Legaliser Cannabis i Norge st\u00f8tter den opprinnelige rusreformen med en anbefaling om at Rush\u00e5ndhevingsutvalget legges ned. Videre f\u00f8lger svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l etter invitasjon til innspill.<\/p>\n
Lovregulering av en straffutm\u00e5lingsordning hvor det normalt skal reageres med straffutm\u00e5lingsfrafall eller p\u00e5taleunnlatelse overfor rusavhengige gj\u00f8r at straffeprosesuelle tvangsmiddel for \u00e5 avdekke rusbruk bortfaller siden det aldri blir forholdsmessig med bruk av tvang for \u00e5 avdekke mindre alvorlige lovbrudd.<\/p>\n
Den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig, er en skillelinje det ikke er mulig \u00e5 trekke. Rusavhengighet betyr ikke n\u00f8dvendigvis at brukeren har kjent historikk eller at det vises p\u00e5 utsiden. Sv\u00e6rt mange mennesker er rusavhengige og oppeg\u00e5ende mennesker, mange i full jobb med familie og hjem. Det er mulig \u00e5 v\u00e6re avhengig av rusmidler for normal fungering uten at det er problemer knyttet opp mot dette, det kan eksempelvis v\u00e6re noen som er helt avhengig av cannabis for smertelindring men som en f\u00f8lge av det norske lovverket m\u00e5 anskaffe medisinen p\u00e5 ulovlig vis.<\/p>\n
Den strafferettslige tiln\u00e6rmingen til personer med begynnende rusavhengighet er ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 en uklar linje. Selve definisjonen p\u00e5 rusavhengighet er uklar b\u00e5de akademisk og for tjenestepersoner i f\u00f8rstelinjen. Betegnelsen rusmiddelavhengig kan omfatte alle rusmidler fra heroin til nikotin og koffein.<\/p>\n
N\u00e5r det kommer til hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig s\u00e5 er man ute p\u00e5 tynn is, for her skapes det et stort skille mellom de med problematisk bruk som det vises p\u00e5, og de menneskene som er akkurat like avhengig men bruker rusmiddel uten problematikk. De som ikke har kjent behandlings historikk eller kjent problematikk kan ikke p\u00e5 samme m\u00e5te bevise sin avhengighet.<\/p>\n
Hvordan man skal sikre at mistenktes vern mot selvinkriminering ivaretas er en vanskelig problemstilling, spesielt om rusbrukerne m\u00e5 selvinkriminere seg for \u00e5 f\u00e5 den rettsikkerheten de har krav p\u00e5. I straffesaker skal siktede og mistenkte gis et betydelig vern mot selvinkriminering. For det er ingen forklaringsplikt overfor politi eller domstoler, jf. straffeprosessloven3 \u00a7\u00a7 90 og 232 (1). EMD har ogs\u00e5 ved en rekke avgj\u00f8relser presisert virkeomr\u00e5det for og innholdet av det menneskerettslige selvinkrimineringsvernet.<\/p>\n
N\u00e5r det kommer til hvilke mengder narkotika som skal anses \u00e5 v\u00e6re til egen bruk (terskelverdier). S\u00e5 b\u00f8r flertallets vurdering fra Rusreformutvalget legges til grunn som H\u00f8yesterett valgte for HR-2022-731-A, HR-2022-732-A, og HR-2022-733-A<\/p>\n
N\u00e5r det kommer til den praktiske h\u00e5ndhevingen av regjeringens \u00f8nskede reaksjonsregime, s\u00e5 vil det oppst\u00e5 utfordringer n\u00e5r avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet. LB-2021-78375 har anf\u00f8rt at det strider mot Grunnloven \u00a7 98 f\u00f8rste ledd om at alle er like for loven om straffeniv\u00e5et differensieres p\u00e5 bakgrunn av bruksm\u00f8nster. En som sitter p\u00e5 gata med sp\u00f8yta i h\u00e5nda er juridisk akkurat det samme mennesket som en ressurssterk person p\u00e5 kontoret med ei stipe kokain eller som kassemedarbeideren p\u00e5 lokalbutikken med en jont p\u00e5 sofaen.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til politiets straffeprosessuelle tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker, herunder om det etter gjeldende rett er tilstrekkelig klare rammer for politiets tvangsmiddelbruk i saker som gjelder befatning med narkotika til eget bruk, og om politiet b\u00f8r gis tilgang til andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett. Er sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som allerede er grundig utredet og avklart, her har Riksadvokaten gjort en eksemplarisk jobb med \u00e5 avdekke systematiske og rutinemessige brudd p\u00e5 Norsk lovgivning samt belyse alle sider av saken opp mot gjeldende lovverk, menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser. At regjeringen n\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re den ulovlige praksisen lovlig er kritikkverdig. Politiet har klare rammer for hva de har lov til, forholdsmessighetsprinsippet gir klare begrensninger for hva politiet har lov til \u00e5 foreta seg. Straffeprosessloven \u00a7 170a fastsetter en alminnelig skranke for tvangsmiddelbruk etter straffeprosesslovens fjerde del: «Et tvangsmiddel kan brukes bare n\u00e5r det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes n\u00e5r det etter sakens art og forholdene ellers ville v\u00e6re et uforholdsmessig inngrep». En konkret vurdering av tvangsmiddelets egnethet og forholdsmessighet i den enkelte sak fordrer en klar forst\u00e5else av hva som er etterforskingsform\u00e5let, jf. straffeprosessloven \u00a7\u00a7 224 og 226. Straffeprosessuelle tvangsmidler kan ikke i medhold av straffeprosesslovens hjemler tas i bruk til politiets forebyggende virksomhet utenfor straffesaker. Ved straffeforf\u00f8lgning av bruk av narkotika skal ikke tilh\u00f8rende erverv og besittelse av brukerdosen p\u00e5tales i konkurrens, se riksadvokatens brev 9. april 2021 pkt. 7. I saker om bruk av narkotika skal det heller ikke benyttes etterforskingsressurser, i alle fall i form av tvangsmiddelbruk, alene for \u00e5 kartlegge ervervet av narkotikaen som er brukt. Etterforsking av narkotikasalg m\u00e5 innrettes mot den som mistenkes for salg, ikke mot brukere.<\/p>\n
Om de strafferettslige og straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til r\u00e5dighet i dag er egnet til effektivt \u00e5 kunne avdekke og forebygge narkotikabruk hos unge, og hvilke andre virkemidler politiet eventuelt trenger er et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l. Politiet har aldri p\u00e5 en effektivt m\u00e5te kunne avdekke og forebygge narkotikabruk hos unge, politiet er ikke helsefagarbeidere, rusbruk er og forblir en helsesak. Det er helt andre instanser som trenger flere virkemidler og ressurser til \u00e5 forebygge rusbruk blant ungdom, det er helsetjenesten, ungdomsklubber, skolen og foreldre som gj\u00f8r den beste jobben her. Det eneste politiet oppn\u00e5r ved \u00e5 jage ungdom er en misstilritt som varer livet ut.<\/p>\n
Det beste forslaget til lovendring for \u00e5 fjerne fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, er \u00e5 ta bort \u00a7 24a og \u00a7 31 andre ledd.<\/p>\n
Om erverv, bruk og besittelse av dopingmidler, jf legemiddelloven \u00a7 24a og \u00a7 31 annet ledd, b\u00f8r v\u00e6re omfattet av forslaget til lovendringer st\u00f8ttes.<\/p>\n
Legaliser Cannabis i Norge
\nwww.facebook.com\/legaliser\/<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Legaliser Cannabis i Norge st\u00f8tter den opprinnelige rusreformen med en anbefaling om at Rush\u00e5ndhevingsutvalget legges ned. Videre f\u00f8lger svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l etter invitasjon til innspill. Lovregulering av en straffutm\u00e5lingsordning hvor det normalt skal reageres med straffutm\u00e5lingsfrafall eller p\u00e5taleunnlatelse overfor rusavhengige gj\u00f8r at straffeprosesuelle tvangsmiddel for \u00e5 avdekke rusbruk bortfaller siden det aldri blir forholdsmessig med\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,5],"tags":[],"class_list":["post-476","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-privatpersoner"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/476","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=476"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/476\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":480,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/476\/revisions\/480"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=476"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=476"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=476"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}