Den s\u00e5kalte krigen mot narkotika har, i Norge som i de fleste sammenlignbare land, v\u00e6rt en oppvisning i moralsk panikk, menneskerettighetskrenkelser, personlige tragedier, stigmatisering, bortkastede ressurser og konsekvent og suveren forakt for forskningsbasert kunnskap og vitenskapelige prinsipper gjennom flere ti\u00e5r. Ellers i verden ser vi n\u00e5 en gryende erkjennelse av at dette like kontraproduktive som nedrige regimet n\u00e5 m\u00e5 ta slutt. Her til lands er det derimot den sittende regjeringens \u00e5penbare vilje at dagens mistr\u00f8stige situasjon skal opprettholdes og vedvare, noe som dessverre kommer til uttrykk gjennom nedsettelsen av Rush\u00e5ndhevingsutvalget og dets mandat og sammensetning.<\/p>\n
Av Rush\u00e5ndhevingsutvalgets mandat fremg\u00e5r det at \u00abpolitiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for \u00e5 kunne avdekke og motvirke bruk og tilh\u00f8rende befatning med narkotika blant unge\u00bb. Jeg har personlig opplevd hvordan venner og bekjente har f\u00e5tt livet fullstendig \u00f8delagt som f\u00f8lge av politiets inngripen i ubetydelige narkotikasaker, og jeg har tall\u00f8se ganger v\u00e6rt vitne til uniformerte tjenestepersoners hensynsl\u00f8se fremferd mot rusbrukere med eller uten \u00e5penlyse rusproblemer. Etter mitt skj\u00f8nn er det f\u00f8lgelig lite som tilsier at dette er en etat som er egnet til \u00e5 forebygge eller h\u00e5ndtere rusbruk i det hele tatt. Tall\u00f8se mediesaker de seneste \u00e5rene har til fulle avdekket hvor brutalt og uproporsjonalt politiet har g\u00e5tt til verks i m\u00f8te med b\u00e5de problematisk og uproblematisk bruk av stoffer som faller inn under den meningsl\u00f8se fellesbenevnelsen \u00abnarkotika\u00bb: Man har jaget skoleelever med helikopter ved mistanke om r\u00f8yking av en cannabisjoint, brutt opp munnen p\u00e5 folk med batong for \u00e5 hindre svelging av stoff og generelt og i massivt omfang benyttet seg av virkemidler som har vist seg \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de krenkende og lovstridige.<\/p>\n
Det burde v\u00e6re ganske \u00e5penbart en slik etat er fullstendig ukvalifisert til \u00e5 foreta sakkyndige vurderinger av et s\u00e5 komplekst medisinsk sp\u00f8rsm\u00e5l som (graden av) rusavhengighet hos enkeltmennesker, uansett hva slags spissfindige rammer og retningslinjer man m\u00e5tte makte \u00e5 snekre sammen for \u00e5 muliggj\u00f8re juridisk forskjellsbehandling. \u00c5 stille en s\u00e5vidt krevende diagnose som rusmiddelavhengighet m\u00e5 selvsagt v\u00e6re en oppgave som tilligger helsevesenet. S\u00e5 vidt jeg kan se, glimrer imidlertid representanter for helsevesenet med sitt frav\u00e6r blant Rush\u00e5ndhevingsutvalgets medlemmer, som i sin helhet best\u00e5r av jurister. Dette er i seg selv uakseptabelt.<\/p>\n
Slik jeg ser det, er nedsettelsen av Rush\u00e5ndhevingsutvalget nok et krampaktig tiltak for \u00e5 kunne opprettholde dagens kriminalisering av s\u00e5kalt narkotika. Meg bekjent foreligger det neppe vederheftig forskning som tilsier at anvendelse av tvangsmidler mot brukere av rusmidler, legale som illegale, har noen p\u00e5viselig forebyggende effekt. Videre mener jeg det ligger i sakens natur at \u00abbegrepet rusavhengig\u00bb ikke lar seg definere juridisk, og i hvert fall ikke i en form som gj\u00f8r at det kan v\u00e6re \u00aboperativt for politiets f\u00f8rstelinje\u00bb. Det er min bestemte mening at Rush\u00e5ndhevingsutvalget b\u00f8r protestere mot Justisdepartementets mandat og nedlegge sitt arbeid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Den s\u00e5kalte krigen mot narkotika har, i Norge som i de fleste sammenlignbare land, v\u00e6rt en oppvisning i moralsk panikk, menneskerettighetskrenkelser, personlige tragedier, stigmatisering, bortkastede ressurser og konsekvent og suveren forakt for forskningsbasert kunnskap og vitenskapelige prinsipper gjennom flere ti\u00e5r. Ellers i verden ser vi n\u00e5 en gryende erkjennelse av at dette like kontraproduktive som\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,5,1],"tags":[],"class_list":["post-310","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-privatpersoner","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/310","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=310"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/310\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":650,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/310\/revisions\/650"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=310"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=310"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=310"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}