Det s\u00e5kalte \u00abRush\u00e5ndhevingsutvalget\u00bb best\u00e5ende av tre jurister ble satt ned av Justisdepartementet 11. mai 2023.<\/p>\n
Dette utvalget b\u00f8r legge ned sitt arbeid, av tre grunner: For det f\u00f8rste er mandatet selvmotsigende. For det andre har jurister blitt satt til \u00e5 utrede en rekke problemstillinger som ligger til dels langt utenfor deres fagomr\u00e5de. For det tredje er mandatet basert p\u00e5 udokumenterte og til dels feilaktige forutsetninger.<\/p>\n
Selvmotsigende mandat<\/p>\n
I mandatet heter det: \u00abBlant annet skal utvalget utrede om det i forholdsmessighetsvurderingen i st\u00f8rre grad kan legges vekt p\u00e5 at bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem (\u2026)\u00bb. Videre heter det at \u00abForslagene m\u00e5 vurderes opp mot og v\u00e6re i samsvar med de menneskerettslige krav som f\u00f8lger av blant annet Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), herunder Grunnloven \u00a7 102 og EMK artikkel 8 om retten til privatliv.\u00bb<\/p>\n
Straff er samfunnets strengeste sanksjon mot borgerne og det skal v\u00e6re siste utvei n\u00e5r ingen andre virkemidler kan brukes for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let med straffen (jfr. Ot.prp. nr. 90 2003-4). Det ligger derfor i sakens natur at alt som straffes utgj\u00f8r \u00abet stort samfunnsproblem\u00bb.<\/p>\n
Det er ingen bestemmelser i Grunnloven og EMK som sl\u00e5r fast at forholdsmessighetsvurderingen kan fravikes hvis noe oppfattes som et \u00abstort samfunnsproblem\u00bb. Tvangsmidler som ikke er forholdsmessige vil derfor fortsatt v\u00e6re ikke forholdsmessige og i strid med EMK og Straffeprosessloven \u00a7170 uansett hvor stort samfunnsproblem Justisdepartementet mener bruk av andre rusmidler enn alkohol er.<\/p>\n
Om man tar tanken p\u00e5 alvor om at man kan omg\u00e5 bestemmelser om forholdsmessighet ved \u00e5 definere noe som et \u00abstort samfunnsproblem\u00bb, ville det regjert fullstendig vilk\u00e5rlighet i bruken av tvangsmidler p\u00e5 tvers av lovbrudd. Heldigvis finnes det menneskerettslige skranker mot en slik praksis.<\/p>\n
Hvor stort samfunnsproblem noe regnes som, gjenspeiles i straffeniv\u00e5et. Paradoksalt nok best\u00e5r en annen del av utvalgets mandat \u00e5 f\u00f8lge opp Stortingets vedtak om bortfall av fengselsstraff for bruk og besittelse av stoffer som i dag er illegale etter legemiddelloven \u00a7 24 f\u00f8rste ledd, jf. \u00a7 31 andre ledd. Dette er et signal om at lovgiver anser denne forseelsen som mindre alvorlig enn tidligere.<\/p>\n
Om politisk ledelse i Justisdepartementet mener bruk av stoffer som i dag er illegale er et st\u00f8rre samfunnsproblem enn lovgiver gjorde i 2021, b\u00f8r det fremmes forslag til Stortinget om \u00e5 gjeninnf\u00f8re en praksis med fengselsstraff, slik at de ekstraordin\u00e6re tvangsmidlene som \u00f8nskes innf\u00f8rt er hjemlet i lov.<\/p>\n
\u00c5 instruere et utvalg til b\u00e5de \u00e5 foresl\u00e5 lovtekst for bortfall av fengselsstraff og \u00e5 legitimere mer inngripende tvangsmidler og \u00e5 levere en innstilling som er i tr\u00e5d med lovverk og konvensjoner som regulerer tvangsmiddelbruk overfor borgerne er mildt sagt en umulig \u00f8velse.<\/p>\n
Manglende kompetanse<\/p>\n
Utvalget er bedt om \u00e5 g\u00e5 inn i kompliserte problemstillinger av helsefaglig og kriminologisk natur.<\/p>\n
Det f\u00f8rste gjelder en rettslig avgrensning av begrepene \u00abrusavhengig\u00bb (sic) og \u00abbegynnende rusavhengighet\u00bb. Disse definisjonene skal v\u00e6re operative for politiets f\u00f8rstelinje. Et annet sted i mandatet brukes begrepene \u00abbegynnende avhengighet\u00bb og \u00abtung rusavhengighet\u00bb.<\/p>\n
\u00abRusavhengighet\u00bb, eller for \u00e5 bruke korrekt terminologi, rusmiddelavhengighet, er en kompleks diagnose som bare helsepersonell kan stille. Det er ikke en kronisk sykdom man enten har eller ikke har; man kan ha gode og d\u00e5rlige perioder. Konsekvensene av avhengighet varierer enormt; man kan v\u00e6re avhengig av rusmidler som har stort (f.eks. opiater eller alkohol), lite (f. eks. snus) eller minimalt skadepotensial (f.eks. kaffe). Grad og type avhengighet varierer ogs\u00e5 sterkt mellom rusmidler; noen gir prim\u00e6rt psykisk avhengighet (f.eks. cannabis), mens andre gir sterke og potensielt livstruende fysiske reaksjoner ved seponering (f.eks. alkohol og benzodiazepiner). Noen rusmidler som i dag er illegale gir ikke avhengighet i det hele tatt (f.eks. psykedelia).<\/p>\n
I tillegg til \u00e5 navigere i denne kompleksiteten, skal alts\u00e5 juristene i utvalget skille ut en ny gruppe som har \u00abbegynnende rusavhengighet (sic)\u00bb.<\/p>\n
Som Stiftelsen Tyrili skriver i sitt innspill: \u00abSelv ut fra et rusfaglig st\u00e5sted med spesialistkompetanse er en slik vurdering vanskelig, og det virker lite hensiktsmessig at politiet skal st\u00e5 for en slik vurdering.\u00bb<\/p>\n
Utvalget avkreves her \u00e5 utvikle et regelverk basert p\u00e5 en reduksjonistisk tiln\u00e6rming p\u00e5 et fagfelt de ikke har noen kompetanse p\u00e5. Det er verken helseforskere, helsepersonell eller brukerrepresentanter i utvalget.<\/p>\n
Videre er det umulig \u00e5 se for seg en definisjon som er mulig for politiets f\u00f8rstelinje \u00e5 anvende, med mindre rusmiddelavhengige b\u00e6rer p\u00e5 seg synlige symboler som tilkjennegir avhengighet. Man m\u00e5 legge til grunn at utvalget ikke er villig til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt.<\/p>\n
En annen problemstilling juristene i utvalget bes \u00e5 ta stilling til, er av kriminologisk art og krever forskningskompetanse innen dette eller tilliggende fag: \u00abUtvalget skal dr\u00f8fte hvilken betydning avdekking og etterforskning av saker om bruk av og befatning med narkotika til egen bruk, herunder bruk av tvangsmidler i slike saker, har for muligheten til \u00e5 avdekke mer alvorlig narkotikakriminalitet.\u00bb<\/p>\n
Dette er et komplisert, empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Det finnes i dag noks\u00e5 lite forskning p\u00e5 sammenhengen mellom politiinnsats p\u00e5 gateniv\u00e5 og avdekking av alvorlig narkotikakriminalitet, trolig fordi f\u00e5 demokratiske land utenfor Skandinavia har en like inngripende, ytterligg\u00e5ende praksis overfor brukere av illegale rusmidler som vi har hatt og dette derfor ikke er en relevant problemstilling.<\/p>\n
\u00c9n tilgjengelig datakilde ville v\u00e6re \u00e5 sammenlikne Norge og Sverige, som p\u00e5 mange m\u00e5ter utgj\u00f8r et s\u00e5kalt \u00abnaturlig eksperiment\u00bb; det er to sv\u00e6rt sammenliknbare land som for ti \u00e5r siden befant seg i omtrent samme situasjon med hensyn til politiinnsats mot brukere av rusmidler som i dag er illegale. Imidlertid har de de siste ti \u00e5rene g\u00e5tt i motsatt retning: I Sverige har man intensivert politiinnsatsen overfor brukere \u00e5r for \u00e5r og tallet p\u00e5 sm\u00e5 narkotikasaker har g\u00e5tt betydelig oppover, fra i overkant av 20.000 saker rundt 2010-2015 til 30.000 i 2020-21. I Norge har slike saker blitt lavere prioritert siden 2016 og tallene p\u00e5 etterforskede narkotikalovbrudd har g\u00e5tt betydelig nedover (fra i overkant av 20.000 f\u00f8r 2016 til 10.000 i 2021.<\/p>\n
Hvis teorien om at tvangsmidler overfor brukere av illegale stoffer f\u00f8rer til avsl\u00f8ring av grove narkotikasaker stemmer, burde dermed tallet p\u00e5 grove narkotikasaker \u00f8ke betydelig i Sverige og synke tilsvarende betydelig i Norge.
\nDette er ikke tilfelle. I Sverige har tallet pendlet mellom 200 og 400 saker i \u00e5ret siden 1970-tallet og det er ingen tydelig trend (som beskrevet av professor Bj\u00f6rn Johnson i dette innlegget: https:\/\/www.expressen.se\/debatt\/den-svenska-politiken–mot-narkotika-ar-galen\/)). I Norge har tallet p\u00e5 etterforskede grove narkotikasaker knapt endret seg etter at sm\u00e5 narkotikasaker ble nedprioritert, fra 1079 i snitt i perioden 2011-15 til 942 i perioden mellom 2016 og 2021 (SSB).<\/p>\n
Tallet p\u00e5 grove narkotikasaker er alts\u00e5 noks\u00e5 stabilt b\u00e5de i Norge og Sverige, mens politiinnsatser mot brukere p\u00e5 gateniv\u00e5 har \u00f8kt kraftig i Sverige og blitt kraftig redusert i Norge. N\u00e5r det er ikke er noen sammenheng mellom de to, indikerer det sterkt at tvangsmidler mot brukere har n\u00e6r null kausal effekt p\u00e5 \u00e5 avsl\u00f8re grove narkotikasaker.<\/p>\n
\u00c5 kartlegge dette sp\u00f8rsm\u00e5let med en tilstrekkelig presisjon, vil imidlertid kreve sofistikerte analyser og betydelig empirisk arbeid. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som roper p\u00e5 forskning fra kriminologer og sosiologer, ikke dr\u00f8fting fra jurister.<\/p>\n
Udokumenterte og feilaktige forutsetninger<\/p>\n
Et annet sted i mandatet bes utvalget simpelthen \u00e5 legge til grunn at \u00abbeslag og tilintetgj\u00f8ring av narkotika er viktig for \u00e5 hindre spredning av stoffer med skadepotensial og til \u00e5 motvirke bruk og ettersp\u00f8rsel\u00bb. Dette er en del av begrunnelsen for at utvalget skal vurdere \u00e5 se bort fra prinsippet om forholdsmessighet i bruk av tvangsmidler for akkurat denne forseelsen.<\/p>\n
Dette er ogs\u00e5 i h\u00f8yeste grad et empirisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Store beslag av ett stoff kan gj\u00f8re at bruken kanaliseres over p\u00e5 andre stoffer med st\u00f8rre skadepotensial, f.eks. syntetiske varianter. Da det ble heroint\u00f8rke i Estland, eksploderte for eksempel bruken av fentanyl med p\u00e5f\u00f8lgende overdosed\u00f8dsfall (https:\/\/www.erlik.no\/advarer-norge-etter-eksplosjon-i-overdosedodsfall\/). At beslag av illegale stoffer skal ha noen p\u00e5virkning p\u00e5 ettersp\u00f8rselen, slik det p\u00e5st\u00e5s, framst\u00e5r som en enda mer spekulativ p\u00e5stand og det er vanskelig \u00e5 se for seg hvilke mekanismer som skulle for\u00e5rsake en slik sammenheng.<\/p>\n
Konklusjon<\/p>\n
\u00abRush\u00e5ndhevingsutvalget\u00bb har blitt gitt et mandat som er selvmotsigende og basert p\u00e5 en tankegang som grunnleggende truer rettssikkerheten ved \u00e5 uthule prinsippet om forholdsmessighet. Det er en manglende sammenheng mellom sammensetningen av utvalget (tre jurister) og de komplekse helsefaglige og samfunnsvitenskapelige problemstillingene de blir bedt om \u00e5 ta stilling til. Utvalget bes ogs\u00e5 om \u00e5 legge til grunn p\u00e5stander om virkninger av innsats mot brukere p\u00e5 gateniv\u00e5 som enten ikke er dokumentert eller framst\u00e5r fullstendig usannsynlige.<\/p>\n
Dette er en uholdbar situasjon n\u00e5r konsekvensene kan v\u00e6re lovendringer som setter grunnleggende borgerrettigheter i fare. Utvalget b\u00f8r derfor f\u00f8lgelig legge ned sitt arbeid og sende mandatet tilbake til Justisdepartementet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det s\u00e5kalte \u00abRush\u00e5ndhevingsutvalget\u00bb best\u00e5ende av tre jurister ble satt ned av Justisdepartementet 11. mai 2023. Dette utvalget b\u00f8r legge ned sitt arbeid, av tre grunner: For det f\u00f8rste er mandatet selvmotsigende. For det andre har jurister blitt satt til \u00e5 utrede en rekke problemstillinger som ligger til dels langt utenfor deres fagomr\u00e5de. For det tredje\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,5],"tags":[],"class_list":["post-109","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-privatpersoner"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/109","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=109"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/109\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":326,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/109\/revisions\/326"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=109"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=109"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=109"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}