesse for v\u00e5rt felt.<\/p>\n
Det er viktig \u00e5 se forskjell p\u00e5 aktiviteter i det frie feltet og den store satsingen p\u00e5 kunstnerisk utviklingsarbeid (Artistic Research) i akademia. Det viktig \u00e5 understreke viktigheten av at det frie musikkfeltet ikke er en del av institusjoner med faste overf\u00f8ringer, som akademia, orkestre osv. men er prisgitt \u00f8remerkede bevilgninger. Prosjekter innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid b\u00f8r ikke v\u00e6re berettiget til \u00e5 s\u00f8ke tilskudd fra norske fond i konkurranse med prosjekter i det frie feltet. Dette skjer i stor utstrekning i dag.<\/p>\n
Samtidsmusikk har en stor samfunnsmessig betydning. Samtidige temaer og problemstillinger utforskes gjennom samtidsmusikken. P\u00e5 lik linje med samtidskunst- og litteratur, speiler musikken v\u00e5r tid og problematiserer hva musikk er og hva kunstneriske uttrykk kan v\u00e6re i dag. Dette rike, heterogene mangfoldet av uttrykk representerer nyskaping, kompleksitet og ideer som bidrar i samfunnet.<\/p>\n
Vi trenger ogs\u00e5 at flere skriver om samtidsmusikk i media – en st\u00f8rre offentlighet rundt kunsten v\u00e5r. Hvordan skal folk dannes og utdannes n\u00e5r musikk ikke finnes i skolen eller i media? Mer enn noen gang er det sterkt behov for \u00e5 diskutere og synliggj\u00f8re musikken som kunstform, noe som har egenvekt og betydning som uttrykksform; dette i kontrast til musikk som prim\u00e6rt en vare som skal selges i h\u00f8ye kvanta, og ivareta rollen som motstandsl\u00f8s underholdning.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 at den mere kommersielle kunstscenen alltid n\u00e6rer seg av det eksperimentelle feltet og de smalere sjangere.<\/p>\n
Ett sp\u00f8rsm\u00e5l som kom under NOU-samlingen i Bergen var: Hva er n\u00e6ringspotensialet for samtidsmusikk? All aktivitet og alle prosjekter innenfor samtidsmusikkscenen genererer og bidrar til \u00f8konomien i form av reisevirksomhet, hotellovernattinger, leie av diverse tjenester som lyd, lys, backline, husleie, catering, og selvsagt billettinntekter ved visninger.<\/p>\n
Norge har et unikt samtidsmusikkmilj\u00f8 som stadig utvikler seg og f\u00e5r nye avleggere i mange byer. Dette feltets raske og store vekst fordrer at infrastruktur som \u00f8ve- og konsertlokaler og et profesjonalisert arrang\u00f8rnettverk blir bygget ut. Feltet har dessverre ikke v\u00e6rt gode til \u00e5 organisere seg slik for eksempel jazzfeltet har. De som har v\u00e6rt flinke i samtidsfeltet er komponistene. De har forent seg, alltid arbeidet politisk og bygget gode strukturer for sin virksomhet. Ut\u00f8verne i samtidsfeltet har ikke v\u00e6rt flinke til \u00e5 organisere seg, her har feltet en jobb \u00e5 gj\u00f8re – ut\u00f8verfeltet har, utenom Ny musikk, v\u00e6rt spredt og individualisert. En st\u00f8rre satsing p\u00e5 det eksisterende Ny musikknettverket kan gi feltet hardt tiltrengte samlingspunkter og kompetanse og ressurser til \u00e5 f\u00e5 kunsten enda mer direkte ut til folket.<\/p>\n