Actis er en paraplyorganisasjon med 39 medlemsorganisasjoner p\u00e5 rusfeltet, som jobber for \u00e5 redusere skadene for\u00e5rsaket av alkohol og narkotika. Vi takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget.<\/p>\n
V\u00e5re medlemmer best\u00e5r av et bredt spekter av organisasjoner som jobber med forebygging, behandling og oppf\u00f8lging av mennesker som har eller har hatt avhengighetsproblemer. Vi er s\u00e6rlig opptatt av at ruspolitikken skal hindre \u00f8kt bruk, at de med et rusproblemer skal f\u00e5 hjelp og st\u00f8tte, og at mennesker med en etablert avhengighet f\u00e5r tilbud om behandling og hjelp til \u00e5 leve verdige liv.<\/p>\n
Actis st\u00f8tter nedsettelsen av utvalget og mener det er viktig for ruspolitikken og rusfeltet fremover at det kommer klare juridiske f\u00f8ringer for arbeidet. Mandatet tar utgangspunkt i \u00e5 ikke straffe personer med rusavhengighet. Dette st\u00f8tter Actis fullt ut. Det m\u00e5 allikevel ikke v\u00e6re til hinder for at man ogs\u00e5 fanger opp unge som eksperimenterer med rus.<\/p>\n
Avdekking av ungdom
\nUtvalget er bedt om \u00e5 utrede \u00abom de straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til r\u00e5dighet i dag, er egnet til effektivt \u00e5 kunne avdekke narkotikabruk hos unge, og dr\u00f8fte og begrunne hvilke konkrete virkemidler politiet eventuelt har behov for\u00bb. Dette vil vi g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 i p\u00e5f\u00f8lgende avsnitt.<\/p>\n
V\u00e5r st\u00f8rste bekymring slik situasjonen er n\u00e5, er knyttet til at mange unge som eksperimenterer med rus ikke avdekkes av politiet, og derfor ikke f\u00e5r oppf\u00f8lging. Riksadvokatens brev av 9. april og 13. mai 2022 tydeliggjorde begrensningene for bruk av tvangsmidler i avdekking av mindre alvorlige narkotikasaker. Disse begrensningene inneb\u00e6rer at politiet i mindre grad har mulighet til \u00e5 sikre tilstrekkelig bevis for bruk av rusmidler som kan benyttes ved en rettslig avgj\u00f8relse, slik som biologiske pr\u00f8ver. Dette gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 opprette saker i tilfeller der rusbruk blir avdekket. Resultatet er at antall saker for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk falt over hele landet mellom 2018 og 2022.<\/p>\n
V\u00e5r bekymring gjelder de unge som ikke f\u00e5r den hjelpen de trenger som f\u00f8lge av at rusbruken ikke avdekkes. Unge i eksperimenteringsfasen trenger tidlig intervensjon for \u00e5 hindre at problemene blir for store.<\/p>\n
Samtidig som det rapporteres om et fall i antall narkotikasaker, ser vi en \u00f8kning i bruk av sterkere narkotiske stoffer i mange ungdomsmilj\u00f8er. Blant ungdom p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler i Oslo er kokainbruken tredoblet siden 2018. Det er med andre ord ingenting som tilsier at ungdom ruser seg mindre. I befolkningen for \u00f8vrig er narkotikabruken stabil, if\u00f8lge FHI. V\u00e5re medlemmer som jobber tett p\u00e5 unge, melder om ungdom som er sv\u00e6rt bekymret for \u00f8kt normalisering og mer \u00e5penlys bruk av illegale rusmidler. Denne bekymringen har vi ogs\u00e5 sett gjennom utallige medieoppslag de siste \u00e5rene.<\/p>\n
Actis stiller seg positive til at regjeringen i utvalgets mandat er tydelig p\u00e5 at forbudet ligger fast. For \u00e5 ivareta den allmennpreventive effekten av forbudet, er oppdagelsesrisikoen sentral. Brudd p\u00e5 forbudet m\u00e5 f\u00e5 en reaksjon.<\/p>\n
En unders\u00f8kelse fra FHI (2021) viser hvor viktig h\u00e5ndheving av forbudet er for ungdoms tilb\u00f8yelighet til \u00e5 bruke illegale rusmidler. 64 prosent av unge p\u00e5 videreg\u00e5ende oppga at de har latt v\u00e6re \u00e5 bruke cannabis fordi de ikke vil gj\u00f8re noe ulovlig. Litt mer enn halvparten (53 prosent) oppga at de ikke vil bli tatt av politiet som grunn til \u00e5 ikke bruke.<\/p>\n
I dagens situasjon der politiet ikke lenger prioriterer avdekking av narkotikabruk like h\u00f8yt som tidligere, er oppdagelsesrisikoen redusert. Vi er derfor bekymret for at forbudet er p\u00e5 vei til \u00e5 miste sin allmennpreventive virkning. Dette ser man allerede eksempler p\u00e5 blant unge. V\u00e5re medlemmer som jobber med forebygging og behandling av rusproblemer hos unge, melder at mange unge oppfatter narkotika som tiln\u00e6rmet lovlig.<\/p>\n
Skal vi lykkes med \u00e5 opprettholde den allmennpreventive virkningen av forbudet, m\u00e5 brudd p\u00e5 forbudet avdekkes og medf\u00f8re en reaksjon.<\/p>\n
Forpliktende oppf\u00f8lging
\nActis st\u00f8tter bruk av alternative reaksjoner som oppm\u00f8teplikt for r\u00e5dgivende enhet for russaker. Denne typen reaksjon brukes langt p\u00e5 vei allerede, men fordi oppm\u00f8te er knyttet til p\u00e5taleunnlatelse med vilk\u00e5r, st\u00e5r enhetene n\u00e5 n\u00e6rmest tomme. I februar hadde r\u00e5dgivende enhet i Trondheim f\u00e5tt inn \u00e9n person siden opprettelsen h\u00f8sten 2022, if\u00f8lge Klassekampen. En ringerunde NRK gjorde for ett \u00e5r siden, viste at det samme gjelder i Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen: f\u00e5 eller ingen har blitt henvist til de rusr\u00e5dgivende enhetene.<\/p>\n
R\u00e5dgivende enhet er en anledning til \u00e5 hjelpe personer som kanskje ikke \u00f8nsker oppf\u00f8lging der og da, men som likevel kan trenge hjelp og st\u00f8tte til \u00e5 komme ut av et uheldig m\u00f8nster. Oppf\u00f8lgingsl\u00f8pet b\u00f8r inneholde et minimum av hva man kan kreve av hjelp fra kommunen dersom man har problemer med rus. Det b\u00f8r inkludere et visst antall m\u00f8ter med helsesykepleiere eller andre med helse- og sosialfaglig kompetanse, hjelp til \u00e5 fullf\u00f8re skole eller st\u00e5 i jobb, insentiver til \u00e5 delta p\u00e5 fritidsaktiviteter og fritidstilbud samt involvering av foresatte i saker med mindre\u00e5rige. Denne oppf\u00f8lgingen b\u00f8r lovfestes.<\/p>\n
Vi \u00f8nsker at r\u00e5dgivende enhet frigj\u00f8res fra kravet om straffesak som vilk\u00e5r for oppm\u00f8te, og oppfordrer utvalget til \u00e5 se til Oslo og Stavanger for en bredere tiln\u00e6rming.<\/p>\n
I Oslo og Stavanger har de \u00e5pnet for at ikke bare dem som blir fanget opp av politiet kan benytte seg av og henvise til r\u00e5dgivende enhet, men at alle innbyggere og kommunalt ansatte, som for eksempel l\u00e6rere, helsesykepleiere og foresatte, kan s\u00f8ke r\u00e5d og st\u00f8tte hos enheten. Den r\u00e5dgivende enheten blir dermed en inngangsport til andre kommunale tilbud, som for eksempel Mottaks- og oppf\u00f8lgingssenteret i Stavanger.<\/p>\n
Vi st\u00f8tter en slik tiln\u00e6rming siden den ser forebyggende virksomhet i et st\u00f8rre perspektiv og spiller p\u00e5 flere yrkesgrupper som st\u00e5r tett p\u00e5 ungdommene. Da blir ikke politiet den eneste inngangsporten til r\u00e5dgivende enhet, men \u00e9n av mange. En slik tiln\u00e6rming krever likevel at den som har et rusproblem anerkjenner dette og s\u00f8ker hjelp p\u00e5 eget initiativ, og det l\u00f8ser heller ikke de direkte utfordringene knyttet til politiets avdekkende rolle.<\/p>\n
Reaksjon ved brudd p\u00e5 forbudet
\nActis har i mange \u00e5r st\u00f8ttet utviklingen om \u00e5 vri reaksjonen p\u00e5 bruk og besittelse av narkotika i retning av helserettede tiltak, og stiller oss bak at personer med rusproblemer ikke skal f\u00e5 b\u00f8ter eller fengsel som f\u00f8lge av sin narkotikabruk. Vi st\u00f8tter utvalgets mandat om \u00e5 \u00ablegge til grunn at rusavhengige i alminnelighet ikke skal ilegges f\u00f8lbare straffereaksjoner\u00bb. N\u00e5r utvalget er bedt om \u00e5 \u00abforesl\u00e5 lovendringer som s\u00f8rger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd p\u00e5 legemiddelloven\u00bb, anser vi dette som en lovfesting av gjeldende praksis. N\u00e5r rusavhengige blir tatt for bruk og besittelse, m\u00e5 de m\u00f8tes med tilbud om helsehjelp, men ogs\u00e5 botilbud og ulike aktivitetstiltak. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 forbedre den totale livssituasjonen og motivere for livsendring.<\/p>\n
Actis \u00f8nsker en differensiert reaksjonsmodell i m\u00f8te med mennesker som bryter forbudet mot narkotika. Modellen m\u00e5 v\u00e6re en \u00e5pen d\u00f8r inn til dialog, st\u00f8tte, hjelp og behandling for dem som trenger det, samtidig som forbudets allmennpreventive effekt opprettholdes og det forebyggende arbeidet styrkes. Personer med en etablert rusavhengighet trenger en annen type oppf\u00f8lging enn en sporadisk bruker eller en ungdom i utpr\u00f8vingsfasen. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 forbedre livssituasjonen for mennesker med rusavhengighet, og \u00e5 forebygge negativ utvikling for de unge.<\/p>\n
I mandatet skriver departementet at \u00abutvalget skal s\u00e5 langt som mulig foresl\u00e5 et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengig, som ogs\u00e5 kan v\u00e6re operativt for politiets f\u00f8rstelinje\u00bb. En differensiering i loven av hvem som er rusavhengige og ikke er etter v\u00e5rt syn ikke forenelig med likhetsprinsippet i Grunnloven \u00a798. Et alternativ er \u00e5 differensiere mellom ulike grupper i reaksjonsfastsettelsen, slik blant andre jussprofessor J\u00f8rn Jacobsen tar til orde for. Slik vil loven v\u00e6re lik for alle, samtidig som det utvises forskjell i reaksjonsfastsettelsen. Da kan ulike personlige og formildende forhold vektlegges, som for eksempel rusavhengighet.<\/p>\n
Rusavhengighet er en sykdom, og vurdering av alvorlighetsgrad b\u00f8r foretas av kvalifisert helsepersonell, ikke politi. Utvalget b\u00f8r se p\u00e5 om denne vurderingen b\u00f8r foretas av r\u00e5dgivende enhet. Utvalget b\u00f8r ogs\u00e5 se p\u00e5 \u00e5 invitere for eksempel personer med helsekompetanse inn for \u00e5 se p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let rundt en juridisk definisjon av rusavhengighet.<\/p>\n
Reaksjonsregister
\nRegistrering av narkotikalovbrudd er viktig fordi bruk av narkotika kan p\u00e5virke skikketheten til \u00e5 utf\u00f8re jobben i en rekke yrker, for eksempel piloter, kirurger og yrkessj\u00e5f\u00f8rer. Gjentatt narkotikabruk kan ogs\u00e5 v\u00e6re relevant i forbindelse med v\u00e5pentillatelser.<\/p>\n
I 2021 vedtok Stortinget at opplysninger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal sperres etter tre \u00e5r. Actis st\u00f8tter dette, og mener det er viktig for \u00e5 unng\u00e5 at bruk ved enkelttilfeller eller bruk i ung alder p\u00e5virker mulighetene en person har i lang tid fremover. Derfor b\u00f8r utvalget se p\u00e5 hvordan dette vedtaket kan f\u00f8lges opp slik at man balanserer samfunnets sikkerhetsbehov opp mot den enkeltes livsmuligheter.<\/p>\n
Politiets rolle
\nPolitiets unike posisjon gj\u00f8r at de spiller en viktig rolle i det rusforebyggende arbeidet, og er en del av samfunnets verkt\u00f8ykasse for \u00e5 fange opp personer som er p\u00e5 vei i en uheldig retning. Deres posisjon gj\u00f8r at politiet har en rolle som andre akt\u00f8rer ikke kan spille. De er allikevel ikke den eneste yrkesgruppa som skal drive forebyggende arbeid. Andre akt\u00f8rer som helsesykepleiere, l\u00e6rere, psykologer, milj\u00f8arbeidere og utekontakten m\u00e5 ogs\u00e5 ha en rolle.<\/p>\n
Som nevnt i bakgrunnen til utvalgets mandat er mange politifolk usikre p\u00e5 gjeldende regelverk for bruk av tvangsmidler i saker som omhandler bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. Actis mener det finnes et betydelig rom innenfor dagens lovverk der politiet fortsatt kan spille en forebyggende rolle. Det er viktig at utvalget ser p\u00e5 m\u00e5ter \u00e5 tydeliggj\u00f8re dette rommet p\u00e5. Hva arbeidet skal innbefatte og innenfor hvilke retningslinjer det skal f\u00f8lge, b\u00f8r presiseres gjennom en egen veileder for forebyggende arbeid.<\/p>\n
Terskelverdier
\nMed terskelverdier mener vi skillet mellom det som er besittelse til eget bruk og det som m\u00e5 ansees som besittelse med m\u00e5l om videre salg. Actis mener det b\u00f8r innf\u00f8res lavere terskelverdier enn det H\u00f8yesterett la til grunn i HR-2022-731-A. Som det p\u00e5pekes i mandatet, gjelder lovendringene som beskrives i Hurdalsplattformen bruk og besittelse av \u00abmindre brukerdoser\u00bb.<\/p>\n
I HR-2022-731-A vises det til terskelverdiene foresl\u00e5tt i Prop. 92 L (2020\u20132021), utgj\u00f8r et \u00abnaturlig utgangspunkt for vurderingen av hvor en veiledende grense b\u00f8r ligge\u00bb. Solberg-regjeringen foreslo at p\u00e5taleunnlatelse skulle v\u00e6re reaksjonen for befatning med heroin, kokain og amfetamin mellom 2 og 5 gram. Over 5 gram skulle ansees som salg\/oppbevaring. H\u00f8yesterett har derfor lagt til grunn at 4 gram heroin i HR-2022-731-A er \u00e5 anse som til \u00abeget bruk\u00bb. I dommen st\u00e5r det at \u00abUteseksjonen har opplyst at vanlig kj\u00f8p av heroin til eget forbruk varierer fra 0,2 til 5 gram. For amfetamin er intervallet 0,1 til 5 gram, mens vanlig kj\u00f8p av kokain for egen bruk varierer mellom 0,5 og 5 gram\u00bb.<\/p>\n
T\u00e5legrensen for rusmidler avhenger av hvor lenge man har brukt rusmiddelet, og i hvor store doser. Lang tids bruk f\u00f8rer til st\u00f8rre t\u00e5legrense fordi toleransen for rusvirkningen blir h\u00f8yere. I sitt h\u00f8ringssvar til Rusreformutvalget skriver Folkehelseinstituttet at 5 gram heroin gir mulighet for heroinp\u00e5virkning i fem d\u00f8gn for tilvendte brukere. Dette forutsetter et forbruk p\u00e5 rundt 1 gram i d\u00f8gnet.<\/p>\n
Ikke-tilvendte brukere har en langt lavere toleranse for de ulike rusmidlene. En dose som gir rus for en tilvendt bruker, kan v\u00e6re d\u00f8delig for en som ikke er tilvendt. If\u00f8lge FHI utgj\u00f8r en rusdose for en ikke-tilvendt bruker rundt 67 mg heroin, 79 mg kokain og 179 mg amfetamin. Antall rusdoser ved 5 g av de ulike stoffene tilsvarer 75 rusdoser av heroin, 63 rusdoser kokain og 28 rusdoser amfetamin.<\/p>\n
I fastsettelsen av terskelverdier for hva som skal utgj\u00f8re en brukerdose, m\u00e5 utvalget balansere hensynet til ungdom i utpr\u00f8vingsfasen med hensynet til personer med en rusavhengighet. Actis er kritiske til terskelverdier som gir ungdom mulighet til \u00e5 oppbevare flere titalls rusdoser. Hvis terskelverdiene settes for h\u00f8yt, vil unge som vurderes \u00e5 ha et rusproblem kunne oppbevare store mengder narkotika p\u00e5 seg, selv om de har lavere toleranse. Vi mener terskelverdiene b\u00f8r speile den store forskjellen mellom tilvendte og ikke-tilvendte brukere og legge til grunn at ungdom som sliter med rus m\u00e5 fanges opp tidlig. H\u00f8ye terskelverdier gir ogs\u00e5 st\u00f8rre spredningsfare, ved at st\u00f8rre mengder narkotika er lett \u00e5 dele opp i mindre brukerdoser og selge videre.<\/p>\n
P\u00e5 den annen side vil for lave terskelverdier f\u00f8re til at oppbevaring av narkotika som for mange med en rusavhengighet er nok til noen dagers bruk, bli definert som salg. Vi mener definisjonen av hva som utgj\u00f8r en brukerdose m\u00e5 tilsvare to til tre dagers bruk for en tilvendt bruker, for \u00e5 hindre at denne gruppa ender i straffesporet.<\/p>\n
Avgj\u00f8relsene i H\u00f8yesterett viser at domstolene n\u00e5 hensyntar personer med rusavhengighet i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r. De vil kunne utm\u00e5le straffutm\u00e5lingsfrafall dersom vedkommendes historikk og livssituasjon tilsier det. Actis anser derfor at en del av hensynet til personer med rusavhengighet er ivaretatt gjennom domstolenes endrede praksis og at terskelverdiene derfor kan senkes noe sammenlignet med de som ble foresl\u00e5tt i Prop. 92 L (2020\u20132021).<\/p>\n
Actis forutsetter at man kun kan oppbevare gitte terskelverdier av ett stoff om gangen. Utvalget m\u00e5 allikevel hensynta at samtidig bruk av flere stoffer ofte forekommer blant personer med en rusavhengighet. Det b\u00f8r ogs\u00e5 fremkomme av utvalgets forslag til terskelverdier hvilken tidsperiode innehavet antas \u00e5 gjelde for.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Actis er en paraplyorganisasjon med 39 medlemsorganisasjoner p\u00e5 rusfeltet, som jobber for \u00e5 redusere skadene for\u00e5rsaket av alkohol og narkotika. Vi takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget. V\u00e5re medlemmer best\u00e5r av et bredt spekter av organisasjoner som jobber med forebygging, behandling og oppf\u00f8lging av mennesker som har eller har hatt avhengighetsproblemer.\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,6],"tags":[],"class_list":["post-463","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-organisasjoner"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/463","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=463"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/463\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":483,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/463\/revisions\/483"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=463"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=463"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=463"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}