H\u00f8ringssvar – Strafferettsilige og straffeprosessuelle sider ved forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet<\/p>\n
Utgangspunktet for mandatet er basert p\u00e5 feile premisser. I mandatet beskrives politiet som en sentral akt\u00f8r for b\u00e5de avdekking og forebygging av ulovlig rusmiddelbruk, samt at det er politiet som skal \u201csette inn tiltak for \u00e5 motvirke slik rusmiddelbruk\u201d. Slik er det ikke, og slik har det aldri v\u00e6rt. Ideen om at straff reduserer rusbruk p\u00e5 gruppe- og individniv\u00e5 er tilbakevist gang p\u00e5 gang, og sist i Rusreformutvalgets NOU 2019:26. Denne inneholdt omfattende litteraturgjennomgang av internasjonal forskning som viste at straff for ulovlig rusmiddelbruk verken har allmennpreventiv effekt, og at det er til skade for den som blir utsatt for det.<\/p>\n
Fra det psykologiske fagfelt er det veletablert kunnskap at straff kan ha betydelige negative psykiske konsekvenser for den enkelte, som i sin tur \u00f8ker risiko for problematisk rusmiddelbruk, og senere utvikling av avhengighet. B\u00e5de utvalget og mandatet legger vekt p\u00e5 justis og lovverk, og glemmer da at god rusforebygging skjer innenfor helt andre arenaer, og gjennom hele livet; fra den nyf\u00f8dtes f\u00f8rste kontakt med mor p\u00e5 f\u00f8deavdeling, senere i inkluderende barnehager og skoler, gjennom familieveiledning for foreldre som strever, og i et helsevesen som gir evidensbasert oppf\u00f8lging og behandling. Rusforebygging handler i bunn og grunn om \u00e5 forebygge psykisk uhelse, og \u00e5 skape sosial tilh\u00f8righet for mennesker som er p\u00e5 vei til \u00e5 falle utenfor fellesskapet. P\u00e5 tvers av kj\u00f8nn og etniske grupper, oppgir 90 % av mennesker med rusavhengighet en historie der de har v\u00e6rt utsatt for en eller flere traumer. For dem som st\u00e5r i risiko for \u00e5 utvikle rusproblemer m\u00e5 terskelen for \u00e5 fortelle om egen bruk v\u00e6re lav. S\u00e5 lenge det eksisterer en trussel om \u00e5 straffes ved \u00e6rlighet om rusmiddelbruk, vil det v\u00e6re barrierer for \u00e5 opps\u00f8ke hjelp og behandling. Det er i disse tilfellene uansett ikke politiet man opps\u00f8ker for \u00e5 henvises til riktig instans. Men frem til nylig, har politiet hatt en vesentlig rolle med hensyn til \u00e5 avdekke ulovlig rusmiddelbruk. I dag vet vi at \u201cverkt\u00f8yene\u201d som ble benyttet i dette arbeidet var ulovlig og innebar alt fra ulovlig urin- og blodpr\u00f8vetaking til husransakelser og tvungne nakenvisitasjoner p\u00e5 glattceller. Riksadvokaten m\u00e5tte i et skriv presisere at denne praksisen var ulovlig.<\/p>\n
N\u00e5r det i mandatet st\u00e5r at \u201cvidere er regjeringen opptatt av \u00e5 sikre at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for \u00e5 kunne avdekke og motvirke bruk og tilh\u00f8rende befatning med narkotika blant unge\u201d, mistenker vi at dette utvalget er satt sammen for \u00e5 unders\u00f8ke muligheter for \u00e5 gjeninnf\u00f8re ransakingspraksiser som strider mot grunnloven og menneskerettighetene. Vi vil advare mot bruk av inngripende og krenkende tvangsmidler mot brukere av ulovlige rusmidler, b\u00e5de fordi det ikke har forebyggende effekt, men ogs\u00e5 fordi dette er skadelig behandling av mennesker som kan ha behov for helsehjelp, med eller uten en ruslidelse. Vi vil ogs\u00e5 minne om at det er den mest s\u00e5rbare gruppen blant de unge, som oftest bruker ulovlige rusmidler. Traumeutsatt ungdom er langt mer s\u00e5rbar for tidlig rusdebut, og vil ogs\u00e5 v\u00e6re mer s\u00e5rbar for senere utvikling av avhengighet. Ofte har den samme gruppen sammensatt problematikk: Utrygge tilknytningsm\u00f8nstre som skaper frykt i n\u00e6re relasjoner, lavere prestasjoner p\u00e5 skolen og marginale sosiale nettverk. Denne gruppen trenger hjelpetiltak i form av inkludering i fellesskap med jevngamle, normalisering av hverdagen og omsorg fra trygge voksne. Straff kan neppe sies \u00e5 v\u00e6re et slikt tiltak.<\/p>\n
Noe av det mest oppsiktsvekkende i utvalgets mandat er at de skal \u201cs\u00e5 langt som mulig foresl\u00e5 et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengighet som ogs\u00e5 kan v\u00e6re operativt for politiets f\u00f8rstelinje\u201d. Det ser ut til at en her tenker at det kan lages en slags sjekkliste med cut-off-punkter, som gir politiet mulighet til \u00e5 skille p\u00e5 grad av avhengighet. Utvalget m\u00e5 gj\u00f8res klar over at rusavhengighet er en kompleks lidelse som innbefatter psykiske, fysiologiske og sosiale mekanismer, og er tett knyttet opp mot tidligere eller samtidig utvikling av annen psykisk lidelse. Utredningsarbeidet er en m\u00f8ysommelig prosess som g\u00e5r over tid, og som ikke kan overlates til den enkelte patruljerende politibetjent ute i gaten. Gjennom \u00e5revis med internasjonal forskning og klinisk erfaring, har en kommet frem til diagnosekriterier som kan benyttes i klinisk arbeid, men erfaringer er at kategoriene er flytende og at pasientene kan g\u00e5 inn og ut av avhengighet. Ogs\u00e5 for behandlere kan det v\u00e6re krevende \u00e5 stille diagnosen, og man kommer ikke alltid til enighet i diagnostiske vurderinger. Diagnosemanualen som brukes i det norske helsevesenet, ICD-10, skiller heller ikke mellom \u201ctung\u201d, \u201cmoderat\u201d og \u201clett\u201d avhengighet, og en b\u00f8r v\u00e6re innforst\u00e5tt med at enhver person som lever med rusavhengighet vil oppleve sin lidelse som \u201ctung\u201d. Ogs\u00e5 blant de yngste brukerne finnes pasienter som har utviklet avhengighet, og det er utvilsomt en \u201ctung\u201d lidelse \u00e5 leve med som 14-\u00e5ring. Vi stiller oss derfor sterkt kritisk til at utvalget har som m\u00e5l \u00e5 foresl\u00e5 et presist innhold i begrepet \u201crusavhengig\u201d, som for brukeren vil ha rettslige konsekvenser. Det er ogs\u00e5 dypt problematisk at en tenker at politiet skal overlates til \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik oppgave p\u00e5 et \u00f8yeblikk. Politiet har ikke faglige kvalifikasjoner til \u00e5 gj\u00f8re vurderinger av en persons psykiske eller fysiske helsetilstand, og det ville innenfor helsevesenet v\u00e6rt ansett som faglig uforsvarlig \u00e5 diagnostisere en pasient med et slikt utgangspunkt.<\/p>\n
I mandatet legges det opp til at straff har forebyggende effekt, og at denne effekten kun gj\u00f8r seg gjeldende hos brukere som ikke har et rusproblem. Vi kan ikke forst\u00e5 hvor denne oppfatningen kommer fra, og vi har ikke funnet forskning som tilsier at rekreasjonsbrukere opplever straff som mer nyttig eller til hjelp, enn andre brukergrupper. Vi finner heller ikke forskning som tyder p\u00e5 at straff har allmennpreventiv virkning for ulovlig rusmiddelbruk p\u00e5 gruppeniv\u00e5. Det synes ogs\u00e5 til at utvalget skal ta utgangspunkt i at det er de yngre brukerne som har nytte av \u00e5 straffes. I hvert fall legges det vekt p\u00e5 at politiets avdekking er viktig for \u00e5 motvirke fremtidig narkotikabruk. Vi kjenner til flere langtidsstudier som konkluderer med at \u00e5 straffe unge mennesker virker mot sin hensikt. Politikontakt tidlig i livet \u00f8ker risiko for senere lovbrudd, heller enn \u00e5 forebygge det. En kunne tenke at det var trekk ved individet som setter dem i risiko for senere lovbrudd, men disse funnene gj\u00f8r seg ogs\u00e5 gjeldende n\u00e5r en kontrollerer for p\u00e5virkning av personlighetsfaktorer og oppvekstvilk\u00e5r. Ogs\u00e5 lettere former for straff som har til hensikt \u00e5 virke forebyggende, viser seg i slike studier \u00e5 ha uheldig effekt. For \u00e5 forst\u00e5 disse funnene, kan en lese teori om identitetsdannelse som beskriver hvordan unge menneskers identitetsopplevelse preges av samfunnets holdninger til dem. Det \u00e5 bli utsatt for straff kan alts\u00e5 tenkes \u00e5 medvirke til \u00e5 skape identitet som lovbryter, p\u00e5 utsiden av samfunnet, samtidig som vi vet at kriminalisering har stigmatiserende effekt.<\/p>\n
Utvalget skal ogs\u00e5 jobbe med \u00e5 finne beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om brukeren har en avhengighet. Vi anser det som umulig \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re noe s\u00e5nt. Er det ulike fysiske kjennetegn som skal gj\u00f8re seg gjeldende her, sykdomshistorikk i pasientjournaler, bosted og livsstil? Vi kan ikke forst\u00e5 at noe annet enn en grundig diagnostisering gjennomf\u00f8rt av kvalifisert helsepersonell skulle fungere som \u201cbevis\u201d p\u00e5 en avhengighetslidelse. Da m\u00e5 utvalget ogs\u00e5 vite at langt fra alle mennesker med rusavhengighet har tidligere behandlingshistorikk, samt at det vil medf\u00f8re en overbelastning p\u00e5 helsevesenet \u00e5 ta imot personer som har gjort seg skyldig i mindre alvorlige narkotikalovbrudd for utredning og diagnostisering. Videre b\u00f8r en v\u00e6re bevisst p\u00e5 ovennevnte utfordringer n\u00e5r det gjelder diagnostisering av en kompleks lidelse.<\/p>\n
Vernet mot selvinkriminering er ogs\u00e5 ikke-eksisterende med en straffemodell som skiller mellom brukere med og uten rusavhengighet. Denne modellen medf\u00f8rer at det er en fordel for brukeren \u00e5 fortelle om tidligere ulovlig bruk for \u00e5 unng\u00e5 straff. Samtidig risikerer en at en likevel straffes, dersom politiet, eller andre i rettsvesenet uten helsefaglig kompetanse, skulle falle ned p\u00e5 konklusjonen om at brukeren ikke har en avhengighetslidelse. En kan se for seg at noen vil overdrive alvorsgraden av eget rusm\u00f8nster, mens andre vil tildekke rusbruk som egentlig er problematisk. Vi anbefaler at utvalget f\u00e5r et sannhetsserum som kan brukes i disse situasjonene.<\/p>\n
Vi konkluderer med at utvalget m\u00e5 legges ned. Dersom det noen gang skal gjenreises, m\u00e5 helsefagarbeidere og brukerrepresentanter ogs\u00e5 v\u00e6re representert. Dagens mandat er ikke gjennomf\u00f8rbart og bygger ikke p\u00e5 best tilgjengelig kunnskap om hvordan straff virker p\u00e5 ulovlig rusmiddelbruk p\u00e5 gruppeniv\u00e5 og individniv\u00e5. Gjennomf\u00f8ring av mandatet slik det er lagt frem i dag vil ikke bidra til noe konstruktivt i det rusforebyggende arbeidet.<\/p>\n
Rebekka Lossius Kari Lossius
\nPsykolog Psykologspesialist<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
H\u00f8ringssvar – Strafferettsilige og straffeprosessuelle sider ved forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Utgangspunktet for mandatet er basert p\u00e5 feile premisser. I mandatet beskrives politiet som en sentral akt\u00f8r for b\u00e5de avdekking og forebygging av ulovlig rusmiddelbruk, samt at det er politiet som skal \u201csette inn tiltak for \u00e5 motvirke slik rusmiddelbruk\u201d. Slik er det ikke,\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,5],"tags":[],"class_list":["post-187","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-privatpersoner"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/187","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=187"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/187\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":705,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/187\/revisions\/705"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=187"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=187"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=187"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}