{"id":9,"date":"2023-09-28T08:23:58","date_gmt":"2023-09-28T06:23:58","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/?page_id=9"},"modified":"2023-10-08T21:35:31","modified_gmt":"2023-10-08T19:35:31","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n

MANDAT \u2013 STRAFFERETTSLIGE OG STRAFFEPROSESSUELLE SIDER VED FOREBYGGINGS- OG BEHANDLINGSREFORMEN FOR RUSFELTET<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Bakgrunnen for oppdraget<\/strong>
    Regjeringen Solberg foreslo i Prop. 92 L (2020\u20132021) \u00e5 oppheve straffansvaret for bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Proposisjonen ble fremmet 19. februar 2021 og fulgte opp Rusreformutvalgets utredning NOU 2019: 26 Rusreform \u2013 fra straff til hjelp. Ved stortingsbehandlingen fikk forslaget om avkriminalisering av erverv, bruk og innehav av mindre mengder narkotika ikke tilslutning fra flertallet, se Innst. 612 L (2020\u20132021). Det ble likevel vedtatt flere lovendringer av betydning. Blant annet ble helse- og omsorgstjenesteloven endret slik at kommunene p\u00e5legges \u00e5 ha en r\u00e5dgivende enhet for russaker. Videre ble straffeloven endret slik at det ved avgj\u00f8relsen av en straffesak kan fastsettes s\u00e6rvilk\u00e5r om oppm\u00f8te for en slik r\u00e5dgivningsenhet ved ileggelse av betinget bot eller fengsel, forutsatt at domfellelsen gjelder bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Straffeprosessloven ble endret tilsvarende slik at oppm\u00f8te for r\u00e5dgivningsenheten kan settes som vilk\u00e5r for en p\u00e5taleunnlatelse. De nevnte lovendringene tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2022.

    Ved stortingsbehandlingen ble det ogs\u00e5 fattet flere anmodningsvedtak til regjeringen. Blant annet ble regjeringen i vedtak 3. juni 2021 nr. 1114 bedt om \u00e5 \u00abforesl\u00e5 lovendringer som s\u00f8rger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd p\u00e5 legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder ogs\u00e5 foresl\u00e5 avb\u00f8tende tiltak for konsekvenser av endringer i lov\u00bb. Bakgrunnen for vedtaket var at fengselsstraff i liten grad id\u00f8mmes i bruk- og besittelsessaker i dag, og at en slik endring vil bringe loven i samsvar med gjeldende rettstilstand, jf. Innst. 612 (2020\u20132021). Anmodningen om \u00e5 vurdere \u00abavb\u00f8tende tiltak\u00bb har sammenheng med at flere aktuelle tvangsmidler, herunder personransaking, forutsetter en straffetrussel om fengselsstraff.

    Rusreformutvalgets utredning, departementets lovforslag og stortingsbehandlingen skapte oppmerksomhet og diskusjon om politiets praktisering av straffeprosesslovens regler om tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Dette ledet til at Riksadvokaten i brev 9. april 2021 kom med presiserende direktiver om adgangen til \u00e5 benytte straffeprosessuelle tvangsmidler som ransaking og kroppslig unders\u00f8kelse.

    V\u00e5ren 2022 avsa H\u00f8yesterett dom i tre saker om straffutm\u00e5ling for rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk. H\u00f8yesterett tok utgangspunkt i at Stortinget ved behandlingen av Prop. 92 L (2020\u20132021) enstemmig ga uttrykk for at det er lite hensiktsmessig \u00e5 straffe rusavhengige for slike overtredelser. I dommene la H\u00f8yesterett blant annet til grunn at rusavhengiges befatning med inntil fem gram heroin, amfetamin og kokain til egen bruk heretter i alminnelighet skal f\u00f8re til
    straffutm\u00e5lingsfrafall, jf. straffeloven \u00a7 61. P\u00e5 bakgrunn av dommene fastsatte Riksadvokaten 13. mai 2022 retningslinjer til p\u00e5talemyndigheten om behandlingen av saker som gjelder rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk. Det fremg\u00e5r blant annet av retningslinjene at forhold som gjelder en rusavhengigs bruk av narkotika, eller erverv, besittelse eller oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk, skal avgj\u00f8res med ubetinget p\u00e5taleunnlatelse etter straffeprosessloven \u00a7 69. Videre inneb\u00e6rer retningslinjene en innskrenkning i adgangen til \u00e5 benytte straffeprosessuelle tvangsmidler overfor rusavhengige som kun mistenkes for befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

    Den beskrevne rettsutviklingen har f\u00f8rt til at s\u00e6rlig f\u00f8rstelinjen i politiet har gitt uttrykk for at det hersker usikkerhet om hvordan regelverket for bruk av tvangsmidler skal praktiseres i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Det har ogs\u00e5 blitt argumentert for at det med gjeldende rettstilstand er krevende \u00e5 avdekke rusmiddelbruk blant unge, og at politiet dermed ikke har gode nok muligheter for \u00e5 sette inn tiltak for \u00e5 motvirke slik rusmiddelbruk. Andre akt\u00f8rer har vist til at H\u00f8yesteretts avgj\u00f8relser ikke avklarer hvem som skal anses som rusavhengig, og hvordan dette skal avgj\u00f8res, se blant annet rapporten \u00abRus og menneskerettigheter\u00bb fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som ble publisert 21. september 2022.

    Regjeringen har besluttet at det skal gjennomf\u00f8res en helhetlig forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. M\u00e5lsettingen er \u00e5 styrke kvaliteten i behandlingen og oppf\u00f8lgingen av mennesker med rusproblemer. En sentral del av reformen er en mer lempelig strafferettslig tiln\u00e6rming overfor rusavhengige. I regjeringens politiske plattform, Hurdalsplattformen, er det sl\u00e5tt fast at regjeringen vil \u00abutrede og fremme forslag til n\u00f8dvendige endringer i lovverket som sikrer at bruk og besittelse av mindre brukerdoser for rusavhengige m\u00f8tes med god helsehjelp og oppf\u00f8lging istedenfor straffereaksjoner\u00bb. Som en del av reformen vil regjeringen blant annet vurdere n\u00e6rmere grensen for hvem som skal anses som rusavhengige. Regjeringen \u00f8nsker imidlertid ikke en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

    Videre er regjeringen opptatt av \u00e5 sikre at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for \u00e5 kunne avdekke og motvirke bruk og tilh\u00f8rende befatning med narkotika blant unge. Bruk av narkotika kan ha alvorlige helseskadelige konsekvenser og har negative virkninger b\u00e5de for p\u00e5r\u00f8rende og for samfunnet. Det er ogs\u00e5 viktig at politiet har egnede virkemidler for \u00e5 kunne avdekke og etterforske innf\u00f8rsel og salg av st\u00f8rre mengder narkotika og til \u00e5 kunne avdekke bakmenn, for \u00e5 bekjempe organisert kriminalitet og den kriminelle \u00f8konomien. Samtidig er regjeringen opptatt av at borgernes rettssikkerhet er ivaretatt ved politiets bruk av tvangsmidler. Forutsigbarhet om rammene for politiets tvangsmiddelbruk er viktig
    ikke bare for politiet, men ogs\u00e5 for samfunnet som s\u00e5dan og ikke minst ber\u00f8rte personer.

    Regjeringens forebyggings- og behandlingsreform skal forankres i en stortingsmelding som etter planen skal legges frem i begynnelsen av 2024. Behovet for lovendringer p\u00e5 ulike omr\u00e5der vil vurderes som ledd i reformen. Departementet mener det er hensiktsmessig at et uavhengig utvalg ser n\u00e6rmere p\u00e5 utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle sp\u00f8rsm\u00e5l i tilknytning til reformarbeidet. Resultatet av utredningen vil gi et viktig bidrag til det videre arbeidet og gi grunnlag for \u00e5 foresl\u00e5 eventuelle lovendringer p\u00e5 feltet.
    <\/li>\n\n\n\n
  2. N\u00e6rmere om oppdraget<\/strong>
    Overordnede rammer for oppdraget<\/em>
    Utvalget skal ta utgangspunkt i at bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal v\u00e6re straffbart, og at dette ogs\u00e5 skal gjelde personer som anses som rusavhengige. Dette inneb\u00e6rer at utvalget ikke skal dr\u00f8fte sp\u00f8rsm\u00e5let om en fullstendig eller delvis avkriminalisering av bruk og tilh\u00f8rende befatning med narkotika. Utvalget skal imidlertid legge til grunn at rusavhengige i alminnelighet ikke skal ilegges f\u00f8lbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, i tr\u00e5d med intensjonen i Hurdalsplattformen. Regjeringens m\u00e5l er at disse skal m\u00f8tes med helsehjelp istedenfor straff.

    Lovregulering av en ordning med straffutm\u00e5lingsfrafall overfor rusavhengige<\/em>
    Utvalget skal utrede og foresl\u00e5 en lovregulering av utgangspunktet om at rusavhengige normalt skal m\u00f8tes med straffutm\u00e5lingsfrafall eller ubetinget p\u00e5taleunnlatelse i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Utvalget skal vurdere hvordan den n\u00e6rmere avgrensningen mest hensiktsmessig kan bidra til regjeringens m\u00e5l om at disse personene skal m\u00f8tes med helsehjelp istedenfor straff.

    Utvalget skal utrede f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:

    – Den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig<\/em>. Utvalget skal s\u00e5 langt som mulig foresl\u00e5 et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengig, som ogs\u00e5 kan v\u00e6re operativt for politiets f\u00f8rstelinje.

    – Strafferettslig tiln\u00e6rming til personer med begynnende rusavhengighet<\/em>. Utvalget skal vurdere om det er hensiktsmessig med en n\u00e6rmere gradering av avhengighet i den strafferettslige tiln\u00e6rmingen til saker om bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, og skal uansett foresl\u00e5 et rettslig innhold av begynnende avhengighet og tung rusavhengighet.

    – Beviskrav og bevisvurdering<\/em>. Utvalget skal vurdere hvilket beviskrav som b\u00f8r gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig, og hvordan bevisvurderingen skal operasjonaliseres.

    – Mistenktes vern mot selvinkriminering. <\/em>Utvalget skal utrede hvordan man skal sikre at vernet mot selvinkriminering, jf. blant annet Grunnloven \u00a7 95 og EMK artikkel 6, ivaretas n\u00e5r klassifiseringen som rusavhengig f\u00e5r betydning for reaksjonsfastsettelsen.

    – Hvilke mengder narkotika som skal anses \u00e5 v\u00e6re til egen bruk (terskelverdier)<\/em>. I HR-2022-731-A tar H\u00f8yesterett utgangspunkt i at det er et bevissp\u00f8rsm\u00e5l om en mengde narkotika er til egen bruk, samtidig som de terskelverdiene som var foresl\u00e5tt i Prop. 92 L (2020\u20132021), utgj\u00f8r et \u00abnaturlig utgangspunkt for vurderingen av hvor en veiledende grense b\u00f8r ligge\u00bb. I lys av at de lovendringene som beskrives i Hurdalsplattformen, gjelder bruk og besittelse av \u00abmindre brukerdoser\u00bb, skal utvalget vurdere om det er grunn til \u00e5 innf\u00f8re lavere terskelverdier, og uansett utforme et forslag til hvordan lavere terskelverdier kan innf\u00f8res. Utvalget skal ogs\u00e5 vurdere hvilke andre momenter som kan v\u00e6re relevante \u00e5 legge vekt p\u00e5 ved avgrensningen av om narkotika er ment til \u00abegen bruk\u00bb, sammen med eller i stedet for n\u00e6rmere angitte terskelverdier, for eksempel spredningsfare eller konkrete holdepunkter for at stoffet ikke er til egen bruk.

    – Den praktiske h\u00e5ndhevingen av et slikt reaksjonsregime.<\/em> Utvalget skal utrede hvilke utfordringer som kan oppst\u00e5 n\u00e5r klassifiseringen som rusavhengig og eventuelle andre grader av avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet. Utvalget skal vurdere hvordan disse utfordringene kan im\u00f8tekommes p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te.

    Utvalget skal synliggj\u00f8re implikasjoner for politiets tvangsmiddelbruk av eventuelle foresl\u00e5tte endringer i det strafferettslige sporet, og ogs\u00e5 foresl\u00e5 avb\u00f8tende tiltak om det er hensiktsmessig.

    Dersom utvalget finner grunn til det, kan utvalget i tillegg foresl\u00e5 alternative rettslige reguleringer som sikrer at rusavhengige ikke m\u00f8tes med f\u00f8lbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

    Straffeprosessuelle tvangsmidler<\/em>
    Utvalget skal vurdere om det etter gjeldende rett er tilstrekkelig klare rammer for politiets tvangsmiddelbruk i saker som gjelder bruk av og befatning med narkotika til egen bruk, og eventuelt fremme forslag om hvordan politiet og andre kan sikres mer forutberegnelighet p\u00e5 omr\u00e5det. Herunder skal utvalget vurdere hvilke
    utfordringer som kan oppst\u00e5 n\u00e5r klassifiseringen som rusavhengig og eventuelle andre grader av avhengighet tillegges rettslig betydning i det straffeprosessuelle sporet, i kombinasjon med gjeldende bevisregler. Utvalget skal vurdere hvordan disse utfordringene kan im\u00f8tekommes p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te.

    Videre skal utvalget utrede om politiet kan og b\u00f8r gis tilgang til ogs\u00e5 andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett i saker som gjelder bruk av og befatning med narkotika til egen bruk der det eventuelt kan bidra til regjeringens m\u00e5l med reformen.

    I lys av de praktiske utfordringene for politiet med \u00e5 trekke grensen mellom ulike grader av avhengighet ved vurderingen av bruk av tvangsmidler, skal utvalget vurdere om den konkrete straffereaksjonen mistenkte risikerer, m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for utfallet av forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven \u00a7 170 a, eller om det rettslig sett er mulig \u00e5 ha en bredere tiln\u00e6rming. Blant annet skal utvalget utrede om det i forholdsmessighetsvurderingen i st\u00f8rre grad kan legges vekt p\u00e5 at bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem, og at beslag og tilintetgj\u00f8ring av narkotika er viktig for \u00e5 hindre spredning av stoffer med skadepotensial og til \u00e5 motvirke bruk og ettersp\u00f8rsel. Utvalget skal ogs\u00e5 vurdere om det i st\u00f8rre grad kan tas hensyn til det praktiske behovet politiet kan ha for \u00e5 avdekke om en rusavhengig har befatning med narkotika utover slike mengder som anses \u00e5 v\u00e6re til egen bruk.

    Videre skal utvalget utrede om de straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til r\u00e5dighet i dag, er egnet til effektivt \u00e5 kunne avdekke narkotikabruk hos unge, og dr\u00f8fte og begrunne hvilke konkrete virkemidler politiet eventuelt har behov for. Utvalget skal legge vekt p\u00e5 at avdekking er viktig for \u00e5 motvirke narkotikabruk og kunne intervenere tidlig, og for muligheten til \u00e5 kunne ta i bruk alternative straffereaksjoner som oppm\u00f8teplikt for de nylig etablerte r\u00e5dgivende enhetene for russaker.

    En viktig oppgave for politiet er \u00e5 avdekke og bekjempe alvorlig narkotikakriminalitet, herunder produksjon, innf\u00f8rsel og omsetning av narkotika, og \u00e5 straffeforf\u00f8lge bakmenn. Utvalget skal dr\u00f8fte hvilken betydning avdekking og etterforskning av saker om bruk av og befatning med narkotika til egen bruk, herunder bruk av tvangsmidler i slike saker, har for muligheten til \u00e5 avdekke mer alvorlig narkotikakriminalitet.

    Dersom utvalget mener at det b\u00f8r \u00e5pnes for bruk av tvangsmidler utover det som er gjeldende rett, skal utvalget dr\u00f8fte hvilke lovendringer som kan v\u00e6re aktuelle, og komme med konkrete og begrunnede forslag til lovendringer. Utvalget skal gi en s\u00e6rskilt omtale av hvordan hensynet til brukernes rettssikkerhet vil ivaretas med eventuelle nye forslag. Forslagene m\u00e5 vurderes opp mot og v\u00e6re i samsvar med de menneskerettslige krav som f\u00f8lger av blant annet Grunnloven og den europeiske
    menneskerettskonvensjonen (EMK), herunder Grunnloven \u00a7 102 og EMK artikkel 8 om retten til privatliv.

    Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021 nr. 1114<\/em>
    Utvalget skal utarbeide forslag til lovendringer som inneb\u00e6rer at fengselsstraff avvikles som straffereaksjon for bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven \u00a7 24 f\u00f8rste ledd, jf. \u00a7 31 andre ledd, i tr\u00e5d med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021 nr. 1114. Utvalget skal ogs\u00e5 vurdere om bruk og besittelse av dopingmidler, jf. legemiddelloven \u00a7 24 a f\u00f8rste ledd, b\u00f8r omfattes av forslaget til lovendringer. Videre skal utvalget identifisere og foresl\u00e5 tiltak for \u00e5 avb\u00f8te konsekvensene av \u00e5 fjerne fengselsstraff som straffereaksjon i disse sakene. Utvalget skal blant annet dr\u00f8fte om det i bruk- og besittelsessaker fortsatt b\u00f8r v\u00e6re adgang til ransaking av person i medhold av straffeprosessloven \u00a7 195.
    <\/li>\n\n\n\n
  3. Utredningsoppdraget for \u00f8vrig<\/strong>
    Forslag til lovendringer skal utarbeides i samsvar med Justis- og beredskapsdepartementets veileder \u00abLovteknikk og lovforberedelse\u00bb. Utredningen skal f\u00f8lge kravene i utredningsinstruksen.
    Som ledd i arbeidet skal utvalget se hen til annet relevant utredningsarbeid, blant annet rapporten \u00abRus og menneskerettigheter\u00bb utarbeidet av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Utvalget b\u00f8r ogs\u00e5 se hen til reguleringer i og erfaringer fra andre land det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med.
    Utvalget skal innhente kunnskap og kompetanse p\u00e5 sentrale omr\u00e5der fra relevante fagmilj\u00f8er og organisasjoner.
    Departementet kan supplere og presisere mandatet dersom det anses hensiktsmessig. Utvalget skal ta kontakt med departementet for avklaring dersom det mener det er n\u00f8dvendig eller \u00f8nskelig \u00e5 endre eller supplere mandatet.
    Utvalget skal avgi sin utredning i form av en NOU innen 12 m\u00e5neder etter oppstart av arbeidet. Dersom utvalget anser det hensiktsmessig, kan det orientere departementet om sine forel\u00f8pige konklusjoner og forslag innen 31. desember 2023.
    <\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    MANDAT \u2013 STRAFFERETTSLIGE OG STRAFFEPROSESSUELLE SIDER VED FOREBYGGINGS- OG BEHANDLINGSREFORMEN FOR RUSFELTET<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-9","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":46,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions\/46"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}