Innspill til rush\u00e5ndhevingsutvalget<\/p>\n
I rush\u00e5ndhevingsutvalgets mandat st\u00e5r det: \u201cRegjeringen \u00f8nsker imidlertid ikke en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.\u201d Dette synes jeg er veldig synd. Samtlige FN-kontorer, inkludert verdens helseorganisasjon, FNs h\u00f8ykommis\u00e6r for menneskerettigheter og til og med FNs kontor for narkotika og kriminalitet, anbefaler nettopp en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder s\u00e5kalt \u201cnarkotika\u201d til eget bruk. Jeg mener det er viktig at regjeringen f\u00f8lger anbefalingene til samtlige FN-kontorer i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Ellers blir det som i dag, der regjeringen ignorerer FNs konsensus og heller baserer seg p\u00e5 myter, moralsk panikk, manglende rolleforst\u00e5else i b\u00e5de politi og den politiske lobbyorganisasjonen NNPF (n\u00e5 NNF), og feilaktige premisser, der synsing, hypotetiske scenarier og anekdoter veier tyngre enn vitenskap.<\/p>\n
I rush\u00e5ndhevingsutvalgets mandat hevdes det at \u201cDet har ogs\u00e5 blitt argumentert for at det med gjeldende rettstilstand er krevende \u00e5 avdekke rusmiddelbruk blant unge, og at politiet dermed ikke har gode nok muligheter for \u00e5 sette inn tiltak for \u00e5 motvirke slik rusmiddelbruk.\u201d Dette kan kort oppsummeres med avisoverskrifter av denne typen:<\/p>\n
\u201cN\u00e5r vi n\u00e5 ser ungdom som sliter med rus, snur vi ryggen til og g\u00e5r v\u00e5r vei\u201d<\/p>\n
Dette er et typisk sitat fra politi som st\u00e5r frem i media etter Riksadvokatens presisering av hva som er forholdsmessig og gjeldende rett i mindre narkotikasaker. Jeg antar at slike utsagn har til hensikt \u00e5 skremme om at ungdom st\u00e5r i fare for \u00e5 utvikle rusmiddelproblemer dersom politiet ikke f\u00e5r anledning til \u00e5 kle dem nakne, kikke under penis og pung og i anal\u00e5pningen, samt ha en full gjennomgang av privatlivet ved en full gjennomgang av mobiltelefon, samt husransakelse, slik politiet tidligere har gjort. At dette anses for forholdsmessig ovenfor ungdom som kanskje har et helseproblem og som kanskje er skyldig i et b\u00f8teforhold, er for meg helt hinsides enhver forholdsmessighet.<\/p>\n
Jeg er veldig glad for at politiet har g\u00e5tt ut i media og sagt at de etter Riksadvokatens presiseringer har begynt \u00e5 snu ryggen til og \u00e5 g\u00e5 sin vei n\u00e5r de ser ungdom de er bekymret for. Slike utsagn viser at politiet ikke bryr seg om ungdom som bruker illegale rusmidler med mindre de kan se dem nakne, se om de har illegale rusmidler i undert\u00f8yet og gjennomg\u00e5 privatlivet p\u00e5 mobiltelefonen o.l. At politiet ikke har nok empati til \u00e5 g\u00e5 i dialog med ungdom de er bekymret for med mindre de kan bruke inngripende tvangsmidler, viser at politiet ikke kan f\u00e5 lov til \u00e5 ha noen som helst rolle ovenfor ungdom med mulige rusmiddelproblemer. Politiet har spilt seg selv fullstendig ut p\u00e5 sidelinjen med slike utsagn. Politiet viser med sine utsagn at ungdom med rusmiddelproblemer m\u00e5 overlates til Uteseksjonen, opps\u00f8kende ungdomsteam og lignende. Disse instansene har aldri hatt noe problem med \u00e5 opps\u00f8ke og hjelpe ungdom med rusmiddelproblemer uten \u00e5 ha et eneste tvangsmiddel i den s\u00e5kalte \u201cverkt\u00f8ykassa\u201d.<\/p>\n
Det st\u00e5r ogs\u00e5 i mandatet: \u201cDet er ogs\u00e5 viktig at politiet har egnede virkemidler for \u00e5 kunne avdekke og etterforske innf\u00f8rsel og salg av st\u00f8rre mengder narkotika og til \u00e5 kunne avdekke bakmenn, for \u00e5 bekjempe organisert kriminalitet og den kriminelle \u00f8konomien.\u201d Den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 bekjempe organisert kriminalitet og den kriminelle \u00f8konomien er strengt tatt \u00e5 legalisere rusmidler som i dag er illegale, og regulere dem strengt. Mange komplett un\u00f8dvendige d\u00f8dsfall vil unng\u00e5s n\u00e5r et stoff ikke selges som et annet stoff, styrkegraden er kjent, man har aldersgrenser, \u00e5pningstider og teoripr\u00f8ver. Hvert rusmiddel m\u00e5 reguleres ut fra sitt farepotensiale, som ogs\u00e5 vil inneb\u00e6re at alkohol m\u00e5 reguleres mye strengere enn i dag, siden alkohol er det rusmiddelet som er v\u00e5rt aller st\u00f8rste samfunnsproblem.<\/p>\n
Det st\u00e5r i mandatet at \u201cEn viktig oppgave for politiet er \u00e5 avdekke og bekjempe alvorlig narkotikakriminalitet, herunder produksjon, innf\u00f8rsel og omsetning av narkotika, og \u00e5 straffeforf\u00f8lge bakmenn. Utvalget skal dr\u00f8fte hvilken betydning avdekking og etterforskning av saker om bruk av og befatning med narkotika til egen bruk, herunder bruk av tvangsmidler i slike saker, har for muligheten til \u00e5 avdekke mer alvorlig narkotikakriminalitet.\u201d<\/p>\n
Dette utl\u00f8ser noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva er bakmenn? Hva sier statistikken om at \u00e5 etterforske bruk og befatning med illegale rusmidler til eget bruk f\u00f8rer til at bakmenn blir tatt? Hvor mange bakmenn har man tatt som f\u00f8lge av mange \u00e5r med kikking inn i ungdoms rumpehull? I hvor stor grad blir bakmenn tatt for at det kan rettferdiggj\u00f8res \u00e5 bruke inngripende tvangsmidler mot innbyggere som bare er mistenkt for et b\u00f8teforhold? Hva er resultatet av \u00e5 ta bakmenn? Vi kan se p\u00e5 et av de ytterst f\u00e5 tilfellene av at en bakmann i ordets rette forstand noensinne har blitt tatt i Norge. Gjermund Cappelen har if\u00f8lge eget utsagn st\u00e5tt bak innf\u00f8rsel av rundt 1 tonn cannabis til Norge hvert \u00e5r i rundt 20 \u00e5r. Han har alts\u00e5 innf\u00f8rt enorme mengder av et rusmiddel som for omtrent hvert \u00e5r som g\u00e5r blir legalisert i flere og flere delstater i USA. Flere og flere europeiske land legger seg ogs\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rme de t\u00f8r legge seg en legalisering siden EU-lovgivningen s\u00e5 langt st\u00e5r i veien for en full legalisering i Europa. \u00c5 bruke uforholdsmessig mye ressurser p\u00e5 \u00e5 etterforske innf\u00f8rsel av et rusmiddel som er lovlig i flere og flere land og delstater er sl\u00f8seri, politiet kunne heller brukt disse ressursene p\u00e5 volds- og sedelighetsforbrytelser. Da bakmannen Cappelen ble tatt, p\u00e5virket ikke dette verken tilgang eller prisniv\u00e5 p\u00e5 cannabis i Norge. Hva oppn\u00e5r man da egentlig med \u00e5 ta bakmenn?<\/p>\n
Vi er alle enige om at organiserte kriminelle som st\u00e5r bak trusler, vold og drap skal straffes for dette. Er virkelig de organiserte kriminelle s\u00e5 dyktige og politiet s\u00e5 inkompetente at politiet ikke klarer \u00e5 ta dem for dette? At organiserte kriminelle innf\u00f8rer illegale rusmidler er det minst ille de gj\u00f8r. De tilbyr rusmidler det er til dels stor ettersp\u00f8rsel etter i befolkningen. Det er ingen ettersp\u00f8rsel i befolkningen etter de virkelige grusomme handlingene de gj\u00f8r, som trusler, vold og drap. S\u00e5 lenge de innf\u00f8rer eksempelvis cannabis som ikke er blandet ut med noe farligere eller heroin som ikke er blandet ut med noe farligere, er det faktisk ikke noe etisk galt med dette. Hvis det er noe etisk galt med \u00e5 selge rusmidler som skader en minoritet av brukerne, deres p\u00e5r\u00f8rende og samfunnet, m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re etisk galt \u00e5 jobbe p\u00e5 Vinmonopolet eller i dagligvareforretning og selge alkohol til de som har alkoholproblemer. Strengt tatt m\u00e5 det v\u00e6re mer uetisk \u00e5 selge alkohol, siden alkohol skader samfunnet mer enn alle illegale rusmidler til sammen.<\/p>\n
At organiserte kriminelle innf\u00f8rer heroin til dypt traumatiserte mennesker som er s\u00e5 traumatiserte at de har endt opp med \u00e5 bli avhengig av heroin, er ikke uetisk. De er faktisk de eneste i Norge som har tatt ansvaret for heroinavhengiges behov for \u00e5 d\u00f8yve sine traumer frem til 2022, da det det ble startet pr\u00f8veprosjekt med heroinassstert behandling. Hvis det er uetisk \u00e5 tilby heroin til heroinavhengige, m\u00e5 det bety at heroinassistert behandling ogs\u00e5 er uetisk. Heroinassistert behandling i stor skala har redusert b\u00e5de heroinavhengighet, overdoser og kriminalitet i Sveits siden 90-tallet. At dagens regjering tar \u00e6ren for et bittelite pr\u00f8veprosjekt med heroinassistert behandling fra og med 2022 er for lite, for sent. Det er er moralsk forkastelig at norske regjeringer de siste 30 \u00e5r har bidratt til overdoser, uverdighet, kriminalitet, tigging og sexarbeid blant heroinavhengige og enorme inntekter til organiserte kriminelle. Det er ingenting i veien for at ikke Norge kunne innf\u00f8rt heroinassistert behandling for 30 \u00e5r siden, som Sveits gjorde. Overdosekurvene i b\u00e5de Sveits og Norge gikk bratt oppover for 30 \u00e5r siden. Sveits valgte da en liberal substitusjonsbehandling og fikk f\u00e6rre overdoser, mens Norge valgte \u00e5 fortsette sin nulltoleransepolitikk og fikk flere overdoser. Symbolpolitikk, synsing og moralsk panikk har dessverre f\u00f8rt til mer enn 30 \u00e5rs lidelse og d\u00f8d i Norge, og fortsetter i all hovedsak med mer av det samme.<\/p>\n
\u201cDere er veldig heldige som stort sett bare har heroin\u201d<\/p>\n
En lege p\u00e5 \u201cFixerummet\u201d i K\u00f8benhavn, der personer kan innta illegale rusmidler under p\u00e5syn av helsepersonell, fortalte at n\u00e5r snakker med leger i USA, f\u00e5r han ofte h\u00f8re dette. Amerikanerne beskrev hvordan vi i mesteparten av Europa er veldig heldige som fortsatt har b\u00e5de tilbud og ettersp\u00f8rsel etter heroin. I store deler av USA og Canada har legemidler som Fentanyl, Carfentanyl, Xylazine etc. tatt over for heroin i s\u00e5 stor grad at det ikke n\u00f8dvendigvis er verken tilbud eller ettersp\u00f8rsel etter heroin. Overdosefaren ved disse legemidlene er s\u00e5 enorm at vi b\u00f8r takke de organiserte kriminelle i Norge for at de stort sett innf\u00f8rer heroin og ikke disse legemidlene.<\/p>\n
La oss sette opp et totalt urealistisk scenario: Politiet i Norge begynner \u00e5 beslaglegge s\u00e5 mye heroin at det p\u00e5virker prisniv\u00e5et. La oss si at politiet beslaglegger 30 % av innf\u00f8rt heroin, 50 %, 90 % eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Jo h\u00f8yere beslagsprosenten blir, jo st\u00f8rre blir dette et marerittscenario som p\u00e5f\u00f8rer de som er avhengig av heroin en lidelse de ikke fortjener. La oss si at det beslaglegges s\u00e5 mye heroin at prisniv\u00e5et dobles, firedobles eller tidobles. P\u00e5 hvilken m\u00e5te hjelper dette de som er avhengig av heroin? Resultatet av nevneverdige beslag kommer til \u00e5 bli en \u00f8kning i prisniv\u00e5, som gj\u00f8r at de som finansierer heroinavhengigheten sin med tigging, kriminalitet eller sexarbeid, m\u00e5 gj\u00f8re mer av dette og de som har sluttet med dette kan se deg n\u00f8dt til \u00e5 begynne med det igjen. Et pr\u00f8veprosjekt med heroinassistert behandling for 100 deltakere, kun for innbyggere i Oslo og Bergen, vil ikke kunne hjelpe alle de andre heroinavhengige som er avhengig av illegal heroin.<\/p>\n
For organiserte kriminelle vil det ogs\u00e5 v\u00e6re g\u00e5 en grense et sted. Det sier mye om hvor lite heroin politiet i Norge beslaglegger n\u00e5r organiserte kriminelle i Norge fortsatt stort sett innf\u00f8rer heroin istedenfor Fentanyl eller Xylazine e.l. Hvis politiets beslag p\u00e5 noe som helst tidspunkt p\u00e5virker prisniv\u00e5et tilstrekkelig, vil de organiserte kriminelle f\u00f8r eller siden antakeligvis g\u00e5 over til Fentanyl og lignende. Og da er det ikke n\u00f8dvendigvis til hjelp med heroinassistert behandling en gang. I Canada har de sett seg n\u00f8dt til \u00e5 ty til et prosjekt med Fentanylassistert behandling, men ingen steder tilbyr Xylazineassistert behandling, til tross for sterk avhengighet og grusomme abstinenser.<\/p>\n
I USA d\u00f8r stadig flere av Fentanyl i kokain, Fentanyl i det som selges illegalt som smertestillende tabletter og lignende. Det er ikke politiet som kontrollerer dette markedet, det er de organiserte kriminelle. I Norge er vi s\u00e5 heldige at kokain stort sett bare inneholder kokain, men dette er ingen selvf\u00f8lge. Kokain kan like gjerne inneholde Fentanyl. N\u00e5r vi ser p\u00e5 overdosekrisen i USA, ser vi at ikke en gang Fentanyl som selges som andre stoff er avskrekkende. I USA d\u00f8r mange ungdommer som ikke er avhengige av illegale rusmidler, bare fordi de \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve kokain eller illegalt produserte smertestillende tabletter. Ingen ungdom fortjener \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 denne m\u00e5ten, men dette er ikke noe politiet noensinne har klart \u00e5 hindre. S\u00e5 lenge politikere overlater kontrollen til organiserte kriminelle er vi prisgitt om de velger \u00e5 innf\u00f8re Fentanyl eller ikke.<\/p>\n
Det er interessant \u00e5 se hvor gjennomg\u00e5ende bekymringen for ungdom er i mandatet. Det kan tyde p\u00e5 at mandatet er preget av moralsk panikk istedenfor rasjonalitet, vitenskap og forholdsmessighet. Bekymring for ungdom er ofte den viktigste b\u00e6rebjelken i en moralsk panikk. Vi har tidligere hatt en moralsk panikk rundt ungdom og skateboard som var s\u00e5 sterk at skateboard var forbudt i Norge i mange \u00e5r. Det kan godt hende at forbudet gjorde at ungdom som aldri ville v\u00e6rt interessert i skateboard uansett, brukte forbudet som en begrunnelse for \u00e5 ikke la seg presse av venner til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 skateboard. Det kan til og med hende at forbudet var bra for folkehelsen. Kanskje tok det tid for ten\u00e5ringer \u00e5 skaffe seg nye skateboard etter at politiet hadde beslaglagt deres skateboard, og kanskje forhindret politiets beslag fallulykker p\u00e5 skateboard i mellomtiden. Likevel er det lett \u00e5 se med n\u00e5tidens \u00f8yne at politiets beslag av skateboard fra ungdom var uforholdsmessig. Eksempler p\u00e5 andre moralske panikker som n\u00e5 stort sett ligger p\u00e5 historiens skraphaug, men som ble sett p\u00e5 som store trusler i sin samtid, er bekymring for at ungdoms bruk av rollespill ville f\u00f8re til satanisme, at ungdom h\u00f8rte p\u00e5 heavy metal det det ble hevdet at det var satanistiske budskap som man kunne h\u00f8re om man spilte LPene baklengs, man har fryktet b\u00e5de tegneserier og rock\u2019n\u2019roll, man var bekymret for at ungdom s\u00e5 p\u00e5 voldelige filmer og var opptatt av at Statens Filmtilsyn m\u00e5tte forby eller sensurere disse filmene etc. Dette var moralske panikker som gikk over relativt raskt, men den uforholdsmessige store bekymringen for ungdoms bruk av illegale rusmidler er en seiglivet moralsk panikk. \u00c5 virke handlekraftig ved \u00e5 bruke symbolpolitikk og lov og orden ovenfor komplekse problemer som ikke lett lar seg l\u00f8se, er en lettvint, populistisk suksessformel som jeg skj\u00f8nner godt at politikere benytter seg av, om det er Donald Trump, FrP, KrF, AP eller SP, forskjellene er sm\u00e5 her.<\/p>\n
I mandatet st\u00e5r det ogs\u00e5: \u201cBruk av narkotika kan ha alvorlige helseskadelige konsekvenser og har negative virkninger b\u00e5de for p\u00e5r\u00f8rende og for samfunnet.\u201d Det er mange problemer med denne setningen. Verdens helseorganisasjon har anbefalt at vi slutter \u00e5 bruke begrepet \u201cnarkotika\u201d og jeg forventer at et mandat fra regjeringen ikke bruker dette ordet. Jeg foresl\u00e5r at regjeringen heller bruker begrep som \u201cillegale rusmidler», eller mer presist \u201cillegalt produserte legemidler med ruspotensiale\u201d. Stoffene som demoniseres i en moralsk panikk under sekkebetegnelsen \u201cnarkotika\u201d er i realiteten legemidler som brukes medisinsk i helsevesenet verden over hver dag. Heroin er eksempelvis merkevarenavnet for et legemiddel med virkestoffet diacetylmorfin. Amfetamin brukes i ADHD-medisin, b\u00e5de kokain og heroin brukes i enkelte land medisinsk uten at det er en vedlikeholdsbehandling for avhengige, GHB er virkestoff i enkelte medisiner mot narkolepsi, i Sveits brukes LSD mot clusterhodepine etc.<\/p>\n
Det st\u00e5r som nevnt i mandatet at \u201cBruk av narkotika kan (min understreking) ha alvorlige helseskadelige konsekvenser\u201d. Dette er forbilledlig nyansert. Det er nemlig ingen automatikk i at bruk av s\u00e5kalt narkotika har alvorlige helseskadelige konsekvenser. Om dere kan fremlegge noen som helst forskning som med troverdighet og tyngde tilsier at cannabis er mer helseskadelig enn alkohol, \u00f8nsker jeg at dere fremlegger denne. Jeg tror de fleste av oss er enige i at bruk av cannabis som hovedregel ikke kan gi mer alvorlige helseskadelige konsekvenser enn alkohol, med unntak av psykose, men denne sammenhengen er det stor uenighet om og alkohol kan ogs\u00e5 f\u00f8re til psykose.<\/p>\n
Bruksm\u00f8nsteret for cannabis i Norge er ogs\u00e5 vesensforskjellig fra bruksm\u00f8nsteret for alkohol i Norge. Det store flertallet av nordmenn drikker alkohol fra debuten og livet ut. Det er ca. en fjerdedel av norges befolkning som innr\u00f8mmer \u00e5 ha brukt cannabis. Flertallet av nordmenn som har pr\u00f8vd cannabis, bruker det kun en h\u00e5ndfull ganger, s\u00e5 bruker de det aldri igjen. Blant det f\u00e5tallet av cannabisr\u00f8ykere i Norge som bruker cannabis sporadisk eller regelmessig, er det nesten ingen av dem som bruker det etter de blir rundt 30 \u00e5r.<\/p>\n
\u00c5 bruke politi mot bruk av illegale rusmidler er under enhver omstendighet er uforholdsmessig inngrep. Helsehjelp skal som hovedregel v\u00e6re frivillig. \u00c5 f\u00e5 politiet til \u00e5 unders\u00f8ke ungdoms kj\u00f8nnsorganer, undert\u00f8y og andre private sf\u00e6rer for \u00e5 finne illegale rusmidler, for deretter \u00e5 presse dem til \u00e5 ta imot helsehjelp er b\u00e5de uforholdsmessig og bryter med prinsippet om at helsehjelp skal v\u00e6re frivillig. \u00c5 presse ungdom til \u00e5 ta imot helsehjelp for bruk av cannabis, et rusmiddel de sannsynligvis aldri vil bruke mer enn en h\u00e5ndfull ganger i livet, er ogs\u00e5 \u00e5 kaste bort ressursene til helsevesenet, som heller kan bruke tiden sin p\u00e5 de som faktisk har et problem. \u00c5 f\u00e5 politiet til \u00e5 gj\u00f8re dette for befatning med et rusmiddel som ungdommen sannsynligvis vil bruke maksimalt en h\u00e5ndfull ganger i l\u00f8pet av livet, kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re forholdsmessig. \u00c5 bruke cannabis en h\u00e5ndfull ganger i l\u00f8pet av livet kan heller ikke sies \u00e5 gi en alvorlig helsemessig konsekvens av bruken. Det er ogs\u00e5 \u00e5 kaste bort samfunnets ressurser, som heller kunne v\u00e6rt brukt p\u00e5 blant annet opps\u00f8kende ungdomsteam.<\/p>\n
Setningen fra mandatet som begynte s\u00e5 forbilledlig nyansert, avsluttes dessverre unyansert med \u00e5 si at \u201cBruk av narkotika (…) har negative virkninger b\u00e5de for p\u00e5r\u00f8rende og for samfunnet.\u201d Her er vi i kjernen av problemet. Mandatet sier det kanskje ikke eksplisitt, men implisitt kan det dessverre virke som at mandatet er basert p\u00e5 den gamle myten om at de fleste som bruker illegale rusmidler har en destruktiv, avhengighetspreget bruk av illegale rusmidler. Dette er ikke sant. De fleste som bruker illegale rusmidler nyter disse p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te, p\u00e5 lik linje med at de fleste som nyter alkohol, nyter alkohol p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te. Vi kan faktisk ikke tillate at politiets virkemidler skal v\u00e6re basert p\u00e5 myter istedenfor fakta.<\/p>\n
Rundt 9 % av de som bruker cannabis har en avhengighet til cannabis. Rundt 17 % av de som bruker alkohol har en avhengighet til alkohol. Rundt 19 % av de som bruker kokain, har en avhengighet til kokain. Forskjellen i avhengighet mellom alkohol og kokain er alts\u00e5 helt minimal. Og alkohol er nesten dobbelt s\u00e5 avhengighetsskapende som cannabis. I tillegg har du det faktum at blant den fjerdedelen av oss som med fullt overlegg har valgt \u00e5 ignorere forbudet mot cannabis, ender mesteparten opp med \u00e5 bruke det en h\u00e5ndfull ganger. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 bli avhengig av et rusmiddel som er rundt halvparten s\u00e5 avhengighetskapende som alkohol og som man bare bruker en h\u00e5ndfull ganger.<\/p>\n
Cannabis m\u00e5 jo kunne sies \u00e5 v\u00e6re ungdommens foretrukne illegale rusmiddel, n\u00e5r det er nesten ingen cannabisr\u00f8ykere i Norge som r\u00f8yker cannabis etter de blir rundt 30 \u00e5r. Dette inkluderer ogs\u00e5 det f\u00e5tallet som r\u00f8yker cannabis mer enn en h\u00e5ndfull ganger, og r\u00f8yker det sporadisk eller regelmessig fra ten\u00e5rene til de blir rundt 30 \u00e5r. Fokuset p\u00e5 \u00e5 gi politiet vide fullmakter ovenfor ungdom kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re forholdsmessig n\u00e5r de fleste cannabisr\u00f8ykere slutter \u00e5 r\u00f8yke cannabis n\u00e5r de er rundt 30 \u00e5r, antakeligvis uten \u00e5 ha blitt presset til \u00e5 ta imot helsehjelp fra politiet. Du kan si hva du vil om 30-\u00e5ringer, men jeg g\u00e5r ikke med p\u00e5 at de kan kalles ungdommer.<\/p>\n
Hva med heroin, da? De fleste som pr\u00f8ver heroin, blir vel avhengig av heroin? Det er ingen tvil om at heroin er sterkt avhengighetsskapende, men selv blant de som bruker heroin, er det kun rundt 23 % som er avhengig av heroin. Prosent-tallene rundt avhengighet av forskjellige rusmidler har jeg hentet fra Folkeopplysningen p\u00e5 NRK, som jeg vil anta har hentet tallene fra forskning finansiert av National Institute on drug abuse, som finansierer mesteparten av forskningen p\u00e5 illegale rusmidler. Denne forskningen er ikke fri, ingen av forskningsprosjektene har lov til \u00e5 forske p\u00e5 positive aspekter ved bruk av illegale rusmidler.<\/p>\n
Setningen \u201cBruk av narkotika (…) har negative virkninger b\u00e5de for p\u00e5r\u00f8rende og for samfunnet.\u201d burde ha erstattet \u201char\u201d med \u201ckan ha\u201d. Eksempelvis ser man veldig sjelden avhengighet ved bruk av MDMA og man ser aldri avhengighet ved bruk av klassiske psykedeliske stoffer som LSD. Under 1 % av de som er lagt inn for rusbehandling i Europa er lagt inn for MDMA-avhengighet. Selvf\u00f8lgelig kan enkelte ha en destruktiv bruk av MDMA, men avhengighet er nesten ikke-eksisterende.<\/p>\n
I mandatet st\u00e5r det: \u00abBlant annet skal utvalget utrede om det i forholdsmessighetsvurderingen i st\u00f8rre grad kan legges vekt p\u00e5 at bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem (\u2026)\u00bb. Overdosed\u00f8dsfall, avhengighet, bruk av spr\u00f8yter, kriminalitet, sexarbeid osv. kan v\u00e6re tragiske konsekvenser ved bruk av illegale rusmidler. Men de fleste som bruker illegale rusmidler, opplever aldri noen av disse konsekvensene. De fleste som bruker illegale rusmidler, koser seg med disse p\u00e5 lik linje med flertallsbefolkningen, som koser seg med alkohol, de fleste fra ten\u00e5rene og livet ut n\u00e5r det kommer til alkohol. Alkohol har langt flere negative virkninger for p\u00e5r\u00f8rende og for samfunnet enn alle illegale rusmidler kombinert. Avhengighetspreget bruk av illegale rusmidler er et tragisk samfunnsproblem. Men det er ikke et stort samfunnsproblem. Avhengighetspreget bruk av alkohol, derimot, er et stort samfunnsproblem.<\/p>\n
Det er ikke noe moralsk galt i \u00e5 kose seg med illegale rusmidler fordi et lite mindretall av brukerne har en avhengighetspreget bruk. I s\u00e5 fall er det ogs\u00e5 moralsk galt \u00e5 kose seg med alkohol siden et lite mindretall av brukerne har en avhengighetspreget bruk. I s\u00e5 fall er det mer moralsk galt \u00e5 kose seg med alkohol siden alkohol har st\u00f8rre negative virkninger for p\u00e5r\u00f8rende og samfunnet enn alle illegale rusmidler kombinert.<\/p>\n
Det som er moralsk galt, er at det er en valgt politikk at norsk ungdom d\u00f8r av MDMA-overdoser fordi de tror at 1 gram MDMA er en vanlig brukerdose. Alt ungdom blir fortalt er \u201cjust say no\u201d, og dette gir dessverre tragiske resultater siden mange ungdom kommer til \u00e5 pr\u00f8ve rusmidler som MDMA uten \u00e5 vite at de sannsynligvis kommer til \u00e5 d\u00f8 hvis de tar s\u00e5 mye som 1 gram av gangen. Man kunne istedenfor sagt \u201cjust say know\u201d til ungdommen og de kunne l\u00e6rt i skolen hva som er en d\u00f8delig dose MDMA. Er man bekymret for ungdom, er det viktigere \u00e5 legalisere MDMA enn cannabis, siden ingen noensinne har d\u00f8dd av cannabis. Ungdom kunne da kj\u00f8pt MDMA der de vet n\u00f8yaktig hvor mange miligram MDMA det inneholder og f\u00e5tt MDMA-tabletter det ikke er mulig \u00e5 d\u00f8 av istedenfor \u00e5 f\u00e5 MDMA med ukjent styrkegrad eller at de inneholder mye farligere stoff enn MDMA. I dagens virkelighet risikerer ungdom \u00e5 d\u00f8 hver gang de bruker MDMA, helt un\u00f8dvendig. N\u00e5r ungdom er villige til \u00e5 risikere \u00e5 d\u00f8 hver gang de bruker MDMA, hvordan i alle dager skal inngripende oppf\u00f8rsel fra politiet virke mer avskrekkende enn \u00e5 d\u00f8? Disse ungdommene d\u00f8r ogs\u00e5 helt forgjeves, deres d\u00f8dsfall virker ikke en gang avskrekkende nok til \u00e5 stoppe andre ungdom fra \u00e5 pr\u00f8ve MDMA uten \u00e5 vite hva det inneholder eller hva som er en d\u00f8delig dose.<\/p>\n
Det som er moralsk galt, er at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i illegale rusmidler uten at man bidrar til organisert kriminalitet. Et forbud mot illegale rusmidler er en gavepakke til organiserte kriminelle, p\u00e5 lik linje med at forbudet mot alkohol i USA var en gavepakke til mafiaen. De som tjener mest p\u00e5 et forbud mot illegale rusmidler, er organiserte kriminelle, politiet som f\u00e5r \u00f8kte budsjetter og politikere, som har et politisk trumfkort, der de kan ignorere anbefalinger fra FN og spille p\u00e5 frykt og synsing istedenfor.<\/p>\n
Det er fors\u00e5vidt moralsk galt \u00e5 kj\u00f8pe eksempelvis kokain i den forstand at man bidrar \u00f8konomisk til organiserte kriminelle i eksempelvis Colombia. Samtidig er dette et komplekst fenomen, der man ogs\u00e5 bidrar til at fattige b\u00f8nder i Colombia for f\u00f8rste gang har r\u00e5d til \u00e5 sende barna sine p\u00e5 skole, noe de aldri hadde klart uten inntekt fra kokabladene. P\u00e5 den andre siden er det ogs\u00e5 moralsk galt \u00e5 kj\u00f8pe sjokolade som ikke er Fairtrade-sertifisert, siden arbeidere i s\u00e5 og si all innh\u00f8sting av kakao til sjokoladeproduksjon lever under slaveriaktige forhold. Og de som plukker bananer som ikke er Fairtrade-sertifisert, kan tjene s\u00e5 d\u00e5rlig at barna deres f\u00e5r hjerneskade p\u00e5 grunn av underern\u00e6ring. R\u00e5materialer til produksjon av batterier i elbiler og mobiltelefoner er utvunnet av barnearbeid. Om folk flest hadde v\u00e6rt s\u00e5 moralsk h\u00f8yverdige som politikere hevder de som kj\u00f8per illegale rusmidler ikke er, hadde ingen i Norge kj\u00f8pt sjokolade eller bananer som ikke er Fairtrade-sertifisert og ingen hadde brukt elbil eller mobiltelefon, men dette er ikke realiteten. N\u00e5r forbrukere velger \u00e5 ikke kj\u00f8pe Fairtrade-sertifiserte varer der det er tilgjengelig, er det ganske urimelig \u00e5 forvente at folk ikke skal kj\u00f8pe illegale rusmidler n\u00e5r de ikke har en legal tilgang p\u00e5 cannabis, kokain eller hva de m\u00e5tte foretrekke \u00e5 hygge seg med.<\/p>\n
Mandatets fokus p\u00e5 ungdom, rusmiddelavhengighet og p\u00e5r\u00f8rende, ser ut til \u00e5 basere seg p\u00e5 en gammel myte, som h\u00f8res omtrent slik ut: Ungdom lever gode liv frem til de pr\u00f8ver illegale rusmidler. Avhengighet av illegale rusmidler kan skje hvem som helst, og avhengigheten kommer av rusmidlene i seg selv. Dette er bare en myte, det har ingenting med virkeligheten \u00e5 gj\u00f8re. Hvis virkeligheten hadde v\u00e6rt slik at det er rusmidlene i seg selv som f\u00f8rer til rusmiddelavhengighet, og vi derfor m\u00e5 forby rusmidlene i solidaritet med de som blir avhengige, m\u00e5 vi ogs\u00e5 forby alkohol. Det er helt urimelig at de med alkoholproblemer skal m\u00e5tte t\u00e5le \u00e5 eksponeres for alkohol i enhver dagligvarebutikk, mens de med problemer med illegale rusmidler skal slippe en slik eksponering.<\/p>\n
\u00c5 beskytte ungdom mot rusmiddelavhengighet n\u00e5r de er ungdom, er \u00e5 komme inn altfor sent. Skal man forebygge rusmiddelavhengighet, m\u00e5 man styrke barnevernet, helsestasjoner for barn 0-6 \u00e5r, i st\u00f8rre grad tilby COS-P-kurs til spesielt utsatte foreldre, men helst alle foreldre, man m\u00e5 styrke barnehager, skoler, PPT, BUP, minimere alt av mobbing, fysisk, emosjonelt og seksuelt misbruk, minimere psykisk uhelse, behandle ADHD p\u00e5 best mulig m\u00e5te, minimere barnefattigdom, utenforskap, skoledropout, styrke opps\u00f8kende ungdomsteam, etc. Alt dette er komplekst og gir ikke et populistisk inntrykk av politisk handlekraft p\u00e5 lik m\u00e5te som \u201cden gode fiende\u201d, og det enkle, svart\/hvitt-narrativet om illegale rusmidler. Som Stayer-studien viser, har over 70 % av de i rusbehandling traumer fra barndommen, mens 94 % har hatt traumer fra livet etter barndom. Dette tyder p\u00e5 at det ensidige fokuset p\u00e5 ungdom og rusmidlene i seg selv er et helt feil fokus. Det er ikke rusmidlene i seg selv som skaper rusmiddelavhengighet, det er traumer og psykisk uhelse. \u00c5 fokusere p\u00e5 ungdom og rusmidlene i seg selv er \u00e5 angripe problemet i helt feil ende. Fokus p\u00e5 ungdom og rusmidlene i seg selv er hverken forebygging eller hjelp for de som st\u00e5r i fare for \u00e5 utvikle en rusmiddelavhengighet. Disse trenger hjelp mange \u00e5r f\u00f8r de har pr\u00f8vd et eneste rusmiddel.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Innspill til rush\u00e5ndhevingsutvalget I rush\u00e5ndhevingsutvalgets mandat st\u00e5r det: \u201cRegjeringen \u00f8nsker imidlertid ikke en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.\u201d Dette synes jeg er veldig synd. Samtlige FN-kontorer, inkludert verdens helseorganisasjon, FNs h\u00f8ykommis\u00e6r for menneskerettigheter og til og med FNs kontor for narkotika og kriminalitet, anbefaler nettopp en generell avkriminalisering av\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,5,1],"tags":[],"class_list":["post-392","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-privatpersoner","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/392","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=392"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/392\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":684,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/392\/revisions\/684"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=392"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=392"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=392"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}