Innspill fra KORUS til Rush\u00e5ndhevingsutvalget<\/p>\n
Regjeringen har bedt utvalget om \u00e5 ta utgangspunkt i at bruk av og befatning med narkotika til egen bruk fortsatt skal v\u00e6re straffbart, b\u00e5de for rusavhengige og andre. Rusavhengige skal imidlertid i alminnelighet ikke ilegges f\u00f8lbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk av og befatning med narkotika til eget bruk.<\/p>\n
KORUS (Kompetansesenter for rusfeltet) best\u00e5r av syv regionale sentre med til sammen 130 ansatte som jobber med \u00e5 ivareta, styrke, bygge opp og formidle fagkompetanse p\u00e5 rusfeltet. KORUS \u00f8nsker \u00e5 gi innspill til utvalgets arbeid:
\nFlertallet av sp\u00f8rsm\u00e5lene fra Rush\u00e5ndhevingsutvalget anses \u00e5 v\u00e6re av juridisk\/politifaglig karakter og har i mindre grad direkte relevans for de kommunale tjenestene innenfor rusfeltet, samt spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det viktig \u00e5 betrakte sp\u00f8rsm\u00e5lene i lys av Stortingets vedtak i juni 2021 ang\u00e5ende forslaget til rusreform, i tillegg til Riksadvokatens korrespondanse med politidistriktene og statsadvokatembetene datert 13.05.22; \u00abNy h\u00f8yesterettspraksis om rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk – retningslinjer og veiledning om etterforsking, reaksjonsfastsettelse mv\u00bb . Dette brevet inneholder retningslinjer og veiledning om etterforskning, fastsettelse av reaksjoner med videre, og er basert p\u00e5 H\u00f8yesteretts tre dommer av 8. april samme \u00e5r om oppbevaring av narkotika til personlig bruk.<\/p>\n
KORUS har tidligere sendt h\u00f8ringsuttalelse til NOU 2019:26 Rusreform \u2013 fra straff til hjelp med st\u00f8tte til prinsippet om at personer m\u00f8tes med hjelpetiltak og ikke straffes for sitt rusbruk, og innspillet tar utgangspunkt i dette .<\/p>\n
Hva sier oppdatert kunnskap om rusbruk blant ungdom?
\nI f\u00f8lge Ungdata-rapporten fra 2021 har det v\u00e6rt en markant nedgang i unges alkoholbruk siden \u00e5rtusenskiftet. Nedgangen er st\u00f8rst blant de yngste ten\u00e5ringene, men alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er mest utbredt blant ungdom . Selvrapporterte data fra den norske delen av \u00abEuropean School Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD) viser den samme trenden. En nedadg\u00e5ende trend i alkoholbruk blant ungdom etter \u00e5rtusenskiftet, som har flatet ut i perioden 2015-2019 . Samme unders\u00f8kelse viser at om lag 50% av norske 15-16-\u00e5ringer har drukket alkohol det siste \u00e5ret, og en av fem svarte at de hadde v\u00e6rt fulle. Sammenliknet med Europa for \u00f8vrig er andelen av norske 15-16-\u00e5ringer som drikker alkohol lav.<\/p>\n
Ungdata 2021 viste at hasj og marihuana er de vanligste narkotiske stoffene blant ungdom. Kun et mindretall har fors\u00f8kt cannabis. De fleste som har erfaring med cannabis har fors\u00f8kt \u00e9n eller kun noen f\u00e5 ganger, og bruk er mer vanlig blant gutter enn blant jenter. Etter nesten 10 \u00e5r med stabile trender fant man i 2019 en \u00f8kning i andelen ungdommer som oppga cannabisbruk . Sammenliknet med andre land i den europeiske skoleunders\u00f8kelsen ESPAD er Norge blant landene med de laveste andelene rapportert cannabisbruk. Noe over 2% i samme unders\u00f8kelse rapportert bruk av nye psykoaktive stoffer (NPS) i l\u00f8pet av siste 12 m\u00e5neder.
\nG\u00e5r vi inn i Ungdata-tallene for Oslo i 2021 finner vi at 4% har pr\u00f8vd syntetiske stoffer, 3 % har pr\u00f8vd kokain, 3% MDMA\/Ecstasy, 2% amfetamin. Dette gjelder for elever i videreg\u00e5ende skole . Prosentandelen gutter i Oslo som hadde brukt hasj eller marihuana siste \u00e5r var 16, mens den for jenter var 12% i 2021.
\nFHI sin oversikt over narkotikabruk i Norge viser en liten \u00f8kning i aldersgruppen 16-24 som oppgir \u00e5 ha brukt cannabis siste 12 mnd. Mens det var n\u00e6r 12% i 2012 som oppga dette, var prosentandelen 14% i 2022. For kokain er andelen som oppgir \u00e5 ha brukt dette de siste 12 mnd. 4,2% i 2022, en \u00f8kning p\u00e5 omkring 1,5% siden 2013. FHI sine utelivsstudier fra norske byer viser ellers til en sammenheng mellom alkoholbruk og bruk av illegale rusmidler og at bruk av kokain er mer utbredt enn f\u00f8rst antatt i denne gruppen.<\/p>\n
Gjennom F\u00f8re Var har man fulgt rusmiddeltrender i Bergen i mer enn 20 \u00e5r. V\u00e5ren 2023 viste F\u00f8re Var en fortsatt \u00f8kende trend i kokainbruk, mens langtidstrenden n\u00e5r det gjelder andre sentralstimulerende rusmidler og cannabis har flatet noe ut etter \u00e5 ha v\u00e6rt \u00f8kende over tid. Dette sammenfaller med trenden i resten av Europa hvor EU`s narkotikabyr\u00e5, EMCDDA, lenge har rapportert om \u00f8kning i bruk av kokain og et stabilt h\u00f8yt forbruk av cannabis.<\/p>\n
EMCDDA rapporterte i 2022 at tilgjengeligheten og bruken av narkotika holder seg p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 i EU . Rapporten viste at 29% av alle voksne i EU (aldergruppen her er 15-64 \u00e5r) har pr\u00f8vd et illegalt stoff. Cannabis er det mest brukte stoffet, mens sentralstimulerende midler er det nest vanligst rapporterte.<\/p>\n
Gjennom BrukerPlan kartlegger kommuner ulike levek\u00e5rsomr\u00e5der for tjenestemottakere med rusproblemer og\/eller med psykiske helseproblemer. I den nasjonale rapporten for 2019 fant man at alkohol var den mest brukte rusmiddelet med 62 % av de kartlagte, mens 16 % injiserte rusmidler. 41 % brukte cannabis, 30 % brukte sentralstimulerende. Blant de kartlagte varierte bruken av rusmidler etter alder. Blant de eldre var det mest brukte rusmiddelet alkohol. Cannabisbruk ser ut til \u00e5 avta med stigende alder .<\/p>\n
Tvangsmiddelbruk
\nRusreformutvalgets utredning gjorde en kunnskapsgjennomgang av internasjonal forskning om avkriminalisering og konsekvenser og vurderte det de fant dithen at forskningen ikke gir st\u00f8tte til at det \u00e5 fjerne straffansvar for rusbrukere f\u00f8rer til \u00f8kning av bruk i befolkningen. Heller ikke blant barn og unge. Med bakgrunn i den analysen konkluderer utvalget med at det er hensiktsmessig med en dreining fra straff til hjelp. Fordi straff krever en solid begrunnelse, hvilket det da ikke har for bruk og besittelse av mindre mengder narkotiske stoffer. KORUS svar til utvalget var at vi st\u00f8ttet prinsippet om at rusavhengige m\u00f8tes med hjelpetiltak og ikke straffes for sitt rusbruk.<\/p>\n
Bruk av tvang og kontroll har faglige og etiske utfordrende sider, og det er lite dokumentasjon for at behandling under tvang kan vise til bedre resultater enn frivillig behandling. Tvert imot kan tvang utfordre tillitsforhold mellom bruker og hjelper, \u00f8ke risiko for integritetskrenkelser og rettighetsbrudd. Ruspr\u00f8ver under tilsyn kan inneb\u00e6re blottlegging av intime kroppsdeler og er \u00e5 anse som et betydelig inngrep i den private sf\u00e6re, noe som kan medf\u00f8re krenkelser og \u00f8ke motstand mot hjelp. Helsedirektoratet, peker i sitt h\u00f8ringssvar til Rusreformutvalget p\u00e5 at ruskontrakter ikke kan ses p\u00e5 som kunnskapsbasert tiln\u00e6rming. Vi har alts\u00e5 ikke grunnlag for \u00e5 si at slike inngripende tiltak har en forebyggende effekt p\u00e5 fremtidig rusmiddelbruk. Vi vet imidlertid at det kan oppleves sv\u00e6rt krenkende av de unge selv. Det \u00e5 legge til rette for bruk av maktmidler som tvang og kontroll uten tilstrekkelig kunnskap om effekt og konsekvenser har derfor klare etiske sider som m\u00e5 tas p\u00e5 alvor i sosial- og helsetjenestene. Straff har sin egen logikk i form av at den skal virke avskrekkende p\u00e5 den som utsettes for straffen. Det er derfor ikke krav om en helsefaglig dokumentasjon av effekt.<\/p>\n
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ga i 2022 ut rapporten Rus og menneskerettigheter i Norge . Rapporten omhandler flere utfordringer knyttet til realiseringen av menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge, herunder politiets tvangsmiddelbruk og etterforskning i mindre narkotikasaker. NIM peker p\u00e5 flere alvorlige funn som b\u00f8r f\u00f8lges opp av myndighetene, og fremmer ni anbefalinger til myndighetene om hvordan rusbrukeres menneskerettigheter kan styrkes. N\u00e5r det gjelder tvangsmiddelbruk anbefales at \u00abMyndighetene m\u00e5 sikre at all tvangsmiddelbruk ut\u00f8ves innenfor rammene av EMK artikkel 8, og at eventuelle brudd kan repareres etter EMK artikkel 13.\u00bb KORUS \u00f8nsker \u00e5 fremheve dette som viktig for utvalget videre arbeid.<\/p>\n
Videre anbefales at det utredes om ruspr\u00f8ver, enten som del av frivillig ruskontrakt eller som vilk\u00e5r for p\u00e5taleunnlatelse, har \u00f8nsket effekt. Dersom frivillige ruskontrakter skal benyttes, b\u00f8r det utredes om de m\u00e5 ha hjemmel i lov. KORUS stiller seg bak dette.<\/p>\n
Behandling med tvang hjemles allerede i annen lovgiving for barnevern og helsetjenester. Dette er alvorlige inngrep i personers liv, og er underlagt strengt lovverk, der helsefaglige, menneskerettslige og etiske vurderinger skal tillegges betydelig vekt. KORUS vurderer det som sv\u00e6rt viktig at det ikke sanksjoneres mot personer som ikke velger \u00e5 ta imot hjelp.
\nInnspill og anbefalinger<\/p>\n
I et forebyggende perspektiv er det en m\u00e5lsetting at f\u00e6rrest mulig pr\u00f8ver illegale stoffer. Sammenlignet med andre europeiske land, er forbruket av narkotika blant norske ungdommer lavt. Forebyggende arbeid er det viktigste virkemiddelet for \u00e5 opprettholde dette bildet.<\/p>\n
Barn og unge i en tidlig utpr\u00f8vingsfase av rusmidler oppfatter ofte ikke eget rusbruk som problematisk, og det tar tid f\u00f8r unge mennesker utvikler slik erkjennelse. Det er derfor avgj\u00f8rende viktig \u00e5 sikre at barn og unge i en slik tidlig fase blir m\u00f8tt og ivaretatt med oppf\u00f8lging p\u00e5 en god m\u00e5te. Alt arbeid p\u00e5 rusfeltet skal v\u00e6re kunnskapsbasert og basert i menneskerettighetene.
\nKORUS anbefaler:
\n\u2022 En forsterket innsats p\u00e5 omr\u00e5det rusmiddelforebygging
\n\u2022 Utarbeidelse av klare forebyggingsstrategier
\n\u2022 Utvikling av nye nasjonale faglige retningslinjer for rusmiddelforebyggende arbeid for ungdom, med integrert del om utvikling av opps\u00f8kende tjenester for barn og unge.
\n\u2022 Tilrettelagt faktabasert informasjon om rusmidler tilpasset mottakers alder.
\n\u2022 Kommunikasjon som m\u00f8ter mottakeren uten pekefingre og moralisering. (Dette vil kunne bidra til \u00e5 hjelpe unge til selv \u00e5 ta gode valg.)
\n\u2022 Utvikling av metoder hvor vi bedre kan n\u00e5 unge tidlig i utvikling av rusmiddelproblemer.
\n\u2022 Opps\u00f8kende tjenester for barn og unge b\u00f8r underst\u00f8ttes og etableres der hvor slike tjenester ikke finnes.
\n\u2022 Videre utvikling og oppl\u00e6ring av allerede eksisterende opps\u00f8kende tjenester b\u00f8r struktureres og prioriteres.<\/p>\n
For brukere med omfattende problematikk knyttet til rusbruk har ruspolitikken over \u00e5rtier gjort det vanskeligere \u00e5 skape et fruktbart klima for kunnskapsformidling knyttet til skadereduksjon, som trygg rusbruk, overdoseforebygging og tilbud om hjelp. Politiets kontrollvirksomhet av rusmilj\u00f8enes akt\u00f8rer har kunnet bidra til ytterligere og forsterket stigmatisering og en opplevelse av eksklusjon b\u00e5de fra bybildet og samfunnet. Dette har negative konsekvenser b\u00e5de for den enkelte og som gruppe, sosialt og helsemessig. KORUS vurderer derfor at frav\u00e6r av straff og en vridning mot bare helse- og sosialfaglig hjelp for gruppen voksne med omfattende hjelpebehov, vil kunne skape bedre levek\u00e5r og muligheter for \u00e5 komme i posisjon for \u00e5 tilby hjelp til bedring.<\/p>\n
KORUS henstiller til utvalget om at:
\n\u2022 Strafferettslige og straffeprosessuelle virkemidler ikke kan bryte med menneskerettslige forpliktelser Norge har.
\n\u2022 Nye virkemidler kan ikke inneholde bestemmelser om politiets straffeprosessuelle tvangsmidler som Riksadvokaten i 2021 har avklart ikke kan benyttes. Dette gjelder hensynet til forholdsmessighet i saker som ikke er ansett som alvorlig straffbare handlinger som personransaking, kroppslig unders\u00f8kelse, urinpr\u00f8ver, gjennomgang av mobiltelefon og husransakelse.
\n\u2022 Ordningen med r\u00e5dgivende enheter for russaker b\u00f8r evalueres for om de fungerer etter hensikten om den opprettholde i sin n\u00e5v\u00e6rende form. Det er f\u00e5 gode oversikter over hvor mange saker som er meldt inn til kommunene, men KORUS erfarer at det er f\u00e5 saker landet over og at enheten gir for lite rom for \u00e5 arbeide rusforebyggende slik ordningen er i dag.
\n\u2022 Begrepet rusavhengig er en medisinsk diagnose, basert p\u00e5 atferd og som fastsettes av lege eller psykologspesialist. I praksis kan diagnosen endre seg over tid. KORUS vurderer det ikke som hensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re en medisinsk diagnose om til et juridisk begrep knyttet til beviskrav. KORUS sin prinsipielle holdning er at den strafferettslige tiln\u00e6rmingen til innehav og befatning med narkotika til egen bruk b\u00f8r v\u00e6re lik, uavhengig av grad av rusproblemer.<\/p>\n
* Innspillet er ogs\u00e5 lastet opp som pdf-dokument. Her er ogs\u00e5 fotnoter og kilder inkludert.<\/p>\n