H\u00f8ring Rush\u00e5ndhevingsutvalget
\nRusfeltets hovedorganisasjon (RHO) takker for muligheten til \u00e5 gi h\u00f8ringsinnspill. RHO er landets st\u00f8rste paraply- og interesseorganisasjon p\u00e5 rusfeltet. Vi har 153 virksomheter og organisasjoner i v\u00e5r medlemsmasse. De inkluderer mer enn 250 enheter, mer enn 6500 \u00e5rsverk og mange tusen frivillige og enkeltmedlemmer. RHO samler bredden i rusfeltet.
\nRusfeltets hovedorganisasjon samler og formidler kunnskap om rus fordi rus p\u00e5virker menneskers liv.
\nMange av v\u00e5re medlemmer vil sende inn egne h\u00f8ringssvar.
\nNoen innledende kommentarer
\nV\u00e5re innspill tar utgangspunkt i avhengighet som fag. Det inneb\u00e6rer et tverrfaglig perspektiv inkludert brukererfaringer.
\nDet er positivt at regjeringen \u00f8nsker \u00e5 klargj\u00f8re\/avklare sp\u00f8rsm\u00e5l som har v\u00e6rt oppe til debatt over lang tid. Vi undrer oss imidlertid over at utvalget ber om skriftlig innspill til hele utvalgets oppdrag etter at utvalget allerede har v\u00e6rt i arbeid i fem m\u00e5neder.
\nH\u00f8ringsbrevet og sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingene presenterer ikke utvalgets bearbeidelse av mandatet. Spr\u00e5ket er juridisk og det oppleves krevende, \u00e5 mene noe om deler av innholdet, for organisasjoner uten juridisk kompetanse. Det inneb\u00e6rer at vi m\u00e5 ta utgangspunkt i mandatet og Regjeringens beskrivelse av ulike begreper og premisser.
\nVi har tidligere uttrykt sterk bekymring for at utvalget ikke har med seg personer med faglig forankring i rusfaget, personer med brukererfaring og politifaglig kompetanse. Vi vet at det hentes innspill, men det er ikke det samme som \u00e5 ha medlemmer med annen kompetanse i utvalget.
\nV\u00e5rt utgangspunkt
\nDebatten etter at rusreformutvalget kom med sin NOU, og bakgrunnen for nedsettelsen av utvalget, har vist at avgrensning av de ulike sp\u00f8rsm\u00e5lene vedr bruk og besittelse ikke er enkel.
\nVi vil p\u00e5peke dilemmaene knyttet til lovens definisjon av \u00abf\u00f8lbare straffereaksjoner\u00bb og det som i praksis kan oppleves som f\u00f8lbare straffereaksjoner. Mandatet \u00e5pner for mer bruk av politikontroll og tvangsmidler hvilket kan oppleves reelt f\u00f8lbart. Vi minner om rusreformutvalget konklusjon om at politikontroll og tvangsmidler har like svakt kunnskapsgrunnlag som bruk av straff p\u00e5 dette omr\u00e5det.
\nDen rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig og begynnende rusavhengig
\nUtvalget beskriver to kategorier; begynnende rusavhengighet og rusavhengighet.
\nPremisset om to kategorier er feil – b\u00e5de helsefaglig, som fenomen og diagnostisk.
\nAvhengighet som lidelse kan diagnostiseres gjennom ICD10 (WHOs internasjonale klassifikasjon for diagnoser), men har aldri v\u00e6rt tiltenkt en juridisk kategori slik det n\u00e5 bes om. Dersom politiet eller andre myndigheter skulle be om diagnose ut fra helsejournal er dette b\u00e5de etisk, juridisk og faglig problematisk av minst seks grunner:
\n1.\tDiagnose skal kun stilles av s\u00e6rskilt kvalifisert helsepersonell, som hovedregel i samarbeid med innbyggere som s\u00f8ker hjelp for rusmiddelavhengighet. Politiutdanning gir ikke kompetanse til \u00e5 stille diagnoser. Rusmiddelavhengighet er en kompleks tilstand hvor diagnostisering krever spesialisert kompetanse, inng\u00e5ende kjennskap til personen og dennes livssituasjon, samt differensialdiagnostiske vurderinger. En diagnose b\u00f8r ikke stilles p\u00e5 bakgrunn av kortvarig kontakt, men b\u00f8r bygge p\u00e5 grundig utredning og kliniske vurderinger
\n2.\t\u00c5 bruke diagnose som juridisk begrep er vanskelig da vi vet at en stor overvekt av innbyggere med rusmiddelavhengighet ikke er diagnostisert og heller ikke er i behandling.
\n3.\tDet er ingen felles karakteristika for avhengighet eller begynnende avhengighet.
\n4.\tSelv om rusavhengighet er en diagnostiserbar sykdom, er ikke rusavhengighet alltid en kronisk lidelse.
\n5.\tEn rekke innbyggere bruker narkotika i perioder, som kan kvalifisere for diagnosen rusmiddelavhengig, men er i andre perioder helt rusfri.
\n6.\tPasienter i legemiddelassistert rehabilitering kan grovt deles inn i tre kategorier; god rus- og livsmestring, delvis rus- og livsmestring og lav rus- og livsmestring. Alle kategoriene inkluderer innbyggere med avhengighetsdiagnose, men med stor bredde i funksjonsniv\u00e5.
\nBegynnende avhengighet
\nKunnskapen om ungdom og unge voksnes vei inn i rusbruk er stor. Det handler i mindre grad om rusmidler, men om sosiale utfordringer, levek\u00e5rsproblematikk og til dels ogs\u00e5 psykisk uhelse. For noen er rusmidler l\u00f8sningen mer enn problemet. Rusreformutvalget peker p\u00e5 dette. Bruk av illegale rusmidler er mer utbredt hos de som opplever utenforskap, vold og overgrep.
\nEn gradering av avhengighet og et rettslig skille mellom begynnende avhengighet, avhengighet og tung avhengighet kan vi ikke se er mulig \u00e5 vurdere. I dag er det helsepersonell som har mulighet til \u00e5 sette diagnose. Helsepersonell med god kompetanse vil til tider ha vanskeligheter med \u00e5 sette en slik diagnose og det vil v\u00e6re underlig om politiet eller domstolen skal gi en slik vurdering (se punkt 1 over).
\nVern mot selvinkriminering
\nDet er riktig \u00e5 st\u00f8tte dette, sikre at mistenkte personer har tilstrekkelig beskyttelse.
\nHer kan en komme til \u00e5 skape uheldige situasjoner der:
\n1.\t\u00abdet l\u00f8nner seg \u00e5 snakke p\u00e5 seg avhengighet\u00bb for \u00e5 slippe straff, med de konsekvenser det kan f\u00e5.
\n2.\tDiagnosen avhengighet kan ha negative konsekvenser for personen, for eksempel n\u00e5r det gjelder f\u00f8rerkort.
\nTerskelverdier
\nTerskelverdier, p\u00e5 bakgrunn av premissene over, er en krevende \u00f8velse. H\u00f8yesterett har i dom fra 2022 gitt en vurdering av hva som vurderes som narkotika til eget bruk. RHO st\u00f8tter seg til H\u00f8yesteretts kjennelse og vil ikke komme med nye eller andre forslag.
\nFor innbyggere som daglig har et h\u00f8yt inntak av rusmidler, vil argumentene for h\u00f8ye terskelverdier v\u00e6re mange. Ikke minst b\u00f8r argumentet om at denne gruppen innbyggere skal slippe \u00e5 opps\u00f8ke salgsomr\u00e5der med potensielle konflikt- og risikosituasjoner, veie tungt. Noen vil i tillegg ha lang vei til et marked, noe som taler for en h\u00f8yere grense. Toleranse vil ogs\u00e5 v\u00e6re et argument.
\nMotargumentene ligger i grenselandet for hva som defineres som omsetning og eget bruk, n\u00e5r toleransen og forbruket for den enkelte er h\u00f8y og alder. Her vil dilemmaet beskrevet over om \u00ab\u00e5 snakke p\u00e5 seg avhengighet for \u00e5 slippe straff\u00bb v\u00e6re gjeldende. For politiet kan det \u00e5 forvalte andre lovbestemmelser opp mot terskelverdier, bli brolagt med mange dilemmaer. Her vil utvalget sannsynligvis trenge eksempler og r\u00e5d fra b\u00e5de brukerorganisasjoner, politifaglige kilder og opps\u00f8kende, lavterskel helsetjenester.
\nPraktisk h\u00e5ndheving av reaksjonsregimet
\nN\u00e5r det gjelder ungdomsoppf\u00f8lging og ungdomsstraff minner vi om behovet for \u00e5 differensiere tiltak ut fra type lovbrudd. Dagens praksis viser for ofte \u00absamme svar\u00bb for ungdom i sv\u00e6rt forskjellige livssituasjoner. Straffereaksjonene p\u00e5virkes for ofte av hvilken kommune ungdommen bor i og hvilket hjelpeapparat\/ ressurser som kan bidra inn i oppf\u00f8lging\/ straffegjennomf\u00f8ring. Dette er og kan v\u00e6re en parallell diskusjon om justissektoren kan p\u00e5legge straff som andre sektorer blir ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re.<\/p>\n
N\u00e5r det kommer til ungdom som bruker illegale rusmidler s\u00e5 kan ordene\/begrepene som hjelpetjenestene og sanksjonsmyndighetene bruker, v\u00e6re til hinder for \u00e5 gi riktig hjelp, eller riktig sanksjon. Et eksempel: Det er sjelden at en m\u00f8ter unge innbyggere mellom 15 -18 \u00e5r som er diagnostisert med rusmiddelavhengighet, men de er oftere beskrevet som i starten av det \u00e5 etablere et skadelig rusmiddelbruk. Det er ofte tilfeldig og subjektivt hvor alvorlig rusmiddelbruken blir vurdert eller om ungdommen fyller diagnosevilk\u00e5rene.<\/p>\n
Tilleggsvariabler som psykisk helse og vold er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke bekymringsgraden eller
\nbehovet for \u00e5 sanksjonere. Diskusjonens kjerne er om det er behov for \u00e5 ilegge straff for \u00e5 beskytte samfunnet\/forhindre ny kriminalitet, eller om behovet for \u00e5 hjelpe den enkelte er mer konstruktivt og samfunnsnyttig.<\/p>\n
Vi m\u00e5 understreke at heller ikke for den yngste m\u00e5lgruppen b\u00f8r en bruke argumentasjon om at straff og sanksjoner er verkt\u00f8y for \u00e5 gi hjelp. Dialog mellom ungdom og politi, og tverrfaglig samarbeid i det offentlige hjelpeapparatet, kan v\u00e6re nok for \u00e5 forebygge at unges rusmiddelbruk blir et varig problem. Dette inneb\u00e6rer at politiet fortsatt b\u00f8r v\u00e6re synlig og til stede der unge er, at de fortsatt b\u00f8r snakke med unge som bruker illegale rusmidler, og komme med konkrete r\u00e5d og informasjon om hva som finnes av aktivitetstilbud og hjelp.<\/p>\n
Det viser seg at flere og flere samiske og andre minoritetsungdommer flytter til byer, og at mange havner i belastede milj\u00f8er. Kommunikasjon er grunnleggende i alle relasjoner. Dette handler ogs\u00e5 om mulighet for \u00e5 bruke sitt eget spr\u00e5k, men omhandler ogs\u00e5 \u00e5 bli m\u00f8tt av en kultursensitiv tjeneste. \u00c5 tilby dette til den samiske befolkningen, og minoriteter generelt, inneb\u00e6rer at fagfolk (politi og helsepersonell) m\u00e5 ha tilstrekkelig kunnskap om dette i relasjoner. Tverrfaglig tiln\u00e6rming der tettheten av opps\u00f8kende sosial- og barnevernsarbeidere er god, er en avgj\u00f8rende n\u00f8kkel.<\/p>\n
Straffeprosessuelle tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker
\nNoen mener at Riksadvokatens presisering, som har medvirket til en begrensning i politiets mulighet til \u00e5 ransake og stoppe unges rusmiddelbruk, har bidratt til en normalisering av rusmiddelbruk. Og at dette i seg selv kan v\u00e6re en barriere for at unge f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp tidlig.<\/p>\n
Riksadvokaten og Politidirektoratet b\u00f8r tydeliggj\u00f8re intensjonen med endringen, for \u00e5 forebygge ulike tolkninger og rettspraksis. Uklarhet kan f\u00f8re til at feltet oppleves som mer komplisert enn det er. Som igjen kan medf\u00f8re at f\u00e6rre instanser bidrar inn i forebyggende arbeid.<\/p>\n
Flere ansatte i det opps\u00f8kende arbeidet p\u00e5 gateplan sier at n\u00e5r politiet tar et skritt tilbake, s\u00e5 m\u00e5 helse- og sosialarbeiderne ta to skritt frem. Dette er mange villige til, men flere steder bygges disse tjenestene ned, fordi denne typer tjenester ikke er lovp\u00e5lagt i kommunene. Det resulterer i et vakuum, som ikke handler om politiets manglende mulighet til \u00e5 gi straff, men at ingen er der for \u00e5 fylle tomrommet \u2013 blant ungdom i utsatte milj\u00f8.<\/p>\n
Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at mange unge rapporterer om at de ikke frykter sanksjonene fra politi eller rettslig inngripen, men at de er mer redd for \u00e5 skuffe familie\/gj\u00f8re dem sinte, eller at barnevernet blir involvert. Dette viser at en ikke skal v\u00e6re skr\u00e5sikker p\u00e5 at de samme argumentene som gjelder for voksne innbyggere med rusmiddelavhengighet ogs\u00e5 vil gjelde for unge rusmiddelbrukere.<\/p>\n
Strafferettslig og straffeprosessuelle virkemidler politiet har til r\u00e5dighet for \u00e5 avdekke og forebygge narkotikabruk<\/p>\n
Mange som jobber med ungdom h\u00e5per at utvalget kan klargj\u00f8re handlingsrommet for de ulike instansene, s\u00e5nn at de kan m\u00f8te unge med et skadelig rusmiddelbruk p\u00e5 en m\u00e5te som rommer hele mennesket og ikke bare symptomene p\u00e5 at noe ikke er som det skal.<\/p>\n
Ungdom bruker rusmidler i ulik grad, i mange variable settinger og av mange ulike grunner. Noen gj\u00f8r det som en form for selvmedisinering og for \u00e5 finne ro, andre for \u00e5 ha det g\u00f8y. Det er viktig \u00e5 minne om at rusmiddelbruk blant unge p\u00e5 mange vis arter seg annerledes enn hos voksne.<\/p>\n
Rusmiddelbruk medf\u00f8rer \u00f8kt instrumentell vold og kriminalitet. Noen ungdommer blir raskt en del av et narkotikamarked og kan bli utnyttet av organiserte kriminelle nettverk. N\u00e5r vi i denne sammenheng snakker om forebygging og straff – hvordan vi skal differensiere bruk, skadelig bruk og avhengighet, m\u00e5 vi p\u00e5peke to problemstillinger;<\/p>\n
1.\tBufetat har det overordnede ansvaret for institusjoner for barn og ungdom i regi av barnevernet. Mange institusjoner strever med \u00e5 skjerme og behandle ungdommer med rus og kriminalitetsutfordringer.
\n2.\tFlere krefter argumenterer i innlegg, kronikker og artikler for at fengsel er den beste\/eneste l\u00f8sningen for unge mennesker med rusmiddelproblemer. At justissektoren m\u00e5 tilby flere plasser til unge for \u00e5 beskytte ungdommene og samfunnet. I v\u00e5re \u00f8yne er dette en fallitterkl\u00e6ring og ansvarsforskyvning. Barn skal ikke i fengsel og alt m\u00e5 pr\u00f8ves f\u00f8r dette blir alternativet.
\nUtvalget kan i sitt arbeid, gjerne dra nytte av innhold og h\u00f8ringssvar knyttet til NOU 2023:24
\n\u00abMed barnet hele vegen \u2014 Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit\u00bb.<\/p>\n
Fjerne fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven
\nRusfeltets hovedorganisasjon st\u00f8tter forslaget. Det vil v\u00e6re en tilpasning til dagens praksis hvor p\u00e5taleunnlatelse og b\u00f8ter er den vanlige reaksjonen. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med forholdsmessighetskravet.<\/p>\n
Dopingmidler
\nForskning p\u00e5 anabole steroider viser at avhengigheten tilsvarer andre substanser. Vi mener at argumentene og dilemmaene knyttet til bruk\/avhengighet, som tidligere beskrevet, ogs\u00e5 m\u00e5 gjelde for dopingmidler. Avhengighet har aldri v\u00e6rt tiltenkt en juridisk kategori slik det n\u00e5 bes om. Dersom politiet eller andre myndigheter skulle be om diagnose ut fra helsejournal er dette b\u00e5de etisk, juridisk og faglig problematisk.
\nBehandling i TSB er tilgjengelig, men relativt f\u00e5 s\u00f8ker slik behandling. Fagmilj\u00f8ene mener at kriminalisering er en viktig barriere. Langvarig bruk \u00f8ker risiko for alvorlige fysiske og psykiske helseskader.
\nI dette punktet st\u00f8tter vi h\u00f8ringsinnspillet fra Steroideprosjektet ved Oslo universtetssykehus.
\nSelv om forekomst av livstidbruk i den generelle befolkningen i Norge ser ut til \u00e5 ligge mellom 2-3% blant menn og betydelig lavere blant kvinner (Sagoe et al, 2014), er det sv\u00e6rt h\u00f8y livstidsbruk blant subpopulasjoner, for eksempel innsatte og pasienter i rusbehandling. Kriminalisering av bruk og besittelse er en barriere til \u00e5 s\u00f8ke behandling for alle som bruke anabole steroider inkludert kvinner og personer som ikke kombinerer anabole steroider med (illegale) rusmidler.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
H\u00f8ring Rush\u00e5ndhevingsutvalget Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) takker for muligheten til \u00e5 gi h\u00f8ringsinnspill. RHO er landets st\u00f8rste paraply- og interesseorganisasjon p\u00e5 rusfeltet. Vi har 153 virksomheter og organisasjoner i v\u00e5r medlemsmasse. De inkluderer mer enn 250 enheter, mer enn 6500 \u00e5rsverk og mange tusen frivillige og enkeltmedlemmer. RHO samler bredden i rusfeltet. Rusfeltets hovedorganisasjon samler og\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,6,1],"tags":[],"class_list":["post-243","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-organisasjoner","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/243","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=243"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/243\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":342,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/243\/revisions\/342"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=243"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=243"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=243"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}